35. del — ’Skje din vilje på jorden’

Kapitel 12 (versene 1—4) i Daniels bok er en del av den samme profetien som ble påbegynt av Jehovas engel i det 11. kapitel. Engelen forteller Daniel (12: 1) at en himmelsk fyrste som heter Mikael, og som skulle verne om Daniels folks barn, skulle «stå fram», det vil si, skulle ta regjeringsmakten under den siste serie av kamper mellom «Nordens konge» og «Sydens konge». Dette skulle bli etterfulgt av den verste trengselstid som noensinne hadde vært i menneskenes historie. Bibelen viser på en måte som det ikke er til å ta feil av, at denne himmelske fyrste Mikael er Guds Sønn som kom ned fra himmelen for å bli mennesket Jesus Kristus på jorden, og som etter sin oppstandelse fra de døde vendte tilbake til himmelen og satte seg ved sin himmelske fars høyre hånd. Etter at de «fastsatte tider for folkeslagene» endte, fikk han i 1914 i himmelen makt som konge for at han skulle herske midt iblant sine fiender.

18. Hvilken bok i Bibelen viste Jesus at han var fortrolig med, ettersom han hadde vært Mikael i himmelen, og hvilken kamp visste han ville finne sted når han skulle stå fram i sitt rike?

¹⁸ Den himmelske Mikael var forbundet med den engelen som overbrakte synet til Daniel. Han var således kjent med profetiene i Daniels bok. Da han var på jorden som mennesket Jesus, salvet med Jehovas ånd, viste han at han var fortrolig med Daniels bok. Han visste på forhånd at Jehovas folks store fyrste måtte stå fram og ta Rikets makt mens den symbolske Nordens konge og Sydens konge kjempet på det verste seg imellom. Da apostlene, som tilhørte helligdomsklassen, spurte Jesus om det synlige tegn som ville være et bevis for at han var nærværende i Riket ved avslutningen på tingenes ordning, svarte han i overensstemmelse med Daniels bok. Han sa: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være matmangel og jordskjelv på det ene stedet etter det andre. Alle disse ting er en begynnelse til nøds-veene. Da skal folk overgi dere til trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag på grunn av mitt navn. . . . Men det er den som har holdt ut inntil slutten, som skal bli frelst. Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme. Derfor, når dere får se den avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse, som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted, (leseren bør vise klarsyn her,) . . .» (Matt. 24: 7—15, NW) Ut fra de begivenheter som skulle begynne å inntreffe i 1914 i og med den første verdenskrig mellom Nordens konge og Sydens konge, skulle Jehovas helligdomsklasse vite at deres fyrste Jesus var nærværende i det himmelske rike, og at det gode budskap om dette måtte forkynnes i hele verden som et vitnesbyrd for alle folkeslag før deres ende kom.

19. Hva ble ytterligere bevist ved at den «avskyelige ting» ble stilt opp og de kristne ble forfulgt?

¹⁹ I 1919 ble den «avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse», stilt opp i form av Folkeforbundet, og det ble tilbedt som det politiske uttrykk for Guds rike på jorden. I og med dette hadde de kristne ytterligere bevis for at Mikael hadde stått fram, og at de befant seg i endens «fastsatte tid». Den spesielle forfølgelsen som de i særlig grad begynte å bli utsatt for fordi de nektet å tilbe dette «villdyrets bilde» som gud, og fordi de viste lojalitet overfor Guds opprettede rike og forkynte det overalt, var også bevis for at de siste dager for denne tingenes ordning var kommet.

20. a) Hvilken videre profeti av Jesus blir oppfylt ved at folkeslagene ble rammet av enda tykkere mørke og større nød? b) Hva fører det til at stjernene faller ned fra himmelen?

²⁰ Da de forstandige så hvordan folkeslagene etter den omtalte «begynnelse til nødsveene» mellom 1914 og 1918 ble omgitt av enda tykkere mørke og større nød, forsto de at det var oppfyllelsen av Daniels profeti og av Jesu profeti: «Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre seg, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet.» (Matt. 24: 29, 30) Hvor faller stjernene når de faller ned fra himmelen? Ned på jorden? Jorden ville ikke kunne tåle det. Den ville ikke ha plass for dem alle. Følgelig er det ikke dette man kan vente seg. Hvis de nå likevel skulle falle ned fra himmelen, ville de alle forsvinne og ikke lenger tjene som himmelske lys for menneskene. Dette ville forøke det stadige mørke som var en følge av at solen var formørket om dagen, og at månen ikke ga sitt skinn om natten. Den gamle verden kommer i fullstendig mørke.

21. Hvilke flere detaljer nevner Lukas i forbindelse med Jesu profeti, og hvilke meldinger bekrefter deres oppfyllelse?

²¹ Den kristne disippel Lukas nevner flere detaljer av Jesu profeti angående bevisene for at hans rike var opprettet, og at den «for enden fastsatte tid» var kommet: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være store jordskjelv og farsotter og matmangel på det ene stedet etter det andre, og det skal være fryktelige syn og store tegn fra himmelen. Det skal også være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det brusende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord; for himlenes makter skal rystes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med makt og stor herlighet.» (Luk. 21: 10, 11, 25—27, NW) Siden 1914 bekrefter nyhetsmeldingene fra hele verden på en måte som ikke lar seg bestride, at Jesu profeti er blitt oppfylt, noe som beviser at Mikael, Menneskesønnen, har stått fram.

22. Hvilke oppdagelser som nylig er blitt gjort, må man ikke se bort fra i forbindelse med de omtalte «fryktelige syn» og «store tegn» fra himmelen, og hvilke stråler tiltrekker seg stadig større oppmerksomhet?

²² Når det gjelder «fryktelige syn» og «store tegn» fra himmelen, må man ikke se bort fra de nye oppdagelser som vår tids vitenskapsmenn har gjort, og som folk er blitt gjort oppmerksom på, og dette har foruroliget og fylt både de vitenskapelige kretser og folket i sin helhet med økt frykt. De såkalte kosmiske stråler blir underkastet et stadig større vitenskapelig studium. Det var ikke lenger siden enn 1911 at vitenskapelige forsøk i forbindelse med absorpsjonen av gjennomtrengende gammastråler fra radium i luften førte til at en dr. V. F. Hess fikk mistanke om at ikke dette alene var skyld i all ionisering i luften. Forsøk som senere ble foretatt med ballonger, førte til at man kunne trekke den riktige konklusjon, nemlig at det var en veldig kraftig stråling som kom utenfra. Det var kosmiske stråler. De kosmiske stråler blir med lysets hastighet ført av sted gjennom jordens atmosfære, og de treffer til slutt jordoverflaten og har fremdeles kraft nok til å trenge igjennom den, ja, i en slik grad at de kan måles i en dybde av 60 meter under jorden. Kosmiske stråler kan ha en styrke på flere milliarder elektronvolt. Solen i vårt solsystem har en bestemt andel i disse kosmiske strålene.

23. Hvilken rolle spiller solen i vårt solsystem når det gjelder disse kosmiske stråler, og hvilken virkning har de?

²³ Man har lagt merke til at når det viser seg noe som ser ut som flekker på soloverflaten, blir den kosmiske stråling sterkere. Hvilke flekker er så dette? For oss ser de ut som mørke flekker, og vi kaller dem for solflekker. De er i virkeligheten store energiutladninger på soloverflaten. I desember 1957, i det internasjonale geofysiske år, ble det meldt at «i de siste måneder» hadde solen bidratt meget til at de vitenskapelige studier var blitt gjennomført med hell. Hvordan det? Fordi man i løpet av den tiden «kunne legge merke til det største antall av erupsjoner som er blitt registrert. . . . I de siste måneder har solen nådd maksimum av sin elleveårige solflekksyklus. Dette har resultert i et usedvanlig stort antall erupsjoner. Man antar at på grunn av disse erupsjoner blir det slynget ut partikler som en dag eller to senere treffer jordens atmosfære og forårsaker magnetiske stormer og andre fenomener».a Det ble meldt at på grunn av solflekkene ble «radio- og fjernsynsbølger forstyrret». Ved hjelp av undersøkelser er det blitt påvist at en solerupsjon ledsages av en plutselig økning av kosmisk utstråling og forstyrrelse av radioforbindelsen. Omkring en dag etter at en slik erupsjon har vist seg, blir hele jorden utsatt for magnetiske stormer. Mens den kosmiske utstrålingen er på det kraftigste, blir radioforbindelsen i noen områder på jorden helt avbrutt. Det har også forekommet at blykabler til telekommunikasjon og kraftoverføring er blitt fullstendig oppbrent, og at ueksponerte røntgenfilmer er blitt gjort ubrukelige.

24. Hva er blitt fastslått når det gjelder hvor disse kosmiske stråler kommer fra?

²⁴ Hvor kommer disse kosmiske strålene fra? Ikke fra stjernene. Det er blitt vitenskapelig fastslått at den samlede kraft som disse kosmiske strålepartikler fører med seg, er langt større enn den kraft som noensinne utgår fra stjernene. Det ser ut til at de kosmiske stråler kommer fra alle retninger med en slik stor styrke at vitenskapsmennene ikke har kommet fram til noen tilfredsstillende forklaring på hvor de kommer fra. De kraftigste av dem kommer øyensynlig fra rommet utenfor vår melkevei.

25. Hvordan vil Jehova Gud kunne benytte seg av disse kosmiske stråler til å påvirke Nordens konge og Sydens konge, og hvilke andre naturkrefter kan han også komme til å benytte seg av i sitt arbeid?

²⁵ Man har foretatt undersøkelser angående den virkning som de kosmiske stråler har på levende celler i mennesker og dyr, særlig angående de forstyrrelser de forårsaker i hjernen. Hvilken innvirkning har de eller vil de komme til å få på menneskenes atferd her på jorden? Jehova Gud som er Skaperen av de kosmiske stråler, vil uten tvil kunne benytte seg av dem til å påvirke sinnet til sine fiender, innbefattet Nordens konge og Sydens konge, slik at de innbyrdes ødelegger hverandre: «Den enes sverd skal vendes mot den andre.» (Esek. 38: 21) I denne profetien varsler Gud om at han også vil benytte seg av andre naturkrefter som han har til sin rådighet, muligens et regn av antistoff som har den egenskap at det ødelegger all materie som det kommer i berøring med. Han varsler alle spottere om at han vil utrette et «uhørt arbeid». — Es. 28: 21.

26. Hvordan er månen blitt noe som bidrar til å øke menneskenes frykt og hva føler menneskene stadig mer med hensyn til verdensrommet og de synlige himmellegemer?

²⁶ Månen har også tiltrukket seg vitenskapsmennenes oppmerksomhet. Rakettekspertene vil gjerne omskape den fra å være et mildt strålende lys om natten til å bli noe som rommer de forferdeligste muligheter. Erobringen av månen er blitt et mål som man alvorlig går inn for å nå. Man nøyer seg ikke bare med å sende opp «steriliserte» raketter til månen, eller å få satellitter til å gå rundt og utforske den på begge sider, men man har også i sinne å opprette en bemannet base på månen for derifra å kunne iaktta og beherske hele jorden! En svensk vitenskapsmann gjorde sine kolleger oppmerksom på at en vannstoffbombeeksplosjon på månen ville kunne forårsake ødeleggende flodbølger på jorden. En slik eksplosjon ville også skape radioaktivitet på månen, og det ville bety at det for framtiden ville bli vanskeligere for vitenskapsmennene å utforske den. Og når man tenker på de mystiske «flygende tallerkener», kan man, selv om beretningene om dem for en stor del har vist seg å være ubegrunnet, godt forstå at menneskene siden 1914 i sannhet føler redselen komme over seg når de tenker på hva de kan vente seg fra verdensrommet og fra solen, månen og stjernene.

27. Hva gjør Jesu etterfølgere når de ser dette skje, og hvorfor gjør de det?

²⁷ Skulle det «folket som kjenner sin Gud», dele folkeslagenes angst og menneskenes frykt i betraktning av alt det som vil komme over jorden? Nei, på ingen måte! De som tilhører dette folket, vet at Jesus forutsa den nåværende verdenssituasjon, og at han sa: «Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til [for deres befrielse nærmer seg, NW]. . . . Når I ser dette skje, [vit] at Guds rike er nær.» (Luk. 21: 28, 31) Mens denne verden som er dømt til ødeleggelse, vrir seg i anfall av frykt, retter Jesu etterfølgere seg tillitsfullt opp og løfter sine hoder av glede. Dette gjelder både helligdomsklassen og den store skare av «andre får». De forstår den strålende betydning av alt det som de ser foregå. De er klar over at deres store fyrste Mikael har stått fram i det Guds rike som nå er opprettet. Han står fram for å befri dem og for å hevde Jehovas universelle overhøyhet.

KAPITEL 13

DEN LYKKE SOM NÅ RÅR I HELLIGDOMMEN

 1, 2. a) Hvilken tid med sorg og fangenskap inntraff før Mikael befridde sitt folk, slik det var forutsagt av Jesus? b) Hvorfor tillot deres fyrste Mikael dette, og hvem var de som ble befridd?

ETTER at den himmelske Mikael hadde stått fram og tatt Rikets makt, fulgte en kort tid med sorg og fangenskap for Jehovas helligdomsklasse før han befridde den. Da Mikael var på jorden som mennesket Jesus Kristus, forutsa han dette i profetien om enden for denne onde tingenes ordning. Han forutsa den første verdenskrig og sa at hans trofaste etterfølgere skulle bli forfulgt og hatet av alle folkeslag for hans navns skyld. Noen av hans etterfølgere skulle endog snuble på grunn av denne forfølgelsen, og de skulle falle fra. (Matt. 24: 7—12) Dette fant sted mens krigen i himmelen ble utkjempet mellom Mikael og hans engler og Satan Djevelen og hans demoner. Det folk som den regjerende Mikael var den store fyrste for, kom i et tvunget fangenskap i Djevelens synlige organisasjon på jorden.

² Dette folks fyrste Mikael tillot at de som utgjorde dette folket, ble utsatt for forfølgelse og kom i et smertelig fangenskap, for at det skulle tjene som en prøve for dem, og for at det skulle bli åpenbart to klasser blant dem som hevdet at de fulgte ham. For en lykke som fulgte da Mikael, etter at han hadde utkjempet en seierrik krig i himmelen, befridde sitt folk fra Nordens konges og Sydens konges makt! Han befridde helligdomsklassen, det vil si levningen av den som ennå levde på jorden, «alle de . . . som finnes oppskrevet i boken». — Dan. 12: 1.

 3. Hvorfor var deres navn blitt oppskrevet, og av hvilken grunn ble navnene ikke utslettet?

³ Jesus sa engang til sine disipler: «Gled eder over at eders navn er oppskrevet i himmelen!» (Luk. 10: 20) Ettersom de var salvet til å tjene som de symbolske «fire og tyve eldste» for Guds trone i himmelen, blir de omtalt som «menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene». (Åpb. 4: 4; Heb. 12: 22, 23) De holdt trofast ut under forfølgelse og fangenskap, og dette førte til at deres navn ikke ble utslettet av boken med Guds opptegnelser. Da den lykkelige tid som var avmerket i Daniels profetier kom, ble de utfridd.

 4. På hvilken måte sov mange «i jordens muld», og når og hvorfor utgikk det en befaling om å våkne opp?

⁴ Jehovas engel underrettet Daniel om resultatet av den befrielse som den himmelske fyrste Mikael skulle sørge for: «Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky.» (Dan. 12: 2) På grunn av den urettferdige undertrykkelse under den første verdenskrig ble helligdomsklassen og dens medarbeidere kastet ned i jordens støv ved at det symbolske ’lille horn’, ’kongen med det frekke åsyn’, kastet dem til jorden og trådte på dem, tok bort det stadige lovprisningsoffer til Gud og omstyrtet hans helligdoms bolig. (Dan. 8: 9—11, 23, 24) De var i virkeligheten ikke døde og begravde, men Åpenbaringen 11: 1—12 framstiller det slik som om disse Jehova Guds vitner lå døde på gaten i denne verdslige organisasjon. Det var som om de sov i døden. De hadde imidlertid et etterkrigsarbeid å gjøre, noe som Mikael selv hadde forutsagt i Matteus 24: 14. Det var levningen av helligdomsklassen som skulle brukes til dette vitnearbeidet. Til fastsatt tid, i 1919, befridde Mikael, den regjerende Jesus Kristus, sitt folk, det åndelige Israel, for han var deres store fyrste. Med en «overengels røst» bød han dem med et «bydende rop» å våkne opp av sin søvn i denne fornedrede, fangne tilstand. (1 Tess. 4: 16, 17) Hva førte det til?

 5. Hvordan våknet noen opp «til evig liv», og hvilken lykke brakte dette?

⁵ I den første etterkrigstid våknet de opp av uvirksomhetens dødlignende tilstand. Helligdomsklassens trofaste levning ønsket å være levende og bruke sin kraft, sin tid og sine midler til å avlegge det verdensomfattende vitnesbyrd om Guds opprettede rike. Det var den slags virksomhet som ville føre til evig liv i det himmelske rike i Guds nye verden. Helligdomsklassens medlemmer våknet opp og sto opp for å vitne om Riket, og av de «mange» som våknet, var det således disse som våknet opp til evig liv. De var villige til å ivareta Guds opprettede rikes interesser, og den regjerende Mikael utnevnte dem derfor til å være den «tro og kloke tjener» som skulle ha tilsyn med «alt det han eier». Hvor lykkelig denne tjenerklasse var over å få en slik ærefull utnevnelse til å utføre tjeneste for Riket!

 6. Hvordan våknet noen opp «til skam og evig avsky», og hva førte dette til med hensyn til deres navn?

⁶ Av de «mange» som våknet opp og tok opp arbeidet etter krigen, var det imidlertid noen som våknet opp til «skam og evig avsky». Disse innbefattet mange av menighetenes «eldste» som var blitt valgt på demokratisk vis. De nektet å ta på seg ansvaret med å ivareta Rikets interesser og å avlegge et verdensomfattende vitnesbyrd om det opprettede rike, og de motarbeidet den «tro og kloke tjener»-klasse som gjorde dette. De forsøkte også å forlede andre til å bekjempe vitnearbeidet som ble utført offentlig og fra hus til hus. (Ap. gj. 20: 20, 25, NW) Alle de som gikk over til motstanderne, fikk sine navn utslettet av boken. De ble funnet skyldige i å være den fordervelige «onde tjener»-klasse som gikk inn for å tilfredsstille sin egen selviskhet, og de ble kastet utenfor i det mørke som denne verden som er dømt til ødeleggelse, befinner seg i, og de fikk sin del med de religiøse hyklerne der ute, hvor det var gråt og tenners gnidsel. De ble bebreidet i stedet for å bli rost. De ble noe som alltid vil være avskyelig og motbydelig for Gud. — Matt. 24: 45—51.

 7. Hvordan skinte så de «forstandige», og hvordan har de «ført de mange til rettferdighet»?

⁷ Jehovas engel forutsa videre hvordan det skulle gå med dem som våknet opp til evig liv som Rikets vitner, og sa: «Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evinnelig og alltid.» (Dan. 12: 3) Disse åndelig forstandige begynte å skinne med himmelsk lys, for Jehovas herlighet hadde gått opp over dem, og de adlød hans befaling om å stå opp og skinne som lys. (Es. 60: 1, 2) På samme måte som solen ved sitt lys ikke lar noe bli skjult på hele jorden, lot de det gode budskap om det nyfødte Guds rike skinne. De var som lysende stjerner i denne verdens tykke mørke, for de var opptatt med et undervisningsarbeid som brakte Bibelen og dens Rikets sannheter direkte inn i hjemmene til de tapte «andre får» og derved inn i deres liv, slik at de er blitt ført til rettferdighet, nemlig til tilbedelsen av og tjenesten for den sanne Gud, Jehova. Dette førte til at de «andre får» vendte seg bort fra tilbedelsen av det avskyelige «villdyrets bilde» eller tilbedelsen av den selvforgudende Nordens konge og staten hans.

 8. Ved at vi gransker Daniels bok, slik som det ble forutsagt i Daniel 12: 4, hvordan kan det da sies at vi lever i en atskillig mer begunstiget tid enn Daniel gjorde?

⁸ Ettersom vi lever i endens tid, i en tid da den store fyrste Mikael har stått fram i himmelen, lever vi i en atskillig mer begunstiget tid enn profeten Daniel gjorde. Da Daniel nærmet seg slutten av sin profetiske bok, sa Jehovas engel til ham: «Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.» (Dan. 12: 4) I denne «endens tid» er Daniels bok blitt åpnet for oss, og seglet er blitt brutt. Ved Guds kraft var betydningen av ordene i boken gjemt. Bokens forklaring var forseglet inntil Gud ville gi den som sine profetiers store fortolker. De som oppriktig søker å gjøre Guds vilje, og som gransker Daniels bok for å kunne få kjennskap til hva Guds vilje er, og som deretter gjør den, vil bli belønnet. Deres bibelkunnskap blir stor, og etter hvert som de får større kunnskap, får de en bedre forståelse av Guds vilje og hensikt. Dette gjør dem i stand til å hjelpe mange andre får til å få forståelse.

(Fortsettes)

Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig. — Ordspråkene 3: 13—18.

[Fotnote]