Hvordan kan vi bevare vår «første kjærlighet»?
1. Har Guds folk som helhet mistet sin «første kjærlighet» nå i de siste dager?
DITT folk møter villig fram den «dagen du mønstrer din hær.» (Salme 110: 3) Som denne profetien forutsa, har Guds tjenere i dag gått iherdig inn for å gjøre Guds vilje og holdt fast ved sin første kjærlighet til Jehova. Som et organisert folk betraktet har Jehovas vitner bevart sin begeistring og nidkjærhet for tjenesten for Gud i hele den vanskelige «avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 24: 3, 14, NW.
2, 3. a) Hvorfor hender det at enkeltpersoner mister sin «første kjærlighet»? b) Hva bør vi gjøre hvis vi holder på å miste vår «første kjærlighet»?
2 Ikke desto mindre er det mulig for de kristne som enkeltpersoner å miste sin første kjærlighet. Dagliglivets bekymringer kan få en kristen til å glemme de storslåtte ting Jehova har gjort for ham. Han blir kanskje trett av å vente på at Jehovas hensikter skal bli gjennomført, og begynner kanskje å føle seg tiltrukket av de materielle fordeler verden har å tilby, eller føler at han har behov for å bruke mer tid til avkobling enn han gjorde tidligere. De kristne forpliktelser, for eksempel det å være til stede på møter eller stevner, å utarbeide foredrag og ta del i felttjenesten, begynner kanskje å føles som en byrde.
3 Hvis vi holder på å få en slik innstilling, bør vi følge Jesu råd til menigheten i Efesos, slik at vi igjen kan framelske var «første kjærlighet» og bestrebe oss på ’igjen å gjøre våre første gjerninger’. (Åpenbaringen 2: 4, 5) Vi bør være klar over at vi på ny trenger å gjenoppvekke vår inderlige kjærlighet til Jehova og vår nidkjærhet og begeistring for tjenesten for ham. Hvordan kan vi gjøre det?
Framelsk kjærlighet til Jehova
4. Hvordan kan vi etterligne den fine innstillingen salmisten hadde? (Salme 119: 97)
4 Salmisten sa under inspirasjon: «Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunder jeg på den.» (Salme 119: 97) Hvilken fin innstilling er ikke dette til Guds lov! Det er langt mer tilfredsstillende å tjene Jehova med en slik innstilling enn det er å måtte tvinge seg selv til å gjøre det som en vet er rett. Vi må framelske et ønske om å gjøre det som er rett, og gjøre det fordi vi ønsker å gjøre det. — Salme 25: 4, 5.
5. a) Hva sa Paulus vi kunne gjøre for å beskytte vår åndelighet? b) Hva må vi sørge for når det gjelder denne beskyttelsen?
5 Satan ønsker å presse oss, slik at vi forlater vår «første kjærlighet», for han er den største fiende av vår åndelighet. Apostelen Paulus oppfordret efeserne til å ta på «Guds fulle rustning», slik at de kunne motstå Satan. (Efeserne 6: 13) Med til denne rustningen hører fire viktige, kristne trekk: sannhet, rettferdighet, tro og håpet om frelse. (Efeserne 6: 14—17; 1. Tessaloniker 5: 8) Vi lærer naturligvis om dette når vi begynner å komme i menigheten. Men en rustning av metall kan bli rusten hvis den ikke blir vedlikeholdt. Det forholder seg på lignende måte med vår åndelige rustning. Hvis vi ikke holder disse viktige delene av den ved like, vil den bli forringet og ikke gi oss tilstrekkelig beskyttelse. Vi må for all del hindre at dette skjer.
Studer og mediter
6. Hva gjorde en misjonær for å bevare sin åndelighet mens han satt i fengsel?
6 I 1958 begynte misjonæren Stanley Jones å sone en fengselsstraff på sju år i enecelle i Kina. Hvordan greide han å bevare en sterk kjærlighet til Jehova i den tiden han var isolert fra sine kristne brødre og ikke engang hadde en bibel? Han forteller at han skrev ned alle de skriftstedene han kunne huske, og til denne listen føyde han de skriftsteder han kom over i de religiøse spaltene i aviser som han av og til fikk tilsendt. På denne måten fikk han samlet et forråd av skriftsteder som dannet grunnlaget for et program med personlig studium og meditasjon. Han var omgitt av mennesker som var motstandere av hans tro, og han visste at hvis han ikke fylte sitt hjerte og sitt sinn med Guds tanker, ville han snart bli svak i troen.
7. Hvilket press utsettes vi for, og hvordan må vi beskytte oss mot dette presset?
7 De fleste av oss sitter riktignok ikke i fengsel. Ikke desto mindre utsettes vi en stor del av tiden for denne verdens tenkemåte. Den underholdning som verden tilbyr, formidler på ingen måte sannhet, rettferdighet, tro og håp om frelse, selv om den ikke alltid er direkte i strid med de kristne prinsipper. Hvis vi derfor ikke bruker tid til å styrke vårt hjerte og vårt sinn, vil vi sannsynligvis bli åndelig svake, og vår kjærlighet vil kjølne.
8. Hvordan blir den som studerer Guds Ord og mediterer over det, velsignet?
8 Hvis vi på den annen side bruker tid til å styrke oss selv ved personlig studium og meditasjon, vil vi være lik den mannen som «har sin glede i [Jehovas] lov», og som grunder på den dag og natt. Salmisten sier om en slik mann: «Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.» — Salme 1: 2, 3.
9. Hvordan kan vi lære oss opp til å like å studere Bibelen og meditere over den? (Salme 77: 12, 13)
9 Hvis vi skal være realistiske, må vi si at mange av oss ikke uten videre liker å studere. Men hvis vi vil, kan vi lære oss opp til å like det. Tenk på en som begynner å jogge! Til å begynne med vil han sannsynligvis bli stiv og støl. Men etter hvert vil kroppen tilpasse seg, og hvis han er utholdende, vil han snart ha glede av joggingen. Paulus sa til Timoteus: «Øv deg . . . med gudhengivenhet som mål.» (1. Timoteus 4: 7, NW) Til gudhengivenhet hører også det å studere Bibelen. (Ordspråkene 2: 1—6) Til å begynne med vil det kanskje kreve selvdisiplin å komme i gang. Det vil imidlertid ikke gå lang tid før vi blir virkelig interessert i å lære nye punkter eller i å få en større forståelse av det vi allerede vet. Vi vil da ha virkelig glede av vårt studium. — Salme 119: 103, 104.
10. Hvorfor blir det samme stoffet behandlet mer enn en gang i publikasjonene?
10 Noen har kanskje den oppfatning at ettersom de kjenner Bibelens grunnleggende læresetninger, behøver de ikke lenger å bruke tid til personlig studium. De klager kanskje til og med over at slikt stoff blir behandlet mer enn en gang i de bibelske publikasjoner. Bibelen taler imidlertid om at det er nødvendig å bli minnet om Guds lovbud. (Salme 119: 95, 99; 2. Peter 3: 1; Judas 5) Hvis vi ikke fortsetter å minne oss selv om sannheten, om Guds rettferdige normer, om vår tro og vårt håp om frelse, vil vårt hjerte bli påvirket av andre ting.
11. Hva drøftet Paulus i sitt brev til efeserne?
11 Tenk på Paulus’ brev til efeserne. Han minnet dem om hvilken situasjon de hadde vært i før de ble kristne, og han talte om den organisasjon som de nå var en del av. (Efeserne 2: 12; 4: 4—6, 17, 18) Han kom inn på Jehovas vidunderlige hensikt med menneskene og den rolle de spiller i forbindelse med denne hensikten. (Efeserne 1: 8—12; 2: 4—6) Og han minnet dem om de kristne prinsipper som ville hjelpe dem til å skape et godt forhold i familiekretsen og i menigheten. — Efeserne 4: 1, 2; 5: 21 til 6: 4.
12. Hvorfor fortalte Paulus efeserne ting de allerede visste?
12 Noe av det Paulus skrev, kan ha vært nytt for de kristne i Efesos, men mye av det må ha vært noe de hadde hørt før. Ikke desto mindre ønsket Paulus å minne dem om disse tingene og kanskje utvide deres forståelse av dem. På denne måten hjalp han efeserne til å fornye sin åndelige rustning og til «sammen med alle de hellige [å] bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden». — Efeserne 1: 15—17; 3: 14—19.
13, 14. a) Hvordan vil det å studere og meditere være til hjelp for oss? b) Hva hører også med til «Guds fulle rustning»?
13 Når vi studerer for oss selv, vil det også styrke oss, gi oss større forståelse av mange grunnleggende punkter og hjelpe oss til å få tak i de dypere tingene i Guds Ord. (1. Korinter 2: 10) På den måten vil «Guds fulle rustning» hjelpe oss til å holde stand mot Satan og hans forsøk på å få oss til å miste vår inderlige kjærlighet til Jehova og hans Sønn.
14 Apostelen Paulus nevnte også to andre trekk ved vår åndelige rustning som vi ennå ikke har drøftet. Han sa at de kristne skulle ha sine «føtter skodd med den utrustning som hører med til fredens gode budskap», og at de skulle ta imot «Åndens sverd, som er Guds ord». (Efeserne 6: 11—17, vers 15 fra NW) Hvordan hjelper disse trekkene oss til å bevare vår «første kjærlighet»?
Vær aktiv i forkynnelsen av Riket
15. På hvilken ny og usedvanlig måte sørget en misjonær som satt i fengsel, for å ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning»? (1. Korinter 15: 58, NW)
15 Da misjonæren Harold King begynte å sone fire og et halvt års fengselsstraff i Kina i 1958, stod han overfor det samme problemet som Stanley Jones. Hvordan skulle han bevare sin «første kjærlighet», sin dype hengivenhet til Jehova? Han forteller: «For å holde min verdsettelse av åndelige ting levende satte jeg opp et program for ’forkynnervirksomhet’.» Han utarbeidet noen bibelske prekener på grunnlag av de skriftstedene han husket, og forkynte for oppdiktede personer. Til slutt forestilte han seg at han ledet et bibelstudium. Hva var resultatet av dette? Da han ble løslatt, var han rede til og ivrig etter å forkynne for virkelige personer igjen.
16. Hva er en viktig grunn til at vi bør være travelt opptatt i Jehovas tjeneste?
16 Han hadde på en ny og usedvanlig måte anvendt den viktige sannhet: Hvis en skal holde seg åndelig frisk, må en være travelt opptatt i tjenesten for Gud. Apostelen Peter sa: «Gjør . . . deres sinn rede til virksomhet.» (1. Peter 1: 13, NW) Og apostelen Paulus formante: «Bli standhaftige, urokkelige, ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» — 1. Korinter 15: 58, NW.
17. Hva var det som var så bemerkelsesverdig ved de trofaste kristne i menigheten i Filadelfia?
17 Det er verdt å merke seg at mens de kristne i Efesos hadde latt sin «første kjærlighet» kjølne, hadde de som tilhørte en annen menighet i nærheten, vært travelt opptatt, og de var fortsatt i besittelse av en sterk kjærlighet. Jesus sa til den trofaste menigheten i Filadelfia: «Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge.» — Åpenbaringen 3: 8.
18. Hvilken virksomhet vil hjelpe oss til å holde vår «første kjærlighet» levende?
18 Hvilke gjerninger vil hjelpe Jehovas vitner i vår tid til å bevare sin «første kjærlighet»? Det vil blant annet de gjerninger som er i samsvar med Jesu påbud: «Gå da ut og vinn disipler blant alle folkene.» (Matteus 28: 19, LB) Harold King var klar over betydningen av dette. Det samme var apostelen Paulus. Det er derfor Paulus oppfordret efeserne til å ha sine «føtter skodd med den utrustning som hører med til fredens gode budskap», og til å være utrustet med «Åndens sverd, som er Guds ord».
19. Hvordan bygger forkynnelsesarbeidet opp vår nidkjærhet?
19 Det er en nær forbindelse mellom nidkjærhet og det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler. Det er nok så at nidkjærhet vil få oss til å ønske å utføre dette arbeid, men forkynnelsesarbeidet vil til gjengjeld stimulere vår nidkjærhet. Etter at Jesus hadde forkynt for en samaritansk kvinne, sa han til sine etterfølgere: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg.» (Johannes 4: 34) Det at han hadde forkynt sannheten, hadde styrket ham, virket oppbyggende på ham. Det forholder seg på samme måte med oss. Når vi snakker med andre om Guds rike, blir viktige kjensgjerninger innprentet i vårt sinn og hjerte og vi blir bygd opp og dyktiggjort til å forsvare sannheten. (1. Peter 3: 15) Når Guds ånd støtter oss i dette arbeidet, blir vi dessuten «brennende i Ånden» og ser at den virker på andre. — Romerne 12: 11.
20. Hvordan holder forkynnelsesarbeidet og personlig studium oss sterke i åndelig henseende?
20 Er det å forkynne for andre en erstatning for personlig studium? Nei. Det er nødvendig å opprettholde et likevektig forhold mellom disse to former for virksomhet. Hvis vi spiser mye bokstavelig mat, men ikke får mosjon, vil kroppen vår til slutt lide under det. Hvis vi på den annen side får mye mosjon, men ikke spiser nok mat, vil vi til slutt bli svake fysisk sett. Hvis vi er opptatt med mye personlig studium, men ikke forkynner for andre, vil vi sannsynligvis på lignende måte bli ulikevektige. Apostelen Peter knytter «virksomhet» sammen med det å ’bevare fatningen’. (1. Peter 1: 13, NW) Hvis vi forkynner for andre uten å studere personlig — spesielt hvis de mennesker vi forkynner for, ikke reagerer særlig positivt — da kan vi bli svake. Men hvis vi studerer personlig, og så går ut og forteller andre om det vi har lært, vil vi holde oss åndelig sunne.
Kjøp tid
21, 22. a) Hvordan forsøker Satan å hindre oss i å bevare var «første kjærlighet»? b) Hva sa Paulus til efeserne at de skulle gjøre for å overvinne denne hindringen, og hvorfor bør vi følge hans veiledning?
21 Stanley Jones sa om et av de største problemene han hadde i fengslet: «Jeg hadde så mye tid til rådighet.» Hans problem var det stikk motsatte av det mange av Jehovas vitner har. De fleste av oss har stadig for lite tid. Hva er grunnen til dette? Apostelen Johannes sa: «Hele verden er i den ondes vold.» (1. Johannes 5: 19, LB) Satans verden holder til stadighet folk så travelt opptatt at de får liten anledning til å tenke og langt mindre tid til å studere. Vi er ingen del av verden, men vi merker absolutt virkningene av dens levemåte. ’Den onde’, som gjør bruk av verdens innflytelse, vil at vi skal være så travelt opptatt at vi ikke får tid til å tjene Gud.
22 Paulus var klar over dette problemet og gav efeserne denne verdifulle veiledningen: «Pass . . . nøye på hvordan dere lever, ikke som tåpelige mennesker, men som kloke, så dere kjøper den rette tid, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.» (Efeserne 5: 15—17) Hvis vi unnlater å kjøpe tid for å kunne gjøre «Herrens vilje», vil det presset det medfører å leve i disse ’onde dagene’, sannsynligvis føre til at vår kjærlighet kjølner.
23. Hva slags personlig studium og forkynnervirksomhet vil hjelpe oss til å holde vår «første kjærlighet» levende?
23 Det er sant at noen kristne har store forpliktelser eller er syke, og at det derfor er nokså begrenset hva de kan gjøre i tjenesten for Gud. (Lukas 21: 1—4) Men i harmoni med det råd Paulus gav kristne slaver, må det vi kan gjøre, gjøres «helhjertet». (Efeserne 6: 5, 6) Vi vil ikke ha glede av vårt personlige studium hvis vi bare tar oss tid til å studere noen få minutter mellom forskjellige fjernsynsprogrammer. På lignende måte vil vår felttjeneste neppe holde vår «første kjærlighet» og vår nidkjærhet levende hvis vi bare bruker en symbolsk time eller to i tjenesten hver måned mellom forskjellige former for avkobling. — Jevnfør 1. Timoteus 4: 8.
Be om hjelp
24. Hva vil også hjelpe oss til å bevare vår åndelighet, ifølge det Paulus videre sa til efeserne?
24 I sin drøftelse av «Guds fulle rustning» oppfordrer Paulus til slutt sine medtroende til å ta imot «Åndens sverd, som er Guds ord». Han sier videre: «Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden!» (Efeserne 6: 17, 18) Hvis vi holder oss nær til Jehova gjennom bønn, vil vi ikke miste vår «første kjærlighet», selv om vi må utholde mange former for press, eller har tjent Jehova i mange år i denne tingenes ordning i likhet med Johannes. Paulus sa i et annet brev: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» — Filipperne 4: 13.
25. Hvilke foranstaltninger har Jehova således truffet for å hjelpe oss til å unngå at vi mister var «første kjærlighet»?
25 De fleste av oss blir trette fra tid til annen. Men Jesu budskap til menigheten i Efesos viser at vi kan og må unngå å miste vår «første kjærlighet». Akkurat som Jehova hjalp efeserne gjennom Paulus, Timoteus og andre, hjelper han oss i dag gjennom sin organisasjon. Hvis vi også lærer oss selv opp til å like å studere og meditere og anstrenger oss for å ta del i det gode arbeid som går ut på å fortelle andre om det vi lærer, samtidig som vi ber Jehova om å hjelpe oss til å være utholdende og gjøre hans vilje, da gjør vi en god gjerning. La oss i samsvar med det apostelen Paulus sa til galaterne, «ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp». — Galaterne 6: 9.
Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?
◻ Hva kan skje med vår kjærlighet til Jehova hvis vi ikke setter av tid til å studere Guds Ord og mediterer over det?
◻ Hvorfor er det verdifullt for oss ikke bare å studere nye sannheter, men også sannheter og prinsipper som vi har hørt tidligere?
◻ Hvorfor er det viktig å forkynne for andre hvis vi skal bevare vår «første kjærlighet»?
◻ Hvordan hjelper både studium og forkynnelse oss til å holde oss sunne i åndelig henseende?
◻ Hvorfor bør vi aldri forsømme å be når vi bestreber oss på å bevare vår «første kjærlighet»?
[Bilde på side 19]
Vi kan finne glede i å studere, og det hjelper oss til å holde vår kjærlighet til Gud levende
[Bilde på side 21]
Å fortelle andre om sannheten styrker vår kjærlighet til Jehova