’Gjør deg til gode for ditt strev’

«Se, dette er det jeg har funnet godt og skjønt: å ete og drikke og å gjøre seg til gode til gjengjeld for alt det strev som en møyer seg med.» — Pred. 5: 17.

 1. Hva slags Gud er Jehova, som det framgår av 1 Timoteus 1: 11 (NW), og hva kan vi følgelig slutte oss til at han ønsker for sine fornuftutstyrte skapninger? (5 Mos. 12: 18; 26: 11; Sl. 32: 11)

DEN høyeste Gud, Jehova, er en lykkelig Gud. Han gleder seg over sitt fullkomne verk. (1 Tim. 1: 11, NW) Han vil at hans fornuftutstyrte skapninger, særlig hans trofaste tilbedere, skal få del i denne lykke.

 2. Hvordan viser det vi oppfatter ved hjelp av våre sanser, at Jehova «gir oss rikelig alle ting å nyte?

² Ved hjelp av våre sanser kan vi se, høre, lukte, smake og føle en lang rekke forskjellige ting. For en glede det kan være å betrakte en strålende solnedgang, en stjernesådd himmel, en elv som rolig bukter seg gjennom landskapet, en fredelig innsjø, en brusende foss, en palmekledd strand, en frodig, grønn eng eller et snøkledd fjell! Hvilken fryd for ganen er ikke frisk frukt eller et godt tilberedt måltid! Vi synes det er behagelig å kjenne en lett bris på en varm dag, og vi blir varme om hjertet når vi blir omfavnet av en som vi er glad i. Er det ikke også en stor glede å høre lyden av en klukkende bekk, bølger som slår mot stranden, blad som rasler i vinden, fugler som kvitrer og synger, og glade barn som ler? Og hvor behagelig er det ikke å gå en tur gjennom skogen eller parken og kjenne blomsterduften! Ja, vi må si oss enige med apostelen Paulus i at Gud «gir oss rikelig alle ting å nyte». — 1 Tim. 6: 17.

 3. Hva sier Bibelen om Guds syn på at vi nyter god mat og god drikke?

³ Det kan ikke være tvil om at det er Guds hensikt at vi skal finne glede i alt det han så gavmildt har gitt menneskene. (Ap. gj. 14: 16, 17) Det var denne slutning den vise kong Salomo trakk etter at han omhyggelig hadde gransket forholdene. Han sa: «Se, dette er det jeg har funnet godt og skjønt: å ete og drikke og å gjøre seg til gode til gjengjeld for alt det strev som en møyer seg med.» — Pred. 5: 17.

 4. Hvordan viser Jesu Kristi eksempel at det er riktig av de kristne å glede seg over materielle ting?

⁴ Kristne tjenere for Jehova bør ha et slikt syn på tingene. Jesus Kristus, hodet for den kristne menighet, satte et fullkomment eksempel med hensyn til å finne glede i materielle ting. Han var ikke på noen måte en asket. Han tok imot innbydelser til måltider og gjestebud. (Luk. 5: 29; 7: 36; 14: 1; 19: 5, 6) Hans første mirakel — som besto i at han gjorde vann til den beste vin — bidro til å gjøre et bryllup vellykket. (Joh. 2: 1—11) Noen, som ikke forsto at Jesus hadde et likevektig syn på slike ting, rettet falske anklager mot ham: «Se, for en storeter og vindrikker!» (Matt. 11: 19) De forsto ikke at Jesus Kristus bare gjorde bruk av de goder hans Far så rikelig hadde skaffet til veie, samtidig som han alltid satte de åndelige ting på førsteplassen. — Matt. 6: 24—34.

ET REALISTISK SYN PÅ FORNØYELSER

 5. Blant hvem skulle en ifølge Bibelens profetier om de «siste dager» finne nytelsessyke mennesker, og hvorfor utgjør dette en fare for trofaste tjenere for Jehova?

⁵ Selv om Guds tjenere med rette finner glede i å spise og drikke og i å søke forskjellige former for atspredelse, er de klar over at det er visse snarer de må unngå. Ifølge Bibelens profetier skulle det i de «siste dager» finnes mennesker som ’elsket sine lyster høyere enn Gud’, blant dem som påberopte seg å være kristne. (2 Tim. 3: 4) De ville begynne å leve bare for fornøyelser og sette slike ting på førsteplassen i sitt liv. I betraktning av den sterke innflytelse slike mennesker øver i vår tid, må Jehovas trofaste tjenere være på vakt, slik at de ikke blir påvirket av deres tankegang.

6, 7. a) Hvilken slutning trakk kong Salomo når det gjaldt lystighet og latter? b) Hvordan skal vi forstå Salomos ord?

⁶ Kong Salomos realistiske syn på nytelser og fornøyelser kan være til stor hjelp for oss. Han forteller om sin granskning: «Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil prøve deg med glede; nyt det som godt er! Men se, også det var tomhet. Til latteren sa jeg: Du er gal! Og til gleden: Hva gagn gjør du?» — Pred. 2: 1, 2.

⁷ Hva er det egentlig Salomo vil gjøre oss oppmerksom på? Hans ord viser tydelig at en ikke kan oppnå sann og varig lykke ved bare å trakte etter fornøyelser. Han kom til at glede eller lystighet for gledens eller lystighetens egen skyld var «tomhet». Det kommer av at en slik «glede» ikke frambringer noe som virkelig er av verdi. Latter og moro kan naturligvis hjelpe en til å glemme sine problemer i øyeblikket. Men problemene forsvinner ikke. Etterpå må en se dem i øynene. Når en bare skyver alvorlige saker til side med tankeløs latter, bruker en ikke sin sunne fornuft og kan lett irritere andre. Det er derfor latteren er «gal». Når det gjelder den «glede» eller lystighet som en setter i forbindelse med en som til stadighet spøker, fører den egentlig ikke til noe gagnlig. Som kong Salomo uttrykte det: «Hva gagn gjør du?» Ja, hvilke konkrete, gagnlige resultater frambringer den slags lystighet?

 8. På hvilken måte kan vi bli hjulpet hvis vi legger oss det Salomo kom fram til, på hjertet?

⁸ Hvis vi legger oss det Salomo kom fram til, på hjertet, vil vi ikke la fornøyelser få overskygge eller fortrenge den åndelige virksomhet. Dette betyr at vi må vise måtehold når det gjelder antall selskaper vi deltar i, og den tid som går med til selskapelig samvær. Hvis vi til stadighet bruker en god del av natten til selskapelighet, hvordan kan vi da være våkne og opplagt til åndelig virksomhet, for eksempel menighetsmøter eller forkynnelse, dagen etter? Hvis vi er sent oppe på grunn av fornøyelser og det fører til at vi blir for trette til å kunne delta i åndelig virksomhet, må vi ikke da si at fornøyelser har fått en utilbørlig stor plass i vårt liv? Det er ikke noe galt i å sette pris på oppbyggende selskapelig samvær og andre former for atspredelse, men slike ting bør aldri få bli hovedsaken i vårt liv. Vi bør kunne finne størst tilfredsstillelse i et liv som dreier seg om å tjene Jehova Gud trofast.

 9. Hva må kristne som er alvorlige av natur, være på vakt mot?

9 Men ettersom det er på sin plass med glede og latter blant Guds tjenere, bør kristne som er alvorlige av natur og kanskje er lite interessert i visse former for atspredelse, passe på at de ikke ser ned på eller kritiserer andre troende som liker å drive idrett, danse eller gjøre andre ting på en oppbyggende måte. (Rom. 14: 10—12) Bibelen gir dette rådet: «Vær ikke altfor rettferdig!» (Pred. 7: 16) Vi må derfor passe på at vi ikke blir altfor bekymret og gjør stort nummer av noe som strengt tatt er en personlig sak. Hvis vi er overdrevent rettferdige, kan det føre til at vi legger forhastet nidkjærhet for dagen, og, hva verre er, at vi viser en ubarmhjertig og ukjærlig holdning, noe som kan føre til at vi mister Guds gunst og velsignelse.

FORNØYELSER MÅ HOLDES UNDER KONTROLL

10. Hvilke problemer oppsto i forbindelse med de første kristnes «kjærlighets-måltider»?

¹⁰ Det er tydelig at fornøyelser må holdes på sin plass for at det ikke skal oppstå problemer. Blant de første kristne oppsto det problemer i forbindelse med deres «kjærlighets-måltider». Dette var øyensynlig gjestebud hvor selv fattige kristne kunne komme og glede seg over god mat og oppbyggende samvær. Men dessverre var det noen som manglet åndelighet, som benyttet disse måltidene som en anledning til å tilfredsstille sine selviske lyster. Det er derfor den kristne disippelen Judas skrev om noen som var ’skamflekker ved kjærlighets-måltidene’. (Jud. 12) Hvis noen hadde for nær omgang med personer med slike urette motiver, kunne det føre til at de led skibbrudd på sin tro. Apostelen Peter skrev likeledes: «De setter sin lyst i å bruke dagen til vellevnet; disse styggelser og skamflekker, de fråtser i sin svik [bedragerske lære, NW] når de holder gilde med eder.» (2 Pet. 2: 13) Deres eneste mål var å tilfredsstille sine sensuelle lyster dag og natt. Under skinn av å være kristne praktiserte de skamløse ting, som hørte hjemme i den verden som var fremmedgjort for Gud. De satte pletter på de trofaste kristnes rulleblad og førte stor vanære over Guds hellige navn. Ved å gi uttrykk for sin «bedragerske lære», sine fordervede synspunkter, lyktes det dem øyensynlig å gjøre de kristnes oppbyggende sammenkomster til støyende, larmende selskaper.

11. Hva hører ikke hjemme i selskapelige sammenkomster som Guds folk arrangerer?

¹¹ Guds tjenere i vår tid kan lære noe viktig av dette. Det er fint at de kristne kan komme sammen og nyte hverandres fellesskap og hygge seg med god mat og drikke på en moderat måte. Men hvis slike sammenkomster skal være åndelig oppbyggende, må ikke verdslighet få innpass på dem. Hva er et selskap hvor det settes til livs store mengder alkohol, hvor det spilles skingrende musikk til langt ut i de små timer, og hvor folk danser vilt og uhemmet? Det er et verdslig selskap, et drikkelag, uansett hva noen kaller det i et forsøk på å få det til å virke bra og respektabelt.

12. Hvordan bør de kristne se på uhemmet festing?

¹² Sanne kristne fikk nok av den slags uhemmet festing i den tiden da de ikke kjente Guds vilje og hensikt. De ønsker ikke å bli satt i forbindelse med et selskap som kjennetegnes av overdreven drikking, bråk og sanselighet, eller et selskap hvor noe av dette eller noe som grenser til det, gjør seg gjeldende. Nå da de er blitt opplyst, legger de seg Bibelens veiledning på hjertet: «La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind.» (Rom. 13: 13) «For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse.» — 1 Pet. 4: 3.

13, 14. Hvorfor befinner nytelsessyke mennesker seg i stor fare, slik det framgår av Galaterne 5: 21 og Esaias 5: 11, 12?

¹³ Dette er svært alvorlig. De som gir seg av med ’drikk og svir’, er blant dem som ifølge Bibelen ’ikke skal arve Guds rike’. (Gal. 5: 21) Mennesker som begynner å leve bare for fornøyelser, befinner seg følgelig i stor fare. Dette blir kraftig understreket i forbindelse med det som skjedde med noen israelitter på Esaias’ tid. Vinen fløt svært rikelig på deres fester. Etter hvert som natten skred fram, ble de høyrøstet og støyende. De hadde også sensuell musikk på festene sine for å vekke deltagernes lidenskaper. Gjennom sin profet Esaias sa Jehova Gud til dem: «Ve dem som står tidlig opp om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter langt utover aftenen, glødende av vin! Sitar og harpe, pauke og fløyte og vin har de i sine drikkelag; men [Jehovas] verk ser de ikke, og hans henders gjerning har de ikke øye for.» — Es. 5: 11, 12.

¹⁴ Ve eller ulykke ville med rette komme over disse menneskene, som bare traktet etter fornøyelser. De tenkte ikke på å behage Skaperen. Deres eneste mål var å tilfredsstille sine kjødelige lyster helt fra dagens begynnelse av. Det er ikke noe annerledes i dag. Mennesker som fester uhemmet, har ikke øye for Jehovas gjerninger. Hvordan kan noen tenke på Jehovas store gjerninger til lyden av sanselig musikk, samtidig som de spiser og drikker til overmål? Som Esaias beskriver det, oppfører slike nytelsessyke mennesker seg som om det ikke fantes noen beviser for at den høyeste er til og er i virksomhet. Hvis slike mennesker ikke forandrer seg, vil de, i likhet med menneskene på profetens tid, pådra seg Jehova Guds mishag.

15. Hvordan advarte Jesus mot bare å leve for fornøyelser?

¹⁵ Vi bør merke oss at Jesus Kristus advarte sine disipler mot å legge for stor vekt på fornøyelser. Han sa: «Gi akt på dere selv, slik at deres hjerte aldri blir nedtynget av overdreven nytelse av mat og drikke.» (Luk. 21: 34, NW) Overdreven nytelse av mat og drikke kan nedtynge hjertet med skyldfølelse og fortrenge ethvert ønske om å beskjeftige seg med åndelige gjøremål. Dette kan føre til at en blir søvnig i åndelig henseende og blind for de plikter som følger med det å være en Jesu Kristi disippel. Hvis en fortsetter å være i en slik tilstand, vil den dag da Guds Sønn kommer for å fullbyrde Guds dom, komme uventet over en som en «snare». Jesus advarte: «Den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» (Luk. 21: 34—36) De «siste dager» er så visst ikke en tid da en kan tillate seg å ignorere disse ordene og følge verdens veier ved selskapelige sammenkomster.

HVORDAN EN KAN FOREBYGGE PROBLEMER

16. Er alle som tilhører den kristne menighet, nødvendigvis god omgang?

¹⁶ Hva kan en gjøre for at ikke selskapelige sammenkomster skal bli verdslige og følgelig skadelige for åndeligheten og forholdet til Gud? En må tenke på hvem en inviterer, slik at det ikke kommer noen som vil øve en usunn innflytelse. I sitt brev til Timoteus gjorde apostelen Paulus oppmerksom på at ikke alle i den kristne menighet nødvendigvis er slike som en ønsker å omgås. Han skrev: «Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og leire, og noen til ære, andre til vanære. Holder da noen seg ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning. Men fly ungdommens lyster, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» — 2 Tim. 2: 20—22.

17. Hvem i menigheten bør de kristne ikke ha selskapelig omgang med, og hvorfor ikke? (2 Tess. 3: 6—15)

¹⁷ De kristne er følgelig forpliktet til å holde seg borte fra dem som har en tvilsom oppførsel. De er absolutt ikke forpliktet til å invitere personer som snakker eller oppfører seg upassende, når de skal ha selskap. Det vil ikke være noen hjelp for slike personer å bli invitert. I stedet for å bli oppmuntret til å gjøre de nødvendige forandringer kan de komme til å tro at deres upassende ord og handlinger blir godtatt av den kristne menighet.

18. a) Hva bør lede Guds tjenere i alt de foretar seg? b) Hvilke faktorer vil vanligvis bidra til at et selskap blir oppbyggende?

¹⁸ Når Guds tjenere kommer sammen for å nyte hverandres fellesskap, bør de alltid huske Bibelens formaning: «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» (1 Kor. 10: 31) Vi kan spørre oss selv når vi har selskap: Bringer det vi nå gjør, ære til Jehova Gud? Som oftest vil samværet være oppbyggende for alle hvis det ikke er altfor mange som er invitert, hvis en er nøye med hvem en inviterer, og hvis det kristne vertskapet påtar seg det hele og fulle ansvar for det som skjer. Hvis for eksempel en hel menighet drar på en utflukt sammen, vil de eldste ønske å øve en god innflytelse. Men hvis det kommer til en hel del mennesker som ikke tilhører menigheten, vil det naturligvis være vanskelig, for ikke å si umulig for de eldste å holde øye med gruppen. De som arrangerer selskapelige sammenkomster, bør derfor ha dette i tankene og unngå situasjoner og omstendigheter som kan føre til at det hele glir ut.

19. Hvilke prinsipper kan vi utlede av Lukas 14: 13, 14 og Matteus 6: 3?

¹⁹ En kristen bør også huske at han ikke alltid bør invitere de samme til å dele frukten av hans arbeid med ham. Det kan være andre troende som vil sette stor pris på oppbyggende samvær — for eksempel gamle og enker. Jesus Kristus sa: «Når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! så er du salig; for de har ikke noe å gi deg igjen.» (Luk. 14: 13, 14) Det kan neppe sies å være i harmoni med dette rådet å arrangere så overdådige selskaper at de som blir invitert, må betale et visst beløp til dekning av utgiftene, kanskje med den følge at verten selv tjener på det. Et altfor stort selskap kan dessuten rette utilbørlig oppmerksomhet mot dem som arrangerer det, og det ville være i strid med ånden i Jesu ord om ’ikke å la den venstre hånd vite hva den høyre gjør’. — Matt. 6: 3.

20. Hva kan det føre til at Bibelens prinsipper blir fulgt når det arrangeres selskapelige sammenkomster? (2 Pet. 3: 11—14)

²⁰ Når Bibelens veiledning blir fulgt, kan Jehova Guds tjenere glede seg i frukten av sitt arbeid og dele sin glede med andre. De vil fortsette å holde seg våkne i åndelig henseende og sky all verdslighet. Deres selskapelige sammenkomster kan da bringe ære til den lykkelige Gud, Jehova, og få oppriktige iakttagere til å si: «Gud [er sannelig] iblant eder.» (1 Kor. 14: 25) De vil dessuten fortsette å stå i en godkjent stilling innfor Gud og Kristus, idet de ser fram til den tid da «Herren [Jehova], skal tørke gråten av alle ansikter» og «gjøre et gjestebud for alle folk . . . med fete retter». De vil da kunne glede seg på en likevektig måte over alle de kjærlige foranstaltninger i Guds skaperverk. — Es. 25: 6—8.

Ellers, brødre: Alt som er sant, alt som er sømmelig, alt som er rett, alt som er rent, alt som er verdt å elske, alt som folk taler vel om, enhver dyd og alt som fortjener ros — legg vinn på det! Det dere har lært og tatt imot, . . . gjør det! Og fredens Gud skal være med dere. — Fil. 4: 8, 9, NTM.

[Bilde på side 12]

Er støyende underholdning oppbyggende?

[Bilde på side 13]

Eller bør du heller søke oppbyggende underholdning sammen med familien?