Har du en gang vært en forkynner av Guds rike?

DET er et privilegium å kunne komme sammen til møter i den kristne menighet og ta del i forkynnelsen av Guds rike nå i de «siste dager». (2 Tim. 3: 1) Det er imidlertid ikke alle som begynner i denne kristne virksomhet, som fortsetter å ta del i den. Akkurat som det på Jesu tid var noen disipler som ’dro seg tilbake og ikke lenger gikk omkring med Jesus’, er det i vår tid noen mennesker som av en eller annen grunn slutter å forkynne og å komme sammen med den kristne menighet. — Joh. 6: 66.

I løpet av de siste fem årene er det 323 986 nye forkynnere av Guds rike som har symbolisert sin innvielse til Jehova Gud ved vanndåpen. I løpet av den samme periode har det imidlertid bare vært en økning på 174 088 forkynnere. Hva har skjedd med de andre 149 898? Når en regner med at det hvert år dør om lag én prosent av forkynnerne, og trekker fra dette antallet, kommer en til at om lag 100 000 har sluttet å forkynne bare i løpet av de siste fem årene.a Er du en av dem som en gang var en forkynner av Guds rike? Hvis du er det, hva er da grunnen til at du ikke lenger er en forkynner?

Vi er meget bekymret for dere som har forlatt menigheten og er blitt uvirksomme. Jesus sammenlignet en slik situasjon med en mann som hadde 100 får. Hvordan føler hyrden det når et av fårene forlater hjorden? Synes han at det ikke er noe stort tap, ettersom han fortsatt har 99 får? Nei, slett ikke! Jesus sa at han forlater de 99 og går ut i ørkenen for å finne det han har mistet. Så stor omsorg har hyrden for dette ene fåret. Vi er likeledes bekymret for deg som har forlatt menigheten. — Luk. 15: 4—7.

Det har kanskje allerede vært noen fra menigheten og besøkt deg. Disse brødrene besøker deg fordi de elsker deg og ønsker å se deg i menigheten igjen. Vi ønsker alle at du skal få del i Jehovas velsignelser og oppnå evig liv i hans nye tingenes ordning. Vi forstår at det kan oppstå problemer som kan gjøre det vanskelig å tjene Gud. Men kan ikke vi vente at Satan Djevelen vil gjøre alt han kan for å hindre oss i å tjene Jehova? Jo, det kan vi, for han går rundt som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke. (1 Pet. 5: 8) Han forsøkte gjentatte ganger å få Jesus til å vende seg bort fra tilbedelsen av Gud. Det er derfor ikke noe å undre seg over at han også forsøker å vende oss bort fra den sanne tilbedelse.

«Livets bekymringer»

Det er kanskje vanskelig å si nøyaktig hva det var som fikk deg til å unnlate å komme regelmessig sammen med menigheten og til å slutte å forkynne det gode budskap. Det skyldtes kanskje rett og slett de stadig økende byrder i forbindelse med det som Jesus kalte «livets bekymringer», innbefattet de problemer, påkjenninger og skuffelser som følger med det å måtte omgås menneskene i denne verdslige tingenes ordning til stadighet. — Luk. 21: 34, NW.

I vår tids konkurransepregede samfunn er du kanskje blitt pålagt ytterligere forpliktelser, og det er blitt lagt mer og mer beslag på din tid. Kanskje din arbeidsgiver har stilt større krav til deg. Du har kanskje funnet det nødvendig å bruke mer tid til verdslig arbeid for å kunne dekke de stadig stigende leveomkostninger. Du har kanskje måttet bruke mer tid til å holde hjemmet og hagen ved like, eller du har kanskje fått større forpliktelser overfor familien. Kanskje sviktende helbred og krefter har bidratt til å gjøre deg mismodig og nedtrykt. Er det slike eller lignende omstendigheter som har ført til at du har unnlatt å oppfylle dine kristne forpliktelser og er blitt uvirksom i åndelig henseende?

Økt press kan ha fått deg til å føle behovet for å bli befridd for en byrde av ansvar, men var det den rette løsning å avskjære deg fra den kristne menighet? Har det bidratt til å gjøre forholdene lettere for deg? Still deg selv følgende spørsmål: ’Er jeg virkelig mer lykkelig og tilfreds nå når jeg har sluttet å komme på møtene og ta del i tjenesten? Er jeg og min familie blitt bedre kristne? Ber vi nå mer regelmessig til Gud, studerer vi mer regelmessig hans Ord, og legger vi i større grad enn tidligere åndens frukter for dagen i vårt daglige liv? Har jeg et like sterkt ønske som tidligere om at Guds rike skal komme, og at hans vilje skal skje på jorden? Er håpet om et evig liv på en paradisisk jord under Kristi styre like virkelig og betydningsfullt for meg i dag som det en gang var?’

En ærlig besvarelse av disse spørsmålene vil uten tvil vise at du ikke lenger er så lykkelig og åndeligsinnet som tidligere. Men er ikke dette nettopp hva en kan vente? Jesus sa: «Lykkelige er . . . de som hører Guds ord og holder det!» (Luk. 11: 28, NW) Vil ikke nettopp det at du unnlater å følge Guds påbud om å komme sammen med hans folk og forkynne hans Ord, føre til at du mister den lykke Jesus talte om? (Heb. 10: 25; 2 Tim. 4: 2) Hvilken handlemåte vil det da være forstandig og rett å følge?

Hva du nå bør gjøre

For det første har du behov for å komme sammen med kristne som har den samme dyrebare tro som du. Begynn derfor å gå på menighetens møter! Dine brødre vil bli meget glad for å se deg. Nøl ikke med å gå. Vent ikke til neste uke, men gå på et møte allerede denne uken. Det er Satan Djevelen som gjør de kristne nedtynget av bekymringer, og som forsøker å få dem bort fra tilbedelsen av Gud. Det er han som forsøker å få dem til å tro at det er ved å slutte å gå på møtene i den kristne menighet og ved å unnlate å oppfylle sine kristne forpliktelser at de vil få det lettere. Men lytt ikke til ham. Lytt til det Jesus sa.

Han sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og har tunge byrder, og jeg skal styrke dere. Ta mitt åk på dere og bli mine disipler.» (Matt. 11: 28, 29, NW) Det å være en disippel av Jesus er ikke en byrde, men noe en vil finne styrke i. Det er godt og gledebringende å komme sammen med sine kristne brødre. (Sl. 133: 1) Det å være en sann kristen er ikke ensbetydende med å være under et tungt åk. Enhver gjør det han er i stand til å gjøre. Jehova Gud og Jesus Kristus vet hva du er i stand til å gjøre, og de finner behag i den tjenesten du villig utfører. — Sl. 110: 3.

Tenk på Maria, Lasarus’ søster. Kort før Jesu død var det noen som kritiserte henne fordi hun salvet Jesus med en kostbar salve. Jesus kritiserte henne imidlertid ikke for den enkle, oppriktige tjeneste hun utførte, men sa: «La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? . . . Hun gjorde det hun kunne.» (Mark. 14: 6—8) Dagen før hadde Jesus stått i templet og sett på dem som kom med sine bidrag. I stedet for å kritisere en kvinne som kom med meget lite, roste han henne for hennes bidrag. (Luk. 21: 1—4) Hun gjorde også det hun kunne. Det er det som kreves av de kristne, nemlig at de gjør det de kan.

En slik kristen virksomhet er ikke en byrde som en skal forsøke å bli befridd for. Den er tvert imot noe som gir glede og tilfredshet. Vi kan være forvisset om at Jehova har behag i det vi er i stand til å gjøre. Oppnå derfor glede og styrke ved å gjøre det du kan i tilbedelsen av Jehova Gud! Det er av livsviktig betydning at du blir en aktiv kristen nå! Hvorfor? Jo, fordi tiden er kort. Enden er nær.

Legg merke til hva Jesus sa angående endens tid: «Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 34—36.

Denne dagen for Guds dom er nær. Tiden er kort. Det er nødvendig at du straks gjør noe, hvis ikke denne dagen skal komme uventet over deg «som en snare». Ta deg derfor sammen! Våkn opp åndelig talt! Be Jehova om hans hjelp, slik at du kan unngå å få en ugunstig dom. Du må deretter handle i samsvar med dine bønner. Det første du bør gjøre, er å gå på menighetens møter. Utsett det ikke, men gå allerede nå i denne uken! Du vil bli hjertelig mottatt.

Å ta anstøt av læresetninger

Det er forskjellige grunner for at noen mennesker forlater den kristne menighet og slutter å tjene Gud. I det første århundre holdt Jesus fram noen læresetninger som noen av hans tilhørere i Kapernaum hadde vanskelig for å forstå. Hva førte det til? Bibelen sier: «Mange av hans disipler sa nå, da de hørte det: Dette er en hard tale; hvem kan høre den? . . . Derfor dro mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.» — Joh. 6: 60—66.

Var det på noen måte til gagn for disse disiplene at de forlot Jesus og sluttet å ta del i den kristne virksomhet? Nei, naturligvis ikke! Da Jesus spurte Peter om han også ønsket å gå, sa han: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh. 6: 67, 68) Ved å avskjære seg selv fra samværet med sine kristne brødre mistet disse disiplene sin glede og sin åndelighet. Det samme er tilfelle i vår tid.

Tenk over følgende: Har det på noen måte vært til gagn for deg å slutte å komme sammen med den kristne menighet fordi du har tatt anstøt av en eller annen læresetning? Har du noe annet sted funnet et bord med så mye åndelig føde? Det har du sikkert ikke, for det finnes ikke et slikt bord noe annet sted. Du trenger den kristne menighet og samværet med dem som elsker Gud og ønsker å gjøre hans vilje. Vær forvisset om at Jehova sørger for at hans organisasjon blir ledet på rette måte, og at han vil rette på alt som er galt, når hans tid er inne til det. Ta derfor imot innbydelsen til å komme på menighetens møter igjen.

Urett oppførsel fører til uvirksomhet

En av grunnene til at noen mennesker slutter å komme på møtene i den kristne menighet og ikke lenger tar del i forkynnelsesarbeidet, er at de har gjort et eller annet galt, eller at de har begynt å praktisere en eller annen dårlig vane som Guds Ord fordømmer. De har kanskje den oppfatning at hvis de bekjenner sin urette handlemåte, vil de bli utstøtt, så hvorfor skal de da vende tilbake til menigheten? Her tar de imidlertid feil, for hvis de virkelig angrer det de har gjort, og har vist det ved å slutte å følge en ubibelsk handlemåte, vil de bli hilst hjertelig velkommen tilbake av brødrene, akkurat som den fortapte sønn i Jesu lignelse.

Du husker sikkert at den unge mann forlot sin fars hus, ødte sin eiendom og levde sammen med skjøger. Men da han kom til seg selv igjen, angret han oppriktig sin urette handlemåte og vendte hjem igjen, og hans far «løp til og falt ham om halsen og kysset ham». Det vakte stor glede, for, som hans far sa til sin eldste sønn, «denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet». (Luk. 15: 11—32) Noe lignende kan finne sted i vår tid.

Har du fulgt en urett handlemåte? Har du i likhet med den fortapte sønn kommet til deg selv, idet du er blitt klar over at din handlemåte er urett, og har sluttet å følge den eller bestreber deg oppriktig på å gjøre det? Da vend ydmykt tilbake til din himmelske Far, Jehova Gud. Stol på hans barmhjertighet, for «han skal mangfoldig forlate». (Es. 55: 7) Kom på menighetens møter! Der vil du bli hjertelig mottatt og få den nødvendige hjelp til å følge en rett handlemåte.

Gleden når en vender tilbake

Men du kvier deg kanskje likevel for å komme tilbake til Rikets sal fordi du er redd for hvordan du skal bli mottatt av brødrene. Du mener kanskje at de vil behandle deg kjølig. Men var det slik hyrden behandlet det tapte får da han fant det igjen, eller var det slik faren tok imot sin fortapte sønn da han vendte tilbake? Nei, det var det ikke. De gledet seg. Slik er det også i vår tid. Mennesker som har vendt tilbake til menigheten, er blitt mottatt av brødrene med glede. For ikke så lenge siden skrev en søster som hadde falt fra sannheten og bare hadde sett noen få brødre i løpet av fem år:

«Jeg ble kvalm av verden og dens mangel på åndelighet. Mine barn så ut til å bli mer og mer selviske for hver dag, og jeg var bekymret over den mangel på åndelighet som gjorde seg gjeldende i vårt hjem. . . . [Det ble] ordnet slik at jeg skulle være med til det neste offentlige foredrag, men da det kom til stykket, greide jeg ikke å møte brødrene. . . .

«Til slutt ba jeg for første gang på mange år Jehova om å gi meg styrke til å gå til Rikets sal, og den 26. juli gikk mine sønner og jeg dit. Brødrene var vidunderlige. De gjorde alt de kunne for at vi skulle føle oss velkomne tilbake, og den dagen ble årets høydepunkt for oss. Det ble nesten for mye på én dag, og jeg var meget rørt.»

Du kan være forvisset om at du vil bli ønsket like hjertelig velkommen når du begynner å gå på menighetens møter igjen. Der vil du igjen kunne glede deg over å være sammen med dine kristne brødre. Etter hvert som du blir åndelig oppbygd gjennom regelmessig bibelstudium og møtedeltagelse, vil du igjen finne stor glede i å lovprise Jehova Gud sammen med hans folk. — Åpb. 7: 9, 10.

[Fotnote]