peker i stedet på at han ble født omkring 1. oktober i år 2 f. Kr. Å feire hans fødselsdag den 25. desember i forbindelse med julen er derfor på ingen måte passende for dem som ønsker å følge Skriften.

Det at datoen for Jesu fødsel ikke er direkte nevnt, bør på ingen måte forurolige oss. De eneste fødselsdagsfeiringer som Bibelen forteller om, har i virkeligheten med verdslige herskere å gjøre. — 1. Mos. 40: 20; Matt. 14: 6; Mark. 6: 21—28; Joh. 18: 36.

Jesus bør ikke desto mindre bli minnet. Han innstiftet derfor høytiden til minne om sin død, en høytid som blir kalt Herrens nattverd eller aftensmåltid. Han gjorde det den siste kvelden han levde her på jorden, like før han ’gav sitt liv som løsepenge for mange’. (Matt. 20: 28) Han gjorde bruk av usyret brød og vin som et symbol på sitt legeme og blod, som han skulle til å ofre, og oppfordret sine trofaste etterfølgere til å forsyne seg av disse emblemene, idet han sa: «Gjør dette til minne om meg.» (Luk. 22: 19, 20; 1. Kor. 11: 23—26) Selv om det vil ha en viss interesse for sanne kristne å vite når Jesus Kristus ble født, er det følgelig ikke hans fødsel, men hans død de er forpliktet til å feire.

Jeg overlevde «dødsmarsjen»

Fortalt av Louis Piéchota

FAR var gruvearbeider, og mine foreldre kom sammen med en god del andre gruvearbeiderfamilier til Nord-Frankrike i 1922. I likhet med de fleste andre av disse innvandrerne var de gode katolikker. Men da jeg var omkring 11 år, meldte far og mor seg ut av den katolske kirke og ble Jehovas vitner eller Zloty Wiek («Den Gylne Tidsalder-tilhengere»), som de polske katolikkene hånlig kalte dem. Det var i 1928. Helt siden barndommen har jeg derfor hatt den glede å dele det «gode budskap» i Bibelen med andre.

Kort tid før den annen verdenskrig brøt ut, fikk jeg for første gang anledning til å prøve pionertjenesten eller heltidsforkynnelsen. Mine fire partnere og jeg — alle fem av polsk opprinnelse — forkynte Rikets budskap i små byer og landsbyer langs Normandies kyst. Den gangen brukte vi grammofoner og grammofonplater med bibelske foredrag på fransk.

I 1939, etter at krigen hadde brutt ut og krigshysteriet hadde begynt å øke, meldte noen fiendtlig innstilte innbyggere i landsbyen Arques-la-Bataille oss til politiet. Landsbyboerne