Flykt mens det ennå er tid!

DA JESUS forutsa enden på det jødiske religiøse system i det første århundre, hadde han også noe langt større i tankene. Han visste at denne enden ville utgjøre et forbilde på det som skulle skje i langt større målestokk i løpet av de «siste dager» av denne tingenes ordning. — 2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 3.

Hvordan kan vi så være sikre på at denne profetien får en slik større oppfyllelse? Blant annet på grunn av det Jesus sa i profetien om at han skulle komme tilbake i framtiden med «stor makt og herlighet». En følge av dette ville være at ’alle folk på jorden skulle bryte ut i klagerop’ på grunn av den katastrofen som ville ramme dem. (Matteus 24: 30) Dette skjedde ikke da Jerusalem og Judea ble inntatt i det første århundre. Og Lukas siterer denne uttalelsen av Jesus i sin versjon av den samme profetien: «Jerusalem skal bli tråkket ned av nasjonene inntil nasjonenes fastsatte tider er til ende.» — Lukas 21: 24, NW.

Hva er det «Jerusalem» som blir omtalt her? Og når slutter disse «nasjonenes fastsatte tider»?

Det «hellige sted» og den «ødeleggende styggedom»

Et forbilledlig Guds rike hersket i Jerusalem fra år 1070 til år 607 f. Kr. Det representerte Guds overherredømme på jorden. Men så ble dette riket, hvor David var den første konge, omstyrtet av babylonerne. Fra da av og fram til i dag har det ikke hersket noe rike i det jordiske Jerusalem. Men nedtråkkingen av Jerusalem har opphørt i en annen forstand. Nå blir Guds overherredømme nemlig utøvd gjennom det «himmelske Jerusalem» — det lovte rike med Messias, Kristus Jesus, som konge. Bibelens tidsregning, oppfyllelsen av profetiene og uttalelser fra historikere retter alt sammen søkelyset mot året 1914 og viser at det avmerket enden på «nasjonenes fastsatte tider» og begynnelsen på en tid med «angst og fortvilelse» blant menneskene. — Hebreerne 12: 22; Lukas 21: 24—26, vers 24 fra NW; Åpenbaringen 11: 15.

Det «himmelske Jerusalem», som blir representert på jorden av trofaste, salvede kristne, befinner seg nå på det «hellige sted». Men har verdens nasjoner anerkjent dette? Så langt ifra! I 1919 gikk de inn for å opprette Folkeforbundet, et forbund som framstående geistlige utropte til «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Og Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner, som ble dannet i 1945, er av religiøse ledere blitt beskrevet som ’det eneste håp om varig fred’. Så presteskapet vil ha denne menneskelagde erstatningen til å stå på det «hellige sted» som bare Guds rike ved hans Kristus har som sitt rettmessige virkeområde. Dette er virkelig en «styggedom» i Guds og alle rettferdselskende menneskers øyne!

Men etter hvert som vi nærmer oss den tid da Gud vil ødelegge denne onde verdensordning, begynner den «ødeleggende styggedom», De forente nasjoner, selv å utgjøre en trusel mot verdens religioner. Hvordan det? Ved at mektige medlemsnasjoner i FN, særlig de som tilhører kommunistblokken, invaderer det religiøse domene. Det er særlig kristenhetens religioner og deres virksomhet som blir truet av disse ateistiske kreftene. Dette er for eksempel tilfelle i Kina, Sovjetunionen og andre østeuropeiske land. På den måten utgjør de maktsyke medlemsnasjoner i FN nå en trusel mot kristenhetens påståtte «hellige sted». Dette sted representerer alt det som dens religioner betrakter som hellig — dens virkeområde, organisasjoner, kirkebygninger og andre verdier, og den rett den hevder å ha til å styre sitt folks liv. Hva vil utfallet av denne konfrontasjonen bli?

Vår tids ødelegger, FN, blir fremstilt som et ’dyr med sju hoder og ti horn’, som ifølge profetien vil legge den falske religion «øde og gjøre henne naken» og «brenne henne opp med ild». (Åpenbaringen 17: 3, 16) «Dyret» vil ikke handle ut fra kjærlighet til Gud, like lite som Romerriket gjorde det. Vår tids «styggedom» omfatter nå mange nasjoner som hater Gud, hans rikes styre og det folk som bærer Guds navn, Jehova. Og denne ødeleggeren er naturligvis en del av denne tingenes ordning, som er underlagt Satan Djevelen. — Lukas 4: 5—8; 2. Korinter 4: 4; Matteus 6: 9, 10.

’Flykt opp i fjellene’

Allerede da FN stod fram som etterfølger av Folkeforbundet i 1945, hadde den gudløse nasjoner i sin midte. Dermed ble tegnet i enda høyere grad gjort tydelig for rettferdig innstilte mennesker, slik at de kunne gi akt på Jesu advarsel og begynne å «flykte opp i fjellene». — Matteus 24: 16; Åpenbaringen 7: 9, 10; 18: 4.

Hva er det som utgjør disse symbolske fjellene i dag? Det er det gudgitte tilfluktssted, den foranstaltning Jehova har truffet for å beskytte sitt folk på jorden gjennom den «store trengsel», som blir beskrevet i Åpenbaringen 7: 1, 14. Disse «fjellene» symboliserer Jehovas teokratiske organisasjon, som er representert på jorden i dag ved den sanne kristne menighet. (1. Timoteus 3: 15) I «de siste dager» tar denne menighet ledelsen i den sanne tilbedelse på «[Jehovas] tempelberg». (Jesaja 2: 2, 3) På samme måte blir det slått fast i Ordspråkene 18: 10: «[Jehovas] navn er et festningstårn, den rettferdige løper dit og blir berget.»

Når vi flykter til Guds organisasjon og dens opphøyde, rene tilbedelse, innebærer det at vi også må flykte fra denne verdens falske religiøse systemer og avskjære enhver forbindelse med dem. Vi må vise at vi er sanne tjenere for Jehova og disipler av Jesus Kristus.

Nøl ikke

Vi bør ikke nøle med å flykte i den tro at en nøyaktig parallell til det som skjedde da de romerske hærstyrker trakk seg tilbake i år 66 e. Kr., vil gi oss anledning til å flykte. Vi har ingen grunn til å vente en slik utvikling av begivenhetene ettersom det ikke er nødvendig å flykte fra ett geografisk sted til et annet. Nei, det at Folkeforbundet stod fram etter den første verdenskrig, og at dette «dyret» gjenoppstod i 1945 i form av FN, burde være advarsel god nok.

Nå haster det i høy grad med å flykte. Hvorfor det? Fordi kjensgjerningene viser at den «ødeleggende styggedom» snart vil ødelegge også det «hellige sted», det virkeområde som kristenhetens kirkesamfunn gjør krav på, og derved avmerke begynnelsen på den «store trengsel».

De som kommer til å overleve den «store trengsel», blir skilt ut på forhånd, så Jehova behøver ikke å la «beleiringen» trekke i langdrag. Som Jesus forutsa, vil dette bli den mest voldsomme trengselstid i hele menneskehetens historie. Men den vil bli forholdsvis kort, for ettersom Guds «utvalgte» allerede vil ha flyktet, kan den bli «forkortet», slik som beleiringen av Jerusalem ble.

«Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» Dette blir fastslått i 1. Johannes 2: 17. Det er derfor de som gjør «Guds vilje» ved å tilbe ham på rette måte, som vil være de ’mennesker’ som kommer til å overleve den kommende «store trengsel». Som Åpenbaringen 7: 9—17 viser, vil slike mennesker utgjøre en ’stor skare’ fra alle nasjoner.

Hva med dem som ikke gir akt på advarselen og ikke benytter seg av den mulighet de nå har til å flykte opp til Jehovas ’fjell’? Profetien i 2. Tessaloniker, kapittel 1, versene 7—9, gir et klart og tydelig svar når den forteller om at «Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse [undergang, LB]».

Ja, det er tvingende nødvendig å gi akt på det arbeid som Gud lar bli utført på jorden i dag som en oppfyllelse av Jesu ord i Matteus 24: 14: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» De som hører budskapet og flykter, vil i all evighet bli stående som levende beviser for hvor usvikelig dette bibelske løfte er: «[Jehova] vil ikke forkaste sitt folk.» (Salme 94: 14) Og Jesus sa: «Den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst.» — Matteus 24: 13.

Den tid da Gud skal fullbyrde dommen over kristenheten og dens «hellige sted», er nær. Ødeleggeren vil snart slå til, og dermed vil enhver videre mulighet til å oppnå Jehovas beskyttelse være avskåret. Har du allerede flyktet opp i de symbolske fjellene? Hvis ikke, må du ikke nøle med å gjøre det. Det er ditt liv det gjelder. — Sefanja 1: 14—18; 2: 3.

[Bilde på side 6]

Kristenhetens presteskap hevdet at Folkeforbundet og FN kunne utrette noe som bare Guds fjell-lignende rike er i stand til å utrette, og stilte derved disse menneskelige erstatningene på det «hellige sted»

[Bilde på side 7]

Noen av de militariserte «horn» på «dyret», FN, utgjør nå en trusel mot et annet ’hellig sted’ — alt det som er dyrebart for kristenheten — dens virkeområde og den innflytelse den gjør krav på