Verdsettelse av åndelige behov

SELV om italieneren Biagio og kampucheaneren Khem er ulike på mange måter har de noe svært vesentlig til felles. De ble begge klar over at deres liv var tomt. De fikk dekket sine materielle behov, men ikke sine åndelige behov. De ønsket å få svar på slike spørsmål som ’Hvorfor er det så mye ondskap i verden?’ og ’Hva er meningen med livet?’

Jesus innledet sin mest berømte tale ved å si: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» (Matteus 5: 3, NW) Det som Khem og Biagio opplevde, er eksempler på dette. Da de hørte det gode budskap om Guds rike av Jehovas vitner, reagerte de straks positivt, for inne i seg var de klar over at det dekket deres åndelige behov. På grunn av sin verdsettelse av dette «gode budskap» deler de det nå med andre. Og hva kan være mer tilfredsstillende enn å hjelpe andre til å dekke sitt åndelige behov og få håp om å oppnå evig liv? Det var verdsettelse av det «gode budskap» som gav Biagio og Khem en mening med livet.

Dessverre er det mulig for ungdommer som har kristne foreldre, å kjenne til det «gode budskap» uten å verdsette det. «Det kommer en dag da en ungdom må gjøre ’sannheten’ til sin egen,» sa et av Jehovas vitner som er i tenårene. «Han må spørre seg selv: Tror jeg virkelig dette?» Noen har tillatt den vekt verden legger på det å strebe etter rikdom og oppnå fornøyelser, å gjøre dem blinde for sine egne åndelige behov. Men kommer det til å føre til lykke? Det unge vitnet fortsatte: «Verden er skremmende. Unge mennesker er urolige. De vet ikke hva som kommer til å skje med verden, og de vet ikke hva de vil. Men jeg vet at Jehova bare vil tillate forholdene å utvikle seg til et visst punkt. Jeg har en trygghet som andre ikke har.» Er ikke en slik trygghet og en følelse av å ha en mening med livet verd mye mer enn bare det å «ha det gøy»? Biagio syntes det, og det synes også andre som har lært sannheten om Guds rike å kjenne.

Å ta sannheten alvorlig har også andre fordeler. «Jeg har virkelige venner,» sier dette unge vitnet. «De andre på skolen har ikke det, og jeg synes synd på dem. Selv ikke når de er på fest, har de virkelig glede av å snakke med hverandre med mindre de har drukket seg fulle eller er i narkotikarus.» Biagio opplevde noe lignende før han ble et av Jehovas vitner. Han sier idet han minnes sin egen og kameratenes situasjon: «Jeg tror vi var lykkelige bare om kveldene når vi kunne gå på en eller annen klubb eller et eller annet diskotek. På slike steder skapte musikken og lysene en uvirkelig atmosfære som holdt kjedsomhet og ensomhet ute — men bare for en kort stund.»

I den profeti Jesus uttalte om den tiden vi lever i, advarte han mot å forsømme åndelige behov. Han sa: «Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» — Lukas 21: 34—36.

De kristne, unge og gamle, må ta disse ordene alvorlig. De bør spørre seg selv: Er jeg virkelig klar over mitt åndelige behov? Eller har jeg latt meg «sløve» enten av denne ordnings nytelser eller av dens bekymringer? Er Guds rike en realitet for meg? Er jeg virkelig en åndelig person? Eller er jeg halvhjertet, slik at jeg forsøker å «tjene to herrer»? Det ville være en forferdelig, unødvendig tragedie å bli tilintetgjort fordi en ikke hadde satt pris på sitt åndelige behov!

Følger du Jesu veiledning om å be og å holde deg åndelig våken? Jehova hørte uten tvil den oppriktige bønn som Khem framsa da han befant seg i den kampucheanske jungelen, og sørget for å dekke hans åndelige behov. Gud vil nok gjøre det samme for deg, men du må fortsette å be!

Bibelen sier: «Vår onde natur står med sitt begjær Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur.» (Galaterne 5: 17) Derfor kan vi si at jo mer du forsøker å tilfredsstille begjæret i din syndige natur, jo vanskeligere vil det være for deg å verdsette ditt åndelige behov. Gjør den underholdningen du velger — de blad du leser, de fjernsynsprogrammer og de filmer du ser — det vanskelig for deg å verdsette ditt åndelige behov? Hvorfor ikke bestemme deg for å sette til side litt tid hver dag til å lese i det minste en liten del av Guds Ord og meditere over det? Hvorfor ikke erstatte en del av den tid du bruker på å se fjernsyn, med å lese i sunne, kristne publikasjoner? Den boken som hjalp Biagio, Den sannhet som fører til evig liv, er vel verd å studere.

Finnes det egentlig noen unnskyldning for en kristen som forsømmer åndelige ting i denne vanskelige tiden? Hvis en ungdom som Biagio, som var uten faste holdepunkter i verden, kunne verdsette sitt åndelige behov, behovet for å finne en mening med livet, hva kan vi da si om en ung kristen som ikke verdsetter dette behovet? Kan ikke hans situasjon sammenlignes med den som Jesus beskrev i Lukas, kapittel 12? Der snakket Jesus i en lignelse om sin gjenkomst i vår tid. Han sa: «Den tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det han vil, han skal få mange slag. . . . Den som har fått mye, ventes det mye av. Og den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av.» (Lukas 12: 47, 48) Hvis du har fått kunnskap om Bibelens profetier og om betydningen av Guds rike, burde du virkelig ta disse ordene alvorlig.

Jesus sa ikke til de kristne at de skulle ’løfte hodet’ fordi denne døende tingenes ordning skulle bli reddet. Det er tåpelig å håpe på det. Det han lovte, var at hans etterfølgere skulle bli utfridd. Bibelen sier klart og tydelig at verden, slik vi kjenner den, skal bli tilintetgjort i en «nød så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli». — Matteus 24: 21.

Hva synes du om verden i dag? Innser du hvor umulig det er å reformere den? Ser du i hvor høy grad den fortjener å bli tilintetgjort? Hvis du gjør det, hvorfor ikke da gjøre det du kan for å bli utfridd? Du kan være lik dem som er omtalt i det syn profeten Esekiel fikk, og som fikk et merke, slik at de kunne bli frelst. De befant seg i det gamle Jerusalem, som dannet et forbilde på kristenheten i vår tid. Disse menneskene hadde ’sukket og stønnet over all den styggedom som foregikk’ i den troløse byen. (Esekiel 9: 4) Også i dag ser Jehova etter mennesker som stønner på grunn av den ondskap de ser i det «kristne» og i det ikke-kristne samfunn omkring dem. De må bli klar over at deres åndelige behov bare kan bli fullstendig dekket i en verden som er styrt av Gud, det vil si, når ’hans vilje skjer på jorden som i himmelen’. (Matteus 6: 10) Kunne du tenke deg å leve i en slik verden? Biagio og Khem håper på å få gjøre det, og nå lever de i samsvar med sitt håp. Det kan du også gjøre!

[Bilde på side 13]

Det kommer en dag da en ungdom må gjøre Bibelens sannhet til sin egen. Han må spørre seg selv: Tror jeg virkelig dette?