Kristen oppførsel i en splittet familie
«For hvordan kan du vite, hustru, om du vil kunne frelse din mann? Eller hvordan kan du vite, mann, om du vil kunne frelse din hustru?» — 1 Kor. 7: 16, LB.
1, 2. a) Hvilken hendelse som inntraff i Canada, er det her berettet om? b) Hvordan ble det vist moralsk mot ved at det offentlig ble bedt om unnskyldning, og hvordan endte det hele med velsignelser?
«BREV til redaktøren: Vi ønsker å be den forkynneren som dette angår, om unnskyldning. Vil den forkynneren som fikk egg kastet på bilen sin da han kjørte gjennom Ralph [byen], være så vennlig å ta imot vår ydmyke unnskyldning ved å kjøre bilen sin til en bensinstasjon for å få den vasket og så sende regningen til oss? Vil han også komme innom oss neste gang han kommer til Ralph, slik at vi personlig kan be ham om unnskyldning? Selv om det ikke var vi som i første rekke sto bak denne såkalte spøken, ønsker vi og våre tre venner som var sammen med oss, å be om unnskyldning. Det som for oss i øyeblikket så ut til å være moro, var ingen spøk. Vi vil gjerne at han og andre trafikanter skal vite at det ikke mer vil bli noen dårlig form for spøk fra vår side. — Merk og Mervin Cugnet.»
2 Den forkynneren som på denne måten ble angrepet av en gruppe unge lovovertredere i Saskatchewan i Canada, var en av Jehovas vitners seksjonstjenere. Da de hadde sluttet å kaste egg, stoppet forkynneren bilen og gikk tilbake til det huset hvor han antok at gjengen holdt til. Der meldte han fra om dette til foreldrene og protesterte bestemt mot slike handlinger som var krenkende og farlige for forbipasserende bilister. Etter at moren hadde uttrykt sin beklagelse, gikk forkynneren sin vei, men han oppga ikke hvem han var. En uke senere ble det ovenstående brevet rykket inn i stedets avis som en offentlig unnskyldning. Sammen med en av forkynnerne på stedet foretok denne seksjonstjeneren et nytt besøk hos de nedtrykte foreldrene. De var meget skuffet og hadde mistet troen på sin religion. Det ble startet et hjemmebibelstudium med denne familien med en gang, og det ble tegnet to nye abonnementer, ett på dette bladet, Vakttårnet, og ett på bladet Våkn opp! Forkynneren sa til dem at de ikke behøvde å betale for vasken av bilen, for han hadde vasket den selv. Før forkynnerne gikk, sa moren at det var leit at de skulle møtes under slike omstendigheter, men at hun var glad for at det hadde endt slik at hun og hennes familie nå kunne få anledning til å studere Bibelen. Disse foreldrene som la slik rettsindighet for dagen, fortjener ros for at de offentlig ba om unnskyldning, en modig handling som brakte dem velsignelser. — 2 Kor. 7: 10.
3. a) Hvordan viser noen som ennå ikke er innvigde kristne, at de har rette moralbegreper? b) Hvilken oppmuntring ligger det i dette?
3 Den nevnte opplevelsen viser at mange mennesker som ikke er Jehovas vitner, har rette moralbegreper, og når det hender noe som skaker dem opp, kan de bli dypt bedrøvet, noe som kan føre til at de får sannhetens velsignelser og håp om en lykkelig framtid. Dette får de kristne som lever i en splittet familie, til å vise ytterligere utholdenhet i sin rette kurs sammen med den nye verdens samfunn. En framstående forretningsmann som selv ikke er en kristen, og hvis hustru er et av Jehovas vitner, gir overfor sine forretningsforbindelser uttrykk for at han misbilliger deres hustruers formålsløse og makelige liv og deres tilbøyelighet til å drikke for mye, ved å si at han heller vil komme hjem og finne sin hustru opptatt med «Bibelen enn med flasken». Hva kan så sies angående kristen oppførsel for å oppmuntre dem som lever i splittede familier, slik at de kan gjøre et fordelaktig inntrykk og kanskje medvirke til at de av deres kjære som er vantro, kan få liv? — 1 Kor. 7: 16.
4. Vil det å komme godt ut av det med vantro mennesker alltid dreie seg om ting som har med Guds lover å gjøre?
4 Når det gjelder ens lydighet mot Jehova, kan man ikke gå på akkord. Hans Sønn, Jesus, innledet sin omtale av splittede familier med å si: «Hver den som kjennes ved meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen.» (Matt. 10: 32—37) Men det å komme godt ut av det med andre i en splittet familie dreier seg ikke alltid om ting som har med lydighet mot Jehovas lover å gjøre. Undertiden kan det oppnås ved at den kristne hjelper de andre familiemedlemmene til å få et korrekt begrep om den kristnes tro og til å forstå hvorfor han tenker og handler slik han gjør, hvorfor han ønsker å være til stede på møter, og hvorfor han ønsker å delta i forkynnelsen fra hus til hus. Fra tid til annen kan det være at det blir uenighet om noe som i virkeligheten ikke har noe med Guds krav å gjøre, ting som kan bli gjort på en annen tid eller på en annen måte, slik at de ikke kolliderer med interessene til dem av familiemedlemmene som ikke er innvigd. Undertiden insisterer den innvigde kanskje på å få satt noe igjennom eller holde fast på en synsmåte, en forestilling eller en framgangsmåte som kanskje bare er en personlig sak, og ikke noe som Gud krever. Vi vil nå se litt nærmere på hvordan en kristen bør forholde seg under slike forhold, slik at vi kan få et rett syn på disse tingene.
Vantro hustruer
5. Hvilke forpliktelser vil en mann i en splittet familie påta seg?
5 Når en mann er en innvigd kristen, og hans hustru er motstander eller inntar en likegyldig holdning, er han i en langt gunstigere stilling enn om forholdet hadde vært omvendt. Han har bibelsk sett rett til å være sin hustrus hode, ja, han er forpliktet til å være det. Hustruer får dette råd; «I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! for mannen er hustruens hode.» Dette forplikter mannen til å skaffe til veie det hans hustru og barn trenger, for apostelen skriver i 1 Timoteus 5: 8: «Dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» Dette er også en lovmessig forpliktelse. Det er dette vantro hustruer vanligvis vil påberope seg, selv om de på sin side nekter å underordne seg sin mann. En mann skylder også sin hustru kjærlighet og omsorg, og dette omfatter også den plikt han har til å tilfredsstille sin hustrus seksuelle behov, for hvis han ikke gjør det, kan han bli årsak til at hun blir utro ved å søke tilfredsstillelse hos andre. Så selv om hustruen er en motstander eller er svært likegyldig med hensyn til den kristne tro, er slike ekteskapelige forpliktelser bindende for ham. — Ef. 5: 22, 23; 1 Kor. 7: 3.
6, 7. a) Hva er noen av de bibelske krav en kristen mann ikke kan overse i sine bestrebelser for å behage en vantro hustru? b) Hvordan bør han oppføre seg overfor sin vantro hustru?
6 Når en mann lever under slike forhold, må han ikke la de bestrebelser han gjør seg for å behage sin hustru eller minske hennes motstand, få hindre seg i å oppfylle de forpliktelser Bibelen legger på ham. Alle som er innvigd til Gud, er forpliktet til å studere, komme sammen med andre kristne og delta regelmessig i tjenesten. Alt dette kan bli gjort uten at man krenker interessene til en hustru som ikke er i sannheten. En mann kan invitere sin hustru med seg på møtene, men hvis hun ikke er villig til å bli med, vil han gå alene. Men hvorfor skulle han invitere henne til å gå med seg på møtene, hvis han selv ikke anså det for nødvendig å være til stede? Og hvis han ga opp kristent studium, samvær og tjeneste, ville så ikke det anspore hans hustru til ytterligere stivsinnethet og motstand? Når en kristen mann hvis hustru er en motstander av sannheten, har barn i oppveksten, må han dra omsorg for deres åndelige så vel som fysiske ve og vel, og det innebærer at de må være til stede på møtene og studere privat. I egenskap av familiens hode kan han forlange at de gjør dette. «I fedre! . . . fostre dem opp i Herrens tukt og formaning.» (Ef. 6: 4) Hvis man unnlater å gjøre dette, vil det si at man unnlater å dra omsorg for familiens åndelige behov.
7 En far som drar omsorg for sin families åndelige ve og vel, vil gjøre alt han kan for å være taktfull og vennlig overfor sin hustru, slik at han kan hjelpe henne til å forstå sannheten. En kristen ektemann har ingen grunn til å bli sint på sin hustru eller skjelle henne ut fordi om hun ikke forstår sannheten. Akkurat som vi er klar over at vi bør legge fram sannheten på en taktfull måte for en som ikke er et medlem av familien, slik at vi ikke blir årsak til at vedkommende tar anstøt, er vi klar over at vi må legge taktfullhet for dagen overfor medlemmer av vår egen familie. En kristen ektemann hvis hustru er en motstander av sannheten, bør forklare henne sannheten på en vennlig måte, på den måten som vil møte den største respekt og forståelse.
Vantro ektemenn
8. Hvorfor har en hustru som har en vantro mann et større problem?
8 Men hvordan er det så når forholdet er motsatt, hvis det er hustruens lodd å ha en vantro mann, en mann som ikke er forent med henne i tilbedelsen av Gud? Dette kan medføre større vanskeligheter, for selv om problemene i mange henseender er de samme, kan en troende hustru ikke ta lederstillingen i hjemmet bare fordi hennes mann ikke er i sannheten. Nei, hun bør i stedet underordne seg sin mann, noe som innebærer at hun må overlate til sin mann å ta avgjørelser med hensyn til arbeidssted, bosted, levestandard og lignende. Kan en kvinne som lever under slike forhold, virkelig elske sin mann når han ikke vil bli en kristen og innvie seg til å tjene Gud? Ja, hun kan det hvis han viser henne sin hengivenhet og er ren moralsk sett. Hun elsket ham før hun innvigde seg. Innvielsen bevirker ikke at hun slutter å elske. Må hun gi ham det som tilkommer ham som ektemann? Ja, for de er fremdeles gift. Innvielsen oppløser ikke de ekteskapelige bånd. Selv om mannen fra tid til annen går så langt i sin motstand at han prøver å ordne forholdene slik at hun ikke skal kunne få glede seg over teokratisk samvær og tjeneste, må hun oppfylle sine ekteskapelige forpliktelser. Hun må stelle huset, tilberede måltider og føre tilsyn med hans interesser så langt råd er. Hvis han blir så voldsom at han truer med å tilføye henne skade, kan hun overveie å la seg separere av hensyn til sin sikkerhet. — 1 Kor. 7: 15.
9. Hva bør hustruen gjøre hvis hennes mann setter seg imot at hun tar del i forkynnelsen på søndager?
9 Men hvis nå mannen setter seg imot at hun deltar i tjenesten fra hus til hus, hva så? Sett at han forbyr henne å delta i denne form for tjeneste om søndagene når han er hjemme, eller at han planlegger at de to skal gjøre noe annet i den tiden, hva skal hun da gjøre? Da kan det være klokt av henne å forandre sin timeplan for tjenesten slik at hun kan utføre den til tider som ikke kolliderer med hennes plikter overfor familien. Det kan for eksempel hende at hun må vaske klær i den tiden hun ellers pleier å delta i felttjenesten. Da Jesus ga befaling om at det gode budskap skulle forkynnes, mente han ikke at det bare kunne gjøres søndag formiddag, for selv om hustruen kanskje foretrekker å gjøre det da, er hun ikke utro mot Jehova om hun utfører tjenesten til andre tider hvis hensynet til mannens myndighet gjør det påkrevd.
10. Hvordan vil hustruen ta seg av sine barn hva åndelige ting angår, og hvorfor?
10 En kristen hustru som har en vantro mann, kan øve god innflytelse på barna i åndelige saker selv om mannen på det sterkeste setter seg imot det. Når hun gjør det, vil hun passe på at hun ikke leder barna vekk fra faren bare fordi han ikke er i sannheten, men når barna er små og hun har dem om seg en stor del av dagen, vil hun sørge for at hun hver dag snakker med dem om Bibelen. Selv om dette kanskje ikke fullt ut kan erstatte farens manglende veiledning av barna, er hun forpliktet til å undervise dem i så stor utstrekning som mulig. I Ordspråkene 6: 20 sies det: «Forlat ikke din mors lære!» og i Ordspråkene 10: 1: «En uforstandig sønn er sin mors sorg,» og dette viser at også moren er forpliktet til å undervise sine barn, slik at hun ikke senere skal behøve å skamme seg over at hennes sønn handler uforstandig fordi hun ikke har undervist ham. Hvorfor bør en hustru prøve å overvinne slike vanskeligheter og gå inn for å tenke ut framgangsmåter som hun kan benytte med tanke på å bevare sin ulastelighet? Fordi hun på denne måten kan vise at hun følger det bibelske prinsipp om hustruens underdanighet. Det viser at hun er trofast mot Jehovas Ord og lov. Det fører til at hennes barn blir undervist i kristen livsførsel mens de vokser opp, trass i at hennes mann har unndratt seg sitt ansvar.
11. Hva er det som har størst verdi i en vantro, men klarsynt manns øyne?
11 Dette betyr imidlertid ikke at en hustru ikke kan snakke med sin familie om Bibelen, mannen iberegnet, selv om han ikke synes om det. Men når hun snakker med sin mann om Bibelen, må hun gjøre det på en taktfull og vennlig måte og på en tid da han er rolig til sinns og opplagt til det. Den kristne hustrus rette oppførsel gjør et dypt inntrykk på hennes vantro mann, ja, undertiden større inntrykk enn andre tiltrekkende egenskaper hun kan ha. Apostelen sa: «Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske . . . den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.» (1 Pet. 3: 1—6) Dette har virkelig stor verdi i en vantro, men klarsynt manns øyne!
Vantro barn
12, 13. a) Hvilken holdning er uriktig overfor vantro barn? b) Hvilken opplevelse blir her fortalt om barn som så ut til ikke å interessere seg for Bibelen?
12 Det hender også at splittelsen i familien er mellom foreldre og barn. Selv mindreårige barn kan nekte å gå på møtene eller delta i felttjenesten. Undertiden kan tenåringer bli opprørske og innta en hatsk holdning til Bibelen. Under slike forhold kan kanskje kristne foreldre tenke: «Mine barn interesserer seg ikke for sannheten. Jeg oppgir dem. Jeg vil bare gi dem det loven forlanger at jeg skal gjøre, mat, klær og husly, og når de blir gamle nok, kan de gå sin egen vei, og da kan min hustru og jeg begynne som pionerer.» Er en slik holdning i harmoni med Bibelens prinsipper?
13 Nei! Kristne foreldre er forpliktet til å gi sine barn mer enn mat, klær og husly. Det å «fostre dem opp i Herrens tukt og formaning» innebærer undervisning ut fra Bibelen. (Ef. 6: 4) Det innebærer regelmessige kristne samtaler, og det innebærer at man tar med seg barna til møter hvor Bibelen blir drøftet. Undervurder aldri møtenes betydning! Selv om barna mener at dette ikke er så interessant som filmer og fjernsynsprogrammer, har erfaringen vist at undervisning av barna kan føre til gode resultater senere. To gutter som begge syntes at det var kjedelig å gå på møter, ble av sine foreldre tatt med til Rikets sal. En av dem begynte så å få lov til å gå på en kino i nærheten mens foreldrene gikk på møtene. Den andre guttens far forlangte at hans sønn skulle komme inn og overvære møtene. Den første gutten, giftet seg med en verdslig pike og forlot sannheten, mens den andre gutten etter hvert begynte å like sannheten og giftet seg med en pike som var innvigd til Gud, og senere ble dette ekteparet medlemmer av Betel-familien. Foreldrenes plikt til å føre tilsyn og håndheve sin myndighet innebærer at barn som har tendenser i verdslig retning, må bli tatt regelmessig med på møtene. Det er til og med særlig nødvendig at slike barn blir holdt i nær kontakt med kristendommen mens de ennå både bibelsk og juridisk sett er underlagt foreldrenes kontroll. Alle tilfelle er ikke like. Jo eldre og mer egenrådige og stivsinnet de blir, og jo mer motvilje de får mot Bibelen, desto vanskeligere blir det å snakke dem til rette. Man må gå til strengere tiltak for å få disse på rett vei. — Ordspr. 23: 13.
14. Hva har vanskelige barn behov for, og hvordan kan foreldrene hjelpe dem?
14 Det er ikke nødvendig at barna får kristendommen banket inn i seg. Stadig skjenning og masing på et barn som ikke viser interesse for Bibelen, kan gjøre det motløst i stedet for å få det til å ta imot sannheten. Kristne foreldre må derfor sørge for at deres evne til å undervise blir styrket og utviklet, slik at de kan klare de vanskeligheter som oppstår når barna ikke ser ut til å bry seg om sannheten. Slike barn har behov for taktfull og forståelsesfull behandling og må ikke stadig bli skjent på eller stilt i forlegenhet ved å få høre at de barna som ser ut til å ta imot sannheten, er så mye bedre enn dem. Noe som kan hjelpe dem, er å la dem forstå at de er heldige fordi de tilhører en kristen familie som blir sett på som mennesker med høye moralnormer, god innsikt og forstand fordi de har latt seg opplyse av Bibelen. Man bør gjøre minst mulig vesen av et barns motvilje mot sannheten. Når alt kommer til alt, trenger de fleste barn å bli hjulpet på vei med litt overtalelse hva studium angår.
Vantro foreldre
15. a) Hvilket problem er troende barn som har vantro foreldre, stilt overfor? b) Hvilken handlemåte er det rett av dem å følge?
15 La oss nå se litt nærmere på hvordan barn som kommer i sannheten, skal forholde seg hvis deres foreldre tilhører et annet trossamfunn eller ikke tilhører noe trossamfunn i det hele tatt. Hva kan gjøres hvis slike foreldre ved forskjellige anledninger nekter sine barn å gå på møter eller delta i tjenesten fra hus til hus? Kan barna gjøre opprør mot de bånd foreldrene legger på dem, og fullstendig se bort fra foreldrenes ønsker og bare løpe av sted for å ta del i teokratisk virksomhet? De ville ikke oppføre seg som kristne hvis de gjorde det, for regelen er at barna skal hedre sin far og sin mor. Hvis de blir fullstendig avskåret fra samkvem med de kristne, kan det bli nødvendig for dem å gå til spesielle skritt for å kunne holde seg i live åndelig sett og få gjøre Guds vilje ved å forkynne for andre. Hvis det blir forlangt av den kristne at han skal slutte å gjøre det som Jehova har befalt ham å gjøre, eller at han skal handle i strid med kristne prinsipper, da må han adlyde Gud mer enn mennesker. Men i de fleste tilfelle går ikke foreldre som selv ikke er vitner, så langt at de direkte forbyr sine barn å gjøre Jehovas vilje, og derfor er de restriksjoner slike foreldre legger på dem, lik andre ting som kan utgjøre en hindring for en, som for eksempel dårlig helse, verdslig arbeid eller fysiske skrøpeligheter. Som kristne er vi forpliktet til å utholde slike ting hvis det ikke lar seg gjøre å finne en eller annen lovlig utvei, noe som er avhengig av ens egen oppfinnsomhet. En kristen livsførsel krever at mindreårige barn skal være lydige, respektfulle, hensynsfulle og villige til å samarbeide med foreldre som ikke er Jehovas vitner. Legg merke til det eksempel Jesus satte i så måte, og som finnes omtalt i Lukas 2: 51, 52. Innvigde barn må derfor avfinne seg med dette og gjøre framskritt i sannheten ved hjelp av personlig studium og den tjeneste og det kristne samvær deres vantro foreldre tillater dem å ta del i, selv om det er begrenset. På den måten kan de utvikle sine evner som kan bli benyttet senere i livet når de ikke er pålagt så mange restriksjoner. — 2 Mos. 20: 12; Ap. gj. 5: 29.
16. Bør slike barn føle seg motløse, og på hvilken måte kan de være til ære for Jehova?
16 Hvis barna er i sannheten og foreldrene ikke er det, vil det at de er lydige og respekterer foreldrenes myndighet, i seg selv være til ære for Jehova. Hans lov blir fulgt, hans vilje gjort. Et barns bestrebelser for ikke å gå på akkord med Jehovas bud mens det ellers anerkjenner foreldrenes myndighet, er å være lydig mot Jehova. Under slike forhold behøver ikke barna å føle seg motløse på grunn av restriksjoner som deres foreldre pålegger dem, restriksjoner som foreldre som er i sannheten, ikke pålegger sine barn. De bør i stedet finne ut hvor mye teokratisk virksomhet de kan ta del i, og så ta del i nettopp så mye. Husk at det som teller, ikke er hvor mye man gjør, men at man gjør alt man kan. På den måten kan man vise at man er ren og rettskaffen, og man vitner da ved sin livsførsel. «Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.» (Ordspr. 20: 11) Et ungt menneske trenger veiledning, og et innvigd barn som har foreldre som ikke er innvigd, bør forstå dette. Ingenting er mer fornuftig enn å be Jehova om veiledning.
17—19. a) På hvilken måte kan slike barn snakke med sine foreldre om Bibelen? b) Hvordan kommer det å vise nestekjærlighet inn i bildet? c) Hva bør man gjøre bruk av når man har med sin familie å gjøre, og kan det gi gode resultater?
17 Et innvigd barn bør forkynne for sine foreldre på en taktfull måte og prøve å forklare Bibelen for dem. Men her er det påkrevd å vise omtanke og forsiktighet. Et barn bør aldri opptre arrogant eller hånlig overfor sin familie, aldri «gi dem inn», aldri «svare med samme mynt» fordi om de sier imot, aldri bruke Bibelen som en klubbe. Barnet bør i stedet la dem forstå at han ønsker at de skal forstå Bibelen. Innta ikke en overlegen holdning når du snakker med dem, men drøft saken med dem, spør dem til råds på en slik måte at du kan få dem til å gi et svar som faller i tråd med det du ifølge Bibelen bør gjøre. «Far, ville du ikke foretrekke at jeg gikk på møter i stedet for at jeg kom bort i vanskeligheter sammen med andre gutter?» Når foreldre mister fatningen og sier: «Gi opp denne sinnssvake religionen», kan du ærlig svare: «Ja, det skal jeg gjøre hvis det er så at den er sinnssvak. Men mor, hvis den er sinnssvak, hvorfor kan da ikke presten forklare hva det er som er så galt med den?» På denne måten kan man så noen sannhetskorn i foreldrenes sinn. Det kan hende at det ikke går så lang tid før de forstår at det innvigde barnet vet noe som presten ikke kan motbevise, noe som foreldrene gjør best i å undersøke nærmere.
18 «Men mitt tilfelle er særskilt vanskelig,» kan en si, «og jeg har prøvd alt dette. Hva kan jeg ellers gjøre?» Jesus sa at det første bud var at man skulle ’elske og adlyde Jehova av all sin hu’. (Matt. 22: 37) I alle tilfelle må derfor tjenesten, vår tilbedelse av Jehova, komme foran det andre krever av oss. De bud Jesus ga, var i virkeligheten hans Fars bud, og om dem sa han: «Dersom I elsker meg, da holder I mine bud.» (Joh. 14: 15) Vi kan ikke etterkomme vår families ønsker hvis det betyr at vi må handle i motstrid med eller forkaste Jehovas bud. Jesus sa at det annet bud var: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 39) Av vår neste er medlemmene av vår egen familie de som er oss nærmest og mest kjær, selv om de er motstandere av Bibelen. Derfor er det påkrevd at vi viser dem mest omsorg. Vi ønsker å hjelpe dem til å komme i sannheten. Det at de ikke forstår sannheten så fort som vi gjorde, er ingen grunn til at vi skal holde oss unna dem. Når alt kommer til alt, viser vi kjærlig omsorg for andre mennesker ved å fortsette å forkynne for dem i deres hjem, selv om de er likegyldige overfor sannheten eller til og med oppfører seg dårlig overfor oss. Vi bør sannelig gjøre like mye for medlemmene av vår egen familie, ikke sant? Dette innebærer at vi må gjøre noe for å vinne dem, ikke støte dem fra oss. Overbevis dem, gjør dem ikke fordomsfulle. Få dem til å bli glad i oss, ikke bare tåle oss.
19 Det er derfor klart at hvis man skal kunne vinne sin familie for sann kristendom, må man til stadighet bruke omtanke og forstand. Man kjenner inngående medlemmene av sin egen familie, og da spesielt sin ektefelle, og dette kan hjelpe en til å velge den framgangsmåte som vil bringe de beste resultater. En stor belønning venter den som legger kjærlig langmodighet for dagen overfor sine kjære som er motstandere!
20, 21. a) Hva kjennetegner den nye verdens samfunns medlemmer? b) Hvordan erverver man seg slike egenskaper? c) Beskriv noen av disse egenskapene.
20 Ja, det er i sannhet et stort mirakel som skjer på jorden i vår tid med hensyn til den nye verdens samfunns medlemmer, uansett om de tilhører splittede familier eller forente familier! Mennesker med en ny personlighet utvikler seg og når opp til et høyt nivå uansett nasjonal bakgrunn. Det sanne, fryktløse individuelle menneske i all sin gudgitte verdighet gir seg tydelig til kjenne i en verden som er preget av stadig synkende moralnormer. Dette er noe som det sovjetiske samfunn med sitt kollektivmenneske eller det demokratiske samfunn med sitt maskinmenneske ikke kan oppvise maken til. Som resultat av et program som består i å anvende bibelske prinsipper i menneskenes liv, blir den nye verdens samfunns medlemmer på en oppsiktsvekkende måte kjennetegnet ved følgende grunnleggende egenskaper:
Kjærlighet: en uselvisk interesse for andre, basert på bibelske prinsipper.
Glede: en dyp indre følelse av velbehag, tilfredshet og fryd.
Fred: følelsen av å være rolig, avslappet, harmonisk.
Langmodighet: utholdenhet, toleranse, tålmodighet; evnen til å avfinne seg med personer og forhold.
Vennlighet: det å være mild, medfølende, hensynsfull; ha gode manérer.
Godhet: det å gjøre edelmodige handlinger; å være storsinnet, gjestfri.
Tro: det å ha en fast overbevisning; ha sikre forhåpninger; fullstendig tillit.
Mildhet: det å være herre over sitt gemytt, sinn, temperament; en lærvillig innstilling.
Selvkontroll: det å holde fysiske og mentale krefter i tømme; å være likevektig, avbalansert.
Dyd og renhet: det å være ærlig, oppriktig, rettferdig, rettskaffen, ren i seksuell henseende.
Rimelighet: det å ha et åpent sinn; være tilnærmelig; ikke fordomsfull; udogmatisk.
Rede til å adlyde: det å være snar til å la seg lede av den guddommelige vilje; ikke gjenstridig.
Barmhjertighet: det å være medlidende; å unnlate å straffe dem som viser anger.
Upartiskhet: det å behandle alle likt; ikke være forutinntatt.
Ikke hyklersk: ikke å forstille seg, alltid å være ekte og naturlig. — Gal. 5: 22, 23, NW; Ef. 4: 23, 24.
21 Alle disse egenskapene hjelper en til å etterligne Jehova Gud og Jesus Kristus, som begge har disse egenskapene i fullt mål. Derfor bør du nå søke å bli forvandlet ved å slutte deg aktivt til den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, slik at du kan få leve for bestandig på jorden som snart skal bli et paradis. — Ef. 5: 1, 2.
En Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, dugelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang ville gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten. — 2 Tim. 2: 24, 25.