Riket og «et hellig sted»

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene, og så skal enden komme. Derfor, når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted (leseren bør vise klarsyn her), da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene.» — Matteus 24: 14—16, NW.

1. Hva er nidkjære forkynnere av Guds opprettede rike nå interessert i?

DELTAR du med iver i forkynnelsen av «dette gode budskap om riket»? I så fall ser du med forventning fram til at ’enden skal komme’. I den forbindelse er du sikkert også sterkt interessert i å forstå hva som i vår tid utgjør «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», og hvordan den ’står på et hellig sted’. Du vil ganske sikkert gjerne vite hvordan profeten Daniels uttalelser om disse tingene får sin anvendelse i våre dager, og hvordan du nå kan være blant dem som oppnår frelse ved å «flykte til fjellene». — Matteus 24: 3—16, NW.

2. a) Nevn noen skriftsteder som hjelper oss til å forstå hvem de «hellige» i Daniels profeti er. b) Hvilken annen gruppe har trådt fram i de senere år, og hvilken felles interesse har disse to gruppene?

² Daniels profeti inneholder mange opplysninger om de «hellige», som skal arve Riket. (Daniel 7: 27) De utgjør den lille gruppen kristne som er «født på ny», de åndelige israelitter, som har bevart sin ulastelighet under Satans angrep og derved vist seg verdige til å få en plass i det himmelske rike. (Johannes 3: 3; Lukas 12: 32) I de senere år har de gjenværende av disse salvede Guds vitner fått tilslutning av en ’stor skare av alle nasjoner’, som håper å få leve evig på en paradisisk jord. Tilhører du en av disse gruppene? I så fall har du nå det privilegium å utøve ’åndelig gudstjeneste’ i Guds åndelige tempels jordiske helligdom. Dette er en hellig tjeneste, og den blir utført på «et hellig sted» som svarer til Jehovas tempelhelligdom i fortidens Jerusalem. — Åpenbaringen 7: 4, 9, 15; Romerne 12: 1, 2.

3, 4. a) I hvilke tre forbindelser blir navnet «Jerusalem» brukt, slik vi blir gjort oppmerksom på her? b) Hvordan beskriver Guds Ord hvert enkelt «Jerusalem»?

³ Det jordiske Jerusalem ble forstøtt og forlatt av Gud på grunn av jødenes frafall, som var så alvorlig at de til og med drepte Guds Sønn. (Matteus 23: 37, 38) Men Jehova fortsatte å se med velvilje på et langt større Jerusalem. I Galaterne 4: 26 blir det kalt «det Jerusalem som er der oppe». Det er Jehovas «kvinne», hans egen himmelske, hustruelige organisasjon. Det var dette Jerusalem som frembrakte Guds åndelige Sønn, Jesus Kristus, som i år 33 e. Kr. gav «sitt [menneskelige] liv som en løsepenge» til beste for menneskeheten. — Matteus 20: 28.

⁴ Etter at Jesus ble oppreist som en ånd, ble han opphøyd og satt ved sin himmelske Fars høyre hånd. Til fastsatt tid, i 1914 e. Kr., innsatte Jehova ham i sitt rike, som Hebreerne 12: 22 også forbinder med navnet «Jerusalem», ved å omtale det som det «himmelske Jerusalem». Dette rike skulle i tidens fylde tilintetgjøre Satans onde tingenes ordning og gjenopprette paradiset her på jorden. — Matteus 6: 9, 10.

«Et hellig sted» blir lagt øde

5. a) Hva sa Jesus om det jordiske Jerusalem? b) Hvilket spørsmål og hvilken profeti førte denne uttalelsen til?

⁵ La oss slå opp i Bibelen, i Matteus, kapittel 23. I vers 38 vil du finne Jesu uttalelse om at Jerusalems hus «blir forlatt». Deretter ser du at Jesu disipler til sin store overraskelse får høre ham ytre de ordene som står i Matteus 24, vers 2, om templet i det jordiske Jerusalem: «Sannelig, jeg sier dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.» Dette fører til at fire av disiplene stiller Jesus det spørsmålet som står i vers 3 (NW): «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» Deretter kommer Jesus med sin velkjente profeti som strekker seg helt fram til slutten av kapittel 25 i Matteus’ evangelium.

6, 7. a) Hvor oppstod det nå vanskeligheter som en oppfyllelse av profetien? b) Hvordan ble det mulig å se at ’avskyeligheten’ stod på «et hellig sted»?

⁶ Det som interesserte Jesu disipler den gangen, i år 33, var enden på den jødiske ordning, som hadde sitt sentrum i det jordiske Jerusalem med dets tempel, og som var et religiøst system som var blitt frafallent. Men til tross for frafallet var Jerusalem fremdeles kjent som «den hellige by», også etter at Jesus døde. (Matteus 27: 53) Som en oppfyllelse av Jesu profeti ble det stor nød i Jerusalem og Judea og andre nasjoner i nærheten. Og i år 66 ble Jerusalem angrepet av de romerske hærstyrker under ledelse av general Gallus. Akkurat som Jesus hadde forutsagt (ifølge Lukas 21: 20), ble Jerusalem «kringsatt av hærer». Ifølge historikeren Josefus gikk de også inn i byen med sine avgudsbannere og begynte å undergrave tempelmuren.

⁷ Disse romerske hærene stod virkelig på «et hellig sted». De hadde inntatt sin stilling for å ødelegge den byen som var «[Jehovas] by», og som Jehovas tilbedelse hadde vært knyttet til i mange hundre år. (Salme 101: 8) De var absolutt en «avskyelighet», både for de frafalne jøder og for de kristne jøder! Men det var bare de kristne som var klar over at dette var den situasjon som Jesus hadde profetert om. Faren truet ikke bare den «hellige by» og det tempel for tilbedelse som lå der, men også de kristne i byen som var lojale mot Jehova og hans sannhetsord. Hvordan kunne de få overleve?

8. Hvordan manøvrerte Jehova begivenhetene, og hva førte det til?

⁸ Jehova manøvrerte begivenhetene på en mirakuløs måte. Helt plutselig trakk den romerske hær seg tilbake, slik at det ble mulig for de kristne å handle i samsvar med Jesu profeti. Og det gjorde de ved å «flykte til fjellene» i Gilead! Senere, i år 70 e. Kr., kom ’avskyeligheten’ tilbake. På bare fire måneder ble Jerusalem ødelagt av den romerske hær under ledelse av general Titus, og det ble bare en ruinhaug igjen av det som var blitt betraktet som «et hellig sted». Det var få som overlevde. Over en million jøder mistet livet i denne katastrofen. (Daniel 9: 26, EN) Men de jødene som var blitt kristne, var i sikkerhet! Hvorfor? Fordi de adlød det profetiske sannhetsord som den store Lærer, Jesus Kristus, hadde sagt til dem. — Markus 13: 1, 2, 14.

En parallell i vår tid

9. Hvorfor bør vi være interessert i disse begivenhetene, som fant sted i det første århundre?

⁹ Disse begivenhetene i det første århundre er av livsviktig betydning for oss som lever nå. Hvorfor er de det? Jo, av den grunn at de har en slående parallell nå i det 20. århundre. Det er i vår tid Jesu store profeti får sin endelige, verdensomfattende oppfyllelse! Denne gangen er det ikke bare byen Jerusalem og Judea som er berørt, men hele den bebodde jord med dens titusener av byer, dens mange hundre nasjoner og stammegrupper og dens 4,4 milliarder mennesker — hele verdensordningen!

10. a) Hvilken tidsperiode endte i 1914, og hvordan? b) Hvorfor er tilstandene på jorden nå ’ulykkeligere’ enn noen gang tidligere?

¹⁰ Også verdslige historikere har bemerket at det fant sted en epokegjørende forandring i året 1914. Ja, «nasjonenes fastsatte tider» endte i det året. (Lukas 21: 24—28, NW) Jehova skulle ikke lenger tillate de hedenske makter å herske som det behaget dem. Følgende profeti ble oppfylt på Herren Jesus: «Fra Sion [det «himmelske Jerusalem», det messianske rike] rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender!» (Salme 110: 2) Den innsatte kongen sørget lydig for at Satan og hans demonhorder ble kastet ut av himmelen og ned til jordens nærhet. Derfor heter det «ulykkelige jord» i en «kort tid». (Åpenbaringen 12: 7—12) Jesu store profeti i Matteus, kapitlene 24 og 25, får sin verdensomfattende oppfyllelse nå i tiden etter 1914.

11. Hva har du selv merket deg i forbindelse med oppfyllelsen av Jesu store profeti?

¹¹ Har vi ikke alle vært øyenvitner til «tegnet . . . på avslutningen på tingenes ordning»? Har vi ikke merket oss de store kriger, den utbredte matmangel, de epidemier og de jordskjelv og andre «forferdelige ting» som Jesus forutsa? Har vi ikke erfart at de kristne er blitt forfulgt, og har vi ikke deltatt i forkynnelsen av «dette gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene»? Jo, det har mange av oss gjort! (Matteus 24: 3—14, NW; Lukas 21: 10—12) Men hvordan er det med Jesu ord i Matteus 24: 15, 16 (NW) om «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse»?

En verdensomfattende oppfyllelse

12. Hvordan kommer den ’store trengsel’ til å avvike fra Jerusalems ødeleggelse?

¹² Den oppfyllelse av denne profetien som fant sted i det første århundre, danner et mønster som viser hva vi kan vente oss i vår tid. Men enkelte detaljer løper ikke fullstendig parallelt. I versene 21 og 22 (NW) sier Jesus for eksempel: «Da skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, og heller ikke skal bli igjen. Ja, hvis de dager ikke ble forkortet, ville intet kjød bli frelst; men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.» Den avgjørende ’store trengsel’ skal ikke bare berøre Jerusalem eller en annen enkelt by. Den kommer til å bli den største katastrofe som noen gang har rammet vår jord, og den kommer til å bli verdensomfattende. — Jeremia 25: 30—33; Matteus 24: 30.

13. Hvilket «kjød» kommer til å bli frelst gjennom den «store trengsel», som en motsetning til det «kjød» som overlevde Jerusalems ødeleggelse?

¹³ Det «kjød» som overlever, kommer heller ikke til å bestå av noen få frafalne jøder som har trelldom i vente, slik det var da det jordiske Jerusalem ble ødelagt. Nei, dette «kjød» kommer til å bestå av de «utvalgte», dem som representerer det «himmelske Jerusalem» her på jorden, og deres medarbeidere, som utgjør en ’stor skare’ av alle nasjoner, og som Åpenbaringen 7: 14 omtaler på denne måten: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.» Hvordan skal vi så forstå ordene i Matteus 24: 15, 16? Hvilken oppfyllelse får de i vår tid?

«Leseren bør vise klarsyn»

14, 15. Hva kan leserne forstå ved å «vise klarsyn» når de gransker kapitlene 7 og 8 i Daniel?

¹⁴ Jesus henviser her til «profeten Daniel» og tilføyer: «Leseren bør vise klarsyn her.» Det var «i det første året Belsasar var konge i Babylonia» at Daniel fikk et syn av en som var gammel av dager, Jehova Gud, og av hvordan han dømmer verdens nasjoner ved hjelp av Messias’ rike. Dette skulle skje når «tiden kom da de hellige fikk riket i eie». — Daniel 7: 1, 9—14, 21, 22, 27.

¹⁵ Daniel fikk et nytt syn i det tredje året Belsasar var konge. I dette synet, som er gjengitt i Daniel 8: 3—9, benytter profeten et billedlig språk når han beskriver en rekke skremmende «dyr» som skulle avløse hverandre, og sterke «horn» som skulle vokse ut på hodet til disse «dyrene». Daniel 8: 20—25 hjelper oss til å identifisere disse dyrene som de verdensmakter som har inntatt en dominerende stilling i de forløpne 2500 år, fra og med Medo-Persia, som ble etterfulgt av Hellas og Romerriket, og helt fram til den verdensmakten som svarer til det ’lille horn som vokste seg større og større’ — nemlig det britiske verdensrike, som den amerikanske republikk senere ble knyttet til, slik at det oppstod et dobbeltrike med verdensherredømme.

16. a) Hvilken fastsatt tid kom, og hva skjedde med de «hellige»? b) Hvorfor var det som stod i The Watchtower for 1. og 15. juni 1938, av så stor betydning for Guds folk?

¹⁶ I 1918 kom den fastsatte tid da de «hellige» skulle få Riket i eie. De «hellige» som fremdeles var tilbake på jorden, ble fra 1919 av organisert med tanke på en storstilt, verdensomfattende forkynnelse av Messias’ opprettede rike. (Matteus 24: 14) Snart var de kjent over hele verden som «Jehovas vitner», og en ’stor skare’ medarbeidere sluttet seg etter hvert til dem. (Jesaja 43: 10, 12; Åpenbaringen 7: 9) Men i 1930-årene så det mørkt ut på grunn av truende forfølgelse. Jehova rustet sitt folk til å tåle denne truselen ved å reorganisere dem på en teokratisk måte. The Watchtower for 1. og 15. juni 1938 (Vagttaarnet for 1. og 15. august 1938) inneholdt således en studieartikkel i to deler med tittelen «Organisasjon» som tok for seg den teokratiske oppbygning som skulle komme til å tjene som grunnlag for Guds folks virksomhet under den annen verdenskrig. — Jesaja 60: 17.

17. På hvem fikk nå Daniel 8: 10, 11 sin oppfyllelse?

¹⁷ Det var under den annen verdenskrig at Daniel 8: 10, 11 fikk sin oppfyllelse. Det ’lille horn’ opptrådte på en utfordrende måte overfor Jehova Gud, «høvdingen over hæren». Hvilken «hær» er dette? Er det den hær av mennesker som tilhører kristenhetens mangfoldige religiøse sekter? Nei. De som tilhører den, blir ikke ’hatet’, for de viser ved den måten de opptrer på, at de selv er en del av Satans verden. (Matteus 24: 9; Johannes 15: 18—20) Daniel sikter her til en langt mindre hær, som kan sammenlignes med Gideons kampgruppe, en meget liten styrke sammenlignet med midjanittenes hærskarer. (Dommerne 7: 8, 12) Han sikter til den rest som er igjen på jorden av den «hær» på 144 000 «hellige» som skal herske sammen med Lammet, Kristus Jesus, på Sions berg i det «himmelske Jerusalem». — Åpenbaringen 14: 1—5.

De befinner seg på «et hellig sted»

18. a) Hvor viser Bibelen at det ’hellige sted’ er å finne? b) Hva skulle skje med dette ifølge Daniel 8: 12?

¹⁸ De som utgjør denne resten, befinner seg i vår tid på «et hellig sted», og de virker her på jorden som representanter for det «himmelske Jerusalem» og dets tempelordning. Daniel omtaler dette som «hans helligdoms etablerte sted» her på jorden, som er ’en skammel for hans føtter’. (Jesaja 66: 1) Han sier: «Det faste trekk ble tatt fra ham [Jehova], og hans helligdoms etablerte sted ble omstyrtet. Og en hær ble gradvis overgitt, sammen med det faste trekk, på grunn av overtredelse; og hornet fortsatte å kaste sannheten til jorden, og det virket og hadde fremgang.» (Daniel 8: 11, 12, NW) Hvordan ble dette oppfylt?

19. a) Hva forstår vi her med det lille horns «overtredelse»? b? Hvordan fortsatte det «å kaste sannheten til jorden»?

¹⁹ Ja, hva var det de trofaste bibelstudenter — Jehovas vitner — opplevde under den annen verdenskrig? Jo, en intens forfølgelse! Dette utgjorde en «overtredelse», et forsøk på å ødelegge den klasse mennesker som utgjør Guds «helligdom», og derved ta fra Jehova det «faste trekk», som består i daglig, offentlig tilbedelse. Det begynte i de nazistiske og fascistiske land. Men snart ble ’sannheten kastet til jorden’ i hele det veldige område som ble dominert av det ’lille horn’, som fikk så stor makt. Virksomheten til den «hær» som forkynte sannheten om Riket, ble forbudt i nesten hele Det britiske samveldet. Da disse nasjonene mobliserte, nektet de å frita Jehovas vitner som Ordets tjenere. De viste ingen respekt for deres teokratiske utnevnelse som Guds tjenere. I USA ble Jehovas trofaste tjenere utsatt for mange voldelige pøbelangrep og annen nedverdigende behandling.

20. a) Hvilken forsikring får vi i Daniel 8: 14? b) Hvordan stod det ’hellige sted’ «seierrikt fram»? c) Hva skjedde innen Jehovas organisasjon ved slutten av den annen verdenskrig?

²⁰ Men ifølge Daniel 8: 13, 14 skulle det ’hellige sted’ etter en periode på ’to tusen tre hundre dager’ (seks år, fire måneder og 20 dager) på nytt «bli brakt i sin rette tilstand» (NW) eller «stå seierrikt fram» (The New English Bible). Ja, Jehovas vitner var blitt utsatt for hard forfølgelse på grunn av at de hadde holdt fast ved sin beslutning om å «lyde Gud mer enn mennesker». (Apostlenes gjerninger 5: 29) Men i løpet av de siste måneder under den annen verdenskrig bekreftet de på nytt sin beslutning om å opphøye Jehovas herredømme og holde seg til det i sin organisasjon. I den hensikt ble en omorganisering av Jehovas vitners arbeid og ledelse påbegynt i 1944. The Watchtower for 15. oktober 1944 (Vagttaarnet for 15. august 1945) behandlet temaet «Organisert for det avsluttende arbeid». Denne artikkelen og andre artikler fra den samme tiden som befattet seg med tjenesten, viste at det ’hellige sted’ igjen var blitt «brakt i sin rette tilstand» sett fra Jehovas synspunkt.a

21. Hvordan hadde Riket seiret inntil dette tidspunkt?

²¹ Fiendens ondsinnete forsøk på å knuse og tilintetgjøre det ’hellige sted’ hadde slått fullstendig feil. De som var tilbake på jorden av de «hellige», stod som seiervinnere sammen med sin ’store skare’ av medarbeidere. Det rike som tilhører den Høyeste, Jehova, og hans Kristus, hadde seiret! Hva skulle deretter skje ifølge Jehovas profetiske ord? Det skal vi nå undersøke.

[Fotnote]

HVA BETYR DET NEDENSTÅENDE?

Daniel 7: 22 «tiden kom da de hellige fikk riket i eie»

Daniel 7: 27: «Den Høyestes hellige», «deres rike»

Daniel 8: 9: «et nytt lite horn»

Daniel 8: 10: «himmelens hær»

Daniel 8: 11: «høvdingen over hæren»

Daniel 8: 12: «kaste sannheten til jorden»

Daniel 8: 14: «bli brakt i sin rette tilstand»

[Ramme på side 14]

Den daværende tyske forbundskansler Konrad Adenauer uttalte i 1965: «Tanker og bilder dukker opp i mitt sinn, . . . tanker fra tiden før 1914, da det var virkelig fred, ro og trygghet på jorden — en tid da vi ikke kjente til frykt. . . . Siden 1914 har roen og tryggheten forsvunnet fra menneskenes liv.»

[Ramme på side 15]

Den tidligere britiske statsminister Harold Macmillan uttalte i 1980: «Alt gikk bedre og bedre. Slik var den verden jeg ble født inn i. . . . Plutselig og uventet, en morgen i 1914, tok alt dette slutt»