Kan menneskene forene verden?

VIL menneskene noen gang klare å realisere drømmen om verdensomfattende enhet? Er det mulig at en av de ledende kreftene i verden kan styre menneskeheten mot det målet?

Menneskene har hatt tusener av år på seg til å forsøke forskjellige styresett, økonomiske systemer og samfunnsordninger. Har noen av disse noen gang vært en forenende kraft? Kan noen av dem fjerne den sørgelig splittede tilstand som den menneskelige familie befinner seg i? Hvis ikke de kan gjøre det, hva er det da som kan det?

Politikkens historie

En mektig kraft i menneskenes anliggender er politikken. Men historien viser dessverre tydelig at den ikke har vært en forenende kraft. Etter at menneskene har forsøkt alle mulige politiske ideologier i løpet av flere tusen år, er verden tvert imot mer splittet enn noen gang. Det finnes nå flere selvstendige stater og flere forskjellige politiske systemer enn noen gang i historien.

Hvis menneskenes styre var en kraft som kunne forene verden, skulle vi i hvert fall ha sett det nå. I stedet er hvert århundre blitt flekket til av blodet fra den ene krigen etter den andre — kriger i tusentall. Og verden er på langt nær på vei mot enhet nå i vår moderne tid, for det 20. århundre har vist seg å være det mest katastrofalt splittede av alle århundrer. Det er blitt utkjempet to forferdelige verdenskriger, da cirka 70 millioner mistet livet. Som om dette ikke var nok, har det ifølge boken War in Peace siden den annen verdenskrig vært om lag 130 militære sammenstøt i over 100 land, og omkring 35 millioner mennesker er blitt drept. Tenk på det! Og det har skjedd i en såkalt fredstid!

En grunnleggende årsak til denne beklagelige tilstanden er at menneskene har vært lojale overfor sine politiske ledere og sin egen nasjon. Dette har utgjort en splittende faktor og ført til at de har motarbeidet hverandre. Historikeren Arnold Toynbee sa derfor at nasjonalismen «har i sannhet vært en hovedreligion», ettersom mange viser den en lydighet som kan betegnes som tilbedelse. Toynbee sa at denne tilbedelsen av de suverene stater setter deres respektive medlemmer opp imot hverandre «fordi denne religionen er et uttrykk for selvopptatthet». Og han mente at en slik «selvopptatthet er kilden til all strid».

Den politiske splittelsen er enda mer katastrofal nå fordi vi befinner oss et godt stykke inne i atomalderen. Alle nasjoner er redde for en atomkrig, særlig når de tenker på de atomvåpnene de har i dag, og den ødeleggelseskraft disse våpnene har. Jonathan Schell skriver i sin bok Skjebnetimen: «Det som skjedde i Hiroshima var mindre enn en milliondel av et kjernefysisk ragnarokk på det nåværende internasjonale rustningsnivå.»

Schell tilføyde: «Det politiske liv sitter derfor fullstendig fast i det grelt absurde faktum at man med den ene hånd bygger for fremtiden, som man så forbereder seg på å tilintetgjøre med den andre hånden. Hver gang en politiker opplater sin røst for å snakke om hvordan han skal skape en bedre fremtid for våre barn og barnebarn . . . er faren for utslettelse på plass for å komme med sin knusende innvending: Men det er slett ikke sikkert at det blir noen barn eller barnebarn!»

Jesus Kristus forutsa nettopp den situasjonen vi befinner oss i nå, slik det fremgår av Lukas 21: 25, 26: «På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden.» For en passende beskrivelse av menneskenes nåværende, splittede tilstand!

I betraktning av slike skremmende utsikter kan en spørre: Når det ikke finnes noe politisk system som kan forene menneskene, kan da De forente nasjoner gjøre det? Svaret må være nei. Hvorfor? Fordi FN i virkeligheten bare gjenspeiler vår splittede verden. FNs generalsekretær innrømmet: «Vi har virkelig kommet langt bort fra FN-pakten.» Han sa at forsamlingens resolusjoner ’i stadig høyere grad blir trosset eller ignorert av dem som føler seg sterke nok til å gjøre det’. Han trakk derfor denne konklusjonen: «Vi befinner oss faretruende nær et nytt internasjonalt anarki.» På grunn av FNs historie tviler derfor organisasjonens egne embetsmenn på at den kan forene menneskene.

Hvis vi skal se realistisk på det, må vi innrømme at historien viser at det ikke finnes noe politisk system på jorden som kan forene menneskene, uansett hvor oppriktige lederne måtte være. Guds inspirerte Ord gir oss derfor denne passende formaningen i Salme 146: 3: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe.»

Økonomisk uorden

Kan vi se hen til noe økonomisk system i denne verden som kan utgjøre en forenende kraft, slik at alle kan dra nytte av jordens evne til å gi store avlinger? Historien viser at svaret igjen må være nei. Ikke ett av menneskenes økonomiske systemer har noen gang frembrakt et mønster for en forenende fremgangsmåte som ivaretar hele menneskehetens beste interesser. Alle økonomiske systemer har skapt stor misnøye og mange vanskeligheter for millioner av mennesker.

De siste årene er verdensøkonomien blitt rammet av den ene krisen etter den andre. Utviklingslandenes gjeld har økt voldsomt, men evnen til å betale er ikke blitt større. De fleste industrilandene har også pådratt seg en enorm gjeld. Fattigdommen er stor mange steder. Millioner er uten arbeid. Hvert år dør millioner av mennesker av sult eller av sykdommer som skyldes underernæring. Utallige fattige mennesker rundt om på jorden erfarer sannheten i Guds profetiske ord i Åpenbaringen 6: 6: «En liter hvete for en daglønn!» Ja, mange steder får en så vidt kjøpt et brød for en daglønn.

Selv om det blir en midlertidig fremgang etter en produksjonsnedgang eller en lavkonjunktur, fortsetter det økonomiske bildet å være omtrent slik som The New York Times beskrev det: «Økonomien i verden står overfor den mest alvorlige trusel mot systemets fortsatte eksistens og fremgang i etterkrigstiden. Inflasjon, produksjonsnedgang, stor arbeidsløshet og et usedvanlig press på omsetning og økonomi utsetter de ledende personene og institusjonene i det internasjonale økonomiske samarbeid for en enorm belastning.» Og den franske avisredaktøren Andre Fontaine sa: «Jeg kan ikke se at det finnes noen regjering i verden som ser ut til å være i stand til å løse de store, økonomiske problemene i vår tid. Grunnen til det er at de er virkelig verdensomfattende problemer, og intet land kan løse dem på egen hånd.»

Dette er sakens kjerne. De økonomiske problemer i verden krever forent, global handling. Men det er for mange forskjellige selviske interesser med i spillet til at verdens ledere kan finne noen varig løsning.

Store sosiale problemer

De sosiale problemene viser også at menneskene blir mer og mer uenige. Hat og fordommer, kriminalitet og vold, terrorisme og væpnede konflikter — i alle verdensdeler — er symptomer på en syk verden. I mange storbyer er det ganske enkelt blitt farlig å bo. Det kom tydelig fram av en artikkel i avisen La Nazione, hvor det stod om en politimann i Italia som prøvde å oppmuntre en fange ved å fortelle ham at han kanskje ville bli løslatt snart. Fangens overraskende reaksjon var: «Jeg bryr meg ikke det grann om å komme ut. Dette er en vanskelig tid. Jeg foretrekker å bli i fengslet. Det er altfor lett å bli drept utenfor.»

Vi har også å gjøre med menneskelige svakheter som splitter familier og undergraver livskvaliteten under alle slags politiske systemer. Nesten overalt er det økning i antall skilsmisser — noen steder ender nesten halvparten av alle de ekteskap som blir inngått, med skilsmisse. Virkelighetsflukt i form av et overdrevent alkoholforbruk er også et problem som berører både den østlige og den vestlige verden. En følge av det er at folk som kjører bil under påvirkning av alkohol, hver dag dreper så mange at det på verdensbasis kommer opp i om lag 300 000 hvert år.

Narkotikamisbruk har brakt millioner av mennesker sorg og smerte. Den overhåndtagende seksuelle umoral fører til en voldsom økning i antall fryktede kjønnssykdommer. Noen av disse sykdommene er nå motstandsdyktige mot behandling. Og med alt dette følger mange uønskede svangerskap og aborter.

Forholdene er akkurat slik som Bibelens profetier har forutsagt at de skulle bli i vår tid. Det sies for eksempel: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider.» Denne profetien beskriver forhold som minner om dem vi leser om i avisen hver dag. Den sier at folk skulle være ’egoistiske, glade i penger, overmodige, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige, uforsonlige, mangle selvbeherskelse og elske lystene høyere enn Gud’. — 2. Timoteus 3: 1—5.

De sosiale problemene forverres ved at det nå blir brukt 800 milliarder dollar (over seks billioner kroner) i året på våpen. Det er hele 16 milliarder kroner om dagen! Men det er millioner av barn og voksne som dør av underernæring hvert år. Vi kan derfor ikke komme utenom denne sannhet: De sosiale problemer og ulikheter øker. Flere hundre millioner skuffede og undertrykte mennesker oppdager at de ikke har noe håp. Og ingen av menneskenes sosiale systemer kan løse disse problemene, for det er ingen som gjør seg forente anstrengelser for å løse dem.

Det er derfor tydelig at menneskene ikke har noe politisk, økonomisk eller sosialt system som kan utgjøre en forenende kraft. Men hva med verdens religioner? Kan vi se hen til dem som en forenende faktor? Hva er det egentlig som kan forene menneskene, som er så splittet? De to neste artiklene tar for seg disse spørsmålene.

[Bilde på side 7]

Menneskene kan nå tilintetgjøre alt liv på jorden

[Bilde på side 8]

Flere hundre millioner sulter