De «andre sauer» og Herrens aftensmåltid

«[Jesus] er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.» — 1. JOHANNES 2: 2.

1. Hvilke positive resultater har ’forkynnelsen av evangeliet om riket’ brakt?

JESUS sa: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Noen av dem som tilhører 1914-generasjonen, lever fremdeles og kan bekrefte at Jehovas vitner trofast har fulgt denne befalingen. Som følge av det har mange hundre tusen oppriktige mennesker som er blitt skuffet over at verden har kommet til kort, reagert positivt på evangeliet om Riket. De har innviet seg til Jehova Gud og lovt å være lojale mot hans rike, og de har gjort kjent at de har innviet seg, ved å la seg døpe. Det var 179 421 som fulgte en slik forstandig handlemåte i 1984. De sa i virkeligheten til det folk som bærer Guds navn: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» — Sakarja 8: 23.

2. Når skulle Jesus samle inn sine «andre sauer»?

² Denne voksende ’store skare’ av tilbedere er blant dem som Jesus omtalte som sine «andre sauer». (Åpenbaringen 7: 9, 15; Johannes 10: 16) De har det storslåtte håp å få leve evig på en paradisisk jord. (Salme 37: 29, NW) Jesus forutsa at han skulle føre disse trofaste etterfølgerne sammen etter at han som Hyrde først hadde viet innsamlingen av den «lille hjord» av sauelignende mennesker, som han er mellommann for i den nye pakt, sin fulle og hele oppmerksomhet. (Lukas 12: 32; Hebreerne 9: 15) Når vi tenker på at to forskjellige klasser sauelignende mennesker skulle bli «én hjord», kan vi forstå hvorfor apostelen Johannes sa at Jesus Kristus «er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens». — 1. Johannes 2: 1, 2.

Mange må forandre synspunkt

3, 4. a) Hvordan har mange måttet forandre synspunkt når det gjelder feiringen av Herrens aftensmåltid? b) Hva mente Paulus da han sa: «For så ofte som dere spiser . . . og drikker»?

³ Mange av de «andre sauer» som nettopp er blitt samlet inn, pleide å feire nattverden på de tidspunkter og på den måten som var i samsvar med trosoppfatningene i den religiøse organisasjonen de tilhørte før. Nå har de imidlertid forstått at Herrens aftensmåltid bare skal feires én gang hvert år. Hvorfor skal det det? Jo, den jødiske påsken ble bare feiret én gang hvert år, og Jesus innstiftet minnehøytiden påskekvelden den 14. nisan. Han sa da til sine disipler: «Gjør dette til minne om meg!» Paulus tilføyer: «For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.» (1. Korinter 11: 24—26) Det er tydelig at Jesus mente at disiplene hans skulle feire minnet om hans død påskedagen, som kom én gang i året. Minnehøytiden er derfor blitt feiret «ofte» i løpet av den kristne menighets levetid. Ja, den er allerede blitt feiret 1952 ganger.

⁴ De som tilhører de «andre sauer», har også forandret synspunkt når det gjelder en annen viktig ting. Mange av dem forsynte seg av brødet og vinen i den kirken de tilhørte før, men nå er deres situasjon endret, de er ’satt i rett stand’ og er blitt iakttagere. Hvorfor er de blitt det, og har vi bibelsk støtte for å følge en slik fremgangsmåte hvor det både er noen som iakttar, og noen som deltar? — 2. Korinter 13: 11; 2. Timoteus 3: 16, 17.

5. a) Nevn hvilke grunnleggende skritt en person må ta for å få gagn av Jesu offer. b) Hvorfor har Gud handlet på en spesiell måte overfor de 144 000 av Kristi Jesu etterfølgere?

⁵ For at en skal kunne få gagn av Kristi Jesu sonoffer, er det bestemte skritt en må ta, uansett om en har håp om å få leve i himmelen, eller om en har håp om å få leve på en paradisisk jord. Disse grunnleggende skrittene er: 1) å ta til seg nøyaktig kunnskap fra Guds Ord (Romerne 10: 13—15); 2) å vise tro (Hebreerne 11: 6); 3) å vise anger (Matteus 4: 17, NW); 4) å omvende seg (Apostlenes gjerninger 3: 19); 5) å innvie seg (Lukas 9: 23) og 6) å la seg døpe (Matteus 28: 19). Det er etter at disse skrittene er blitt tatt, at Gud handler på en spesiell måte overfor en person som han utvelger til å være blant de 144 000, til å tilhøre den «lille hjord». Hvorfor gjør han det? For at denne personen skal bli hans åndelige barn med mulighet til å bli prest og konge sammen med Kristus Jesus. (Åpenbaringen 20: 4, 6) Nå er det bare en rest av slike åndelige barn igjen på jorden, og det er de som med rette forsyner seg av symbolene. Det er grunnen til at de aller fleste Jehovas vitner er iakttagere, som ikke deltar i måltidet.

Påsken og minnehøytiden

6. Hvorfor har enkelte hevdet at de «andre sauer» bør forsyne seg av symbolene, og hvilket spørsmål reiser dette?

⁶ Enkelte har hevdet at det store og voksende antall «andre sauer» skal forsyne seg av symbolene. De resonnerer som så: Ettersom «loven har . . . en skygge av de goder som skulle komme», og ettersom et av lovens krav var at både israelitter og omskårne innflyttere skulle holde påske, betyr dette at begge klasser sauelignende mennesker i den ’ene hjord’ under den ’ene hyrde’ bør forsyne seg av symbolene under minnehøytiden. (Hebreerne 10: 1; Johannes 10: 16; 4. Mosebok 9: 14) Dette reiser et viktig spørsmål: Var påsken et forbilde på minnehøytiden?

7. I hvilke henseender var påsken «en skygge av de goder som skulle komme»?

⁷ Det er sant at visse trekk ved påskefeiringen i Egypt uten tvil ble oppfylt på Jesus. Paulus sammenlignet Jesus med påskelammet da han sa: «Vårt påskelam er slaktet, Kristus.» (1. Korinter 5: 7) Fordi israelittene stenket påskelammets blod på dørstolpene og dørbjelken, kunne de være sikre på at den førstefødte i hvert israelittisk hjem ville bli spart. Det er på lignende måte ved stenkingen av Kristi blod at «menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen», blir utfridd eller ’forløst’. (Hebreerne 12: 23, 24; Efeserne 1: 3, 7) Ikke ett av påskelammets ben skulle brytes, og det ble også oppfylt på Kristus Jesus. (2. Mosebok 12: 46; Salme 34: 21; Johannes 19: 36) Det er derfor riktig å si at påsken i visse henseender var ett av de mange trekkene ved loven som utgjorde «en skygge av de goder som skulle komme». Alle disse trekkene pekte fram mot Kristus Jesus, «Guds lam». — Johannes 1: 29.

8—10. a) I hvilken viktig forstand skiller påsken seg fra minnehøytiden når det gjelder blodet? b) Hvordan fremhever de paktene som er forbundet med minnehøytiden, enda en forskjell? c) Hvilken slutning får dette oss til å trekke?

⁸ Men påsken var ikke et nøyaktig forbilde på Herrens aftensmåltid. Hvorfor ikke? Da påsken ble innstiftet i Egypt, ble kjøttet på det stekte lammet spist, men ikke noe av påskelammets blod ble drukket. Da Jesus innstiftet høytiden til minne om sin død, gav han imidlertid dem som var til stede, uttrykkelig befaling om å spise hans kjøtt og å drikke hans blod, som ble symbolisert ved brødet og vinen. (2. Mosebok 12: 7, 8; Matteus 26: 27, 28) Når det gjelder dette svært viktige aspektet — blodet — var ikke påsken et forbilde på Herrens aftensmåltid.

⁹ Det er også noe annet vi ikke må overse. Jesus fortalte disiplene om to beslektede pakter, «den nye pakt» og ’en pakt om et rike’. (Lukas 22: 20, 28—30, vers 29 fra NW) Begge paktene gikk ut på at de som var tatt med i disse paktene, hadde mulighet til å bli prester og konger sammen med Kristus Jesus. Men i Israel kunne ingen omskåren innflytter noen gang bli prest eller konge. Her ser vi også at det er forskjell mellom påskefesten i Israel og Herrens aftensmåltid.

¹⁰ Hvilken slutning får dette oss til å trekke? Det at den omskårne innflytteren spiste av det usyrede brødet, de bitre urtene og påskelammet, er ikke noe bevis for at de av Herrens «andre sauer» som er til stede ved minnehøytiden i vår tid, skal forsyne seg av brødet og vinen.

Viktigheten av å overvære minnehøytiden

11. Av hvilke viktige grunner bør de «andre sauer» overvære minnehøytiden?

¹¹ Betyr så dette at det ikke er viktig for dem som tilhører de «andre sauer», å være til stede ved feiringen av minnehøytiden? Slett ikke! Dette er en anledning hvor alle Jesu sauelignende etterfølgere skal minnes Jesus på en helt spesiell måte. De «andre sauer» blir ved denne anledningen minnet om at de allerede er blitt så velsignet på grunn av sin tro på Kristi utgytte blod at Jehova nå betrakter dem som slike som har «vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod». Det er grunnen til at de kan ’tjene Gud dag og natt i hans tempel’. (Åpenbaringen 7: 14, 15) De kan også bli minnet om at de må ’søke Jehova og legge vinn på rettferd og ydmykhet’ med håp om å bli spart på «[Jehovas] vredesdag», og at de deretter kan få glede seg over å oppnå menneskelig fullkommenhet. Til slutt kan de bli erklært rettferdige i egentlig forstand av Jehova. Det vil skje etter at Jesus har overgitt Riket til sin Far. — Sefanja 2: 2, 3; 1. Korinter 15: 24; Åpenbaringen 20: 5.

12. På hvilke måter har vi gagn av å lytte til den talen som blir holdt under minnehøytiden?

¹² En annen viktig grunn til å være til stede ved minnehøytiden er at det som blir drøftet i talen, hører til «dybdene i Gud», det er ’fast føde for de modne’, ikke bare melk, ’det vi først lærte’. (1. Korinter 2: 10; Hebreerne 5: 13 til 6: 1) Den bibelske talen vil øke vår verdsettelse av den kjærlighet Jehova har vist ved å innføre en slik vidunderlig ordning i forbindelse med Riket til velsignelse for menneskeheten. Det gir også en anledning til å ’se mer oppmerksomt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus’. Vi bør aldri ta den kjærlighet Jesus viste til gagn for oss, for gitt, og heller ikke de lidelsene han gjennomgikk. (Hebreerne 12: 2, 3, NW) Dessuten kan vi alle være enige om at så vel de «andre sauer» som den «lille hjord» kan få del i mange av de dyrebare tankene som Jesus utvekslet med apostlene da han innstiftet minnehøytiden — tanker om enhet, kjærlighet og herliggjørelsen av Jehovas navn.

Vis alle kjærlig omtanke

13. Hvorfor er det viktig at symbolene blir sendt rundt til alle som er til stede?

¹³ Det er viktig at alle som overværer Herrens aftensmåltid, blir minnet om den fremgangsmåten Jesus fulgte da han innstiftet høytiden. At brødet og vinen virkelig blir sendt fra den ene til den andre, hjelper de tilstedeværende til å øke sin verdsettelse av de hellige tingene som nettopp er blitt drøftet den kvelden. Det gjør det også mulig for den enkelte å vise offentlig hva slags håp han har — om det er å få leve i himmelen eller på jorden.a Når menigheten følger den rette fremgangsmåten, slutter den opp om det som blir gjort over hele jorden den kvelden. — 1. Korinter 14: 40.

14. Hvordan kan de eldste vise kjærlig omtanke for en av de salvede som er syk den kvelden minnehøytiden holdes?

¹⁴ Sett at en av de salvede i en menighet er syk og ikke kan komme til minnehøytiden. Hva så? Alt bør settes inn på å få en av de eldste til å ta med seg symbolene til den som er syk, og hvis det er beleilig, kan den eldste komme med noen velvalgte bemerkninger før han byr fram symbolene og avslutter med en passende bønn. Hvor oppmuntret vil ikke den syke føle seg! Slike gjerninger som blir gjort med kjærlig omtanke, fremmer en kjærlighetens ånd i menigheten. — Salme 133: 1.

15. Nevn andre måter vi kan vise respekt for Herrens aftensmåltid på.

¹⁵ Andre interessante spørsmål er blitt stilt angående fremgangsmåten og hva slags symboler som skal brukes under minnemåltidet. Svarene på disse spørsmålene står på side 19 under overskriften «Vis respekt for Herrens aftensmåltid». De ansvarlige eldste gjør vel i å følge disse retningslinjene nøye.

Behovet for en selvransakelse

16, 17. a) Hvilket spørsmål har enkelte stilt når det gjelder å delta i minnemåltidet, og bare hvem kan gi svaret? b) Hvordan viser Jehova tydelig hvem som er avlet av hans ånd?

¹⁶ Det er noen som ikke er sikre på om de har rett til å forsyne seg av symbolene. Dette spørsmålet oppstår av og til i ukene før en ny feiring av Herrens aftensmåltid. Vanligvis er det noen som nettopp har begynt å komme sammen med Jehovas vitner, som lurer på dette. Er du en av dem som har vært i tvil om hva du skal gjøre? Hvordan kan du avgjøre hva som er riktig av deg å gjøre?

¹⁷ Paulus kom med dette rådet i forbindelse med Herrens aftensmåltid: «Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av kalken.» (1. Korinter 11: 28, 29) La du merke til at Paulus sier at du er den som skal ’prøve deg selv’? Det er naturligvis ikke galt å snakke med en moden kristen om et slikt alvorlig spørsmål, men det er bare du som kan avgjøre hvordan ditt personlige forhold til Jehova og hans Sønn er. Gud lar ingen av de 144 000 være i tvil. Vi får denne forsikringen: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn.» Det er Guds ånd som gjør enhver av dem som tilhører Kristi legeme, overbevist i sitt hjerte om at han er et av Guds åndelige barn. Den utvalgte vet dette og trenger ikke be en annen i menigheten om å bekrefte det. — Romerne 8: 15, 16.

18. Hvilke historiske kjensgjerninger angående de «andre sauer» er av interesse for oss?

¹⁸ Jehovas vitners historie i nyere tid viser at man i 1931 begynte å vie de «andre sauer» større oppmerksomhet gjennom budskapet om Riket. Den 31. mai 1935 ble så foredraget «Den store skare» holdt.b Da ble den ’store skare’ som apostelen Johannes så i et syn, tydelig identifisert som de «andre sauer». Hva betydde dette? Det betydde uten tvil at innsamlingen av den «lille hjord» nærmet seg sin slutt, og at tiden var kommet da Jesus, gjennom ’den tro og kloke tjener’, skulle vende sin oppmerksomhet mot innsamlingen av de «andre sauer». — Matteus 24: 45—47.

19. Hva slags selvransakelse gjør de nye som har hevdet at de tilhører de salvede, vel i å foreta?

¹⁹ Med alt dette i tankene sier vi til alle dem som nettopp har begynt å komme sammen med Jehovas folk, og som kanskje har hevdet at de tilhører den salvede klasse: Gransk ditt forhold til Jehova nøye. Spør deg selv: Er det himmelske håpet som jeg hevder at jeg har, noe som henger igjen fra en oppfatning jeg hadde før fordi jeg tilhørte en kirke som lærer at alle kirkens medlemmer kommer til himmelen? Er det håpet jeg har, på en eller annen måte forbundet med et selvisk ønske eller med følelser? Paulus sa: «Det er umulig for Gud å lyve.» (Hebreerne 6: 18, NW) Den hellige ånd kan heller ikke lyve. En som virkelig er avlet av Guds ånd, blir derfor ikke stadig naget av tvil, men er i stand til å erklære med god samvittighet at han er et av Guds barn.

Feiringen i 1985

20. Hvor viktig er minnehøytiden for Jehovas vitner?

²⁰ Herrens aftensmåltid er uten tvil årets viktigste høytid for alle sanne kristne. Det er ingen annen anledning som er lik den når det gjelder betydning, hensikt eller måten den blir feiret på. Når jorden roterer om sin akse, og solen etter hvert går ned over hele jorden, kommer derfor alle Jehovas vitner sammen, både små og store menigheter og alle isolerte grupper, i lydighet mot Herrens befaling.

21. Hvilke forhåpninger bør minnehøytiden i 1985 vekke hos Guds folk, og hvilken holdning bør den få dem til å innta?

²¹ Alle sauelignende disipler ser derfor med stor forventning fram til enda en gang å feire minnehøytiden. Måtte årets minnehøytid bli oppbyggende og oppmuntrende for alle Jehovas tjenere. Måtte den inngi dem den samme tillitsfulle holdning som deres eksempel, Jesus Kristus, hadde. Han sa: «Vær frimodige, jeg har seiret over verden!» — Johannes 16: 33.

[Fotnoter]

Kan du huske

◻ hvorfor påsken ikke var et forbilde på minnehøytiden?

◻ hvilke seks skritt en må ta for å få gagn av Jesu offer?

◻ hvorfor det er så viktig at du er til stede ved minnehøytiden?

◻ hvorfor det er nyttig å foreta en selvransakelse før minnehøytiden?

[Ramme på side 19]

Vis respekt for Herrens aftensmåltid

Symbolene

Usyret brød: Bare brød som er laget av sammalt hvetemel og vann, kan brukes, for eksempel usyret jødisk påskebrød. Bruk ikke påskebrød som er tilsatt ekstra ingredienser, slik som salt, sukker, maltekstrakt, egg eller løk. Man kan bake usyrede brød selv etter følgende oppskrift: Bland en passe mengde sammalt hvetemel (hvis det ikke er mulig å få tak i det, kan en bruke ris, mais eller annet korn) med litt vann, slik at det blir en myk deig. Kjevle den tynn. Legg den så på en plate og prikk den med en gaffel. Stek brødet i en varm ovn til det er tørt og sprøtt.

Vin: Bruk ekte rød druevin, slik som chianti eller burgunder eller bordeaux. Bruk ikke dessertviner som er tilsatt eller forskåret med brandy, slik som sherry og port- eller muskatellvin. Bruk ikke vin som er tilsatt krydder eller urter, slik som vermut, Dubonnet og andre aperitiffviner. En hjemmelaget rødvin kan også brukes hvis den ikke er blitt søtet, krydret eller forskåret.

Forberedelsene i Rikets sal

Bordet med symbolene: Dekk bordet med en ren duk og tilstrekkelig med asjetter og vinglass til at serveringen kan foregå på en effektiv måte. Brødet kan brytes og vinen helles i før møtet. Jesus skapte ingen rituell presedens i den forbindelse. Hvis forholdene tilsier det, kan man legge en ren serviett over symbolene for å beskytte dem mot insekter.

De som serverer: Forklar dem på forhånd hvordan de skal gå fram, slik at det ikke oppstår forsinkelse eller forvirring når symbolene blir servert til alle som er til stede, deriblant taleren og dem som serverer.

Ordenstjenere: Det bør være tilstrekkelig med ordenstjenere til stede i god tid før møtet begynner, slik at alle kan bli ønsket velkommen når de kommer, og få seg en sitteplass.

Blomsterdekorasjoner: Det kan man ha, men de bør være enkle og smakfulle.

Møtet

Tidspunktet for feiringen: Selv om talen kan begynne tidligere, bør ikke symbolene bli sendt rundt før etter solnedgang. Det bør undersøkes lokalt når solen går ned den 4. april.

Talen: Taleren bør være godt forberedt, slik at han kan presentere stoffet innenfor den tildelte tid. Talen bør presenteres klart og tydelig og være oppmuntrende for alle som er til stede.

[Bilde på side 17]

Minnehøytiden øker vår kjærlighet til Jehova og hans Sønn