«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 16. bok — Nehemias

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

Skribent: Nehemias

Sted skrevet: Jerusalem

Fullført: Etter 443 f. Kr.

Omspenner: 456 — etter 443 f. Kr.

 1. Hvilken betrodd stilling hadde Nehemias, men hva var det han først og fremst tenkte på?

NEHEMIAS, hvis navn betyr «Jah er trøst», var en jødisk tjener for perserkongen Artaxerxes I. Han var kongens munnskjenk. Dette var en meget betrodd og ærefull stilling. Det var også en attråverdig stilling, for den som hadde den, hadde adgang til kongen til tider da han var glad til sinns og innstilt på å vise andre sin gunst. Nehemias var imidlertid en av de trofaste landflyktige som satte Jerusalem over sin egen «høyeste glede». (Sl. 137: 5, 6) Det var ikke det å ha en bestemt stilling eller materiell rikdom Nehemias først og fremst tenkte på. Nei, han tenkte på tilbedelsen av Jehova.

 2. Hvilken ynkverdig tilstand gjorde Nehemias bedrøvet, men hvilken fastsatt tid nærmet seg?

² I 456 f. Kr. sto det ikke bra til med dem som var «blitt igjen fra fangenskapet», det vil si den jødiske levning som hadde vendt tilbake til Jerusalem. De befant seg i en ynkverdig tilstand. Bymuren var nedrevet, og folket ble spottet av motstanderne som de til enhver tid var omgitt av. Nehemias var bedrøvet. Det var imidlertid Jehovas fastsatte tid til at noe skulle bli gjort med Jerusalems murer. Uansett hva fiendene ville gjøre, måtte Jerusalem med sin beskyttende mur bli oppbygd til fastsatt tid, for dette skulle tjene som en tidsangivelse i forbindelse med en profeti som Jehova hadde gitt Daniel angående Messias’ komme. (Dan. 9: 24—27) Jehova ledet derfor begivenhetenes gang og brukte den trofaste og nidkjære Nehemias til å gjennomføre den guddommelige vilje.

 3. a) Hva er det som viser at Nehemias har skrevet boken, og hvordan kom den til å bli kalt «Nehemias bok»? b) Hvor stort tidsrom skiller begivenhetene i denne boken fra begivenhetene i Esras bok, og hvilken tidsperiode omspenner Nehemias’ bok?

³ Nehemias har uten tvil skrevet den boken som bærer hans navn. Selve innledningsordene «Nehemias’, Hakaljas sønns historie» og det at boken for det meste er skrevet i første person, er et tydelig bevis for dette. Esras’ bok og Nehemias’ bok var opprinnelig én bok som ble kalt «Esras’ bok». Senere delte jødene den inn i Første og Annen Esras’ bok, og enda senere ble Annen Esras’ bok kalt Nehemias’ bok. Det ligger et tidsrom på om lag 12 år mellom de siste begivenheter som blir omtalt i Esras’ bok, og de begivenheter som det til å begynne med berettes om i Nehemias’ bok, hvis historiske beretning omspenner tidsperioden fra 456 til etter 443 f. Kr. — Neh. 1: 1; 5: 14; 13: 6.

 4. a) Hvordan er boken i harmoni med de øvrige skrifter? b) Hvilke arkeologiske utgravninger bekrefter beretningen?

⁴ Nehemias’ bok er i harmoni med de øvrige inspirerte skrifter, som den med rette tilhører. Den oppgir navnene på 11 av de 12 portene i det gjenreiste Jerusalem. Den 12. porten blir nevnt av Esras i 2 Krønikebok 25: 23. Det tales også om 12 porter i Åpenbaringen i forbindelse med synet av det himmelske Jerusalem. (Neh. 2: 13, 14; 3: 3, 6, 26, 28, 31, 32; 12: 39; Åpb. 21: 21) Begivenheter som omtales i boken, avmerker dessuten begynnelsen til oppfyllelsen av Daniels profeti om at Jerusalem skulle bli gjenoppbygd, men under motstand, «under tidenes trengsel». (Dan. 9: 25) Ja, muren ble oppbygd på bare 52 dager. Arkeologiske utgravninger bekrefter dette, for det er blitt gravd fram en mur som bærer preg av å ha blitt bygd i stor hast, og som er laget av usedvanlig små steiner som er blitt bundet sammen ved hjelp av leirmørtel.a

 5. a) Hvilke vitnesbyrd viser at Artaxerxes regjering begynte i 474 f. Kr.? b) Hvilket år vil da være hans 20. regjeringsår? c) Hvordan kaster Nehemias’ bok og Lukas’ evangelium på en bemerkelsesverdig måte lys over Daniels profeti, og hva viser alle disse bøkene i forening?

⁵ Hvordan kan en vite at det var i 455 f. Kr. at Nehemias dro til Jerusalem for å gjenoppbygge bymuren? Jo, når en sammenholder vitnesbyrdene fra den greske historieskriveren Thukydides, som levde da Artaxerxes I regjerte, med kronologien til den greske historieskriveren Diodorus Siculus fra det første århundre før Kristus, kan en fastsette begynnelsen av Artaxerxes’ regjering til 474 f. Kr.b Hans 20. regjeringsår vil da være året 455. I Nehemias 2: 1—8 blir det vist at det var om våren i det året, i den jødiske måneden nisan, at Nehemias, kongens munnskjenk, fikk befaling fra kongen om å gjenreise og gjenoppbygge byen Jerusalem med dens mur og porter. I Daniels profeti ble det vist at det skulle gå 69 årsuker, det vil si 483 år, fra denne befalingen utgikk, og til Messias framsto — en profeti som på en bemerkelsesverdig måte ble oppfylt da Jesus ble salvet i 29 e. Kr., som er et annet årstall som både verdslige beretninger og Bibelen fastslår.c (Dan. 9: 24—27; Luk. 3: 1—3, 23) Ja, Nehemias’ bok og Lukas’ evangelium kaster på en bemerkelsesverdig måte lys over Daniels profeti, og alle disse bøkene i forening viser at Jehova Gud uttaler sanne profetier og sørger for at de går i oppfyllelse! Nehemias’ bok er i sannhet en del av de inspirerte skrifter.

INNHOLDET AV NEHEMIAS’ BOK

 6. a) På grunn av hvilken rapport henvender Nehemias seg til Jehova i bønn, og hvilket ønske som Nehemias gir uttrykk for, oppfyller kongen? b) Hvordan reagerer folket i Jerusalem på Nehemias’ plan?

⁶ Nehemias blir sendt til Jerusalem (1: 1—2: 20). Nehemias er meget bedrøvet på grunn av det han får vite av Hanani, som har vendt tilbake til Susan fra Jerusalem med tidender om at jødene der befinner seg i en stor ulykke, og at muren og portene er ødelagt. Han faster og ber til Jehova, ’himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot dem som elsker ham og holder hans bud’. (1: 5) Han bekjenner Israels synder og ber Jehova om at han må huske sitt folk for sitt navns skyld, slik han lovte Moses. (5 Mos. 30: 1—10) Da kongen spør Nehemias om hvorfor han ser så bedrøvet ut, forteller Nehemias ham det og ber om å få lov til å vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge byen og dens mur. Kongen gir ham lov til det, og Nehemias tar straks fatt på reisen til Jerusalem. Etter at han om natten har undersøkt bymuren for å gjøre seg kjent med det arbeid som ligger foran ham, forteller han jødene om sine planer og understreker at Gud har holdt sin gode hånd over ham. Jødene sier da: «Vi vil gjøre oss rede og bygge.» (Neh. 2: 18) Da de omkringboende samaritanene og andre får høre at arbeidet har begynt, begynner de å håne og spotte jødene.

 7. Hvordan begynner arbeidet, og hva er det som gjør det nødvendig å reorganisere det?

⁷ Muren blir gjenoppbygd (3: 1—6: 19). Arbeidet på muren begynner på den tredje dag i den femte måned, og både prestene, høvdingene og folket tar del i arbeidet. Byportene og murene mellom dem blir hurtig reparert. Horonitten Sanballat spotter jødene og sier: «Hva er det disse visne jøder gjør? . . . Skal tro de vil få fullført verket i dag?» Til dette føyer ammonitten Tobias sin spott: «La dem bygge så meget de vil — bare en rev hopper opp på deres steinmur, så river den den ned.» (4: 2, 3) Da muren er blitt bygd til sin halve høyde, blir de forente motstanderne vrede og sammensverger seg om å dra opp og stride mot Jerusalem. Men Nehemias oppmuntrer jødene til å tenke på «[Jehova], den store og forferdelige», og kjempe for sine familier og sine hjem. (4: 14) Arbeidet blir reorganisert for at de skal kunne mestre den spente situasjonen, og noen står vakt med sine spyd, mens andre arbeider med sitt sverd spent om sine lender.

 8. Hvordan tar Nehemias seg av de problemer som oppstår blant jødene selv?

⁸ Det er imidlertid også problemer blant jødene. Noen av dem krever i strid med Jehovas lov rente av sine medtilbedere. (2 Mos. 22: 25) Nehemias retter på dette forholdet ved å advare mot materialismen, og de gjør som han sier. I alle de 12 årene Nehemias er stattholder, fra 455 til 443 f. Kr., krever han aldri den kost som stattholderen kunne kreve, på grunn av den tunge byrde som hviler på folket.

 9. a) Hvordan forpurrer han fiendenes listige planer om å stoppe byggearbeidet? b) Hvor lang tid tar det å bygge muren ferdig?

⁹ Fiendene forsøker nå å gå mer listig til verks for å stoppe byggearbeidet. De innbyr Nehemias til å komme ned til dem for å ha en konferanse med dem, men han svarer at han ikke kan ta seg fri fra det store arbeid han holder på med. Sanballat beskylder nå Nehemias for å tenke på opprør og planlegge å gjøre seg selv til konge i Juda, og han leier i hemmelighet en jøde for at han skal skremme Nehemias til ulovlig å skjule seg i templet, noe som ville være til vanære for ham. Nehemias lar seg ikke skremme og fortsetter rolig og lydig å utføre sin gudgitte oppgave. Muren blir bygd ferdig «på femtito dager». — Neh. 6: 15.

10. a) Hvor bor folket, og hvilken innføring blir foretatt? b) Hvilken sammenkomst blir nå holdt, og hvilket program blir gjennomført den første dagen?

¹⁰ Folket mottar instrukser (7: 1—12: 26). Det er bare få mennesker og hus innenfor byen, for de fleste av israelittene bor på sine arvelodder utenfor byen. Gud leder Nehemias til å samle de fornemste og alt folket for å få dem innført i ættelister. Han rådfører seg med fortegnelsen over dem som vendte tilbake fra Babylon. Deretter blir det holdt en åtte dagers sammenkomst på plassen ved Vannporten. Esras innleder programmet. Han går opp på en forhøyning av tre og lover Jehova og leser så fra boken med Moseloven fra tidlig morgen til midt på dagen. Han får god hjelp av andre levitter, som forklarer loven for folket og ’leser opp av boken — av Guds lov — de tolker og utlegger den for folket, så de skjønner det som blir lest’. (8: 8) Nehemias oppfordrer folket til å holde høytid og glede seg og erfare sannheten i følgende ord: «Glede i [Jehova] er eders styrke.» — 8: 10.

11. Hvilket spesielt møte blir holdt den andre dagen, og hvordan blir sammenkomstens program avviklet til stor glede for folket?

¹¹ På sammenkomstens annen dag har folkets overhoder et spesielt møte med Esras for å få innsikt i loven. De får høre om løvsalenes fest som skulle ha blitt holdt i denne sjuende måned, og de sørger straks for at det blir bygd løvhytter, slik at de kan holde denne festen for Jehova. Det er «en overmåte stor glede» for dem å bo i løvhytter i sju dager og dag etter dag få høre at det blir lest opp fra loven. På den åttende dag holder de en festlig sammenkomst, ’som påbudt er’. — Neh. 8: 17, 18; 3 Mos. 23: 33—36.

12. a) Hvilken sammenkomst blir holdt senere i den samme måneden, og hva er dens tema? b) Hvilken resolusjon blir vedtatt? c) Hva blir gjort for at Jerusalem skal bli befolket?

¹² På den 24. dag i den samme måned samler igjen Israels barn seg og skiller seg fra alle de fremmede. De lytter først til en spesiell opplesning av loven og deretter til en gripende redegjørelse for Guds gjerninger overfor Israel, framført av en gruppe levitter. Temaet for redegjørelsen er: «Stå opp og lov [Jehova] eders Gud fra evighet til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er opphøyd over all lov og pris!» (Neh. 9: 5) De bekjenner sine forfedres synder og ber i ydmykhet om Jehovas velsignelse. Dette blir gjort i form av en resolusjon som blir forsynt med segl og underskrevet av folkets representanter. Hele gruppen lover at den ikke vil gifte seg med noen av folkene i landet, og at den skal holde sabbatene og sørge for tempeltjenesten og tempelarbeiderne. Hver tiende jøde blir ved loddkasting valgt ut til å bosette seg for godt innenfor muren i Jerusalem.

13. Hvilket program er det som blir gjennomført på den sammenkomsten som blir holdt i forbindelse med innvielsen av muren, og hva blir det ordnet med?

¹³ Muren blir innvigd (12: 27—13: 3). Innvielsen av den nylig bygde muren er en anledning med sang og glede. Det holdes enda en sammenkomst. Nehemias stiller opp to store lovsangskor og festtog som skal gå mot hverandre oppå muren og til slutt i fellesskap frambære offer i Jehovas hus. Det blir ordnet med materielle bidrag til støtte for prestene og levittene i templet. En ny opplesning av Skriften viser at ingen ammonitt eller moabitt noensinne skal være med i menigheten, og de utskiller derfor alle fremmede fra Israel.

14. Redegjør for den urette handlemåte jødene følger under Nehemias’ fravær, og hva Nehemias gjør da han kommer tilbake.

¹⁴ Urenhet blir fjernet (13: 4—31). Etter å ha oppholdt seg i Babylon en tid vender Nehemias tilbake til Jerusalem og finner at jødene igjen har begynt å følge en urett handlemåte. Hvor hurtig har ikke tingene forandret seg! Ypperstepresten Eljasib har til og med innredet et kammer i templets forgård til bruk for Tobias, en av Guds fiender. Nehemias nøler ikke med å gå til handling. Han kaster ut alt Tobias’ innbo og lar alle kammerne bli renset. Han finner også at det ikke blir gitt materielle bidrag til levittene, slik at de må dra utenfor Jerusalem for å tjene til livets opphold. Handelsvirksomheten i byen utarter. Sabbaten blir ikke holdt. «I [fører] ennå større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!» sier Nehemias til dem. (13: 18) Han lukker byens porter på sabbaten for å holde kremmerne ute og gir dem ordre om å holde seg borte fra bymuren. Men jødene har gjort seg skyldige i noe som er verre enn dette, noe som de høytidelig lovte at de aldri skulle gjøre igjen. De har ført fremmede, hedenske kvinner inn i byen. De som er blitt født i disse ekteskapene, taler ikke lenger det jødiske språk. Nehemias minner dem om at Salomo forsyndet seg fordi han giftet seg med fremmede kvinner. På grunn av denne synd driver Nehemias ypperstepresten Eljasiba sønnesønn bort fra seg.d Deretter bringer han orden i prestedømmet og levittenes arbeid.

15. Hvilken ydmyk anmodning kommer Nehemias med?

¹⁵ Nehemias avslutter sin bok med denne enkle og ydmyke anmodning: «Kom meg det i hu, min Gud, og regn meg det til gode!» — 13: 31.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

16. I hvilke henseender er Nehemias et utmerket eksempel for oss, og hvordan la han gudsfrykt og hengivenhet for dagen?

¹⁶ Den gudsfrykt og hengivenhet Nehemias viste, burde virke inspirerende på alle som vil utøve en rett tilbedelse. Han forlot en fordelaktig stilling for å bli en ydmyk tilsynsmann blant Jehovas folk. Han ga til og med avkall på det materielle bidrag som han hadde rett til å motta, og kom med en åpen fordømmelse av materialismen og sa at den var en snare. Det som Nehemias oppfordret hele folket til, var at de med iver skulle gå inn for tilbedelsen av Jehova og støtte den. (5: 14, 15; 13: 10—13) Nehemias er et utmerket eksempel for oss, for han var en mann som var fullstendig uselvisk og handlet forstandig, en handlingens mann, en mann som fryktløst kjempet for rettferdighetens sak, også når han var i fare. (4: 14, 19, 20; 6: 3, 15) Han hadde den rette frykt for Gud og var interessert i å bygge opp sine medtjeneres tro. (13: 14; 8: 9) Han gikk med nidkjærhet inn for å handle i samsvar med Jehovas lov, særlig når det gjaldt å bevare en ren tilbedelse og unngå enhver fremmed innflytelse, for eksempel gjennom ekteskap med hedninger. — 13: 8, 23—29.

17. Hva viser at han var en mann som hadde god kjennskap til Guds lov, og som handlet i samsvar med den?

¹⁷ Hele boken viser tydelig at Nehemias hadde god kjennskap til Jehovas lov, og han gjorde god bruk av den. Han ba om at Jehova Gud i samsvar med sitt løfte i 5 Mosebok 30: 1—4 måtte velsigne jødene, og han hadde full tro på at Jehova ville handle trofast til hans gagn. (Neh. 1: 8, 9) Han arrangerte flere sammenkomster, i første rekke for å gjøre jødene kjent med de ting som var blitt nedskrevet tidligere. Ved opplesningen av loven gikk både Nehemias og Esras med iver inn for å gjøre Guds Ord klart for folket og få dem til å handle i samsvar med det. — 8: 8, 13—16; 13: 1—3.

18. Hva kan alle tilsynsmenn lære av den ydmyke inn stilling som Nehemias hadde?

¹⁸ Det at Nehemias hadde fullstendig tillit til Jehova og i ydmykhet vendte seg til ham i bønn, burde tilskynde oss til også å ha tillit til Jehova og vende oss til ham i bønn. Legg merke til hvordan han i sine bønner lovpriste Gud, innrømmet sitt folks synder og ba om at Jehovas navn måtte bli helliget. (1: 4—11; 4: 14; 6: 14; 13: 14, 29, 31) At denne nidkjære tilsynsmann var en kilde til styrke for Guds folk, framgår av hvor rede de var til å følge hans forstandige veiledning, og av den glede de fant ved å gjøre Guds vilje sammen med ham. Ja, han var i sannhet et inspirerende eksempel! Men hvor snart begynte ikke materialisme, fordervelse og et åpenlyst frafall å gjøre seg gjeldende under denne forstandige tilsynsmanns fravær! Dette burde gjøre det klart for alle tilsynsmenn blant Guds folk i dag hvor viktig det er at de er virksomme, våkne og nidkjære for å tjene sine kristne brødres interesser, og at de handler med forstand og en fast hånd når de leder dem på den sanne tilbedelses vei.

19. a) Hvordan benyttet Nehemias Guds Ord til å styrke jødenes tro på løftene angående Riket? b) Hvilket lignende håp tilskynder Guds tjenere i dag til å kjempe for Rikets interesser?

¹⁹ Nehemias hadde en sterk tro på Guds Ord. Han underviste ikke bare med nidkjærhet ut fra skriftene, men han brukte dem også til å fastslå de forskjellige stammers arvelodder og prestenes og levittenes tjeneste blant Guds gjenopprettede folk. (Neh. 1: 8; 11: 1—12: 26; Jos. 14: 1—21: 45) Dette må ha vært til stor oppmuntring for den jødiske levning. Det styrket dens tro på de storslagne løfter som tidligere var blitt gitt angående Ætten, og på den større gjenopprettelse som skulle finne sted under hans rike. Det er håpet om denne gjenopprettelse som tilskynder Guds tjenere til modig å kjempe for å fremme Rikets interesser og til å være opptatt med å bygge opp den sanne tilbedelse over hele jorden.

[Fotnoter]