Spørsmål fra leserne
● Vil ikke uttrykket «så skal og alle levendegjøres i Kristus» innbefatte Adam? — P. E., Maryland.
Det er tydelig at Adam sto i en annen stilling hva gjenløsning angår enn hans etterkommere gjorde. Han hadde retten til livet, men verdsatte den ikke så høyt at han holdt fast på den. Hans etterkommere har derimot aldri hatt retten til livet, og trengte en gjenløsning helt fra begynnelsen av. En bør legge merke til at i uttalelsen «liksom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus» er Adam utelukket fra sammenligningen. (1 Kor. 15: 22) Vi kunne ikke si at Adam døde i Adam. Adam ble personlig dømt til døden for den urett han med overlegg hadde gjort, men det ble ikke hans etterkommere. Bibelen sier heller ikke noe sted at det var Adam som ble gjenløst, og at alle hans etterkommere derved helt automatisk ble løskjøpt. Løsepengen blir ikke gitt for én, men «for mange» eller «for alle». (Matt. 20: 28; 1 Tim. 2: 6) Nå forholder det seg imidlertid slik at apostelen i 1 Korintierne, 15. kapitel, behandler oppstandelsen av Kristi legemes lemmer. Uttalelsen «alle [skal] levendegjøres i Kristus» gjelder alle dem «som er hensovet i Kristus» (versene 7, 18), og ikke menneskeslekten i sin alminnelighet. (Se i The Watchtower for 1. april 1944 eller Vagttaarnet for 15. november 1944, §§ 22—25) De som blir gjort levende på denne måten, må derfor komme inn i et slektskapsforhold til Kristus som Livgiveren, og blir gjort til lemmer på hans legeme. Det er ikke alle mennesker som får gagn av Kristi gjenløsning, men bare «alle dem som lyder ham». Den fordømmelse som ble arvet fra Adam, blir fjernet fra dem som tror på Kristus Jesus og lyder ham; den blir over dem som ikke vil tro og lyde. — Joh. 3: 18, 36; Hebr. 5: 9.
● Hvordan kan vi få Matteus’ beretning om at begge røverne spottet Jesus, til å harmonere med Lukas’ beretning som sier at den ene spottet Jesus og den andre forsvarte ham? — M. Q., California.
En mulig forklaring kan være at begge spottet Jesus til å begynne med, men at den ene røveren etter som tiden gikk, la merke til det som hendte og så hvordan Jesus tålmodig utholdt urettferdighet og grusomhet. I disse timene kunne denne røveren lett ha skiftet mening om Jesus, og selv om han spottet først, som Matteus skriver, kunne han senere ha forsvart Jesus, som Lukas beretter.
Men en annen forklaring kan også være svaret. Det kan ha vært fire andre som ble hengt opp på peler sammen med Jesus, to på hver side. Matteus bruker et gresk ord som er oversatt «røvere», mens Lukas bruker et annet gresk ord, som er oversatt «ugjerningsmenn». Det framgår av Matteus’ beretning at da de to røverne ble ført fram og hengt på peler sammen med Jesus, var han allerede hengt opp på pelen, det var kastet lodd om klærne hans og et skilt var slått opp over hodet hans. Disse to nyankomne hånte da Jesus i likhet med prestene og folket. (Matt. 27: 35—44) Men av Lukas’ beretning framgår det at de to ugjerningsmennene ble «ført bort med ham for å avlives» og da disse tre kom til Golgata, «korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre og den andre på hans venstre side». En av disse ugjerningsmennene spottet Jesus, men den andre trodde på Jesus og riket. (Luk. 23: 32—43; se i New World oversettelsen) Denne forklaringen går derfor ut på at to ugjerningsmenn ble hengt opp på peler samtidig med Jesus. Den ene av dem spottet, og den andre trodde på Jesus. Senere ble to røvere ført dit og hengt på peler, og begge disse hånte Jesus. Dette ville bety at det var hengt opp to på hver side av Jesus, sånn at det hang fem i en rekke. Denne påstand finner støtte i det faktum at det finnes et «Golgata» ved Ploubézéré i nærheten av Lannion i Côtes-du-Nord, Bretagne. Det kalles Les Cinq Croix («De fem kors»). I midten står det et stort kors, og så er det fire mindre, to på hver side.