Hvordan vi vet at den nærmer seg

 1. Hvilke «forferdelige ting og store tegn fra himmelen» forutsa Jesus like etter at han hadde sagt at Jerusalem skulle bli nedtrådt inntil «hedningenes tid» var til ende?

LEGG merke til at Jesus ifølge Lukas’ beretning forutsa at det skulle skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen». (Luk. 21: 11) Etter å ha beskrevet hvordan Jerusalem skulle bli ødelagt og bli nedtrådt av hedenske nasjoner inntil «hedningenes tid» var til ende, sier Jesus: «Det skal også være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det larmende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord; for himlenes makter skal rystes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med makt og stor herlighet.» — Luk. 21: 25—27, NW.

 2, 3. I hvilken utstrekning er «himlenes makter» blitt rystet etter at menneskene oppfant flyene?

² Har ikke alle disse forutsagte ting allerede funnet sted i stor målestokk, selv om de ikke har nådd sin klimaks? Er ikke «himlenes makter» blitt rystet, og har ikke det hatt innvirkning på solen, månen og stjernene?

³ Fram til det 20. århundre hadde fuglene og andre flygende skapninger det område som kalles himmelen, for seg selv, bortsett fra når menneskene sendte opp noen drager, ballonger og luftskip. For over 13 000 år siden, på den femte skapelsesdag, skapte Gud skapningene i vannet og de flygende skapninger, som skulle «fly over jorden under himmelhvelvingen». (1 Mos. 1: 20—23) Men i og med den første vellykte flygning med motorfly 17. desember 1903 begynte menneskene virkelig å trenge seg inn i de flygende skapningers område og videre ut i verdensrommet. Flyene ble stadig forbedret, og i den første verdenskrig ble det skutt fra og sloppet bomber fra fly. Det var ikke lenger bare regn, snø og hagl som kom ned fra himmelen. Etter hvert som flyene ble tatt i bruk til militære formål og i stadig større utstrekning ble brukt til transport i fredstid, måtte en regne med at likevekten i menneskenes naturlige omgivelser ville bli rokket, rystet, forstyrret.

 4. Hvordan har rakettforskningen bidratt til at menneskene har invadert himmelrommet?

⁴ Under den første verdenskrig ble de tyske kanonene som ble kalt «Tykke-Bertha», brukt til å skyte prosjektiler inn i Paris fra et sted som lå 50 kilometer fra byen. I tiden deretter la tyskerne spesielt stor vekt på rakettforskningen. Raketter med sprengladninger ble skutt fra det européiske kontinent og tvers over Kanalen mot London og andre engelske byer, og det ble også foretatt bombetokter med fly. Ved slutten av den annen verdenskrig ble atombomber med en kolossal sprengkraft tatt i bruk og sloppet ned over Japan. Kort tid etter ble det oppfunnet en kjernefysisk bombe som hadde en enda frykteligere virkning. En rekke ledende nasjoner utviklet slike våpen, og i dag er det fem atommakter. De første atombombene ble sloppet ut fra hurtiggående fly, men nå har en tatt rakettene i bruk. Menneskeverdenen skjelver i frykt for de interkontinentale ballistiske rakettene, som kan skytes tvers over verdenshavene og ramme sitt mål i fiendens territorium. Det virker som om menneskene prøver å framstille våpen som stiller himmelens lyn i skyggen.

«Angst blant folkeslagene»

 5. Hvilke formørkelser av solen, månen og stjernene og andre fenomener har inntruffet i løpet av de siste århundrer?

⁵ Men hva siktes det til med forutsigelsen om at det skulle være «tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det larmende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord»? (Luk. 21: 25, 26, NW) Kan det siktes til noe annet enn det som skjedde 19. mai 1780, da solen ble formørket? Det var da mørke over et 850 000 kvadratkilometer stort område i New England i De forente stater, og den følgende natt ble fullmånen og stjernene formørket. Tidlig om morgenen 13. november 1833 ble et 28,6 millioner kvadratkilometer stort område i Nord-Amerika utsatt for et meteorregn. Det falt millioner på millioner av stjernelignende meteorer, et fenomen som var så oppsiktsvekkende at det vakte mange vitenskapsmenns interesse. For omkring to år siden, tidlig om morgenen 17. november 1966, ble dessuten det øvre lag av atmosfæren over den sørvestlige delen av USA, fra Texas til Arizona, utsatt for et kraftig meteorregn.

 6. a) Vil slike fenomener i himmelrommet i vårt århundre skremme menneskene i en slik grad at de tror at verdens ende er nær? b) Hvordan har vi fått kjennskap til andre fenomener enn dem som er nevnt ovenfor?

⁶ Nå i det 20. århundre, da det er blitt gjort så store vitenskapelige framskritt, vil ikke slike fenomener skremme menneskene i en slik grad at det får dem til å tro at «verdens ende» er nær. I vår tid er det imidlertid blitt gjort store framskritt innen astronomien, og menneskene er blitt i stand til å påvise flere fenomener i forbindelse med solen, månen og stjernene og deres innvirkning på jorden og dens beboere.

 7. Hvilke nye ting i forbindelse med solen, månen og stjernene har vi fått kjennskap til ved hjelp av vitenskapen?

⁷ Vi har nå fått kjennskap til hvordan kraftige flares av kjernefysisk energi, som frambringer såkalte solflekker, sender ut en kraftig partikkelstråling, som ikke bare forårsaker radioforstyrrelser og forstyrrelser i de magnetiske feltene, men også har en helt usedvanlig innvirkning på mennesker. En ny solflekksyklus kommer til å nå sitt høydepunkt i 1970. Jorden blir til stadighet bombardert med kosmiske stråler. Svære belter av ioniserte partikler omslutter jorden og utgjør en fare for romfarerne. En har oppdaget kolossale kvasarer, som utstråler radiobølger, og ved hjelp av radioteleskoper har en oppfanget signaler fra usynlige himmellegemer. Ved hjelp av raketter er det blitt skutt opp kapsler som har bløtlandet på månen med radarkameraer som har sendt nærbilder av månens overflate tilbake til jorden. De vitenskapelige prosjekter som går ut på å sende menn til månen, har skapt frykt for at noen vil opprette en militærbase på månen for å få herredømme over jorden.

 8. Hvorfor er ’angsten blant folkeslagene’ blitt større siden 1914, og hvilket område er blitt en større og større trusel?

⁸ Det at en er blitt oppmerksom på slike «tegn» i sol, måne og stjerner, noe som skyldes vår tids vitenskapelige oppdagelser, har bidratt til enda større «angst blant folkeslagene». Siden 1914 er vanskelighetene blitt større og større, både innen de forskjellige nasjonene og mellom dem. Angsten øker fordi de ikke selv er i stand til å løse problemene og derfor ’ikke ser noen utvei’. Det er «på grunn av det larmende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord». Det er nok så at det har inntruffet undersjøiske jordskjelv som har framkalt bølger som har forplantet seg tvers over havet, oversvømt hele byer og forårsaket store tap av liv og eiendom, men det er en annen grunn til at havet utgjør en større og større trusel. Under den første verdenskrig begynte en å ta i bruk ubåter i krigføringen, og slike båter, som var utstyrt med torpedoer, viste seg å være et av de mest effektive av de mange, nye ødeleggelsesvåpen som ble tatt i bruk. Under den annen verdenskrig gjorde tyskerne i stor utstrekning bruk av ubåter i sin krigføring.

 9. Hvordan har mektige nasjoner brakt havet ytterligere i opprør?

⁹ Mektige nasjoner gjør nå hva de kan for på en effektiv måte å kunne utnytte havet under en krig. Det kommunistiske Sovjet er i ferd med å øke sin handels- og ubåtflåte betraktelig. De forente stater er derved blitt minnet om den kommunistiske trusel om å «begrave» det demokratiske USA, og det blir offentlig gitt uttrykk for frykten for at kommunistene vil «begrave» USA i havet ved hjelp av sin overlegne flåte av ubåter og krigsskip. Det har lykkes å installere atomdrevne motorer i ubåter, noe som har gjort det mulig for dem å gå jorden rundt uten å gå opp til overflaten. Ubåter er dessuten blitt utstyrt med rakettvåpen. Fra slike ubåter kan en mens de befinner seg under vann, skyte ut langdistanseraketter med atomsprengladninger rettet mot fjerntliggende mål på land, noe som innebærer at ødeleggelsesmidler med et brak kommer opp av havet. Til og med vanlige krigsskip blir utstyrt med raketter. Ja, havet blir opprørt på grunn av alle disse dødbringende ubåter som trafikkerer det. Av frykt for at havet skal bli ytterligere opprørt, henvendte USA’s tidligere president L. B. Johnson seg i juli 1968 til representantene for de 17 nasjonene som var samlet til en nedrustningskonferanse i Genéve, og oppfordret dem til å begynne å undersøke mulighetene for å hindre at havet ble brukt som skjulested for raketter med atomsprengladninger, at det ble brukt som et sted hvor det blir «anbrakt masseødeleggelsesvåpen». — New York Times for 26. juli 1968.

10, 11. Hvorfor blir menneskene avmektige av frykt, slik Jesus forutsa?

¹⁰ På det politiske, finansielle, økonomiske, sosiale og religiøse område er forholdene dessuten blitt mer og mer håpløse, og på grunn av dette er de menneskene som er knyttet til slike ting, blitt avmektige, ikke bare av frykt, men også på grunn av de ting som de venter skal komme over jorden. Det er blitt sagt at det vil inntreffe en verdensomfattende hungersnød i 1975. De forente nasjoner er blitt anmodet om å hindre spredning av kjernefysiske våpen, slik at ingen andre enn de fem atommaktene kommer i besittelse av slike våpen i dag. Sovjetunionen er snart på høyde med De forente stater hva rakettvåpen angår. Det er til stadighet blitt understreket at det ytre verdensrom ikke må benyttes under en krigføring.a

¹¹ Bruken av herbicider og andre kjemikalier i den hensikt å framkalle løvfall for å kunne avsløre fiendens skjulesteder er noe en også trenger å undersøke nærmere for å finne ut hvilken innvirkning de kan ha på menneskenes omgivelser på lengre sikt. Den moderne industri og til og med jetfly forstyrrer på en katastrofal måte likevekten i menneskenes naturlige omgivelser. I et tidsskrift sto det en artikkel angående dette under overskriften «Kan verden reddes?» (New York-bladet Times Magazine for 31. mars 1968) Kommer forholdene på jorden snart til å bli ulevelige på grunn av befolkningseksplosjonen? Slike ting er noe menneskene virkelig har grunn til å frykte for.

12. Når vil den store klimaks komme, og hvordan?

¹² Det er imidlertid ikke til menneskers, men til Guds fastsatte tid at den store klimaks vil komme, slik de neste ordene i Jesu profeti viser: «Og da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med makt og stor herlighet.» (Luk. 21: 27, NW) Dette sikter til hans komme for å ødelegge Babylon den store, det verdensrike som består av falsk religion, og deretter for å ta del i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. (Åpb. 16: 13—16) Ettersom han er usynlig i ånden, vil han komme som om han var skjult «i en sky», men nasjonene vil være klar over at det må være den forutsagte ’Menneskesønn’ som kommer, på grunn av den makt som blir utøvd, en makt som er større enn menneskenes. Kristenheten kommer ikke til å få del i hans ’store herlighet’, men den vil bli ødelagt trass i alle de hyklerske bønner den ber til Gud. Babylon den stores tidligere, politiske elskere vil heller ikke få del i noen herlighet, for etter at Babylon er blitt ødelagt, vil disse politiske, styrende elementer bli tilintetgjort, idet de kommer til å lide et vanærende nederlag fordi de kjemper mot jordens rettmessige konge, den herliggjorte Herre, Jesus Kristus. De vil komme til å forstå at det ikke er mennesker, men en høyere makt som forårsaker deres ødeleggelse.

En oppmuntring og en advarsel

13. Hva sa Jesus vi skulle gjøre når folkeslagene ble nedtynget av angst og frykt?

¹³ Men hva med oss? Hva betyr alt dette for oss? Behøver vi å nære en slik angst som folkeslagene og i likhet med dem ikke se noen utvei? Behøver vi å bli avmektige av frykt på grunn av de ting de venter skal komme over jorden? Nei, det gjør vi ikke. Etter at Jesus Kristus hadde talt om alle ting vi her har nevnt, sa han til sine disipler: «Men når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg.» (Luk. 21: 28, NW) Hvis vi derfor er trofaste, innvigde og døpte etterfølgere av den store profet, Jesus Kristus, behøver vi ikke å nære en slik angst og frykt som folkeslagene har.

14, 15. Hva innebærer den utfrielse som nå nærmer seg?

¹⁴ På dem som blir den slags kristne, bør ordene «deres utfrielse» ha den samme oppmuntrende virkning som de hadde på de disipler som Jesus Kristus snakket med. Og hvorfor skulle de ikke ha det, ettersom de innebærer at vi skal bli befridd for dem som forfølger og hater oss? Før Jesus fortalte om den utfrielse som nærmer seg, sa han: «Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; det skal falle ut til godt vitnesbyrd for eder. . . . Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde noen av eder døden, og I skal hates av alle for mitt navns skyld.» — Luk. 21: 12—17.

¹⁵ Vår utfrielse innebærer at vi skal bli befridd for mennesker som ikke bare forfølger og hater oss, men som også hater Jesus Kristus, ettersom det er på grunn av hans navn at de forfølger og hater oss. De som hater ham, er en del av denne «tingenes ordning», og det er derfor også av hele denne tingenes ordning at vi som blir forfulgt og hatet, blir utfridd.

16. 17. Hvem er det som skal utfri oss?

¹⁶ Hva vil det bety for oss at denne tingenes ordning forgår? Hvem eller hva er det som skal utfri oss av den? Det er tydeligvis ham som folkeslagene ser «komme i en sky med makt og stor herlighet». (Luk. 21: 27, NW) Dette framgår tydelig av det Jesus sa etter at han hadde nevnt «deres utfrielse». Lukas 21: 29—33 sier:

¹⁷ «Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nå er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette [disse ting, NW] skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» Se til sammenligning Matteus 24: 32—35; Markus 13: 28—31.

18. Siden hvilket år har vi sett «disse ting» skje, og hvis ord har dette vært en bekreftelse av?

¹⁸ «Disse ting» som Jesus talte om i sin profeti, har vi som tilhører «denne generasjon», sett skje siden året 1914, det året «hedningenes tid» endte. Jesu ord skulle slett ikke forgå, nei, før skulle himmel og jord forgå bokstavelig talt. Vi kan derfor fullt ut godta og tro Jesu ord.

19. Hva vet vi, ettersom vi har sett disse ting skje?

¹⁹ Hva vet vi, ettersom vi har sett disse ting skje? Vi vet at det middel Gud vil gjøre bruk av for å utfri oss, nemlig «Guds rike», er nær. Hva bør vi så gjøre for å vise at vi tror det? Jesus sa: «Men når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg.» (Luk. 21: 28, NW) Vi som tilhører «denne generasjon», har sett at disse ting ’begynte å skje’ i 1914, og vi har sett dem skje i de siste 54 år. Vi er derfor blitt bestyrket i vår overbevisning. På grunn av en lang rekke forutsagte begivenheter som har inntruffet, vet vi at Guds rike snart, i Harmageddon, skal ødelegge denne tingenes ordning og dem som støtter den, og på en storslått måte utfri oss.

20. Hvorfor bør vi ikke henge med hodet og være motløse fordi vi blir forfulgt og hatet?

²⁰ Det er derfor ingen grunn til at vi som vet dette, og som har sett hvordan Jesu ord har gått i oppfyllelse, skal henge med hodet og være motløse fordi vi blir forfulgt og hatet for Jesu navns skyld. Det er bedre for oss å lide for hans navns skyld enn å bli grepet av angst i likhet med folkeslagene, «som ikke ser noen utvei på grunn av det larmende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord». Verdslige mennesker lider på grunn av slike ting fordi de er motstandere av Guds rike, men vi lider for deres hånd fordi vi kunngjør «dette gode budskap om riket» på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag før deres ende kommer. (Matt. 24: 14, NW) De står overfor en evig ødeleggelse. Vi står overfor en utfrielse til evig liv. Derfor bør vi rette oss opp og løfte vårt hode og fortsette å kunngjøre Guds rike. — Mark. 13: 10.

21. På grunn av hvilke andre ting som Jesus nevnte, bør vi ikke være motløse?

²¹ Nå mer enn noen gang tidligere bør vi passe på at vi ikke støtter nasjonene i deres bestrebelser for å glemme og ignorere de ting som har funnet sted siden 1914, slik at vi i likhet med dem blir motløse og dupper eller faller i søvn. Ettersom vi nå har kommet så langt på begivenhetenes strøm, og ettersom tiden er så kort, er det mer enn noen gang viktig at vi legger merke til hvordan verden raskt nærmer seg den uunngåelige klimaks, og så handler som våkne kristne som har den rette forståelse. Vi vil ikke våge å ignorere den advarsel Jesus kom med i sin profeti: «Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 34—36.

22. a) Hvordan vil det gå med dem som den dag kommer over som en snare? b) Hva slags hjertetilstand må vi ikke ha?

²² En snare er laget slik at den i brøkdelen av et sekund fanger sitt offer, slik at det ikke har noen mulighet til å unnslippe. Hvis den dag kommer uventet over oss som en snare, betyr det at vi blir fanget og ikke vil klare å komme løs, og det vil bety døden for oss. Det er like sikkert som at dagen følger etter natten, at denne dag snart vil komme «over alle dem som bor over den hele jord». Ettersom denne dag skal komme plutselig over hele jorden, er det ingen som bor på jorden, som kan unnslippe den. Vi står alle overfor den. Hva bør vi da gjøre? Bør vi gjøre det samme som menneskene på Noahs tid før vannflommen gjorde — bli nedtynget av overdreven spising og drikking og «timelige bekymringer» og bare trakte etter fornøyelser? Det er dette den «onde tjener»-klasse gjør. (Matt. 24: 38, 39, 48—51) Det er ikke slike ting vi bør beskjeftige oss med. Hvis vi gjør det, vil vårt hjerte bli nedtynget av disse tingene, slik at vi ikke gir akt på Kristi befaling om å forkynne om Riket. Nå i denne avgjørende tiden bør vi mer enn noen gang gi akt på oss selv, slik at vi ikke får en dårlig hjertetilstand.

23. Hvordan må vår mentale tilstand være for at vi skal kunne «være i stand til å unnfly alt dette», og hvordan vil vi bli hjulpet?

²³ Det er derfor viktig at vi holder oss våkne og gjør full bruk av alle våre evner og krefter i tjenesten for Gud, og at vi stadig ber, for vi kan ikke gjøre dette av egen styrke. Uten Guds hjelp kan vi ikke «være i stand til å unnfly alt dette». Det er bare på denne måten vi kan unngå å få del i de verdslige nasjoners engstelse, frykt og fortvilelse og falle i snare, slik at vi blir ødelagt sammen med dem i Harmageddon.

24. Hva ønsker vi å bestrebe oss på, og hva vil det føre til for oss?

²⁴ Vi ønsker av hele vårt hjerte å bestrebe oss på å bli stående for Menneskesønnen, som kommer «med makt og stor herlighet» for å fullbyrde Guds dom over denne tingenes ordning og dem som støtter den. Kristenheten, det motbilledlige Jerusalem og Judea, kommer ikke til å bli stående for Menneskesønnen, som den på en hyklersk måte har gitt seg ut for å tjene. Den kommer til å falle, for den er dømt til ødeleggelse. La oss derfor, idet vi til stadighet ber, bestrebe oss på å bli stående i en godkjent stilling for Menneskesønnen som hans sanne etterfølgere, som dem som har løftet sine hoder og holdt seg våkne, og la oss aldri se tilbake på kristenheten og Babylon den store, som vi har flyktet ut fra. Som frie, innvigde tjenere for den høyeste Gud vil vi med den verdighet vår tjeneste gir, fortsette å holde våre hoder høyt løftet og i lydighet forkynne om vår himmelske Fars, Jehova Guds, rike og tjene dets interesser. (Rom. 14: 4) Som lønn for vår trofaste handlemåte vil vi om kort tid bli utfridd av denne onde tingenes ordning og få komme inn i Guds rettferdige, nye ordning for der å tilbe og tjene Gud i all evighet i hans uforgjengelige tempel.

[Fotnote]