Hva Bibelen sier

’Du skal være med meg i Paradis’ — Hvor? Når?

HISTORIEN forteller at kort tid før Kristus døde, sa en ugjerningsmann som hang på en pel ved siden av ham: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike.» Vi leser videre: «Jesus svarte: ’Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis!’» — Luk. 23: 42, 43.

Hvilket paradis var det Jesus hadde i tankene? Var det et slikt jordisk paradis som det du kanskje håper på å få oppleve, eller var det noe annet? Tenk også over dette: Når ville denne ugjerningsmannen eller andre være i paradiset? Hva mente Jesus med «i dag»? Svarene på disse spørsmålene kan i høy grad berøre ditt og din families håp for framtiden.

Et paradis — hvor?

Hvis du leser forskjellige kommentarer som prester og lærde har kommet med i forbindelse med Jesu ord i Lukas 23: 43, vil du finne at det eksisterer motstridende oppfatninger med hensyn til hva Kristus mente med paradiset. 1) Enkelte teologer hevder at Jesus hadde i tankene en utbredt jødisk oppfatning som gikk ut på at de døde ventet på oppstandelsen i en del av sheol (graven) som ble kalt «paradis». 2) Andre holder fast ved at Jesus lovte ugjerningsmannen at han skulle komme til himmelen den dagen. 3) Andre igjen sier at Jesus hadde et jordisk paradis likt Edens hage i tankene. Dette kan komme til å berøre deg. Vi spør derfor: Hva mener du?

La oss først se på den oppfatning at paradiset var en del av graven (hebraisk: sheol; gresk: hades). Typisk for det mange hevder, er den uttalelsen den tyske bibeloversetteren L. Albrecht kommer med når han sier at Jesus med «paradis» mente «det sted i de dødes verden hvor de rettferdiges sjeler venter på en oppstandelse». Dette er en oppfatning som er blitt godtatt i vide kretser, ettersom gammel jødisk litteratur viser at de jødiske rabbinere i en viss periode lærte at de døde som har Guds gunst, oppholder seg i en bestemt del av sheol. Et bibelsk oppslagsverk (The New International Dictionary of New Testament Theology) viser hvordan denne læren oppsto: «Da den greske læren om sjelens udødelighet vant innpass, ble paradiset et oppholdssted for de rettferdige i deres mellomtilstand.»

Vi gjør imidlertid vel i å tenke over følgende: Kan noen i dag være sikker på at denne oppfatningen var vanlig blant jødene da Jesus var på jorden? Og selv om det forholdt seg slik, så var det ikke den jødiske ugjerningsmannen som snakket om paradiset. Det var Jesus som gjorde det. Det er derfor det som Guds Sønn visste ut fra de hebraiske skrifter, som er av betydning. Spør deg selv: Holdt Jesus noen gang fram jødiske fabler eller hedenske læresetninger? Tror du at Kristus ville godta en oppfatning som var basert på den hedenske greske læren om sjelens udødelighet?

I Bibelen sikter hades (eller sheol) ikke til den underverdenen som den greske mytologi forteller om, men til menneskehetens felles grav. Bibelen viser også at de døde er uten bevissthet. (Sal. 146: 3, 4, EN; Fork. 9: 5, 10; Joh. 11: 11—14) Da Jesus og ugjerningsmannen døde, kom de følgelig i graven, hvor de var uten bevissthet. Da Kristus nevnte paradiset, kan han derfor ikke ha siktet til en bestemt del av sheol eller hades hvor de døde skulle befinne seg i en lykkelig tilstand. Bibelen sier dessuten at Jesus ved et spesielt mirakel fra Guds side ble oppreist fra hades på den tredje dag, men den sier ikke noe om at ugjerningsmannen ble oppreist. — Apg. 2: 31, 32.

Hva så med den andre oppfatningen, som går ut på at Jesus da han nevnte paradiset, mente at ugjerningsmannen skulle komme til himmelen? Angående Lukas 23: 43 skriver den tyske professoren i teologi Ulrich Wilkens: «Jesu ’rike’ er det fornyede paradis i endens tid, det himmelske rike som innebærer en evig tilværelse i Guds nærhet.» Men synes du at fornuften eller Bibelen støtter en slik fortolkning?

Ifølge Bibelen kunne ikke noe menneske, apostlene innbefattet, få himmelsk liv før Jesus var blitt ofret, hadde fart opp til himmelen og åpnet eller «innviet» veien til himmelen. (Hebr. 10: 12, 19, 20; 1. Kor. 15: 20, 23) Det var følgelig ikke før på pinsedagen i år 33 e. Kr., ti dager etter Jesu himmelfart, at den hellige ånd ble utgytt for første gang, slik at disiplene kunne bli «født på ny» — en forutsetning for å komme til himmelen. (Joh. 3: 3, 5; Apg. 1: 3—9; 2: 1—4) Ugjerningsmannen som hang ved siden av Kristus, hadde dødd over en måned tidligere, så han ble ikke «født på ny». Det sier derfor seg selv at han ikke kan ha blitt kalt til det himmelske rike, like lite som døperen Johannes ble det, ettersom han også døde før Kristus frambar det offer som måtte til for at noen kunne oppnå himmelsk liv. — Matt. 11: 11.a

Det er således knyttet flere problemer til begge disse teologiske oppfatningene. Jesuitten George MacRae sier: «Helt siden kirkefedrenes tid har de klassikere som har kommentert Lukas’ evangelium, vært uenige om forståelsen.» Men betyr det at ingen kan forstå dette løftet som Jesus kom med, og som Gud innbefattet i Bibelen?

Mange oversettelser gjengir disse ordene slik den norske oversettelsen gjør: «Jesus svarte: ’Sannelig, jeg sier deg: I dag, skal du være med meg i Paradis.’» Men det er interessant å merke seg at en rekke anerkjente bibelforskere har knyttet ordene «i dag» til den første delen av Jesu uttalelse. J. B. Rotherham gjengir for eksempel dette skriftstedet slik: «Sannelig sier jeg til deg denne dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Se også G. Lamsas og dr. W. Curetons oversettelser, Michaelis’ og Reinhardts oversettelser til tysk og New World Translation.) Men var det det Jesus sa og mente?

Problemet med tegnsetningen

Grammatikalsk sett er det mulig å sette et komma (eller kolon) enten før eller etter «i dag» i den greske tekst. Men hvor satte skribenten Lukas skilletegn i setningen? Sannheten er at han ikke satte noen skilletegn i det hele tatt! Professor Oscar Paret forklarer at det greske manuskript til Det nye testamente består «utelukkende av store bokstaver . . . skrevet etter hverandre uten noen tegn for å skille de enkelte ord og setninger. Den greske litteratur brukte denne formen fram til det niende århundre etter Kristus». W. G. Ballantine, en professor i hebraisk og gresk, satte således ikke inn tegn i sin oversettelse (The Riverside New Testament) av Jesu uttalelse.b Hans oversettelse kan derfor leses slik: «Jeg sier deg i sannhet i dag du skal være med meg i Paradis.»

Noen har imidlertid hevdet at det ikke går an å føye «i dag» til uttrykket «jeg sier deg i sannhet» eller «sannelig, sier jeg deg». Forholder det seg slik? Legg merke til hva dr. George Lamsa skrev:

«Ifølge arameisk uttrykksmåte skal vekten i denne teksten legges på ’i dag’ og bør lyde [slik som den gjør i New World Translation]: ’Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i paradis.’ . . . Dette er karakteristisk for orientalsk tale og viser at løftet ble gitt på en bestemt dag og med sikkerhet ville bli holdt.» — Gospel Light from Aramaic on the Teachings of Jesus.

De hebraiske skrifter inneholder en rekke eksempler på denne bruken av «i dag». — Sak. 9: 12; 5. Mos. 30: 18, 19 og mange andre steder i 5. Mosebok.

The Companion Bible forklarer dessuten at det at det greske ordet for «at» (hoti) ikke forekommer i Jesu løfte, er bemerkelsesverdig. Hvis teksten hadde hatt ordlyden: ’Jeg sier deg at i dag . . . ’eller: ’Jeg sier deg i dag at du . . . ’,ville det ha vært helt klart hvordan Jesu ord skulle forstås. Men når at mangler, «må plasseringen av ’i dag’ avgjøres av sammenhengen».c

Sammenhengen

Hva viser så sammenhengen? Og hvordan berører dette ditt håp om et framtidig paradis?

Etter å ha kommet med den ovenstående bemerkningen tilføyer The Companion Bible:

«Når Messias hersker, vil hans rike forvandle det lovte land til et paradis. . . . [Ugjerningsmannens] bønn siktet til Herrens komme og hans rike, og hvis Herren svarte direkte på spørsmålet, må løftet ha hatt tilknytning til dette komme og til dette rike og ikke til noe som skulle skje på den dag disse ordene ble uttalt.»

Den tyske bibeloversetteren L. Reinhardt sier dessuten i sin fotnote til Lukas 23: 43: «Den tegnsetning som nå brukes [i de fleste bibler] i dette verset, er uten tvil feilaktig og i strid med hele den måten Kristus og ugjerningsmannen tenkte på. . . . [Jesus] mente på ingen måte at paradiset var en underavdeling i de dødes rike, men det han snakket om, var en gjenopprettelse av et paradis på jorden.»

Ja, for 1900 år siden, da Jesus ga ugjerningsmannen dette løftet, var tiden til å opprette det messianske rike over jorden ennå ikke kommet. (Åp. 11: 15; Apg. 1: 6, 7, NTM) De historiske begivenheter som har funnet sted i vår tid som en oppfyllelse av Bibelens profetier, viser imidlertid at den tid da Kristus som konge skal fjerne ondskapen fra jorden, nå står for døren. (Matt. 24: 3—22) Da vil jorden bli forvandlet til et paradis som en oppfyllelse av de messianske profetiene som den jødiske ugjerningsmannen meget vel kan ha hatt kjennskap til. Ved hjelp av det mirakel som oppstandelsen er, vil mange, denne ugjerningsmannen innbefattet, bli brakt tilbake til livet i Rikets jordiske område. På den måten vil Jesus oppfylle de ordene han uttalte for så lenge siden da han sa: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» — Luk. 23: 43, NW.

[Fotnoter]

Han ønsket å vende tilbake til naturen og fant paradiset

En ung mann som studerte filosofi og hadde religion som hovedfag ved Oregons Pacific universitet, begynte å bruke og selge narkotika. Han forteller også: «Det jeg hadde studert av religion, var nok til å overbevise meg om at jeg ikke ønsket å ha noe med religion å gjøre.» Desillusjonert sluttet han ved universitetet og flyttet ut i skogen. «Jeg begynte å arbeide i skogen,» forteller han, «ettersom jeg mente at det var så nær Gud jeg kunne komme — bare å leve i pakt med naturen.» Men han fortsatte å bruke narkotika og alkohol.

«Når jeg dro inn på postkontoret for å hente posten min,» sier han, pleide den kvinnen som arbeidet der, å «si til meg at jeg burde slutte med det som jeg holdt på med, og at Gud hadde i tankene å skape et ’paradis’ her på jorden . . . Den tanke at mennesker skulle leve i et paradis her på jorden, var ny for meg». Han begynte så å studere Bibelen sammen med sønnen til kvinnen på postkontoret. Han forteller: «Det at vi vil få anledning til å leve på en vakker planet og glede oss over livet i skogene og ved elvene og så videre — det var noe som fullt ut appellerte til min kjærlighet til naturen. Så jeg begynte virkelig å ta det alvorlig og forsøkte å forandre mine vaner.» Med tiden hjalp dette håpet om et paradis, som er basert på Bibelen, denne unge mannen til å foreta de nødvendige forandringer i sitt liv.