Nyheter som gir grunn til ettertanke
Våpenkappløpet antar nye dimensjoner
De forente staters flyvåpen har opprettet en romkommando, noe som viser at de militære planleggere betrakter verdensrommet som en mulig slagmark. Selv om en lenge har brukt satellitter til overvåking, er de nye systemene som nå blir utviklet, annerledes. «Dette er virkelige våpen og ikke bare et supplement til militære operasjoner på bakken,» melder Scientific American. «Disse våpnene øker risikoen for at våpenkappløpet skal bli utvidet til å omfatte et nytt område. . . . Forsvarsdepartementet har opplyst at SSSR nå kan manøvrere en angrepssatellitt inn på under en kilometers hold av en målsatellitt og der detonere et granatlignende stridshode.»
Når det gjelder De forente staters romvåpenprogram, sier den samme kilden: «Det arbeides med antisatellittvåpen og tenkte laser- og partikkelstrålevåpen som skal plasseres i bane rundt jorden. . . . Det som vil være det mest effektive mottiltak mot lasersatellitter, er også den mest skremmende form for romkrigføring, nemlig avfyring av et kjernefysisk våpen i rommet.»
Da Jesus profeterte om enden på denne tingenes ordning, viste han at til og med himmelrommet ville bli innblandet. Menneskene må sannelig sies å ha invadert himmelen og verdensrommet, og de har forrykket tingenes naturlige balanse. Etter hvert som våpenkappløpet sprer seg til dette nye området, til verdensrommet, forstår tenkende mennesker bedre og bedre den alvorlige betydningen av Jesu profetiske ord: «Himmelrommets krefter skal rokkes.» — Matteus 24: 29; Lukas 21: 25, 26.
Det fremste helseproblem i samfunnet
Den amerikanske helsedirektøren, C. Everett Koop, opplyste nylig at vold i sine forskjellige former er det fremste helseproblem i det amerikanske samfunnet. Det ser ikke ut til at noen vet hvorfor volden fortsetter å gripe om seg, uttalte han. I 1981 ble det begått flere drap enn noensinne i byen New York, nemlig 1826, og dette er en økning på 63 prosent fra 1970. Ifølge en polititjenestemann i New York er en av hovedgrunnene til denne økningen oppsvinget i impulsdrap, hvorav mange blir begått av ungdommer. «Vi har 12—15-åringer som begår de meste brutale og rystende grusomheter,» sa han.
Ettersom vold nå er et verdensomfattende problem, lever vi i en tid som ligner på tiden før vannflommen i Noahs dager, da jorden ifølge Bibelen «ble full av lovløshet [vold, NW]». (1. Mosebok 6: 11—13) Jesus Kristus trakk faktisk en parallell mellom Noahs dager og enden for denne onde tingenes ordning, for han sa: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.» (Matteus 24: 37) I vers 12 i den samme profetien snakket han også om at «lovløsheten [skulle ta] overhånd». En slik sjokkerende økning i lovløshet og vold utgjør et kraftig bevis for at vi nærmer oss enden på denne ordning.
Penger i militær forskning
Pave Johannes Paul II sa nylig til en gruppe vitenskapsmenn at «det er en av vår tids skandaler at mange forskere er opptatt med å perfeksjonere nye krigsvåpen». Men hvilken rolle spiller katolske skoler i denne forbindelse? Etter at National Catholic Reporter hadde undersøkt dette spørsmålet, offentliggjorde bladet en artikkel med overskriften «Militær forskning tiltar på de fleste katolske læreanstalter». Der stod det: «Det er få katolske akademiske ledere som foretar en slik selvransakelse når det dreier seg om militære kontrakter og forskning som har med utvikling av våpen å gjøre. . . . NCR fant bare én katolsk institusjon som alvorlig gransker sin forskningpolitikk i lys av moderne katolske oppfatninger om krig og fred, nemlig Santa Clara universitet.» Presidenten for dette universitetet sa: «Enhver skole som underviser i tekniske fag, vil være nødt til å treffe valg,» særlig ettersom «det plutselig er blitt stilt mye mer penger til rådighet for militær forskning».
Det er tydelig at penger har mer å si enn de religiøse lederes uttalelser. Og selv om katolske biskoper har tatt spesielt til orde mot kjernefysisk krigføring, har de religiøse ledere i årenes løp ikke hatt noen slike betenkeligheter ved å støtte sine respektive nasjoner i de krigene de fører. Ettersom de katolske læreanstaltene som driver militær forskning, har en slik uklar holdning, har de sikkert ikke særlig store problemer med samvittigheten.