Vår tids hungersnød — dens grunnleggende årsak og botemidlet

VIRKER det ikke utrolig at menneskene trass i de forbedringer som er blitt gjort innen landbruket, fullstendig har mislykkes i sine forsøk på å brødfø jordens befolkning? Men som vi har sett, er det mange grunner til dette. En kan imidlertid spørre: Hvorfor inntreffer dette akkurat nå? For å kunne besvare dette spørsmålet må vi gå tilbake til den første verdenskrig, som begynte i 1914. Men hvorfor må vi gå nesten 60 år tilbake i tiden?

Det er fordi året 1914 avmerker det som en amerikansk avis kalte «begynnelsen til de fleste av vare nåværende, internasjonale vanskeligheter». Hvordan det? I det året ble menneskene grepet av nasjonalismen i en utstrekning som savner ethvert sidestykke. Dette førte til ytterligere trengsler. Historikere sier at etter den første verdenskrig fulgte den verste hungersnød i historien. I dag lever det fortsatt mange mennesker som kan bekrefte at det meste av Europa og Sovjet var hjemsøkt av denne hungersnøden. Store områder med dyrkbar jord ble ødelagt på grunn av krigen. Transportsystemene brøt sammen. De forferdelige virkningene av den hungersnød som ble følgen, bidro til at det inntraff en annen ødeleggende katastrofe, nemlig den annen verdenskrig.

«En bør huske,» sies det i boken 1918, «at det som hovedsakelig banet vei for disse [européiske] diktatorene [i den annen verdenskrig], var alt det folk i disse landene hadde gått igjennom den forferdelige vinteren etter [den første verdenskrig].»

I den annen verdenskrig gjentok det hele seg — men i større målestokk. En tidligere amerikansk sanitetsgeneral forteller: «Etter den annen verdenskrig inntraff den største verdensomfattende matmangel i historien.» Og siden da, ja, like til dette øyeblikk, har det vært utallige mindre kriger og revolusjoner som følge av nasjonalismen, og dette har frambrakt enda mer hungersnød. Det er imidlertid ikke bare ved å ødelegge åkerland og hindre skipsfarten at de krigene som er blitt utkjempet siden 1914, har frambrakt hungersnød.

De har forsterket den nasjonalistiske ånd. Det er blitt dannet kløfter mellom nasjonene som har splittet menneskene og gjort dem fiendtlig innstilt overfor hverandre. Deler et land som har rikelige avlinger, villig sin overflod med fattige land? Ja, hvis det ser ut til å være politisk fordelaktig. Men det kan også hende at et rikt land betaler bøndene i landet for ikke å dyrke korn, selv om det er kjent at det finnes tusenvis av mennesker i andre land som lider av underernæring.

Ja, av disse grunner — som alle er en følge av nasjonalismen — har ikke de tekniske framskritt i landbruksmetodene som menneskene har gjort, gitt de ønskede resultater.

Hvordan Bibelen har forutsagt vår tids hungersnød

Noe som er av stor betydning, er at Bibelens profetier angående den tidsperioden vi har levd i siden 1914, forutsier den hungersnød vi nå er vitne til. Legg merke til hvordan profeten beskriver det syn han så ifølge Åpenbaringen 6: 4—8:

«Og det kom ut en annen hest, som var rød, og ham som satt på den, ble det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulle slakte hverandre, og det ble gitt ham et stort sverd. . . .

«Og jeg så, og se, en sort hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd. Og jeg hørte liksom en røst . . . som sa: Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning; men [og, NW] oljen og vinen skal du ikke skade. . . .

«Og jeg så, og se, en gul hest, og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham; og det ble gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved villdyrene på jorden.»

Er ikke dette en nøyaktig beskrivelse av hvordan krig etterfulgt av hungersnød og sott har hjemsøkt jorden siden 1914? Men en kan spørre: Har det ikke alltid vært krig som er blitt etterfulgt av sott og hungersnød? Det grunnleggende mønster er ikke nytt. Det som er uvanlig, er omfanget av de tilstandene som blir beskrevet her. Det at det i symbolsk forstand blir brukt et slikt uttrykk som «fjerdedelen av jorden», viser at Bibelen sikter til en stor del av hele jorden. Dette er i sannhet blitt oppfylt som aldri før siden 1914. Men kan vi med sikkerhet vite at disse ordene i Åpenbaringen avgjort får sin anvendelse siden dette året?

Noe som hjelper oss til å fastslå dette, er å identifisere den første rytter, som Åpenbaringen sier følgende om:

«Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut med seier og til seier.» — Åpb. 6: 2.

Andre skriftsteder, deriblant noen fra selve Åpenbaringen (19: 11—13), viser at han som satt på den ’hvite hesten’, er Jesus Kristus. Ettersom «det ble gitt ham en krone», må denne beretningen sikte til den tid da Jesus skulle begynne å herske som konge over jorden. Han ville da på en måte begynne å seire over sine fiender. Hvem ville han først rette sin oppmerksomhet mot?

Mot sine nærmeste fiender, den usynlige Satan og hans demonengler. De ble kastet ut av himmelen og ned på jorden. Det sies derfor: «Ve jorden . . . for djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» (Åpb. 12: 12) Hvordan ville dette «ve» komme til å arte seg?

Dette framgår av de svar Jesus ga sine disipler. De var interessert i hans framtidige styre og spurte: «Hva skal tegnet være på ditt komme [nærvær, NW] og på verdens ende?» Jesus forutsa deretter hvilke synlige ting som skulle skje på jorden som et bevis for at han var ’nærværende’, at han hersket fra himmelen. I løpet av en generasjons levetid, forutsa han, skulle det inntreffe mange ting før han fullstendig ødela denne tingenes ordning. Legg merke til hva han sa skulle være en del av tegnet:

«Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen til veene.» — Matt. 24: 3, 7, 8, 34.

Jesus sa at når han begynte å herske, skulle det være krig. Åpenbaringen viser at dette ville være en verdenskrig, for den sier at rytteren på den andre hesten, han som hadde «et stort sverd», skulle «ta freden fra jorden», ikke bare fra noen få nasjoner. Den første verdenskrig av dette slag begynte i 1914. Etter den skulle det bli en verdensomfattende matmangel og høye priser på matvarer. Åpenbaringen viser at ikke bare de fattige, men også de rike ville få merke virkningene av de begrensede matvareforsyningene. Profetien advarer de rike om ikke å støtte seg for sterkt til sine forsyninger av ’olje og vin’. (Åpb. 6: 5, 6) Alt dette er en del av det «ve» som skulle komme over jorden, og som tydelig avmerker den perioden vi har levd i siden 1914, som «endens tid» for den nåværende, fordervede tingenes ordning. — Åpb. 12: 12.

Den innstilling en bør ha under en hungersnød

De som bor på steder hvor det i dag ikke finnes så mye mat, merker i særlig grad oppfyllelsen av Jesu ord. Dessverre er det mange av disse menneskene som er blitt bitre på grunn av disse forholdene, og de har vendt seg bort fra Gud. Men hvor mye mer forstandig er ikke det menneske som i disse begivenhetene ser oppfyllelsen av Guds Ord!

Guds sanne tjenere vet av erfaring at Gud har omsorg for alle som oppriktig ’søker først Guds rike’. (Matt. 6: 33) Dette betyr ikke at Gud aldri vil tillate at hans folk midlertidig blir utsatt for lidelser og kanskje også for hungersnød. Den trofaste, kristne apostelen Paulus sa at han hadde opplevd både «hunger og tørst» i sin tjeneste. Likevel var han overbevist om at det ikke var noe, hverken hunger eller andre ting, som kunne skille ham fra Guds kjærlighet i Kristus. (2 Kor. 11: 27; Rom. 8: 35—39; Fil. 4: 11—13) Apostelen var også sikker på at hvis Gud tillot at han ble drept, hadde han håp om å bli oppreist fra de døde. — Ap. gj. 24: 15.

Når vi derfor i vår tid blir rammet av hungersnød, bør vi ikke gi opp, men gjøre som Jesus sa: «Rett eder opp.» Hvorfor? Jesus sa videre: «For eders forløsning stunder til.» (Luk. 21: 28) Vær forvisset om at ettersom vi nå ser hvordan den del av Guds Ord som forutsier matmangel i vår tid, blir oppfylt, kan vi ha tillit til at de løfter Gud har gitt, også vil bli oppfylt.

Dette betyr at Guds nye ordning er nær. Etter at Kongen Jesus Kristus har fullført sin «seier» over den nåværende, onde tingenes ordning, vil rettferdigheten råde overalt. Da vil det ikke lenger finnes noen nasjonalisme, som splitter menneskene, ingen korrupte politiske partier og ingen selviske, kommersielle elementer som undertrykker folk. Under Guds rike vil jorden bli omdannet til et vakkert bosted for menneskene. Gud har lovt at han skal «tørke bort hver tåre av [menneskenes] øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». Matmangel og underernæring vil være noe som hører fortiden til, og som aldri mer skal forekomme. Menneskene kan ikke opprette slike forhold, men Gud kan, og han har gitt sikre løfter om at han også vil gjøre det. — Åpb. 21: 3—5; 16: 14, 16.

Unngå overdrivelser

Det er ikke bare fattige mennesker som trenger å ha et klart syn på Guds nye ordning. Jesus kom med følgende advarsel til dem som ikke levde i fattigdom: «Gi akt på dere selv, slik at deres hjerte aldri blir nedtynget av overdreven nytelse av mat og drikke og av livets bekymringer, så den dag kommer plutselig over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på jordens overflate.» — Luk. 21: 34, 35, NW.

De som bor i «rike land», og som på det nåværende tidspunkt fortsatt har tilstrekkelig med mat, må derfor passe på at de ikke retter hele sin oppmerksomhet mot det å oppnå materiell velstand. Hvis de gjør det, viser de at de ikke forstår betydningen av vår tid. Alle som ønsker å leve i Guds nye ordning, må nå lære hvordan de skal sette tilbedelsen av Jehova på førsteplassen i sitt liv.

Bare tenk over følgende: En enestående, ny ordning er nær. Gud, Skaperen av himmelen og jorden, har lovt at alle jordens goder, deriblant all den mat jorden kan frambringe, snart vil bli anvendt til gagn for alle rettskafne mennesker og til ære for Gud. Den nåværende, selviske verdensordning, som begunstiger en minoritet av velnærte mennesker og tilsidesetter de fleste fattiges og sultnes behov, vil være borte for alltid. Jehova vil da «gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin». — Es. 25: 6.

Kunne du tenke deg å leve under slike forhold i en rettferdig verden? I så fall er tiden nå inne til å søke opplysninger om mulighetene for å få gjøre det og å lære hva som kreves for å kunne gjøre det. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg i så henseende uten at det skal koste deg noe. Innby dem til å besøke deg på et tidspunkt som passer deg, og drøft disse tingene med dem.