Hva sier Bibelen?

Har profetiene om Messias gått i oppfyllelse?

DE INSPIRERTE hebraiske skrifter (som vanligvis kalles Det gamle testamente) lover at en dag skal hele menneskeheten få del i endeløse velsignelser fra Skaperen. Disse velsignelsene vil bli utøst gjennom ham som kalles Messias, som betyr «den salvede», og som er en etterkommer av Abraham gjennom kong David. — 1 Mos. 12: 1—3; 22: 18; 2 Sam. 7: 12—16; Dan. 9: 25, 26.

I Daniel 7: 13, 14 blir Messias omtalt som en herlig konge som skulle komme «med himmelens skyer», og som «alle folk, ætter og tungemål» skulle tjene. Vil denne profetien om at «alle folk, ætter og tungemål» skulle bli forent under Messias’ styre, noen gang bli oppfylt?

Under overskriften «Messias» skriver Reuben S. Brookes i A Dictionary of Judaism: «Judaismen har ikke noe bestemt å si angående disse spørsmålene.» Men hva sier Bibelen? Har noen av profetiene om Messias gått i oppfyllelse?

Hva Bibelen sier om dette, er ikke særlig godt kjent. Hvorfor ikke? The Book of Jewish Knowledge sier: «Nye tanker, esoteriske og symbolske, . . . hadde gradvis trengt seg inn i den jødiske religiøse tenkning siden fangenskapet begynte i Babylonia.» The Jewish Encyclopedia tilføyer: «Mange fremmede elementer snek seg dessuten inn på dette tidspunkt og ble en del av det alminnelig sammensatte billedspråk som hadde tilknytning til Messias.» Resultatet var at den jødiske oppfatning av Messias nå «innbefatter en mengde merkelige forestillinger som det er umulig å få til å harmonere eller å sette sammen til noe som utgjør et sammenhengende bilde». Hvis noen derfor ønsker å få et sant bilde av Guds «salvede», må han vende seg til Bibelen.

Hva Bibelen sier om Messias’ gjerning

Skriften viser at Messias måtte utføre en forberedende gjerning for å sikre at hele menneskeheten skulle bli velsignet med hans styre. Hvilken forberedende gjerning var det? Hvis menneskene virkelig skulle ha gagn av Guds salvedes styre, måtte Messias sørge for å fjerne den grunnleggende årsak til mange av vanskelighetene på jorden, nemlig den menneskelige ufullkommenhet. Bibelen kaller denne ufullkommenheten «synd» og viser at vi har arvet den ved unnfangelsen. Kong David sa: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» — Sl. 51: 7.

Angående dette trekket ved Messias’ gjerning profeterte Esaias: «Han er såret for våre overtredelser.» «Han uttømte sin sjel til døden . . . han som . . . bar manges synd, og han ba for overtrederne.» — Es. 53: 5, 12.

Sikter dette skriftstedet virkelig til en Messias som skulle lide og dø? Den jødiske rabbiner Isaac Abravanel (1437—1508) sier: «Jonathan ben Uzziel anvender det i Targum om den framtidige Messias, og det er også den oppfatning våre egne lærde menn gir uttrykk for i de fleste av sine midrasjim [en slags jødiske bibelkommentarer].»

Daniel 9: 24—27 sier også at Messias skulle komme «for å gjøre ende på overtredelsen og for å gjøre slutt på synd og for å tilgi urettferdighet». (Vers 24 fra en oversettelse utgitt av Jewish Publication Society) Sakarias 9: 9 og 12: 10 tilføyer at Messias skulle komme «fattig og ridende på et asen», og at folk skulle ’gjennomstinge’ ham og deretter «sørge over ham . . . og klage sårt over ham».

Hva med det første århundre?

Når skulle denne delen av Messias’ gjerning bli fullført? Daniel 9: 25 sier: «Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker» eller i alt 69 uker. Jødiske autoriteter sier i samsvar med det kronologiske verk Seder Olahm Rabbah at disse ukene er årsuker, som hver representerer sju år. De 69 ukene (7 + 62) svarer derfor til et tidsrom på 483 år.

Ifølge Nehemias 2: 1—6 utgikk ’ordet om å gjenreise og ombygge Jerusalem’ (ikke bare templet) i det 20. år av den persiske konge Artaxerxes Longimanus’ regjering. Når var det? De beste autoriteter viser at det var i år 455 f. Kr. Hvis vi regner 483 år framover fra dette tidspunkt, kommer vi til år 29 e. Kr.

De kristne greske skrifter (eller Det nye testamente) viser at Messias var ventet på dette tidspunkt. (Luk. 2: 25, 38; 3: 15) Jødiske autoriteter er enige i dette. Det var flere i det første århundre etter Kristus som hevdet at de var Messias. Men det var bare én som sto fram i år 29 e. Kr. Det var Jesus fra Nasaret. Hvordan kan vi vite at det var da han sto fram?

Lukas forteller i sitt evangelium at Jesu forløper, døperen Johannes, begynte sin offentlige virksomhet «i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering», som strakte seg inn i år 29 e. Kr. (Luk. 3: 1) Bibelen viser at Jesus ble døpt omkring seks måneder senere, om høsten i år 29 e. Kr. Da ble han «salvet» med Guds ånd som en oppfyllelse av Esaias 61: 1 og begynte sin løpebane som Messias eller Guds salvede. — Luk. 3: 21—23; 4: 16—21.

Daniel 9: 26, 27 viser at Messias skulle «utryddes» og dø en offerdød tre og et halvt år senere, «i midten av» den sjuende årsuken. Det var nøyaktig da Jesus døde, om våren, ved påsketider i år 33 e. Kr. (Matt. 26: 2; Joh. 13: 1—3) I profetien sies det videre at deretter skulle «staden [Jerusalem] og helligdommen» bli ødelagt av «en kommende fyrstes folk [de romerske hærer under general Titus]». Messias måtte derfor «utryddes» før Jerusalem og templet ble ødelagt av romerne i år 70 e. Kr.

Godtatt eller forkastet?

Hvordan ville Messias bli mottatt når han sto fram i ydmykhet? Esaias 53: 3, 4 forteller på forhånd hva som ville skje: «Foraktet var han og forlatt av mennesker, . . . og vi aktet ham for intet . . . vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.» Hvorfor behandlet de den lovte Messias, Jesus, på denne måten?

Av samme grunn som noen jøder i det første århundre godtok og fulgte andre som hevdet at de var Messias. I The Book of Jewish Knowledge sies det: «Det som var så usedvanlig ved disse som gjorde krav på å være Messias, var at de alle tjente som samlingsmerke for jødenes opprør mot romernes herredømme. I motsetning til Jesus . . . var de andre ’messias’er’ i denne perioden uten unntagelse opprørske urostiftere og patrioter.»

Jesus oppfylte derfor ikke de nasjonalistiske og politiske forventninger jødene på den tiden hadde. Han oppfylte imidlertid de bibelske profetier angående Messias’ komme i det første århundre. Dette er en garanti for at også alle profetiene om hvordan Messias skal herske som en stor konge, vil få sin oppfyllelse gjennom ham.