Hvordan vi kan vite at vi lever i «de siste dager»

En hel tingenes ordning skal forgå. Hvordan kan vi være sikre på at det skal skje i vår tid?

ORDET «siste» betyr blant annet «avslutningen på noe, det som hører til det seneste avsnitt av noe, det som kommer til slutt». Den siste dag i uken er for eksempel de 24 timer som danner avslutningen på uken.

Når Bibelen bruker uttrykket «de siste dager», siktes det ikke til bestemte dager i en uke, men til noe som er langt mer omfattende. Når det i 2 Timoteus 3: 1 sies at «i de siste dager skal det komme vanskelige tider», siktes det til en tidsperiode da det skulle finne sted en stor verdensomveltning. Det er en tid da alt det som denne tingenes ordning består av, både den politiske, den militære, den kommersielle, den sosiale og den religiøse del, nærmer seg sin ende.

Akkurat som den siste dag i uken har en bestemt begynnelse og en bestemt ende, har også «de siste dager» av denne tingenes ordning en bestemt begynnelse og en bestemt ende. I løpet av dette avgrensede tidsrom skulle forholdene i verden bli stadig vanskeligere. Når vanskelighetene når sitt høydepunkt, vil Gud selv gjøre ende på denne onde tingenes ordning og erstatte den med en god ordning. Bibelen sier: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» — 2 Pet. 3: 8—13.

Hvordan kan vi vite det?

Men hvordan kan vi vite når verden har kommet inn i «de siste dager»? Kan vi, foruten å benytte oss av Bibelens kronologi, finne ut hvilken tidsperiode som vil danne avslutningen på denne onde tingenes ordning?

I det første århundre ønsket også Jesu disipler å få svar på dette. De spurte derfor Jesus om hva som skulle være tegnet «på avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3, NW) Jesus besvarte spørsmålet ved å nevne mange av de betydningsfulle begivenheter som da skulle finne sted. Disse begivenhetene skulle intreffe i løpet av én generasjons levetid og tydelig avmerke «de siste dager». De kan sammenlignes med de forskjellige linjer som utgjør et menneskes fingeravtrykk, et avtrykk som ikke kan tilhøre noe annet menneske. «De siste dager» har et «fingeravtrykk», et mønster av begivenheter, som ikke kan høre til noen annen tidsperiode.

Når vi tar alle faktorer i betraktning, ser vi at vår generasjon, vår tid, er den tid Bibelen omtaler som «de siste dager». Ja, nå 1967 lever vi faktisk i den siste del av denne tiden. En kan sammenligne denne tiden, ikke bare med den siste dag i uken, men med den siste del av denne siste dagen.

1914 avmerker begynnelsen til «de siste dager»

Før Jesus beskrev «de siste dager», sa han: «I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.» (Matt. 24: 6) Som Jesus hadde sagt, kom det til mange sammenstøt mellom nasjonene i de århundrer som fulgte etter hans tid, men «de siste dager» kom ikke i løpet av den tiden.

Jesus gikk deretter over til å nevne noen av de begivenheter som skulle avmerke «de siste dager». Han sa: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der.» (Luk. 21: 10, 11) Hva var det Jesus fortalte sine framtidige etterfølgere? Jo, han sa at de kunne vente at det skulle bryte ut en forferdelig krig som skulle overgå alle tidligere kriger i menneskenes historie, en krig som hurtig ville bli etterfulgt av slike ting som sykdommer, matmangel og jordskjelv.

Hvilken krig var det Jesus talte om? Det var den første verdenskrig. Bladet Life sier angående den første verdenskrig: «Det ble drept flere mennesker i denne krigen enn i noen tidligere krig, og for første gang tok hele nasjoner, sivilbefolkningen innbefattet, del i en krig.»¹

Den første verdenskrig kan ikke sammenlignes med noen tidligere krig i historien. Den var så forskjellig fra alle andre kriger at historikerne på den tid kalte den for «den store krigen». Et leksikon sier om den: «Den første verdenskrig krevde dobbelt så mange menneskeliv som alle de større kriger som var blitt ført fra 1790 til 1913, til sammen hadde gjort.» Ifølge dette verk var de militære tap på over 37 millioner døde og sårede. Det sies videre: «Antallet av dødsoffer blant den del av sivilbefolkningen som ble rammet av krigen, var om lag fem millioner. Om lag 80 av hver 100 av disse offerne døde som følge av sult og sykdom eller frøs i hjel. Spanskesyken, som mange betrakter som en følge av krigen, krevde enda flere millioner dødsoffer.»² Det var nettopp dette Jesus hadde forutsagt.

Ja, som Jesus hadde sagt, avmerket 1914 «begynnelsen til veene». (Matt. 24: 8) Året 1914 avmerket et vendepunkt, begynnelsen til «de siste dager», noe som framgår av mange autoriteters uttalelser. På årsdagen for utbruddet av den første verdenskrig ble det i London-avisen Evening Star sagt at denne krigen «rev hele verdens politiske ordning i stykker. Ingenting kunne bli det samme igjen. Hvis vi noen gang får atomgalskapen ut av organismen og menneskeslekten får leve videre, kan en historiker i neste århundre med god grunn trekke den slutning at den dagen verden ble vanvittig, var den 4. august 1914».³

Den tidligere tyske forbundskansler Konrad Adenauer talte om tiden «før 1914, da det var virkelig fred, ro og sikkerhet på jorden, en tid da vi ikke kjente til frykt. . . . Siden 1914 har roen og sikkerheten forsvunnet fra menneskenes liv. Og freden? Siden 1914 har hverken tyskerne eller den største del av menneskeheten for øvrig erfart virkelig fred».⁴ De forente staters tidligere president Dwight D. Eisenhower sa: «Siden den første verdenskrig er forholdene stadig blitt dårligere.»⁵

Som Jesus forutsa, har det også siden 1914 inntruffet en rekke jordskjelv som har gjort større skade og krevd flere dødsoffer enn noen jordskjelv tidligere i historien. I 1915 var det 30 000 mennesker som ble drept under et jordskjelv i Avezzano i Italia. I 1920 døde 180 000 mennesker i Kansu i China. I 1923 var det 143 000 mennesker som omkom i Japan. Antallet av jordskjelvene har fortsatt å øke, og bare siden 1960 har det vært store, ødeleggende jordskjelv i Marokko, Chile, Persia, Jugoslavia, Alaska, Tyrkia og andre steder. Det er tydelig at jordskjelv utgjør en del av «fingeravtrykket» av «de siste dager».

Det skulle skje flere ting

De begivenheter som fant sted i forbindelse med den første verdenskrig, var imidlertid som Jesus sa, bare «begynnelsen» til det som skulle skje i «de siste dager». Det skulle komme til å skje enda flere ting, og det gjorde det også.

Legg merke til følgende uttalelse i et historisk verk: «Den første verdenskrig og ettervirkningene av den førte i begynnelsen av 1930-årene til historiens største økonomiske krise. Følgene av krigen og de problemer som oppsto i forbindelse med det å tilpasse seg en fredstid, førte til uroligheter i nesten alle land.» Denne utviklingen førte til utbruddet av den annen verdenskrig. Hvor meget kostet så denne krigen? «Den annen verdenskrig krevde flere dødsoffer, kostet flere penger, forårsaket større materiell skade, berørte flere mennesker og forårsaket antagelig flere vidtrekkende forandringer enn noen annen krig i historien. . . . Antallet av dødsoffer, både av sivilpersoner og soldater, er blitt anslått til over 22 millioner. Antallet av sårede er blitt anslått til over 34 millioner.»⁶

Dette blir til sammen 56 millioner døde og sårede, det vil si nesten 20 millioner flere enn i den første verdenskrig. «Veene» er i sannhet blitt sterkere etter hvert som «de siste dager» nærmer seg sin ende.

Matmangel var også noe som kom til å gjøre seg mer og mer gjeldende. Ifølge det ovennevnte verk var det under og etter den annen verdenskrig «flere mennesker som døde av sult», enn under den første verdenskrig. Det sies videre: «Etter krigen var det i Europa og Asia millioner av mennesker som ikke hadde tilstrekkelig mat, husly og klær. De manglet brennstoff, maskiner, råmaterialer og penger. Deres marker var blitt ødelagt. Spebarnsdødeligheten var høy, og det var mye sykdom.»⁷

Forholdene er heller ikke blitt bedre. I tidsskriftet U.S. News & World Report for 27. desember 1965 sies det angående India: «Dette landet står overfor en katastrofe som knapt har sitt sidestykke i nyere tid. Det er truet av en hungersnød som det i vår tid ikke har vært maken til, og som er uunngåelig hvis det ikke kommer hjelp fra utlandet.»

Vold, umoral og forfall

Jesus sa også at lovløsheten skulle tilta. (Matt. 24: 12, NW) Apostelen Paulus forutsa at ungdomskriminalitet, voldshandlinger og selviskhet skulle ta overhånd: «I de siste dager skal . . . menneskene . . . være egenkjærlige, . . . ulydige mot foreldre, . . . uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, . . . mer glad i nytelser enn i Gud, . . . onde mennesker og bedragere skal gå fra ondt til værre.» — 2 Tim. 3: 1—5, 13, NW.

Det framgår tydelig av det en kan lese hver dag i avisene, at forholdene er slik nå. Legg merke til følgende rapport: «På gatene i amerikanske byer blir det utkjempet kamper som kan sammenlignes med geriljakamper . . . En bølge av forbrytelser og opptøyer feier over De forente stater . . . I mange byer er kvinnene redde for å gå ut etter at det er blitt mørkt, og det har de god grunn til å være. Voldtekt, overfall og sadistiske voldshandlinger tar overhånd.»⁸

Disse forholdene er ikke bare begrenset til ett land. Rapporter fra hele verden viser at forholdene er slik overalt. Fra Filippinene blir det meldt: «Ingen filippiner kan føle seg trygg på gaten i dag. . . . Mord som begås for spenningens skyld, vandalisme og grov legemsbeskadigelse er noe som stadig tiltar.»⁹ Sør-Korea: «Vi kan ikke leve et fredelig liv et eneste døgn i Seoul, for om kvelden blir gatene forvandlet til skueplassen for voldshandlinger.»¹⁰ Sverige: «En kan vente at denne kritiske situasjonen, som bekymrer alle, vil komme til å bli enda mer alvorlig.»¹¹ England: «Forakt for lovene er alminnelig utbredt — pliktoppfyllenhet, samvittighetsfullhet og ærlighet holder på å forsvinne.»¹² Hvordan er så forholdene i de kommunistiske land? «Nesten overalt, også i Sovjetunionen, finner det sted en økning i antall forbrytelser og særlig i antall ungdomsforbrytelser.»¹³

Det som skjer over hele verden, skjer også i De forente stater. Dette blir bekreftet av følgende uttalelse av sjefen for det amerikanske føderale politi: «Borgerne i dette land bør kunne gå på gatene i våre byer uten å bli slått ned, voldtatt eller ranet. Det kan vi imidlertid ikke gjøre i dag. En slik tilstand hersker nesten uten unntagelse over hele landet.»¹⁴

I likhet med en skogbrann griper også umoralen mer og mer om seg over hele verden. I De forente stater er antall barn født utenfor ekteskap blitt mer enn fordoblet siden 1945. I Latin-Amerika er antallet mange ganger høyere. «For hver tusen levendefødte barn blir 716 født utenfor ekteskap i Guatemala, 613 i El salvador, 739 i Panama og 240 i Argentina.»¹⁵ «I Uruguay blir det foretatt tre svangerskapsavbrytelser for hvert levendefødt barn.»¹⁶

I Storbritannia sa den kjente redaktør og forfatter Malcolm Muggeridge: «Situasjonen i dette land . . . er etter min mening forferdelig.» Da han ble spurt om hva han mente var grunnen til at ungdommen i England gjør opprør mot de gamle verdier, svarte han: «Jeg tror at det rett og slett skyldes degenerasjon. . . . De er simpelthen degenererte. . . , de groteske levninger etter en utmattet slekt.»¹⁷ Fra en annen kilde siterer vi: «Over hele verden undrer en seg over og snakker om det moralske forfall i britenes privatliv.»¹⁸

Folkene engstes

En ledende amerikansk pedagog sa til en forsamling av lærere at menneskeheten i dag er «nesten fortapt». Han sa videre: «Alt det som har skjedd siden 1914, er noe som ’ikke kunne skje’, og vi skal komme til å se enda mer av det.»¹⁹

Det som har skjedd siden «de siste dager» begynte, i 1914, er akkurat det som Jesus forutsa: «På jorden skal folkene engstes i fortvilelse, . . . mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike.» (Luk. 21: 25, 26) Spaltisten David Lawrence skriver angående denne frykten: «Det er en kjensgjerning at den sterkeste følelse som behersker oss i dag, er frykt.»²⁰

Det er ikke så merkelig, for menneskene har ikke bare grunn til å føle frykt på grunn av voldshandlinger, forbrytelser, sult, sykdommer og umoral. Det er også noe annet som får dem til å frykte. Ifølge en beretning i New York Times har De forente staters forsvarsminister sagt at «i tilfelle et sovjetrussisk angrep med raketter vil over 120 millioner amerikanere omkomme . . . Hvis det skulle omfatte bymessige områder, . . . vil tallet på dødsoffer bli 149 millioner».²¹

Vi kan ikke komme utenom følgende kjensgjerning: Hele «fingeravtrykkets» mønster viser tydelig at vi siden 1914, altså i 53 år, har levd i «de siste dager». Denne kjensgjerning er imidlertid ikke noe som gir grunn til pessimisme. Den nær forestående ende på denne tingenes ordning og opprettelsen av Guds rike er kjensgjerninger som Gud i dag sørger for blir kunngjort over hele verden, og denne kunngjøringen er også en del av det tegn som viser at vi lever i «de siste dager», for Jesus forutsa at dette budskap «skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme». — Matt. 24: 14.

La deg derfor ikke bedra av denne verdens forsikringer om at denne tingenes ordning har en herlig framtid foran seg. Gud har forutsagt dens ende. Hvem vil du tro på? Med tanke på ditt evige ve og vel bør du lytte og lære og gjøre det Gud krever av deg, for «verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». — 1 Joh. 2: 17.

HENVISNINGER

¹ Bladet Life for 13. mars 1964, side 45.

² The World Book Encyclopedia (1966), bind 20, side 377.

³ London-avisen Evening Star sitert i New Orleans-avisen Times-Picayune for 5. august 1960.

⁴ Cleveland-avisen West Parker for 20. januar 1966. side 1.

⁵ U.S. News & World Report for 13. september 1965, side 20.

⁶ The World Book Encyclopedia (1966), bind 20, sidene 379, 380 og 410.

⁷ Ibid., sidene 410 og 411.

⁸ U.S. News & World Report for 1. august 1966, sidene 5, 46 og 47.

⁹ Weekly Graphic for 13. mai 1964, Filippinene.

¹⁰ Chosun Daily for 14. april 1964, Sør-Korea.

¹¹ Stockholm-bladet Vecko-Journalen for 14. mai 1964.

¹² Bladet Look for 24. september 1963.

¹³ U.S. News & World Report for 1. november 1965, side 80.

¹⁴ Ibid. for 19. september 1966, side 43.

¹⁵ Science News Letter for 18. mai 1963, side 309.

¹⁶ Bladet Look for 14. juli 1964.

¹⁷ U.S. News & World Report for 25. juli 1966, sidene 67 og 69.

¹⁸ Intelligence Digest for september 1966, side 4.

¹⁹ St. Paul-avisen Dispatch for 19. januar 1963, side 2.

²⁰ U.S. News & World Report for 11. oktober 1965, side 144.

²¹ New York Times for 19. februar 1965, side 1.