Tegnet på at Riket hersker

Kan vi se det i dag? Er det pålitelig?

VÆRTEGN er noe mange mennesker over hele jorden hver dag legger nøye merke til. Deres velvære, deres levebrød, ja, til og med deres liv kan være avhengig av at de gjør det. De samme menneskene ofrer imidlertid liten oppmerksomhet på de tegn som viser hvilken tid vi lever i, trass i at disse tegnene varsler om at en stor storm er i anmarsj. Hvis menneskene ville søke pålitelige opplysninger angående framtiden og lære å tyde disse tegnene nøyaktig, i stedet for å innta det standpunkt at framtiden er en lukket bok som en ikke bør forsøke å forstå, ville de stille samme spørsmål som Jesu disipler: «Mester! når skal da dette [disse ting, NW] skje? og hva skal tegnet være når dette [disse ting, NW] skal skje?» — Luk. 21: 7.

Hva var «disse ting» som disiplene spurte om? I vers seks i samme kapittel av Lukas’ evangelium blir Jesu advarsel om den kommende ødeleggelse av Jerusalems tempel gjengitt. I versene 20 til 24 forutsier han også at Jerusalem skulle bli ødelagt, og at innbyggerne skulle falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende». En av de fire disipler som stilte disse spørsmål, nemlig Johannes, levde ennå i år 70 da over en million jøder omkom — de fleste falt for sverdet — og da general Titus førte nesten 100 000 i trelldom til forskjellige steder i det romerske rike. Byen og templet ble brent og jevnet med jorden. Begivenhetene bekreftet således nøyaktigheten av Jesu profeti.

Kriger og opprør

I et annet av evangeliene leser vi at disiplene også stilte følgende spørsmål: «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 24: 3, NW) Legg merke til hva Jesus svarte på dette spørsmålet. Etter at han hadde fortalt dem at mange ville komme og falskelig hevde at de var Herren som hadde kommet igjen, og gjøre menneskene overdrevent engstelige på grunn av den nær forestående ende på tingenes ordning, sa han: «Og når I får høre om krig og opprør, da la eder ikke skremme! for dette [disse ting, NW] må først skje, men enden kommer ikke med det samme.» (Luk. 21: 9) Med dette antydet han at det ville gå ganske lang tid før tegnet på hans annet nærvær ville være synlig.

De kriger og opprør som de kristne fikk høre om dengang, og som også senere generasjoner har hørt om, innbefattet uten tvil jødenes opprør mot Roma i år 66 og i år 132, den lange maktkampen mellom det østromerske og vestromerske riket, barbarenes overfall fra nord, tallrike kriger blant de grupper som kjempet mot hverandre innen Romerriket da det holdt på å gå i oppløsning, korstogene, Tredveårskrigen, Napoleonskrigen og mange andre kriger. Hvorfor kan vi si det? Jo, fordi Jesus sa til sine disipler at «Jerusalem skal ligge ned trådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende». (Luk. 21: 24) I hele denne stormfulle tiden helt til slutten av det 19. århundre så ikke de kristne at det ble noen befrielse av Jerusalem.

I annen halvdel av det 19. århundre begynte oppmerksomme kristne som under bønn studerte Bibelens tidsregning, å bli klar over at «hedningenes tid», en periode på 2520 år hvor gudløse styreformer på jorden skulle herske over menneskene uten at Gud grep inn, ville utløpe i 1914.a Først da kunne en vente en oppfyllelse av følgende profeti: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn» til dom. (Matt. 25: 31—33) Mange så derfor fram til 1914 med stor forventning. Da den første verdenskrig brøt ut det året, en krig som alle de ledende nasjoner ble innblandet i, og da sykdommer, epidemier og hungersnød grep om seg i en utstrekning som en ikke tidligere hadde erfart, så de som studerte Bibelen, i dette en oppfyllelse av Jesu ord: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.» — Luk. 21: 10, 11.

«Tegnet» på Kristi nærvær

Denne krigen skilte seg ut fra de foregående ’kriger og opprør’ ved at den var en så stor økonomisk belastning for de krigførende nasjoner at alle menn, kvinner og barn var tvunget til å yte sitt bidrag. Den kostet nesten 13 millioner soldater livet på slagmarken — over dobbelt så mange som falt i samtlige kriger som var blitt ført de foregående 125 år. I penger kom omkostningene opp i den kjempemessige sum av 337 milliarder dollar. Mot slutten av krigen herjet spanskesyken over hele jorden. Over 500 millioner mennesker ble rammet av den og ble svært svekket, mens over 20 millioner døde på grunn av den. Hungersnøden, som delvis skyldtes at alle menn var i krig, krevde også et stort antall menneskeliv. Bare i Sovjetunionen var det flere millioner som døde av sult mellom den første og den annen verdenskrig.

Siden 1914 og særlig siden 1948 har veldige krefter i jordens indre vært i virksomhet og rystet vår planet, slik at jordskorpen har slått sprekker, og nesten hvert år forårsaket et eller flere forferdelige jordskjelv. I 1960 ble Peru, Marokko, Algerie, Japan og Chile rammet av jordskjelv, og over 26 500 mennesker omkom. Bare i Chile ble ødeleggelsene anslått til over 300 millioner dollar. I 1962 ble Iran og Colombia hjemsøkt av store jordskjelv, og bare i Iran ble det meldt om 12 400 dødsoffer. Blant de land som ble hardest rammet i 1963, var Libya, Jugoslavia og Kashmir i India. Det var 1390 mennesker som mistet livet, og om lag 16000 som ble hjemløse. I begynnelsen av 1964 ble Alaska i bokstavelig forstand rystet, og de skader som jordskjelvet og den etterfølgende flodbølge forårsaket, beløp seg til om lag 750 millioner dollar.’ Ja, Jesu profeti om at det skulle bli «store jordskjelv», har sannelig fått sin oppfyllelse i vår tid.

Jesus sa også at det skulle skje «forferdelige ting og store tegn fra,himmelen». Hvis vi hadde oppholdt oss innenfor en kilometers avstand fra Hiroshima i Japan den skjebnesvangre dagen i 1945 da en atombombe eksploderte og spredte død og ødeleggelse over alt liv i området, ville vi også ha blitt grepet av frykt og redsel. Som vi kjenner til, råder menneskene i dag over bomber med enda større sprengkraft enn den en hadde i 1945, og menneskenes framtid synes derfor å være svært begrenset. Etter hvert som menneskene med sine høyt utviklede vitenskapelige instrumenter utforsker solens, månens og stjernenes hemmeligheter, noe de hovedsakelig gjør i militært øyemed, tiltar angsten og frykten for framtiden. Noen vitenskapsmenns gjetninger angående solens og vår planets framtid har foruroliget mange mennesker. Noen sier at solens energi en dag vil være oppbrukt, og at jorden vil bli til is, mens andre mener at solstrålene med tiden vil bli så sterke at jorden og alt som er på den, vil bli fullstendig oppbrent. Frykten ligger i vår tid over hele menneskeheten som en mare.

Er Jerusalem fortsatt nedtrådt av hedninger?

Alle de ting som utgjør «tegnet» på Kristi annet nærvær og på at han har tatt makten, er nå synlige. Men hvordan er det med det jordiske Jerusalem? Er det fritt i dag? Nei, tvert imot! Denne byen i Palestina hvor arabere og jøder krangler om eiendomsretten, er preget av stridigheter og splittelser. Mennesker som respektfullt studerer Guds Ord, er blitt klar over at den lovte befrielse ikke gjaldt dette Jerusalem og israel. Hadde ikke Jesus tydelig sagt at «Guds rike skal tas fra eder [det kjødelige israel] og gis til et folk som bærer dets frukten? (Matt. 21: 43) Hvilket folk er det? Paulus viser at alle de løfter som ikke ble oppfylt på det kjødelige israel, nå skulle bli oppfylt på Abrahams åndelige etterkommere, for han sa: «Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger etter løfte.» (Gal. 3: 29) Angående dette åndelige israel skriver den samme apostelen: «Vi har vårt borgerskap i himlene.» Johannes vitner om at den hellige by, det nye Jerusalem, er i himmelen. — Fil. 3: 20, NW; Heb. 12: 22.

I 1914 utløp «hedningenes tid», og det himmelske Jerusalem frambrakte Guds rike som skal herske over alle de hedenske folkeslag med jernstav, det vil si for å knuse dem. (Åpb. 12: 1—5) Disse hedenske folkeslag skal nå selv bli nedtrådt i Guds vredes vinperse. (Åpb. 19: 15, 16) Deres ende er nær!

I 1919 ble de åndelige israelitter som ennå var på jorden, og som led under de hindringer jordens nasjoner la i veien for dem, utfridd fra frykt og uvirksomhet og organisasjonsmessige vanskeligheter. Det at de fra da av fryktløst har forkynt det gode budskap om Riket over hele jorden både i fredstid og i krigstid, trass i at de har vært utsatt for nasjonal og internasjonal forfølgelse, kan bare forklares ut fra den kjensgjerning at det usynlige Rike under Kristus har utfridd disse borgere av det nye Jerusalem, slik at de kunne utføre det arbeid Jesus forutsa da han sa: «Og dette evangelium [gode budskap, NW] om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» (Matt. 24: 14) Dette budskapet kunne bare bli forkynt over hele jorden etter at Gud hadde grepet inn, det vil si etter 1914, det året da «hedningenes tid» endte.

«Tegnet» på at Riket hersker usynlig, er således ikke til å ta feil av. Når vi nå har fått kjennskap til dette, både kan og bør vi ta de skritt som er nødvendige for å bli beskyttet i den kommende storm, den største storm som noengang har vært, nemlig Jehovas vredes storm da han skal fullbyrde sin dom over nasjonene og deres tingenes ordning. «Søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag,» er det råd Guds profet gir oss. Å bli skjult betyr liv under Kristi fredelige rikes rettferdige, evige herredømme. — Sef. 2: 3.

[Fotnote]