Når vil Guds vilje skje på jorden?

«KOMME ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 10.

Det har nå gått 1900 år siden disse ordene ble uttalt av Jesus fra Nasaret som en del av den mønsterbønnen han lærte sine disipler. Siden den gang er de blitt gjentatt mangfoldige ganger av millioner av mennesker over hele jorden.

Er det vi ser på jorden i dag, en oppfyllelse av denne bønnen? Nei, det er det tydeligvis ikke! Noen forsøker kanskje å overbevise oss om at menneskehetens tilstand er god, og at framtiden fortoner seg lys. Men deres uttalelser blir uten vekt når en sammenligner dem med de faktiske forhold.

Det er ikke hysteriske mennesker, men presidenter, statsmenn, vitenskapsmenn, historikere og andre menn i fremtredende stillinger som gir uttrykk for at de er alvorlig bekymret for menneskets framtid. De advarer om at jorden lett vil kunne bli forvandlet til en kjempestor kirkegård for mennesker og dyr hvis en ikke — og det snart — finner en løsning på de store problemer vår planets innbyggere er stilt overfor. Menneskene står ikke bare overfor mulighetene for at det skal bryte ut en tredje verdenskrig, hvor det vil bli brukt interkontinentale raketter utstyrt med vannstoffbomber, men de står også overfor det problem som forurensningen av luften, vannet og jordsmonnet utgjør, problemet med å mette verdens voksende befolkning, som en frykter vil være fordoblet innen 30 år, og den kjensgjerning at det har funnet sted et sammenbrudd når det gjelder respekten for myndighetene og moralnormene.

Hvilke løsninger foreslår så menneskene? Charles A. Lindbergh sa nylig under en drøftelse av det øyeblikkelige behovet for å hindre at jorden blir ytterligere ødelagt av den moderne teknologi: «Vi trenger en politikk og et program som omfatter hele jorden og spenner over alt det menneskene makter i tid og rom.» Men hvem kan formulere en slik verdensomfattende politikk eller utforme et slikt verdensomfattende program som ville fungere tilfredsstillende og på en effektiv måte kontrollere menneskenes evner? Kan vitenskapsmennene, som oppfant atomvåpnene og den moderne teknologi, som nå utgjør en trusel for våre omgivelser, utforme et slikt program? Og hvilken regjering eller sammenslutning av regjeringer ville kunne garantere at en slik politikk virkelig ble fulgt?

Hvordan forholder det seg med den mest vidtrekkende internasjonale organisasjonen som menneskene inntil nå har frambrakt, nemlig De forente nasjoner? Hvilken garanti utgjør den? Da U Thant, De forente nasjoners generalsekretær, talte på et møte som ble holdt av en gruppe føderalister, krevde han forbedringer innen De forente nasjoner og en «samling lover for hele verden som det er mulig å håndheve», understøttet av «den utøvende, den lovgivende og den dømmende myndighet», og sa: «ødeleggelsen av våre omgivelser er nå så alvorlig at med mindre det blir truffet øyeblikkelige forholdsregler, er det tvilsomt at jorden vil klare å opprettholde menneskenes liv.»

Omkring to måneder senere, ved åpningen av De forente nasjoners generalforsamlings 25. årsmøte, spurte U Thant: «Er det ikke på høy tid at verdens ledende menn tar fullstendig avstand fra fortidens feiltagelser og innser at forståelse, kjærlighet og toleranse er det viktigste på vår lille klode, hvor vi alle er avhengige av hverandre?»

«Forståelse, kjærlighet og toleranse» — har De forente nasjoner klart å innprente disse egenskapene i menneskenes sinn og hjerte og hjelpe mennesker overalt på jorden til å legge disse egenskapene for dagen? Kjensgjerningene viser at dette ikke er tilfelle. Kan vi regne med at religionssamfunnene i verden kommer til å klare dette? Ikke når vi ser hvor lite de har maktet i løpet av de århundrene de har eksistert, og legger merke til hvor usikre og foruroligede de selv er.

Hvordan Gud vil gjøre den nødvendige forandringen

Bibelen viser at han som har skapt jorden, mennesket og alle former for liv, er den eneste som kan og vil tilveiebringe de retningslinjer og den moralske veiledning som menneskene overalt på jorden har så stort behov for. Det middel han vil benytte for å gjøre dette, er en regjering, en himmelsk regjering, som er underlagt hans Sønn, Jesus Kristus. Denne regjeringen er det rike som menneskene har bedt om i mange hundre år.

Men noen vil kanskje spørre: «Hvor realistisk er det å sette sitt håp til at Gud skal ordne opp i vanskelighetene på jorden, når det har gått 1900 år og bønnen ennå ikke er blitt oppfylt?»

Ville det ikke være bedre å spørre: «Hvor realistisk er det å fortsette å håpe på at ufullkomne mennesker skal kunne gjøre dette, når verdens ledere nå innrømmer at de ser på menneskehetens framtid med bekymring, ja, med engstelse?» Noen synes at det er merkelig å vende seg til den evige Gud for å få et håp for framtiden, men er det ikke enda merkeligere at folk fortsetter å stole på at dødelige mennesker skal kunne redde dem ut av de stadig vanskeligere forholdene i verden?

Ledende menn innrømmer at hvis det skal bli bedre i verden, må folket og de styrende over hele jorden samarbeide. Nasjonal og individuell selviskhet må skyves til side. Kan du se noen virkelige framskritt hva dette angår? Finner det sted en forandring i den retning blant folk der du bor?

Dette må imidlertid ikke misforstås. Bibelen sier ikke at den nødvendige forandringen vil skje ved at religiøse organisasjoner kommer til å omvende hele verden. Den har tydelig forutsagt at forholdene på jorden ville utvikle seg til det de er i dag, fordi nasjonene — de styrende og folket i sin alminnelighet — hårdnakket ville nekte å underkaste seg Guds vilje og bringe sitt liv i samsvar med den.

I Bibelens siste bok blir det vist at jordens nasjoner, deres hærer og folket, både i den «frie verden» og i verden for øvrig, er i opposisjon til Guds hensikter med jorden ved hans rike. Av den grunn blir Jesus Kristus framstilt som en som ’styrer hedningene med jernstav’ og renser jorden for alle som er imot hans rikes styre. (Åpb. 19: 11—21) Det er i virkeligheten dette du ber om når du sier: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.»

1914 — et vendepunkt

Dette bladet, Vakttårnet, gjorde allerede i sitt nummer for mars 1880 oppmerksom på at Bibelens profetier peker på året 1914 som det år da den tidsperiode som Jesus omtalte som «hedningenes tid» eller de fastsatte tider for folkeslagene» (NW), skulle ende. (Luk. 21: 24) Det ville bety at de «siste dager» for denne verdens systemer da ville begynne, og at de ville nå sin klimaks i den «store trengsel», noe som ville føre til at disse systemer ble ødelagt for evig og erstattet med Guds nye tingenes ordning. (2 Tim. 3: 1; Matt. 24: 21, 22) Hvert år som har gått siden 1914, har tjent til å styrke vår overbevisning om at dette er riktig.

Som den britiske historikeren H. R. Trevor-Roper sa i 1954: «Etter 1914 har verden hatt en helt annen karakter; den har vært preget av internasjonalt anarki.» Ti år senere sa daværende forbundskansler Kondrad Adenauer: «Siden 1914 har roen og tryggheten forsvunnet fra menneskenes liv.»

Dette bladet har også gjentatte ganger vist ut fra Skriften at de vanskelige tilstander som har utviklet seg siden 1914, og som stadig er blitt verre, er et sikkert bevis for at vi lever i den generasjon som vil få oppleve at Guds vilje blir gjort på jorden. Ja, nå kan vi gjøre som Kristus sa: «Rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. . . . Når I ser dette skje, [skal I] vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.» — Luk. 21: 28—32.

Menneskene i denne verden har ikke noen varig løsning på problemene. Deres løfter og forutsigelser om bedre tilstander har slått feil den ene gangen etter den andre. Hvorfor skulle du så la deg lede av disse menneskene, som har nektet å underkaste seg Guds vilje, og som derfor går sin visse undergang i møte? Guds profetiske Ord har ikke slått feil. Tiden har vist at det er sannferdig og fullt ut pålitelig. Det blir stadig færre igjen av den generasjonen som var vitne til begynnelsen til vanskelighetene i 1914. Den «store trengsel» vil komme før denne generasjonen forgår. Du kan være blant de lykkelige menneskene som vil få overleve, som vil få oppleve å bli utfridd av et verdenssystem som har vist seg å være undertrykkende, udugelig og dødbringende. Hvorfor ikke undersøke Guds profetiske Ord og tilegne deg kunnskap og forståelse som vil gi deg den tro du trenger for å holde ut nå og oppnå liv i Guds rettferdige, nye ordning? Jehovas vitner ønsker å hjelpe deg til å oppnå slik styrkende, livgivende kunnskap. Hvorfor ikke skrive til oss og be om slik hjelp, som er helt gratis?

[Ramme på side 53]

«NÅR I SER DETTE SKJE, [SKAL I] VITE AT GUDS RIKE ER NÆR.»

«Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.»a

Siden 1914 er det blitt drept mer enn 69 millioner mennesker i to verdenskriger.

«Det skal være matmangel . . . på det ene stedet etter det andre.»

Halvparten av verdens befolkning regnes for å være underernært, og 3, 5 millioner dør hvert år på grunn av for dårlig ernæring.

«Farsotter . . . på det ene stedet etter det andre.»

Fra 1918 til 1919 ble 500 millioner rammet av spanskesyken; 21 millioner av disse døde. Andre sykdommer krevde også sine offer.

«Det skal være . . . jordskjelv på det ene stedet etter det andre.»

Siden 1914 er det blitt registrert nesten dobbelt så mange store jordskjelv som i løpet av de foregående 200 år.

«Lovløsheten [skal tilta].»

En bølge av vold og lovløshet feier nå over jorden.

«Mennesker blir avmektige av frykt.»

Det er blitt sagt «at den sterkeste følelse» som behersker menneskene i dag, er frykt.

«Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord . . . og så skal enden komme.»

Jehovas vitner forkynner det gode budskap om riket i 206 land, og deres litteratur kommer ut på 165 språk.

[Fotnote]