-
Hvordan vet vi at Guds regjering snart skal ta makten?Vakttårnet – 1976 | 15. april
-
-
ikke registrert en voksende egoisme og sett at folk bryr seg mindre om andre?
Hvordan har så disse forholdene virket på folk — de fryktelige krigene og den trusel som atomkrig, hungersnød, pest, lovløshet og egoisme utgjør? Har det ikke ført til at «folkene engstes i fortvilelse», og at «mennesker faller i avmakt av redsel og gru» for det de ser komme over jorden? (Luk. 21: 25, 26) «Den sterkeste følelse som behersker oss i dag, er frykt,» skrev avdøde redaktør David Lawrence i U.S. News & World Report.
I dette verdensomfattende klima av lovløshet og frykt er Jesu etterfølgere blitt utsatt for stor forfølgelse, akkurat som han forutsa. Trass i dette har likevel disse kristne vitner vært aktive i 210 land og forkynt «dette evangelium om riket», og de har derved på en bemerkelsesverdig måte oppfylt et annet trekk ved Jesu profeti. — Matt. 24: 9, 14.
Viser ikke en ærlig undersøkelse av profetien om «tegnet» at den blir oppfylt nå i vår tid? Ikke på noe tidspunkt før 1914 har disse tingene som Jesus forutsa, kommet over menneskeheten overalt på jorden i løpet av en generasjon.
Innse hva «tegnet» betyr
Hva betyr da alt dette? Jesus forklarte det ved å bruke en illustrasjon. Han sa: «Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nå er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.» — Luk. 21: 29—31.
Ja, dette «tegnet» som nå viser seg, betyr at Guds regjering, Riket, snart skal gjøre slutt på denne urettferdige tingenes ordning, og derved bane veien for opprettelsen av en rettferdig, ny ordning. (2 Pet. 3: 7, 13) SNART betyr mens denne generasjon ennå lever, for husk at Jesus sa: «Sannelig, det sier jeg dere: Dette slektledd skal ikke gå i grav, før det er skjedd alt sammen.» — Luk. 21: 32, LB.
Hvordan bør vi så reagere på dette? Vi bør være lykkelige, men samtidig nøkterne og våkne. Det var nettopp det Jesus formante oss til å være: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. Men våk hver tid og stund, og be, sa I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 28, 36.
-
-
Nyheter som gir grunn til ettertankeVakttårnet – 1976 | 15. april
-
-
Nyheter som gir grunn til ettertanke
Hvem sto for tenkingen?
● Skaperverket fortsetter å vekke forundring blant vitenskapsmennene. Et eksempel på dette har vi i et trekk ved visse slyngplanter. «Bøndene har lenge vært kjent med at hvis en setter en pinne i nærheten av en bønneplante, vil planten finne pinnen og vokse oppetter den,» sier forskeren dr. Donald R. Strong jr. Men ingen har noen gang prøvd å finne ut hvordan eller hvorfor dette skjer. Strong forteller at en iakttager i 1925 la merke til at en slyngplante fulgte etter en stokk som ble flyttet hver dag, og at han derfor trakk den slutning at dette beviste at slyngplantene må «tenke». Gjør de det?
De fleste planter er «fototropiske», det vil si, de vokser mot lyset. Men nå tror vitenskapsmennene at visse slyngplanter er «skototropiske» — at de vokser mot mørket, mot en trestamme som de kan klatre oppetter. Noe som imidlertid er bemerkelsesverdig, er at så snart slyngplanten har nådd treet, blir den fototropisk igjen, akkurat som alle andre planter. Vitner dette om «tenking»? Hvem er det i så fall som tenker?
Den kjente vitenskapsmannen og historikeren Loren Eiseley gir oss noe å tenke på, idet han peker på kilden til denne «tenking». I en artikkel i bladet «Audubon» forundrer han seg over den instinktive oppfatningsevne visse dyr har. Han innrømmer at selv om han er evolusjonist, føler han seg mot sin vilje tiltrukket av «den skremmende andre mulighet som ligger i den bibelske utfordring [i Esaias 55: 8]: ’Eders veier er ikke mine veier.’» Han sier: «Jeg hadde omsider kommet til den oppfatning at menneskenes versjon av utviklingen var altfor forenklet til at en kunne tro på den.» Skaperverkets vitnesbyrd om at noen har «tenkt», tvinger oss følgelig til å anerkjenne Ham hvis «usynlige
-