Dåpen — et nødvendig skritt for de kristne
1. a) Hvordan betraktet Jesus livets fornødenheter, og hva la han størst vekt på? b) Hvorfor må de kristne gi rom for ånden?
UANSETT hvor du bor her i verden, bør du stoppe opp og spørre deg selv: Hvor mange ting er det som er absolutt nødvendige? Du mener kanskje at det er mange ting som er nødvendige, og begynner å regne dem opp. Men tenk litt nærmere over dette. Ville ikke de fleste mennesker komme til at det er bare tre ting som er absolutt nødvendige, nemlig mat, hus og klær? Legg imidlertid merke til det Kristus Jesus sa: «Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete og hva I skal drikke, eller for eders legeme, hva I skal kle eder med! Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?» (Matt. 6: 25) Legg merke til at han ikke legger størst vekt på det materielle, men på det åndelige. Hvorfor gjør han det? Jo, fordi det er det åndelige og ikke det materielle som har betydning for Gud. Hvis vi lever vårt liv på den rette måten, kan vi ære og prise Gud, vår himmelske livgiver. Hvis vi gir rom for ånden og ikke følger det falne kjøds tilbøyeligheter, kan vi følge en handlemåte som fører til at vi oppnår Guds godkjennelse. (Rom. 7: 18, 19, 22, 23) Kan det være noe som er av større betydning i denne kritiske tiden når hele menneskehetens eksistens er truet?
2. a) Hvilke spørsmål vil hjelpe oss til å ransake oss selv innfor Gud? b) Gi en definisjon av hva kristen innvielse er, og vis hvor viktig det er å innvie seg.
2 Selv om det i virkeligheten bare er tre ting som er nødvendige for at vi kan oppholde livet fysisk sett, er det en ting til som er nødvendig hvis vi skal kunne oppnå åndelig sunnhet. Vi bør derfor tenke nøye over hva som er vårt håp, våre ønsker og vårt mål i livet. Vi bør spørre oss selv: Hvordan er mitt forhold til Gud? Hva krever han av meg? Hvordan kan jeg gi ham det jeg virkelig skylder ham? Det eneste fornuftige svaret på disse spørsmålene er at vi må innvie vårt liv til Gud. Hva vil det så si å innvie seg? Kristen innvielse er den handling hvorved et menneske ved en høytidelig beslutning setter seg selv til side for uforbeholdent og betingelsesløst å gjøre Jehova Guds vilje ved Kristus Jesus, slik denne vilje kommer til uttrykk i Bibelen og blir klargjort av Guds hellige ånd. Hvis vi ikke innvier vårt liv til Gud, kan vi ikke vente å oppnå hans gunst og godkjennelse. Vi kan ikke gi Gud noen materielle ting, for dyrene på fjellene i tusentall hører ham til. Det er derfor innlysende at det er bare åndelige gaver vi kan gi ham. Jesus viser dette tydelig: «Den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» — Joh. 4: 23, 24; Sl. 50: 10.
3. Hvilket begunstiget forhold kommer en kristen inn i når han innvier seg? Vis hvor stor verdi det har.
3 Alle som ønsker å oppnå evig liv, må foreta en innvielse, noe som medfører et åndelig forhold. Legg merke til hvordan dette blir påpekt i Lukas 14: 27 (NW): «Den som ikke bærer sin torturpel og følger etter meg, kan ikke være min disippel.» Når vi gjør noe som innebærer at vi følger etter Guds Sønn, gjør Gud på sin side noe enestående for oss. Hva er det? Jo, han lar oss få komme inn i et særdeles begunstiget forhold til ham, et forhold som er like nært som forholdet mellom en far og hans sønn. Tenk over hvor velsignet et menneske er som virkelig kan kalle Gud sin «Far»! Når vi er klar over dette og verdien av å gjøre Guds vilje, bør vi ikke da tillegge de åndelige verdier størst betydning og ikke de materielle ting? Vil ikke det gi oss glede, lykke og fred i sinnet i denne materialistiske verden som er så plaget av frykt? Men du spør kanskje: Hvordan kan en komme i en slik stilling at en kan innvie sitt liv til Gud og komme inn i dette begunstigede forhold til sin himmelske Far?
4. Hva er kristen innvielse basert på? Hvilken rolle spiller tro?
4 I likhet med alt vi bygger opp, må dette forhold bygges på et sikkert grunnlag. Denne grunnvollen er nøyaktig kunnskap og tro. Vi må bli dratt til Gud ved en tro som er basert på kunnskap fra hans Ord. Var det ikke nettopp dette Jesus mente da han sa: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg»? (Joh. 14: 6) Hvor viktig er den fornuftmessige forståelse og verdsettelse av Guds Ord som kalles «tro»? Apostelen Paulus besvarer dette spørsmålet i Hebreerne 11: 6: «Uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.». Ja, vi må ha nøyaktig kunnskap om Guds vilje for å kunne gjøre den. Det ligger ikke noen appell til følelsene i dette. Nei, denne kunnskapen er basert på Guds Ord, Bibelen, hvor hans vilje blir åpenbart.
5. Hva er Jehovas vilje for de sanne kristne i vår tid?
5 Hva er Jehovas vilje for alle som ønsker å oppnå hans gunst i vår tid? Hans Ord viser det i Efeserne 5: 15—17: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke dårer, men forstå hva Herrens vilje er!» Kan vi benekte at våre dager er onde, at «mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike»? (Luk. 21: 26) Nei, det kan vi ikke. Det er ikke noen tvil om hva Guds vilje er, for den fornuftige, kristne handlemåte vi må følge, består i å bli mer åndeligsinnet og innrette vårt liv slik at vi til slutt gjør oss fortjent til å få hans godkjennelse og velsignelse.
6. Hvordan kan vi vise vår verdsettelse av Jehova på grunn av all hans godhet?
6 Når vi studerer Bibelen, blir vårt sinn fylt av Guds Ords vidunderlige sannheter, og vi blir drevet av et uimotståelig ønske om å gjøre kjent for andre vår verdsettelse av Jehova Gud på grunn av de utallige måter han har gitt uttrykk for sin godhet på. Hvis vi unnlot å gjøre dette, ville vi uten tvil føle det på samme måten som Jeremias, som sa at Guds Ord var som en brennende ild i hans bein, og at han ikke maktet å la være å tale om det. (Jer. 20: 9) Vi kommer derfor til den konklusjon at det er vårt ønske å dele det gode budskap med andre og overgi oss uforbeholdent til Jehova for å gjøre hans vilje.
7. Hva må en gjøre foruten å ta til seg kunnskap hvis en skal være skikket til å innvie seg og bli døpt?
7 Vi har kanskje kunnskap fra Bibelen, noe som er det viktigste kravet vi må oppfylle for å bli døpt, men før vi lar oss døpe, må vi også være rene moralsk og åndelig sett. Esaias sa følgende med tanke på dette: «Av sted, av sted! Dra ut derfra! Rør ikke ved noe urent! Rens eder, I som bærer [Jehovas] kar.» (Es. 52: 11) Det er derfor helt innlysende at de som ønsker å oppfylle kravene i forbindelse med kristen innvielse og dåp, må skille seg ut fra denne verden og bli rene. Hvorfor? Jo, fordi «hele verden er i den ondes vold». (1 Joh. 5: 19, NW) De må gjøre alle de forandringer i sitt liv som kreves for å kunne følge de moralnormer som Guds Ord, Bibelen, inneholder. Hvis en nylig har lært Bibelens sannheter å kjenne og ikke har hatt tid til å legge av urene vaner som hører verden til, eller ordne opp i sitt forhold til en av det annet kjønn som en lever sammen med, men ikke er gift med, vil en ikke være skikket til å bli døpt. Hvis en er gift, må en holde ekteskapet i akt og ære. En må være ren både moralsk og åndelig sett. Legg merke til hva apostelen Paulus sier i 1 Korintierne 6: 9—11: «Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. Og således var det med somme av eder.» Legg merke til at det står «således var det med somme av eder», og ikke at det er således. Dette sitatet fra Guds Ord viser tydelig hva vi ikke må være hvis vi ønsker å være skikket til å foreta en kristen innvielse og bli døpt, noe som er av aller største betydning.
Jesu dåp
8. a) Vis hvilken sammenheng det er mellom innvielse og dåp b) Hvordan var Jesu dåp noe nytt?
8 Når vi nå vet hva kristen innvielse er, og hvor nødvendig det er for alle som ønsker å oppnå Jehovas godkjennelse, å innvie seg, må vi også ha klart for oss hvilken rolle nøyaktig kunnskap og tro spiller. Noe de kristne må ha nøyaktig kunnskap om i denne forbindelse, er sammenhengen mellom innvielse og dåp. Dåpen er i virkeligheten et offentlig symbol på ens personlige innvielse til å tjene Gud. Jesus, Guds Sønn, satte det rette eksempel med hensyn til innvielse og dåp. Hans dåp var i virkeligheten noe nytt. (Heb. 7: 26) Før Jesus ble døpt, hadde profeten Johannes døpt jøder som var syndere, og som angret sine synder mot den lov Jehova Gud hadde gitt israels folk gjennom Moses. (Matt. 3: 1—11; Ap. gj. 19: 4) Jesus var ikke en slik angrende synder. Døperen Johannes visste at Jesus var hellig, ren og ubesmittet, og Johannes prøvde å hindre Jesus i å bli døpt ved å si: «Jeg trenger til å bli døpt av deg, og du kommer til meg?» Jesus gjendrev Johannes’ innvending ved å si: «La det nå skje! for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet.» (Matt. 3: 14, 15) Johannes døpte da lydig Jesus.
9. Nevn noen av de interessante og verdifulle ting en lærer når en undersøker Jesu dåp.
9 Vi kan lære forskjellige interessante og verdifulle ting ved å undersøke Guds Sønns, Jesu, dåp. Hvor gammel var Jesus da han ble døpt? Lukas viste det da han sa: «Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning.» (Luk. 3: 23) Jesus var følgelig ikke et barn da han ble døpt. Han var en voksen mann og i stand til å treffe den viktige beslutning å innvie seg til å gjøre Guds vilje. Legg videre merke til at han ble dukket fullstendig under vann. Beretningen sier: «Da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet.» (Matt. 3: 16) Hans dåp var derfor ikke en seremoni som besto i stenkning, men var en fullstendig neddukking i vann. At Johannes pleide å døpe på denne måten, blir vist i Bibelen i Johannes 3: 23: «Johannes døpte Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der.» Legg også merke til at Jesus ble døpt av en som var blitt bemyndiget til å døpe, nemlig av døperen Johannes. Da Jesus steg opp av vannet, hadde det skjedd en forandring med ham. Han ville ikke lenger leve som tømmermann. Ved sin dåp i vann hadde han symbolisert at han hadde innvigd seg, sitt legeme og alt han hadde, til å gjøre Jehovas vilje i større utstrekning enn det ble krevd i den loven som ble gitt gjennom Moses. Da Johannes dukket Jesus under og begravde ham i vannet, døde Jesus fra sin tidligere beskjeftigelse i sitt jordiske liv. Hans vilje døde ikke, men tilpasset seg mer og mer det som var Guds vilje for ham, nemlig at han skulle forkynne det gode budskap om Guds rike. — Joh. 4: 34; 5: 30; Luk. 22: 42.
10. Vis hvordan den kristne dåp har den samme betydning i vår tid.
10 Den kristne dåp har den samme betydning i vår tid. Jesus satte et eksempel for oss. For at ens dåp kan være gyldig, må en være klar over hva den innebærer. I likhet med Jesus som lot seg døpe da han hadde truffet en forstandsmessig, frivillig beslutning om å innvie seg, må også de kristne i vår tid forstå hva de gjør når de lar seg døpe. Dette viser at barnedåp er ubibelsk. (Rom. 10: 9, 10) En som ønsker å bli døpt nå, må i likhet med Jesus leve et rent, ærbart liv. Det er innlysende at en forandring må finne sted i ens livsførsel før en blir døpt, for hvordan kan en innvie noe urent til den rene Gud, Jehova? Ved å la seg døpe ville en da bare late som om en var innvigd. Den som døper, må også være en innvigd Jehovas tjener, akkurat som Johannes var det. Hvem er det som forkynner det gode budskap om Guds rike i vår tid da det himmelske rike er blitt opprettet? Hvem er det som bærer Jehovas navn og er blitt betrodd Rikets interesser? Det er Jehovas vitner og ingen andre, og derfor må den som døper, være en av Jehovas innvigde, mannlige representanter for den nye verdens samfunn. — Es. 43: 10; Matt. 24: 14, 45—47.
11. Er dåpen en renselsesseremoni? Begrunn svaret.
11 Husk også at den dåp døperen Johannes døpte med, ikke skulle tjene til å fjerne synder, men var et symbol på at de som lot seg døpe, angret sine synder mot den gamle, jødiske lovpakten. Jesus hadde imidlertid ikke begått noen synd. (1 Pet. 2: 22) Den kristne dåp i vår tid er som i Jesu tilfelle et ytre symbol på det som har funnet sted i ens indre, nemlig en fullstendig, helhjertet innvielse til å gjøre Jehova Guds vilje. Den er ikke en religiøs seremoni som fjerner synder. Anger og omvendelse må gå forut for dåpen, noe Paulus påpeker i Apostlenes gjerninger 26: 20 (UO): «Men jeg forkynte — først for dem i Damaskus og i Jerusalem og så ut over hele Judea og for hedningene — at de skulle angre og omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som ikke gjør skam på omvendelsen.» Dåpen er derfor ikke en seremoni som medfører at vann vasker bort synder, men den er et symbol på innvielse. Før en blir døpt, må en vise anger og gudsfrykt. Etter at en er blitt døpt, må en trofast oppfylle sitt innvielsesløfte.
12. Vis hvilket alvorlig skritt dåpen er, og hvilket uriktig syn noen har i forbindelse med dåpen.
12 Dåpen er et alvorlig skritt, men den er også et glederikt skritt. Når en tar det, må en ha den rette forståelse av hva det innebærer. Å avlegge et innvielsesløfte og så unnlate å oppfylle det vil føre til at en mister livet. (Pred. 5: 4, 5) Hvis en på den annen side har tilstrekkelig kunnskap og likevel unnlater å innvie seg, vil en også miste livet. Noen har kanskje den feilaktige oppfatning at det ikke er nødvendig å bli døpt, og de hevder at de ikke har nok kunnskap, og sier at de vil vente til en gunstigere tid. Husk at det ikke er i og med dåpen en får ansvar, men i og med at en får kunnskap. Hvis en har så mye kunnskap at en er klar over at denne verden og alle dens lyster snart skal forgå, og at den eneste måten en kan oppnå evig liv på, er å begynne å leve for den nye verden, har en nok kunnskap til å bli døpt. Hvis en har det og er ren moralsk sett, hvorfor da utsette dåpen? — 1 Joh. 2: 15—17.
13. a) Hvorfor er det uforstandig å rasjonalisere i forbindelse med dåpen? b) Hvilken forsikring har Gud gitt om at han vil hjelpe oss?
13 En person kan kanskje komme med mange grunner for at det ikke er nødvendig for ham å bli døpt ennå. Han kunne tenke som så: ’Hvordan skal jeg kunne oppfylle mitt innvielsesløfte? Hvilken garanti har jeg for at Gud vil hjelpe meg til å gjøre det? Hva kommer jeg til å gjøre når det oppstår vanskeligheter? Kommer jeg til å forbli trofast? Jeg bør kanskje vente til jeg får mer kunnskap og det blir en gunstigere tid.’ Ville ikke dette være en form for rasjonalisering? Ville det ikke være å innlate seg på «den praksis å forklare eller rettferdiggjøre sine oppfatninger og handlinger utelukkende ut fra det som blir betraktet for å være fornuftig», som er definisjonen av rasjonalisering? Ville ikke dette også være å stole på sin egen forstand og ikke på Guds forstand? Hvilken norm bør vi følge, vår egen eller Guds? Hvis du er i tvil om hva som er det rette å gjøre, ville det ikke da være forstandig å få hjelp og veiledning av modne kristne som er oppriktig interessert i ditt åndelige ve og vel? Husk den forsikring Jehova gir oss i Filippenserne 4: 13: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» Hvorfor skulle vi da utsette dåpen hvis vi er skikket til å foreta en kristen innvielse og bli døpt?
Dåp etter å ha besvart spørsmål
14. Forklar hva det vil si å bli døpt a) i Faderens navn, b) i Sønnens navn og c) i den hellige ånds navn.
14 Jesus sa at vi skulle bli døpt i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn. (Matt. 28: 19, 20, NW) Hva betyr det? Med farskap siktes det til foreldreverdighet, og ved å bli døpt i Faderens navn viser vi at vi erkjenner at vår himmelske Far, som alene har navnet Jehova, er den høyeste. (Sl. 83: 19, NW) Vi må hellige hans navn, respektere hans overherredømme, elske hans rike og tjene hans interesser. (Luk. 11: 2) Ved å la oss døpe i Sønnens navn viser vi at vi anerkjenner den store myndighet og høye stilling Sønnen har fått av Faderen. Vi må elske og verdsette Sønnen fordi han er Gjenløseren. Det er på grunnlag av hans offer at vi kan få liv. Hvor stor takknemlighetsgjeld står vi ikke i til ham! (Es. 55: 4; Joh. 4: 42) Ved å bli døpt i den hellige ånds navn viser vi at vi erkjenner at den er Jehovas virksomme kraft. Det er den samme kraft som på en ufeilbarlig måte ledet fortidens menn til å skrive Bibelen, som hjalp de første kristne til å motstå forfølgelse, og som leder Jehovas teokratiske organisasjon på jorden i vår tid. — 2 Pet. 1: 21; Joh. 6: 63; 1 Joh. 5: 6.
15. Nevn noen av de verdifulle sider ved dåpen.
15 Ens dåp er en offentlig tilkjennegivelse av at en er død med hensyn til sin tidligere handlemåte i livet. Hvis dåpskandidaten ikke ble reist opp igjen av vannet, ville han dø. Det at en blir reist opp av vannet, er et godt bilde på at en blir oppreist til liv, det vil si at en blir levende for å gjøre Jehovas vilje. Den dagen en blir døpt, kan derfor sies å være den dagen en begynner å leve et nytt liv. Dåpen er både en offentlig bekjennelse av ens innvielse og et tegn på at en er blitt en ordinert Ordets tjener. En som lar seg døpe, blir velsignet av Jehova. En bør notere og alltid huske datoen for sin dåp. Jehovas synlige organisasjon regner den for å være datoen for ens ordinasjon til den Høyestes tjeneste.
16—19. a) Hvilke viktige spørsmål blir stilt til dåpskandidatene? b) Hva viser at en er skikket til å bli døpt? c) Hva er det gagnlig å ha en klar forståelse av ved denne anledningen? d) Er dåpen det endelige mål?
16 Før dåpskandidatene blir døpt, er det imidlertid på sin plass at de besvarer to spørsmål, slik at alle som er til stede ved denne anledningen, kan være vitner som har hørt fra kandidatenes egen munn at de forstår hva de gjør, og at de har tatt de nødvendige skritt for å bli skikket til å bli døpt. De som kan svare bekreftende på spørsmålene, bør si «ja» etter hvert spørsmål, og de bør si det høyt og i forening, det vil si at alle bør si det samtidig.
17 Det første spørsmålet er: Har du framfor Jehova Gud erkjent at du er en synder som trenger frelse, og har du overfor ham erkjent at denne frelse kommer fra ham, Faderen, ved hans Sønn Kristus Jesus?
18 Det andre spørsmålet er: Har du på grunnlag av denne tro på Gud og på hans foranstaltning for frelse innvigd deg uforbeholdent til Gud for heretter å gjøre hans vilje slik han åpenbarer den for deg gjennom Kristus Jesus og gjennom Bibelen og ved den hellige ånds opplysning?
19 Alle som har svart «ja» på disse to spørsmålene, kan bli døpt, og de bør bli døpt på det samme stevnet for Jehovas vitner hvor de gjorde det. De som blir døpt, bør alltid huske denne dagen, for det er virkelig en avgjørende dag i deres liv. Ved en slik anledning er det meget gagnlig å ha en klar forståelse av de plikter og privilegier en fra nå av har i forbindelse med tjenesten. Husk at dåpen ikke er det endelige mål, men bare begynnelsen til et meget begunstiget forhold.
20. Hvilke spørsmål skal vi drøfte i neste artikkel?
20 Hvordan bør en betrakte sitt forhold til Jehova, til hans organisasjon og til sine kristne brødre etter at en har tatt det nødvendige skrittet som dåpen er? Hva kan en gjøre for å oppfylle sitt innvielsesløfte trofast og med glede? Hvordan kan en bli mer åndeligsinnet og bli mindre interessert i å skaffe seg materielle ting? Hvilke skritt bør en ta for å oppnå større modenhet, slik at en kan holde ut og vandre ulastelig for Gud i denne kritiske tiden? Disse spørsmålene skal vi besvare i den neste artikkelen.