Guds seier og dens betydning for den nødlidende menneskehet
1. Hva sikter vi til når vi taler om «Guds seier»?
GUDS SEIER! Med dette mener vi en seier som blir vunnet av den sanne Gud. Vi sikter altså ikke til en seier for den vingede gudinnen Nike (Seier) i den greske mytologi, hvis navn er blitt knyttet til den amerikanskbygde luftvernraketten Nike Hercules. Nei, vi sikter til en seier for den Gud som er himmelens og jordens Skaper, og som også er menneskets Skaper. Det er hans seier som kan bety noe godt for den nødlidende menneskehet i dag.
2. Hva blir ordet «seier» gjerne satt i forbindelse med?
2 Opp gjennom historien er ordet «seier» blitt forbundet med krig, med kamp og strid eller med vanskeligheter som må overvinnes. Den nød og de lidelser som alle jordens folk opplever i dag, utgjør virkelig store vanskeligheter som trenger å bli overvunnet, til evig gagn for menneskeheten.
3. Hvilke spørsmål kan vi stille i forbindelse med Gud i betraktning av at det er tale om «Guds seier»?
3 Bør uttrykket «Guds seier» få oss til å trekke den slutning at Gud, Skaperen, er i ferd med å bli innblandet i en krig, en strid eller en kamp? Vil en slik konflikt, hvis den er i samsvar med Guds hensikt, på noen måte berøre menneskeheten? Vil den berøre hele menneskeheten — og vil den være til gagn for oss i vår nød? Hvis svaret på disse spørsmålene er ja, er det rimelig at vi bør være interessert i denne krigen. Ja, vi bør få kjennskap til hvordan vi kan stille oss på den rette siden i denne krigen, for vi ønsker å få del i Guds seier.
4. Hvorfor bør vi forvisse oss om at vi forstår hva «Guds seier» vil bety?
4 De forskjellige folkeslag har ulike oppfatninger av Gud. De antireligiøse kommunister har sitt spesielle syn på Gud. Den såkalte kristne verden, kristenheten, har sitt syn på Gud. Den muhammedanske verden har sitt syn på Gud, eller Allah. Jødene har også sitt eget syn på Gud. De andre ikke-kristne deler av menneskeheten har mange slags religioner og har likeledes sine egne oppfatninger av Gud. Hver gruppe, enten den er religiøs eller irreligiøs, kan derfor ha sin egen oppfatning av hva «Guds seier» i framtiden vil bety for menneskeheten. Disse gruppene vil følgelig ikke være enige om hva «Guds seier» innebærer. Det ville derfor ikke være noe å undres over om den kommende og virkelige Guds seier skulle vise seg å være forskjellig fra det de alle har tenkt seg. På grunn av den nød og frykt vi ser overalt i verden i dag, bør vi sørge for å få den rette forståelse av dette spørsmålet.
5. Hvilken autoritet må vi vende oss til for å få opplysninger om denne krigen, og hva forteller denne autoriteten om til slutt i sin beretning?
5 Det er innlysende at vi må vende oss til en autoritet i dette spørsmålet, som gjelder den krig hvor Gud skal seire. Denne autoriteten er en bok som er blitt utbredt over hele jorden ved at det er blitt trykt milliarder av eksemplarer av den på mange hundre språk. Denne boken er Bibelen. Det er den eneste bok i verden som forteller om denne universelle krigen, hvor Gud, himmelens og jordens Skaper, vil opphøye seg selv ved å vinne en avgjørende seier. Vi må derfor vende oss til Den hellige skrift, Bibelen, for å få pålitelige opplysninger om dette viktige spørsmålet. Når vi taler om Bibelen, tenker vi ikke bare på «de 24 bøker i Den hellige skrift» som hebreerne eller jødene holder seg til, men til hele den bibel som inneholder både disse hebraiske hellige skrifter og de inspirerte kristne skrifter. Den siste boken i denne fullstendige bibel ble nedskrevet for 1900 år siden av den kristne apostelen Johannes og blir kalt Åpenbaringen. Det er ganske passende at den danner avslutningen på Guds bok, Bibelen, ettersom den forteller om Guds seier.
6. Hvilke ulike ønsker gjør seg gjeldende i forbindelse med spørsmålet om hvorvidt Guds seier vil være til gagn for kristenheten?
6 Kristenhetens bibelselskaper har gjort mye for å utbre Bibelen over hele verden, og kristenheten hevder at den holder seg til Bibelen. Er det i betraktning av dette kristenheten som vil ha fordel av at Gud vinner seier? Vil den kommende krig, som er forutsagt i Bibelen, bli utkjempet for kristenhetens skyld og for at den skal bli bevart? De religiøse menneskene i kristenheten ønsker å tro det. Ateistiske kommunister og andre ikke-kristne ønsker imidlertid ikke dette, og de har god grunn til ikke å like en slik tanke.
7. Hvor er det flest mennesker, i kristenheten eller i de kommunistiske land, og hvorfor tror kristenheten at den vil kunne seire i en krig?
7 Hvis vi betrakter situasjonen fra et religiøst synspunkt, kan det se ut som om den er fordelaktig for kristenheten. Dens kirkegjengere og prester mener at den ikke er i opposisjon til Bibelens Gud. De radikale kommunister har derimot gått til åpen krig mot Gud, ikke bare Bibelens Gud, men enhver religions gud. De land i Europa som nå er kommunistiske, hevdet en gang at de var kristne, men nå tar de avstand fra kristenheten og regner seg ikke som en del av den. Ikke desto mindre benytter de seg gjerne av de religiøse organisasjoner som de tillater å virke innenfor sine landområder, for å nå sine politiske mål og sikre seg støtte i krigstid. Det ser ut til at den gudløse kommunismes styrker i Europa, Asia og Afrika er større enn kristenhetens. Ifølge den siste oversikten kan kristenhetens kirkesamfunn rose seg av å ha 985 363 400 medlemmer. Ettersom kristenheten tar det for gitt at Gud er på dens side, tror den imidlertid at den kan beseire alle styrker som er imot Gud.
8. Hva har kristenhetens nasjoner overlatt til Gud under sine kriger, og hvilket spørsmål kan en stille i denne forbindelse?
8 Det er ikke uvanlig at religiøse folkeslag påkaller sin Gud eller sine guder når de utkjemper kriger. Dette har vært alminnelig fra de tidligste tider og var det følgelig før kristenheten oppsto, i det fjerde århundre etter Kristus. De gamle egyptere, assyrere, babyloniere, medere og persere, grekere og romere hadde alle sine guder som de bønnfalt om seier når de førte sine erobringskriger. Også opplyste kommunister vet det. I kristenheten har det merkelig nok vært slik at dens nasjoner har kjempet mot hverandre, og når krigen har rast, har de bedt til den samme Gud. Katolikker har kjempet mot katolikker. Katolikker har kjempet mot protestanter. Protestanter har kjempet mot protestanter. De har på den måten overlatt til Gud å avgjøre hvilken del av kristenheten som skulle seire, og hvilke nasjoners bønner som skulle bli besvart. Slik var det i den første verdenskrig, som brøt ut i kristenheten, og slik var det i den annen verdenskrig, som også brøt ut i kristenheten. Er det Gud som har avgjort hvem som skulle vinne i alle de kriger som kristenheten har utkjempet, eller er det militær utrustning og dyktighet som har vært avgjørende?
9. Hvorfor ville det ikke bli til varig gagn for den nødlidende menneskehet at Gud ga kristenheten seier?
9 Vil Gud bli tvunget til å ta standpunkt i en kjernefysisk krig mellom kristenheten og den internasjonale, gudløse kommunisme, slik at han blir tvunget til å støtte den religiøse part i kampen mot den antireligiøse part? Som vi alle vet, er det nå i årtier blitt gjort forberedelser til «den siste og avgjørende krig» mellom den kapitalistiske, demokratiske blokk av nasjoner og den ateistiske, kommunistiske blokk av nasjoner. Kan vi regne med at den eneste levende og sanne Gud vil komme kristenheten til hjelp? Seier for kristenheten ville bety at den ble bevart. Men fortjener kristenheten å bli bevart, i betraktning av det som har skjedd i den opp gjennom historien? Kristenhetens prester innrømmer åpent at kristenhetens hykleri og svikt når det gjelder å leve opp til den sanne kristendom, har ført til at den internasjonale kommunisme er blitt en dominerende makt i verden. Er det i betraktning av dette noen grunn til å tro at kristenhetens bevarelse i tidens løp ikke ville kunne føre til ny framgang for den gudløse kommunisme og dermed til en ny konfrontasjon mellom kristenheten og kommunismen? En seier for kristenheten er derfor ingen garanti for at menneskehetens nød vil bli lindret.
GUDS SKREVNE ORD TALER FOR HAM
10. Hvordan kan vi finne ut hvorvidt Gud vil støtte noen av partene, og hva er svaret?
10 Dette får oss til å spørre: Vil Gud støtte noen av partene i en slik militær konfrontasjon mellom den religiøse kristenhet og den antireligiøse kommunisme? Har han noen gang støttet den ene av partene i «den kalde krigen», som har pågått i årevis mellom de to blokker av nasjoner? Det eneste vi som upartiske personer kan gjøre for å få tilfredsstillende og riktige svar på disse spørsmålene, er å la Gud selv få uttale seg. Dette gjør han i sitt inspirerte, profetiske Ord, Bibelen. Hans svar er tydelig og ikke til å misforstå. Han støtter hverken den ene eller den andre blokk av nasjoner. De er begge imot ham.
11, 12. Ut fra hvilken guddommelig regel kan vi si at kristenheten er en fiende av Gud?
11 Det er innlysende at Gud ikke vil kjempe for sine fiender. Men er kristenheten en fiende av Gud? Se på de hundretusener av kirker som den har, se på de over 1000 sekter som den består av, se på de hundretusener av prester som tjener i kirkene og frambærer høytidelige bønner til Gud i Jesu Kristi navn — det må da være feil å regne kristenheten til Guds fiender! Nei, det er ikke feil. Gud er ikke bare imot dem som åpent erklærer at de er hans fiender, men han er også imot dem som er venner av hans fiender. Da en konge i fortidens Jerusalem kom tilbake etter å ha gitt militær hjelp til en ond konge, sa Gud til ham: «Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater [Jehova]?a For dette hviler det vrede over deg fra [Jehova].» (2 Krønikebok 19: 1, 2) Og på et langt senere tidspunkt uttalte den samme Gud gjennom den kristne disippelen Jakob:
12 «Vet i ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.» — Jakob 4: 4.
13. Hvorfor motbeviser ikke det at kristenheten er innblandet i «den kalde krigen» mot kommunismen, at den er en venn av verden?
13 Hvem kan benekte at kristenheten er en god venn av denne verden? «Den kalde krigen», fiendskapet mellom kristenhetens nasjoner og kommunistblokken, motbeviser ikke at kristenheten pleier vennskap med hele verden. Uoverensstemmelsene mellom kristenhetens nasjoner og kommunistblokken har ikke med religion å gjøre. De har med politikk å gjøre. Det dreier seg om to vidt forskjellige politiske ideologier. De ledende nasjoner i kristenheten var alliert med den kommunistiske Sovjetunionen under den annen verdenskrig. Og i dag finner vi praktisk talt alle kristenhetens nasjoner blant De forente nasjoners 132 medlemsland, side om side med den kommunistiske Sovjetunionen, Kommunist-China og andre kommunistiske nasjoner. Minst halvparten av De forente Nasjoners medlemsland er i virkeligheten såkalte ikke-kristne nasjoner. Kristenhetens nasjoner opprettholder diplomatiske forbindelser med regjeringene i denne verden. De driver handel med dem i samsvar med avtaler som de har inngått. Det foregår også en kulturell utveksling mellom dem. Vatikanstaten, som styres av overhodet for den største religiøse organisasjon i verden, har opprettet diplomatiske forbindelser med så mange land i verden som den kan.
14. a) ville Jakob ha sagt at kristenheten ved sin handlemåte har gjort seg selv til en venn av verden? b) Hvilken holdning inntar Gud til kristenheten, og hva kan vi ikke vente at han gjør når kristenheten til slutt blir angrepet?
14 Kristenhetens nasjoner forsøker å bevare et fredelig forhold til nasjonene utenfor kristenheten. De blander seg opp i denne verdens politikk. Og når de etterligner de verdslige nasjoner ved å gjøre bruk av dødbringende våpen for å løse uoverensstemmelser, støtter kirkesamfunnene sine lands politiske regjeringer, og prestene forsøker å trekke Gud inn i internasjonale konflikter ved å påkalle ham i bønn. Ville den kristne disippelen Jakob ha sagt at slike handlinger fra kristenhetens side var et uttrykk for «vennskap med verden»? Ville han ha sagt at kristenheten ved å inngå vennskap med verden på denne måten gjorde seg til «Guds fiende»? Ja! Noe annet svar kan ikke gis. Trass i all sin religiøsitet har kristenheten gjort seg til en meget daddelverdig fiende av Gud. Den er, sammen med den gudløse kommunisme og andre deler av verden, imot ham. Derfor er han imot den. Han støtter ikke kristenheten. En kan ikke vente at Gud vil forsvare kristenheten når de radikale elementer i verden forener seg i et verdensomfattende angrep på religionen før de begynner å ta del i Harmageddon-krigen. (Åpenbaringen 17: 1—16) En kan ikke vente at den nødlidende menneskehet vil få noen hjelp av kristenheten.
15. Vil den kommende krig bli en religionskrig, og hvorfor er det stor nød og angst blant menneskene?
15 En kan heller ikke vente at kristenheten vil få del i Guds seier i den kommende krig, historiens største krig. Hensikten med at kristenhetens nasjoner forbereder seg til en krig med den materialistiske kommunistblokken, er egentlig ikke å bevare kristendommen. Hensikten er å bevare en politisk suverenitet, å forsvare sine politiske styreformers rett til å overleve. Partene i konflikten planlegger ikke en religionskrig. Det striden i første rekke dreier seg om, er: Hvem eier jorden, og hvem skal herske over den? På grunn av den voldsomme striden som pågår mellom de politisk splittede nasjoner i forbindelse med dette spørsmålet, er det fortsatt stor nød og angst blant menneskene.
16. Hvilket stridsspørsmål er det som nå skal avgjøres en gang for alle, og hvilken bønn vil på den måten bli besvart?
16 Vi har nå kommet fram til den tid i menneskenes historie da spørsmålet: Hvem skal herske over jorden? vil bli avgjort en gang for alle. Den eneste som kan avgjøre dette stridsspørsmålet på rette måte og innføre varig fred, er Gud, jordens Skaper og Eier. Hvem har større rett enn han til å bestemme hvem som skal herske over jorden, hele menneskehetens hjem? I sitt uforanderlige, skrevne Ord, Bibelen, har han erklært at han vil vise hvem som skal herske, når hans tid er inne til det. Denne tiden er nå nær! Den tid har kommet da han vil besvare den bønn som er blitt bedt i generasjoner, den bønn hans egen Sønn, Jesus Kristus, som kom ned fra himmelen for 1900 år siden, lærte sine sanne etterfølgere å be. I lydighet mot hans ord har hans trofaste disipler helt til nå fortsatt å be denne bønnen: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matteus 6: 9, 10.
BØNNEN OM GUDS HERREDØMME BESVARES
17. a) Hva er dette en bønn om, og har kristenheten vist seg å være svaret på denne bønnen? b) Hva må derfor fjernes, og hva må komme i stedet, som svar på denne bønnen?
17 Dette er en bønn angående Guds herredømme, Guds styre, ja, Guds seier! Milliarder av mennesker i kristenheten har i århundrenes løp bedt denne bønnen i sine hjem og kirker uten å ha forstått hva den betyr, og de blodige kriger som kristenhetens nasjoner har utkjempet, har ikke ført til opprettelsen av Guds rike. Deres måte å innføre Guds styre på er ikke Guds måte. Kristenheten har ikke vist seg å være Guds rike. Den har ikke vist seg å være Kristi rike, noe dens navn kunne antyde at den var. Kristenheten har ikke oppfylt de bibelske profetier om Kristi rikes herlighet og de velsignelser det skal utøse over hele menneskeheten. Kristenheten har gitt folk et feilaktig bilde av Kristi rike. Gud kan ikke godta kristenheten som hans Sønns, Jesu Kristi, sanne rike. Kristenheten må fjernes! Det virkelige Guds rike ved Kristus må tre i dens sted! Den bønn Guds elskede Sønn lærte oss å be, vil ikke forbli ubesvart. Hans sanne, oppriktige disipler har ikke bedt denne bønnen forgjeves.
18. a) Over hvem vil det at denne bønnen blir besvart, bety en seier? b) Hva har prestene unnlatt å gjøre politikerne oppmerksom på i forbindelse med hedningenes tid?
18 I motsetning til Jesu Kristi sanne etterfølgere ønsker ikke menneskene i kristenheten og resten av verden at Guds rike skal herske. Av den grunn vil det at hans rike fullt ut tar makten over hele jorden, bety en virkelig seier for Gud. En seier over hvem? Over alle de religiøse og politiske makter som ikke tar hensyn til at Gud eier jorden, men kjemper for at menneskelagde politiske regjeringer skal få bevare sin nasjonale suverenitet. De som kjemper for at menneskelige politiske regjeringer fortsatt skal ha herredømmet over jorden, nekter å innrømme at hedningenes tid har endt. Gud fastsatte en tid da verdens nasjoner skulle få ha herredømmet over hele jorden uten inngripen fra hans rikes side, og denne tiden utløp om høsten i år 1914 e. Kr. (Lukas 21: 24) Kristenhetens presteskap har aldri gjort nasjonenes politiske herskere oppmerksom på denne kjensgjerning. Det har aldri påpekt at ved utløpet av hedningenes tid skulle det motsatte finne sted av hva som fant sted da denne tidsperioden begynte, i år 607 f. Kr.
19. Hva fjernet Gud fra jorden da hedningenes tid begynte, og på hvilken måte gjorde han det?
19 Da hedningenes tid begynte om høsten det året, fjernet Gud det forbilledlige Guds rike fra jorden og lot de hedenske makter, det vil si de ikke-jødiske makter, få herredømmet over alle land på jorden. Gud gjorde dette ved å tillate det hedenske Babylons hærer å styrte den forbilledlige Messias, Jerusalems konge, ødelegge den hellige by og dens tempel og la Jerusalem og Juda land ligge øde i 70 år.
20. a) Hvordan gjorde Gud det motsatte da hedningenes tid endte? b) Hvorfor kunne ikke de politiske herskere på jorden se det Gud gjorde?
20 Da hedningenes tid endte, i 1914 e. Kr., gjorde Gud det motsatte. Han gjenopprettet sitt rike, ikke på en forbilledlig måte ved å innsette en forbilledlig Messias som konge, men ved å opprette det virkelige rike, det motbilledlige rike. Det var derfor han i det året ikke gjenopprettet det rike som tilhørte Davids kongelige familie i byen Jerusalem i Midt-Østen. Nei, han ga riket til Jesus Kristus, som var en kjødelig etterkommer av kong David da han var på jorden som menneske. Og ettersom Jesus Kristus ikke lenger er et menneske på jorden, men ble oppreist til himmelsk liv som en ånd etter å ha lidt martyrdøden, opprettet Gud riket til denne etterkommeren av kong David i himmelen, i det som blir kalt «det himmelske Jerusalem». (Matteus 1: 1; 1 Peter 3: 18; Hebreerne 12: 22) Av den grunn var det messianske rikes fødsel i 1914 e. Kr. ikke synlig for de politiske herskere i kristenheten og den hedenske verden. Fødselen fant likevel sted til fastsatt tid, og virkningene av den kunne merkes både i himmelen og på jorden.
21—23. a) Hvorfor bør vi ikke spotte den tanke at det har vært en krig i himmelen? b) Hvordan beskriver Johannes, i Åpenbaringen, kapittel 12, det som skjedde?
21 Er du klar over at det brøt ut en krig i himmelen som følge av at det messianske rike ble født ved at det kom fra Guds himmelske organisasjon som et barn fra en fødende kvinne? Dette er ikke en tanke som en i vantro bør spotte, for enhver krig har sine virkninger, og virkningene av denne himmelske, usynlige krig gjorde seg gjeldende her på jorden. Virkningene av denne krigen er ikke noe å smile av, for vi har på en smertelig måte fått føle dem. Det er dette som gjør det hele så realistisk. Den kristne apostelen Johannes fikk i et syn se den usynlige, himmelske årsak til dette. Han beskriver det han så, på denne måten:
22 «Hun [det vil si Guds himmelske organisasjon] fødte et guttebarn, som skal styre alle hedningene med jernstav; og hennes barn ble bortrykt til Gud og til hans trone. . . . Og det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. Men de maktet det ikke, heller ikke ble deres sted mer funnet i himmelen.
23 «Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. Og jeg [Johannes] hørte en høy røst i himmelen si: Seieren og makten og riket er blitt vunnet av vår Gud for alltid, og myndighet for hans Kristus, nå da forfølgeren, som anklaget våre brødre dag og natt for vår Gud, er blitt kastet ned. Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet; og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden. Derfor fryd eder, i himler, og i som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — Åpenbaringen 12: 5—12, vers 10 fra The Jerusalem Bible.
24. a) Hvor lenge varte ’krigen i himmelen’? b) Hvorfor ville denne krigen bety «ve» for mennesker på landjorden og på havet?
24 Det framgår ikke av beretningen hvor lang tid denne ’striden i himmelen’ mellom hellige engler og onde demoner varte, men det er neppe sannsynlig at den varte lenger enn den første verdenskrig, som endte den 11. november 1918. Det er imidlertid av større interesse for oss å vite hvilke følger denne krigen fikk for oss her på jorden, som ikke var klar over at krigen fant sted i himmelen. De hellige himler ble oppfordret til å glede seg over Guds seier, men hva med oss her på jorden? Den høye røsten i himmelen sa: «Ve jorden og havet!» Hvorfor sa røsten «ve» med tanke på oss, enten vi befinner oss på landjorden eller på havet? Grunnen til det var at «djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid». — Åpenbaringen 12: 12.
25, 26. a) Hvilke spørsmål angående forholdene blant menneskene etter den første verdenskrig stiller vi dem som ikke vil tro at Satan og hans demoner eksisterer? b) Hva kan vi spørre om i betraktning av at enhver virkning har en årsak?
25 De som spotter Bibelen, synes kanskje at den tanke at Satan Djevelen og hans engler eller demoner er blitt kastet ned til jordens nærhet, er latterlig. Men kan de le, og ler de, av det «ve» som både jorden og havet erfarer i dag? Nei. Disse spotterne kan ikke se Satan Djevelen med sine bokstavelige øyne, men de har all grunn til å være klar over at han og hans legioner av demoner befinner seg i jordens nærhet. Hvis de ikke tror det, kan de prøve å svare på disse spørsmålene: Hva var grunnen til at Folkeforbundet, som ble opprettet like etter den første verdenskrig, ikke viste seg å være en internasjonal organisasjon som kunne skape fred og sikkerhet i verden? Hvorfor hindret ikke Folkeforbundet at krigslystne diktatorer fikk makt i Europa? Hvorfor grep det ikke inn i 1939 og forhindret den annen verdenskrig, som nådde en klimaks da to atombomber ble sprengt og brakte veer over innbyggerne i Hiroshima og Nagasaki?
26 Og videre: Hvorfor har ikke De forente nasjoner, som ble opprettet i 1945, etter at den annen verdenskrig var slutt, forhindret alle kriger, revolusjoner, territoriale krenkelser og andre politiske uroligheter fram til i dag? Hvorfor fortsetter stormaktene å ruste til en kjernefysisk krig? Hvorfor har pengekrisen oppstått? Hvorfor er det til stadighet tvister mellom arbeiderklassen og arbeidsgiverne, også mellom de statsansatte og staten? Hvorfor er vi vitne til så mye fanatisk nasjonalisme? Hvorfor er raseuroligheter og rasefordommer så alminnelige? Hvorfor øker kriminaliteten? Hvorfor finner det sted et moralsk sammenbrudd? Hvorfor sprer kjønnssykdommene seg som farsotter? Hvorfor ødelegger menneskene sitt hjem jorden ved å forurense den? Hvorfor blir det stadig vanskeligere å skaffe mat til jordens økende befolkning? Hvorfor er det blitt slik som Jesus forutsa at det skulle bli i vår tid, nemlig at «folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes»? (Lukas 21: 25, 26) Enhver virkning har en årsak. Hva er den virkelige årsak til disse ulykkelige forholdene?
ÅRSAKEN TIL MENNESKEHETENS NØD VIL SNART BLI FJERNET
27. Hva er ifølge Bibelen den viktigste grunnen til at menneskeheten lider stadig større nød?
27 Selviske mennesker som ikke har kjærlighet, har naturligvis en del av skylden. Men den viktigste grunnen til at menneskeheten lider stadig større nød, er at Satan Djevelen og hans engler eller demoner er blitt kastet ut av de hellige himler og ned til jordens nærhet. De er rasende på grunn av dette. De er rasende fordi ’krigen i himmelen’ endte med at Gud seiret. De er rasende fordi Guds rike ved hans sanne Messias ble født i himmelen da hedningenes tid utløp i 1914, og fordi de ikke kunne forhindre det. De er rasende fordi de bare vil få være en kort tid på jorden før de også blir drevet bort fra den og fengslet i en avgrunn, hvor de ikke vil kunne øve sin onde innflytelse på menneskeheten. — Åpenbaringen 20: 1—3, 7.
28, 29. a) Hvordan kan Satan Djevelen sies å ha samme politiske mål som Hitler hadde? b) Hva står det i Åpenbaringen 12: 13—17 som viser at Satan ikke har som sitt mål å bevare menneskeheten?
28 Nazidiktatoren Adolf Hitler hadde i sin tid det politiske mål: Hersk eller ødelegg! Han fikk denne idéen fra samme kilde som tidligere diktatorer hadde fått den, nemlig fra Satan Djevelen. Ettersom Satan om kort tid vil være ute av stand til å herske over hele menneskeheten slik han gjorde i hedningenes tid og også før den tiden, har han bestemt seg for å ødelegge hele menneskeheten. Han tror at det da ikke vil være mennesker igjen på jorden som Guds rike ved Messias kan herske over. Den tanke at menneskeheten kan begå selvmord ved å starte en kjernefysisk krig eller forurense jorden, virker ikke avskrekkende på Satan Djevelen. Han har en morderisk hensikt i forbindelse med menneskeheten, og dette framgår av det som videre sies i Åpenbaringen:
29 «Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født gutten. . . . Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» — Åpenbaringen 12: 13—17.
HARMAGEDDON-KRIGEN
30, 31. a) Mot hvem har den symbolske drage, Satan, erklært krig, og hvor lenge akter han å kjempe? b) Hva leder han de intetanende politiske herskere på jorden mot, og hvilken billedlig framstilling av dette blir gitt i Åpenbaringen 16: 13—16?
30 Satan, den symbolske drage, har erklært at han vil føre krig mot Guds organisasjon (som er symbolsk framstilt ved «kvinnen») til siste slutt. «Den store drage» leder de intetanende politiske herskere i kristenheten og den hedenske verden mot tilintetgjørelse i en avgjørende krig. Denne krigen vil ikke bli utkjempet dem imellom med kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen, men de vil kjempe mot Gud, som er Far til det himmelske, messianske rike, som kommer fra Guds «kvinne», Guds organisasjon. Dette gjelder ikke bare nasjonene i den gudløse kommunistblokken, men også kristenhetens nasjoner. Den nødlidende menneskehets herskere lar seg i dag lede av Satans, den symbolske drages, krigsagitasjon. I Åpenbaringen 16: 13—16 ble det profetisk vist hvordan han skulle forføre de politiske herskere. Vi finner der denne beskrivelsen:
31 «Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profets munn kom ut tre urene ånder [tre urene inspirerte uttalelser, New World Translation] som lignet padder; for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. . . . Og han [de, NW] samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.»
32. a) Hvor kommer de inspirerte uttalelsene i virkeligheten fra, og hvilken av dem er den viktigste? b) I hvilken hensikt samler de inspirerte uttalelser jordens konger?
32 Disse urene inspirerte uttalelser kommer ut av Satans, den usynlige drages, munn, og ut av munnene til Satans synlige, jordiske redskaper, nemlig Satans dyrlignende, verdensomspennende politiske system og den politiske verdensmakt som kommer med falske profetier om alt som har med politikk å gjøre. Ettersom denne politiske profeten er falsk, propaganderer han ikke for Gud og er ikke Guds talerør. I betraktning av hvor disse tre inspirerte uttalelsene kommer fra, må de være urene, akkurat som padder, og de har en uren hensikt med å samle kongene på jorden og deres hærer til Harmageddon. Gjennomføringen av denne urene hensikt kan bare bety «ve» for den nødlidende menneskehet, for den viktigste av de paddelignende uttalelser kommer ut av munnen på Satan, den symbolske drage, som er rasende fordi han er blitt kastet ut av himmelen. Det var forutsagt at hans ufrivillige komme til jorden bare skulle bety «ve [for] jorden og havet». (Åpenbaringen 12: 12) Under de urene inspirerte uttalelsenes påvirkning blir «kongene over hele jorderike» samlet, ikke for at de skal kjempe mot hverandre i en verdenskrig, men for at de skal kjempe på samme side av Harmageddons slagmark.
33. a) Hvem befinner seg på den andre siden av Harmageddons slagmark? b) Hvilket stridsspørsmål ligger til grunn for den kommende krig?
33 Hvem befinner seg så på den andre siden av slagmarken? Det blir tydelig sagt at den nedstøtte, fornedrede «drage» ga uttrykk for sin vrede overfor Guds kvinnelignende organisasjon, som hadde født det himmelske messianske rike. I Åpenbaringen 12: 17 leser vi: «Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» Da det messianske rike ble født i himmelen ved utløpet av hedningenes tid i 1914, begynte Jesus å herske som den messianske Konge. De som vitner om Jesus, vitner derfor ikke om et nyfødt Jesusbarn, men om den regjerende Konge, Jesus Messias. Og hva så? Disse kjensgjerningene viser at Guds regjerende Konge, Jesus Kristus, og den kvinnelignende himmelske organisasjon som fødte Riket, befinner seg på den andre siden av Harmageddons slagmark og er vendt mot «kongene over hele jorderike», som fortsatt regjerer. Det er tydelig at det stridsspørsmål som ligger til grunn for den kommende krig, dreier seg om herskermakten over jorden!
34. a) Hva er det som viser når krigen i forbindelse med stridsspørsmålet om Riket skal utkjempes? b) Hva er det som viser hvorvidt jordens konger er for eller imot Gud?
34 For å vise når denne krigen i forbindelse med stridsspørsmålet om Riket skal bli utkjempet, blir det sagt at «kongene over hele jorderike» blir samlet til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Uansett hvor mange bønner kristenhetens prester måtte be for kongene, er den allmektige Gud ikke med disse politiske herskerne. Disse «kongene» er ikke for Gud; de er for Djevelen. De er imot Kristus, for de er imot Kristi nyfødte rike. Det kan ikke unngås at den allmektige Gud blir innblandet i Harmageddon-krigen, for han er Kristi nyfødte rikes Far. Han har bestemt at hans messianske rike skal beholde makten i tiden etter 1914, da hedningenes tid utløp, og at dette himmelske rike skal herske over hele jorden og alle dens beboere. «Kongene over hele jorderike» vil ikke erkjenne at det opprettede messianske rike eksisterer. De nekter å ta av seg sine kroner og stige ned fra sine jordiske troner og overgi sin kongemakt til Guds messianske rike.
35. Hvorfor er det så viktig at vi ikke nøler med å finne ut på hvilken side av Harmageddons slagmark vi befinner oss og hva vil vi kanskje ønske å gjøre når vi har funnet ut dette?
35 Nå kommer vi til et meget viktig spørsmål: På hvilken side av Harmageddons slagmark befinner vi oss? Den tid vi har til rådighet til å avgjøre dette, vil snart løpe ut. Det er nesten 60 år siden hedningenes tid endte, og «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» vil ikke la vente på seg i all evighet. Krigen må begynne en eller annen gang. Det er den allmektige Gud som bestemmer når Harmageddon-krigen skal begynne. Vi vet ikke nøyaktig når han vil la den begynne, men ettersom vi har all grunn til å tro at den er nær, bør vi ikke vente med å treffe vår avgjørelse. Hvordan kan vi vite om vi nå står på samme side som «kongene over hele jorderike» og dermed er vendt mot den allmektige Gud? Det er meget presserende at vi gransker vår stilling for å finne ut hvor vi står. Hvis vi finner ut at vi ikke står på den allmektige Guds og hans messianske rikes side, da bør vi oppriktig ønske å gå over til den andre siden. Men vi kan også foretrekke å bli stående der hvor vi er, og ta konsekvensene av det.
ET SYN AV KRIGEN TIL VEILEDNING FOR OSS
36. a) Hva mer ønsker vi å vite etter å ha fått rede på hvem de jordiske styrker kjemper mot i Harmageddon? b) Hvem viser Åpenbaringen at de jordiske styrker samler seg for å kjempe mot?
36 Den siste boken i Bibelen lar oss ikke først få del i et profetisk syn av hvordan de krigslystne «kongene over hele jorderike» blir samlet til Harmageddon, for så å la oss være i tvil om utfallet av denne forestående «krigen». Åpenbaringen forteller også hvordan krigen ender. Den viser oss hva som skjer med det symbolske «dyret» og «den falske profet», ut av hvis munner det kommer urene inspirerte uttalelser som ligner padder. Den forteller oss hvordan det går med «kongene over hele jorderike» og deres hærer og dem som støtter dem. Ja, Åpenbaringen forteller oss tydelig hvem disse kongene og deres hærer og, «dyret» og «den falske profet» nå står oppstilt for å kjempe mot i den verdenssituasjon som kalles Harmageddon. De er oppstilt for å kjempe mot den kronede, regjerende Konge, Jesus Kristus, og hans himmelske hærstyrker.
37. Hva sier Åpenbaringen 19: 11—16 om de himmelske styrker som skal kjempe i Harmageddon?
37 Under inspirasjon forteller den kristne apostelen Johannes oss: «Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet . . . og han er kalt Guds ord. Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt og rent fint lin. . . . han trår vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin. Og på sitt kledebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.» — Åpenbaringen 19: 11—16.
38, 39. a) Hvorfor må vi befinne oss på enten den ene eller den andre side i denne krigen? b) Utgjør herskerne i kristenheten en gruppe for seg, og hva vet vi, uansett hvilken side vi stiller oss på?
38 På hvilken side har vi så bestemt oss for å stå — på kongenes Konges side eller på samme side som «kongene over hele jorderike»? Det er ingen nøytral sone i den verdenssituasjon som kalles Harmageddon! Det som skal avgjøres en gang for alle i denne nær forestående krigen, er spørsmålet om hvem som har rett til å eie hele jorden og ha herredømmet over den.
39 Det betyr ingenting at noen av «kongene» eller de politiske herskere styrer de nasjoner som utgjør kristenheten; også disse «kongene» er fast besluttet på å beholde herredømmet over sine landområder på jorden og vil ikke la Jesus Kristus, kongenes Konge, herske over hele jorden fra himmelen. Åpenbaringen skiller ikke mellom kongene og presidentene i kristenheten og herskerne i den ikke-kristne verden. Apostelen Johannes har alle kongene på jorden i tankene når han sier: «Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.» (Åpenbaringen 19: 19) Kongene både i kristenheten og i den hedenske verden har latt seg lede av de inspirerte uttalelser som kom ut av det politiske «dyrets» munn og den politiske «falske profets» munn. Vi vet derfor hvem vi står oppstilt imot hvis vi støtter «kongene på jorden» eller tilhører deres «hærer». Hvis vi velger å stå på deres side, bør vi ta i betraktning hva utfallet av Harmageddon-krigen vil bli.
40. Hvilken avgjørelse må vi treffe, og hva skriver apostelen Johannes?
40 Skal vi lytte til det den politiske «falske profet» har å si, eller skal vi lytte til det apostelen Johannes sa under inspirasjon, for å få rede på hva utfallet av denne universelle krigen vil bli? For å advare oss som lever i dag, skrev Johannes: «Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øyne hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde; disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. Og de andre ble drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.» — Åpenbaringen 19: 20, 21.
41. Hvis seier er det som blir beskrevet i Åpenbaringen, og hvilke ord av salmisten føler vi oss tilskyndt til å gjenta?
41 Hva skal vi si om det som synet viser med hensyn til utfallet av «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon? Betyr det en seier for Gud? Apostelen Johannes gir riktignok ikke i sin beretning uttrykk for sin begeistring over krigens utfall, men vi som ønsker et rettferdig styre over jorden, kan ikke la være å kalle dette en seier for den allmektige Gud. I tro gjentar vi det salmisten sa under inspirasjon, og roper ut: «Syng en ny sang for Herren, for han har gjort undergjerninger; hans høyre hånd og hellige arm har vunnet seier for ham. Herren har gjort sin seier kjent; han har åpenbart sin rettferdighet for alle folkene. . . . Alle jordens ender har sett vår Guds seier.» — Salme 98: 1—3, The New English Bible; se også Salmenes bok, ny oversettelse av 1967.
DE SOM BLIR VITNE TIL GUDS SEIER
42. Sier Johannes direkte at noen kommer til å overleve ødeleggelsen av «dyret» og «den falske profet»? Hva forstår vi likevel?
42 Ønsker vi å synge denne nye sang for Herren, Jehova Gud? Det er ikke bare et spørsmål om å synge denne ’nye sang’ i tro nå, for det vil være noen som får være vitne til Guds seier, noen som får overleve Guds seier på jorden og synge den ’nye sang’ her. Selv om apostelen Johannes ikke sa det direkte, framgår det av det han skrev, at de på jorden som ikke står på samme side som «kongene på jorden og deres hærer», vil få overleve når «dyret» og «den falske profet» blir kastet levende i den evige tilintetgjørelse som blir symbolsk framstilt ved «ildsjøen som brenner med svovel». Det vil si at de får overleve når menneskelagde politiske systemer og selviske regjeringer blir fjernet for bestandig.
43. a) Hva vil resultatet av denne krigen bli for «kongene på jorden og deres hærer» og de som støtter dem? b) vil de som dragen dro av sted for å føre krig mot, få overleve, og hva sier Johannes om dem i Åpenbaringen, kapittel 15?
43 «Kongene på jorden og deres hærer» og de som støtter dem, blir drept med det sverd som representerer «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», og deres døde kropper blir liggende på Harmageddons slagmark, slik at åtselfugler kan spise deres kjøtt. De som står på kongenes Konges side, vil imidlertid bli spart og få overleve. De vil få leve og være talende vitner om «vår Guds seier», «vår Guds frelsermakt». (Salme 98: 3, The Jerusalem Bible) Blant de overlevende vil vi finne «de andre av [kvinnens] ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd», dem som dragen eller Satan «dro av sted for å føre krig mot». (Åpenbaringen 12: 17) Apostelen Johannes sier at de har «seiret over dyret og dets bilde og dets navns tall». Johannes forteller at de synger Moses’ sang og Lammets, Jesu Kristi, sang, og at de sier: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.» — Åpenbaringen 15: 2, 3.
44. a) Hvem andre kommer til å overleve Harmageddon-krigen, slik apostelen Johannes forutså? b) Hvem har ført krig mot alle dem som får overleve, og hvem blir tilskyndt til å gå til krig?
44 De overlevende på jorden vil også innbefatte dem som apostelen Johannes omtaler som «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger», for de stiller seg på Guds og Jesu Kristi side. Det blir sagt rett ut til apostelen Johannes at denne ’store skare’ består av dem «som kommer ut av den store trengsel», og han ser dem stå som overlevende foran Guds trone og foran Guds Lam og rope med høy røst: «Seier for vår Gud, som sitter på tronen, og for Lammet!» (Åpenbaringen 7: 9—15; The New English Bible) Disse menneskene vil sammen med «de andre av [kvinnens] ætt» synge den ’nye sang’ for Jehova Gud fordi han har vunnet seier. De på jorden som overlever, er dem som Satan, den store drage, fikk «kongene på jorden og deres hærer» til å angripe for at de skulle utslette alle som støttet Jehova Gud og hans messianske rike. Ved å føre krig mot dem fører «kongene på jorden og deres hærer» i virkeligheten krig mot Gud og får Gud og kongenes Konge til å gå til krig.
45. a) Vil de som overlever, gripe til våpen for å kjempe mot kongene på jorden, og hvilke uttalelser av Guds profeter vil de huske og la seg lede av? b) Hva kommer de som overlever, til å gjøre, i likhet med det israelittene gjorde etter at de var blitt ført gjennom Rødehavet?
45 De som overlever «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», vil ikke på noe tidspunkt gripe til våpen og kjempe mot «kongene på jorden og deres hærer». De vil stole på at den allmektige Gud vil beskytte dem, for de husker hva Gud sa til sitt trofaste folk i en tidligere krigssituasjon: «Dette er ikke eders krig, men Guds.» (2 Krønikebok 20: 15) De husker også det profeten Moses sa ved Rødehavet, da egypterne kom med sine stridsvogner for å ødelegge hans folk: «Stå nå her og se [Jehovas] frelse [seier, Michelet, Mowinckel og Messels oversettelse], som han vil sende eder i dag!» (2 Mosebok 14: 13) Og akkurat som Moses og hans utfridde folk priste Jehova ved å synge en sang om hans seier, vil de som overlever «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», synge den ’nye sang’ og prise Jehova Guds, den Allmektiges, seier. (2 Mosebok 15: 1—21) Ønsker vi å være blant disse sangerne?
EN SEIERSFEST
46, 47. a) Hvordan kommer hele jorden til å feire Guds seier? b) Hvilken seier vil bli vunnet over hele jorden som en oppfyllelse av det påbud Gud ga Adam og Eva?
46 På samme måte som et helt folk kan feire en seier for sitt land, vil hele jorden feire Guds seier etter at «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» er over og Satan, den store drage, og hans engler eller demoner er blitt fengslet i avgrunnen. (Åpenbaringen 16: 14, 16; 20: 1—3) Jorden, som nå blir ødelagt av mennesker som fører krig og forurenser den, vil da vitne om at en ny Konge, nemlig Guds messianske Konge, Jesus Kristus, hersker over hele jorden. De overlevende, som har vært vitne til Guds seier, vil straks gå i gang med å forvandle jorden til et paradis fra hav til hav og fra pol til pol. En seier vil bli vunnet over hele jorden, som en storslagen oppfyllelse av det påbud Gud ga den første mann og den første kvinne i Edens hage:
47 «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» — 1 Mosebok 1: 28.
48. a) Hva vil denne seier bety for jorden med hensyn til skjønnhet og matvareproduksjon? b) Hvilken garanti har vi for at Gud vil vinne seier over døden til gagn for den gjenløste menneskehet?
48 Når menneskene underlegger seg hele jorden på denne måten, vil den bli som en vakker hage, og det vil bli rikelig med mat til alle jordens beboere. Fattigdom vil ikke eksistere lenger. Den allmektige Gud kan i både bokstavelig og åndelig forstand gjøre det han har lovt i Esaias’ profeti, kapittel 25, nemlig «gjøre et gjestebud for alle folk», et gjestebud med livgivende mat, og «oppsluke døden for evig», ikke bare for dem som er vitne til og overlever Jehovas seier i krigen på hans store dag, Harmageddon, men også for alle de gjenløste døde som vil bli oppreist fra gravene, og som vil bidra til at det jordiske paradis blir passelig tett befolket. (Esaias 25: 6—8) Ja, den allmektige Gud vil vinne seier over døden for hele den gjenløste menneskehet. Han gjorde dette i forbindelse med sin Sønn, Jesus Kristus, som han oppreiste på den tredje dag etter at denne hadde lidt døden som martyr i det historiske år 33 e. Kr. Han gjør det også til gagn for den sanne menighet av Kristi trofaste etterfølgere, som han oppreiser fra døden til udødelig liv som åndeskapninger i himmelen etter at de har endt sitt liv som mennesker på jorden.
49. Hvem tilskriver apostelen Paulus seieren over døden i forbindelse med at han taler om oppstandelsen?
49 Angående denne oppstandelse til himmelsk liv, som sanne, oppriktige etterfølgere av Kristus får del i, skrev apostelen Paulus til kristne som hadde et himmelsk håp: «Dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet. Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» — 1 Korintierne 15: 53—57.
50, 51. a) Hvordan vil Gud fortsette å vinne seier over døden under Kristi tusenårige styre, og hva vil de som får gagn av dette, få anledning til? b) Hva betyr Jehovas kommende seier for den nødlidende menneskehet, og hva vil vi ønske å gjøre når vi verdsetter dette?
50 I den kommende tusenårsperiode, da Messias, Jesus, og hans oppstandne, herliggjorte menighet skal herske, vil den allmektige Gud fortsette å vinne seier over døden ved å sørge for at gjenløste, døde mennesker blir oppreist fra dødens søvn og får anledning til å leve på en paradisisk jord. Den død vi alle har arvet fra det egensindige første menneske, vil ikke være oppslukt for evig før alle gjenløste døde menneskers graver er blitt tømt, og dette vil skje ved at det finner sted en «oppstandelse . . . både av rettferdige og av urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15) Hvis de oppstandne er lydige mot Guds messianske rike, vil de få leve evig i lykke på en fullkommengjort jord under Guds rettferdige universelle overherredømme.
51 Jehovas kommende seier vil gjøre det mulig for menneskeheten å få del i disse store velsignelsene. Guds seier vil i sannhet få stor betydning for den nødlidende menneskehet. Måtte vi alle verdsette dette og vise oss verdige til å få del i de evige velsignelser som Guds seier vil medføre, til Guds ære ved Jesus Kristus, vår Herre.
[Fotnote]
a I sitater fra den vanlige norske bibeloversettelsen er navnet «Jehova» satt i klammer i stedet for «Herren» der hvor den hebraiske grunntekst har tetragrammet יהוה (JHVH).