Hvorfor ønsker du at du selv og andre skal få leve?
«Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» — Åpb. 4: 11.
1. Hvordan lyktes det et av Jehovas vitner å hjelpe en kvinne til å få et nytt syn på livet?
LIKE etter den annen verdenskrig var det en sterkt deprimert kvinne i Berlin som akkurat skulle til å ta sitt eget liv med en overdose tabletter, da det ringte på døren. Hun gikk for å åpne, fast besluttet på å bli kvitt den som kom, med en gang. Men slik gikk det ikke. Det var nemlig et av Jehovas vitner som kom på besøk, og vitnet så hvor deprimert hun var, og begynte å trøste henne ved å lese skriftsteder for henne. Etter å ha lyttet oppmerksomt til hva Bibelen sier om livet, gikk kvinnen inn og la tablettene vekk. Bare i løpet av en så kort stund hadde Guds Ord gitt henne et nytt syn på livet, en grunn til å leve.
2. a) Hvem er livets Kilde? b) Hvilket ansvar følger med livet?
2 Hva er livet? Den engelske juristen William Blackstone sa at livet er «en gave direkte fra Gud». Bibelen viser tydelig hvem som er livets Kilde, når den sier: «Hos deg [Gud] er livets kilde.» (Sl. 36: 10) Selv om vi ved fødselen får denne hellige gave uten å ha bedt om den, blir vi ikke desto mindre holdt ansvarlig for hvordan vi bruker den. Det kreves av oss at vi skal leve på en måte som er denne hellige gave verdig, men dette er et krav som det store flertall av menneskene ikke har oppfylt.
3. a) Hva slags liv lengter menneskene etter? b) Hva er det som gjør livet verdt å leve?
3 Ønsket om å leve er fundamentalt og umiddelbart. I virkeligheten ønsker vi mer enn bare å eksistere. Det er et meningsfylt liv, et liv med en hensikt, menneskene lengter etter. Å leve er ikke bare å puste, men også å handle, arbeide og leke, å gjøre bruk av sine organer og av alle sine sanser og evner. Vi lever når vi er tro mot oss selv, når vi handler i samsvar med vår overbevisning. Vi lever når vi har fellesskap med andre, når vi er engasjert og interessert. Vi lever når vi bygger, håper, planlegger og gleder oss. Livet blir verdt å leve når vi utretter noe og skaffer oss erfaring. Den som har fått mest ut av livet, er derfor ikke nødvendigvis den som er eldst, men den som har brukt livet på en god måte og virkelig funnet glede i det.
4. Hvordan viser Bibelen at livets verdi må bedømmes? Nevn et eksempel.
4 Bibelen viser at livets verdi må bedømmes kvalitativt og ikke kvantitativt. Høy alder er ikke i seg selv det samme som liv i ordets fulle betydning. Astronautene har hatt med seg steiner tilbake fra månen som en mener er milliarder av år gamle, men disse steinene har ikke levd. Hvis en mann er blitt 100 eller 200 år gammel, men ikke har gjort noe nyttig, eller, hva verre er, hvis han har levd på en slik måte at han har påført andre skade, ville det ikke da ha vært bedre om han aldri var blitt født? (Mark. 14: 21) Det er millioner av mennesker i vår tid som lengter etter udødelighet, men som ikke aner hva de skal foreta seg hvis det regner en søndag ettermiddag. På den annen side finnes det mennesker som elsker livet og bruker det på en forstandig måte, fullt ut. Jesus Kristus var et fullkomment eksempel hva dette angår. Han levde bare i 33 og et halvt år, men apostelen Johannes sier at hvis det skulle skrives en detaljert beretning om alt det Jesus gjorde, «da mener jeg at ikke hele verden ville romme de bøker som da måtte skrives». (Joh. 21: 25) Jesus levde tydeligvis et produktivt liv. En gir derfor ikke et riktig bilde av et menneskes liv ved å si at det var langt eller kort. Det vil uten tvil være bedre å si at det var et interessant eller et kjedelig liv, et produktivt eller et tomt liv.
Livet må ha mening
5, 6. a) Hva må livet ha hvis det virkelig skal ha innhold? b) Hvordan forringer evolusjonsteorien livets verdi og hva har dette ført til?
5 Bare det å eksistere er derfor ikke å leve i ordets fulle betydning. Fysioterapeuten Sidney Jourard sier: «En person lever så lenge han erfarer at hans liv har mening og verdi, og så lenge han har noe å leve for.» Men hvilken betydning kan folk flest tillegge livet, når det store flertall av deres lærere mener at livet ikke er en gave fra Gud, men et resultat av et slumpetreff i naturen? Slike teorier gjenspeiler ikke noen ærefrykt for livet. De som gjør seg til talsmenn for evolusjonsteorien, forringer menneskelivet ved å lære at mennesket er et dyr, et produkt av en utvikling. De forringer mennesket ved å nekte å anerkjenne den opphøyde stilling det har som en av Guds skapninger. Deres oppfatning har fått mange til å betrakte livet som noe verdiløst. Forbrytelsene, voldshandlingene, krigene og umoralen i verden gjenspeiler den ringeakt menneskene har for livets hellighet.
6 De lite smigrende teoriene om menneskets opprinnelse er en bespottelse mot den allmektige Skaper. Som salmisten sa: «Fienden har hånt [Jehova], og et dårlig folk har foraktet ditt navn!» (Sl. 74: 18, 22) Slike synspunkter har hatt en demoraliserende virkning på menneskeheten.
7. Hvor kan vi finne opplysninger om hva som er den sanne mening med livet, og hvilke framtidsutsikter kan vi ha?
7 Bibelen forteller oss imidlertid hva som er den sanne mening med livet. Den forringer ikke mennesket, men opphøyer det ved å gjøre oss kjent med sannheten om mennesket, nemlig at det er en skapning som skiller seg ut fra alle andre, ettersom det er skapt i ’Guds bilde og etter Guds lignelse’. (1 Mos. 1: 26—28) Denne kjensgjerning burde få alle mennesker til å verne om livet, både sitt eget og andres liv. Det er ikke slik som evolusjonistene lærer, at mennesket ikke har noe annet enn døden å se fram til. Mennesket går ifølge Bibelen en strålende framtid og evig liv i møte. (Joh. 3: 16) Det er enestående framtidsutsikter menneskene har ifølge Bibelen utsikter til å bli fullkomne sønner og døtre av Gud på en paradisisk jord! Det er ikke rart at den nedtrykte tyske kvinnen fant trøst i den kunnskap Bibelen gir om livet. En slik kunnskap inngyter ærefrykt for livet og skaper et ønske om å fortsette å leve, til ære for livets Giver.
Livet må ha en hensikt
8. Hva mer må til for at livet skal være meningsfylt, og hvordan har mange prøvd å finne dette?
8 Men for at livet skal være meningsfylt, må det være en hensikt med det. En student som var fullstendig i villrede på grunn av de mange livsfilosofiene han hadde studert, innrømmet at det er nødvendig at livet har en hensikt. «Problemet med meg,» sa han, «er at jeg ikke har noen grunn til å leve. . . . en trenger en grunn, og det har ikke jeg.» Det er mange som er i samme vanskelige stilling. Hva er så den virkelige hensikt med livet? Mange har hevdet at hensikten med livet i første rekke er å finne lykken. Men hva er lykke? Hvordan og hvor finner en lykken? Noen forveksler lykke med fysiske nytelser og søker lykken ved å tilfredsstille sine sanser. Andre søker en hensikt med livet ved å gå inn for en eller annen kunstart eller en god sak eller i kjærligheten til et annet menneske. Men ingen av disse beskjeftigelsene har gitt menneskene tilfredsstillelse i lengre tid.
9. Hva tror mange i vår tid, og hva er det som viser at de tar feil?
9 I vår tid er mange blitt bedratt til å tro at mennesket kan leve av brød alene, at en rent materialistisk filosofi vil dekke alle livets behov. «Bare gi meg et hus, en bil, et fjernsynapparat og et arbeid så jeg kan betale regningene mine, og jeg vil være lykkelig,» sier mange. Men det er en kjensgjerning, selv om de fattige sjelden vil godta den, at de rike har liten glede av sin rikdom. Hvorfor? Fordi de oppdager at pengene av en eller annen grunn ikke gjør dem lykkelige og tilfredse. De har rikelig med brød, men de søker fremdeles etter en hensikt med livet.
10. Hvor kan vi lære om hensikten med livet, og hva bør vi ønske å gjøre?
10 Guds inspirerte Ord, Bibelen, forteller hva som bør være vårt mål i livet hvis vi ønsker å oppnå tilfredshet. Salmisten sa: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst.» (Sl. 40: 9) Jesus Kristus sa det samme: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje,» min Gud. «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Heb. 10: 9; Joh. 4: 34) Den kristne apostelen Paulus understreket også denne viktige grunn til å leve og sa at de kristne burde prøve «hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne». (Rom. 12: 2) Den siste boken i Bibelen framhever også dette poenget: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» (Åpb. 4: 11) Bibelen understreker således på en enkel måte hvorfor mennesket eksisterer. Å bruke livet i strid med Guds vilje er det samme som å forfeile hensikten med det. Vi bør derfor spørre oss selv: Hva gjør vi med vårt liv? Gjør vi Guds vilje?
Nødvendig å føle at en utretter noe
11. Hva må livet innbefatte for at det skal være meningsfylt, og hvordan blir denne tanke støttet i Bibelen?
11 Et liv som leves til ære for Gud, er produktivt, ikke passivt, slik noen kanskje tror. En har også noe igjen for å leve på den måten. Da Gud skapte det første mennesket, Adam, og hans hustru, sa han: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» «Og Gud [Jehova] tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.» (1 Mos. 1: 28; 2: 15) Alt dette betydde arbeid for menneskene — meningsfylt arbeid. De skulle underlegge seg jorden og gjøre den til et paradis. Så lenge de var opptatt med å gjøre Guds vilje, ble de velsignet. Det var da de ga seg i kast med selviske gjøremål, som var i strid med Guds vilje, at de ble ulykkelige. — 1 Mos. 3: 8—24.
12. Kan livet være meningsfylt under ufullkomne forhold? Nevn eksempler som viser det.
12 Også utenfor Edens hage og under ufullkomne forhold kan livet være meningsfylt og gi en følelsen av å utrette noe hvis en oppriktig går inn for å gjøre Guds vilje. Det finnes mange historiske eksempler på det. Noah bygde på Guds befaling en ark, og ved hjelp av den unngikk menneskeslekten å bli utryddet. (2 Pet. 2: 5; 3: 5, 6) Han hadde i sannhet ikke arbeidet forgjeves! Og hva med Abraham, som i en alder av 100 år fikk en sønn, på grunn av sin tro? Eller tenk på Moses, som etter at han hadde fylt 80 år, gjorde mer enn folk flest gjør i et helt liv. Han ble brukt av Gud til å utfordre Egypts farao, noe som førte til at de israelittiske slaver ble utfridd. Moses var vitne til at Guds folk, det kjødelige Israel, ble dannet, og han ledet dette folket i 40 år. For et rikt liv han levde fordi han valgte å gjøre Guds vilje! Bibelen forteller også om mange andre menneskers liv — mennesker som beviste at «det er [Jehovas] velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til». — Ordspr. 10: 22.
13. Nevn eksempler på at den kristne tjeneste gir en mulighet til å utrette mye.
13 Akkurat som trofaste mennesker i gammel tid utrettet mye, har vi mange muligheter til å utrette noe i den kristne tjeneste. Jesu liv utgjør et fullkomment eksempel på det. Hans liv hadde mening. Det var en hensikt med hans liv, for han kom «for . . . å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange». (Matt. 20: 28) Han utrettet virkelig store ting. Han gjenløste menneskeheten og åpnet veien til utfrielse av synd og død. Han hadde også noe igjen for det han gjorde, for på grunn av det fikk han udødelighet i himmelen. (Heb. 12: 1—3; Fil. 2: 5—11) Og de som har valgt å følge i Jesu fotspor, har likeledes erfart at de har mye igjen for å gjøre Guds vilje. Paulus ble en apostel for hedningene og opprettet kristne menigheter rundt om i middelhavsområdet. Hans brev utgjør størsteparten av de kristne greske skrifter. Tenk på hva han utrettet! Det er ikke noe å undres over at han anbefaler den kristne levemåte. Han sier: «Bli mine etterfølgere, liksom jeg etterfølger Kristus!» — 1 Kor. 11: 1.
Velsignelser i den kristne tjeneste i vår tid
14. a) Oppnår en noen velsignelser ved å delta i den kristne tjeneste i vår tid? b) Nevn et eksempel.
14 Men det er helt annerledes i vår tid, vil noen si. De mener kanskje at livet som en kristen er kjedelig, at det ikke byr på noen spenning, at det ikke gir en tilfredsstillelsen av å utrette noe. Det er imidlertid ikke det Jehovas vitner erfarer. De har funnet at den kristne tjeneste gir store velsignelser. De sitter ikke hjemme og beklager seg over den kritiske tiden vi lever i. De er ute og gjør noe; de arbeider som evangelister, forkynner om Jehovas rike og gjør mennesker av alle folkeslag til disipler. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) Noen Jehovas, vitner i Danmark traff for eksempel et ektepar som gjerne ville studere Bibelen, hvis det ikke hadde vært for én ting. Mannen innrømmet at han var dranker, og han sa at ingen kunne hjelpe ham. Legene hadde prøvd, men ikke klart det. Noe som gjorde problemet enda større, var at hustruen var narkoman. Situasjonen var tilsynelatende håpløs. Men da de leste i Bibelen at andre, som hadde hatt lignende laster, hadde lagt dem av, fattet de mot. (1 Kor. 6: 9—11) Det ble startet et bibelstudium med dem. To år senere ble de døpt som kristne vitner for Jehova. De var ikke lenger slaver av alkohol, narkotika og sigaretter! Det kunne fortelles tusenvis av slike opplevelser. Alle slags mennesker i vår tid foretar nødvendige forandringer i sitt liv. (Kol 3: 8—10) For en glede det gir å være Guds medarbeidere og bli brukt til å hjelpe slike mennesker til å bli forlikt med Gud! For en lykke disse vitnene opplever, fordi de villig gir av seg selv til gagn for andre! — Ap. gj. 20: 35, NW; Sl. 110: 3.
15, 16. a) Hvilke andre trekk ved tjenesten viser at en har noe igjen for å ta del i den? b) Hva sier 2 Peter 1: 5—8 angående dette?
15 Det er også andre goder en oppnår ved å ta del i den kristne tjeneste. Mange ungdommer tror at det sanne liv begynner når en slutter å arbeide. Tenk ikke å gjøre noe — ’ja, det må være livet!’ sier de. Men hvor lenge ville de trives med dette? Uvirksomhet avler snart misnøye. Det er kjedelig ikke å gjøre noe. De som lever i uvirksomhet og kjedsomhet, risikerer dessuten å bli plaget av tretthet og dårlig helse. De lever bare et halvt liv. Når slike ungdommer på den annen side ser sine aldrende fedre eller mødre delta i den kristne tjeneste fra hus til hus, gå tilbake til interesserte mennesker, lede bibelstudier og skynde seg til kristne møter, er de ikke klar over hvilken god virkning dette har på foreldrenes armer, bein og sinn. Denne virksomheten gir foreldrene en følelse av velvære. Det er innlysende at en har gagn av å gi akt på apostelen Paulus’ råd: «Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!» — Rom. 12: 11.
16 Folk som slutter å arbeide, som slutter å utføre et meningsfylt arbeid, slutter å leve også. Ikke å gjøre noe er å begå selvmord sakte, men sikkert. Disse menneskenes kropp er lik ubrukelige, ødelagte fjærer i en seng; deres sinn er lik umøblerte rom, for det er blottet for tanker og interesser. Det beste en kan gjøre for å få slutt på en slik tilstand, er å studere Guds Ord, Bibelen, og delta i Guds gjerning. Den kristne tjeneste gir en anledning til begge deler. Når en gjør Guds vilje, blir sinnet fylt av oppbyggende tanker, og en blir opptatt med oppbyggende virksomhet. Det hindrer en i å bli uvirksom og uproduktiv og føle seg verdiløs. Det gir en vissheten om at en utretter noe. Og for en velsignelse dette er! — Fil. 4: 6—9; 2 Pet 1: 5—8.
Bare evig liv er tilfredsstillende
17. a) Hva mer må til for at livet skal være fullt ut tilfredsstillende? b) Hvordan vil en kunne oppnå evig liv, ifølge Johannes 17: 3?
17 Selv om livet blir noe rikt og dyrebart for en selv og andre når en bruker det i tjenesten for Gud — og selv om dette kan synes å være lønn nok — vil det ikke gi en sann tilfredsstillelse å leve et rikt liv hvis en bare har døden å se fram til. Døden er en fiende, ikke en venn. (1 Kor. 15: 26) Jesus viste at mennesket trenger evig liv, da han sa: «For hva vil det gagne et menneske, om han vinner den hele verden, når han mister sitt liv?» (Matt. 16: 26, LB) Hvis en har mange materielle goder, men bare har døden å se fram til, har en ikke oppnådd noe i det hele tatt. For å kunne tjene Gud må en leve; de døde lover ikke Gud. (Sl. 115: 17) Formålet med den kristne tjeneste er å forlike menneskene med Gud, slik at de kan leve evig, til Guds ære. Men er det mulig å leve evig? Ja, og dette var det gode budskap Kristus forkynte. (Joh. 17: 3) En bør derfor ha som mål i livet å lære Gud og Kristus å kjenne, slik at en kan få leve evig. ’Guds gave’ er nemlig ikke bare liv i et begrenset antall år, men «evig liv i Kristus Jesus, vår Herre». (Rom. 6: 23) Det er det å trakte etter denne gave som gjør ens kristne liv som et av Jehovas vitner så begivenhetsrikt, så meningsfylt og så tilfredsstillende selv nå.
18. Forklar hvorfor evig liv vil være noe høyst ønskverdig.
18 Men er evig liv noe å trakte etter? Hvorfor skulle det ikke være det, hvis det var liv under fullkomne forhold? Jesus sa at de som ville få del i denne storslagne framtid, skulle ha liv «i overflod». (Joh. 10: 10, UO) Paulus omtalte et slikt liv som det «sanne liv». (1 Tim. 6: 19) Og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Evigheten vil gi oss rikelig med tid til å tenke kreativt og arbeide konstruktivt. Guds ufullendte arbeid, nemlig det å gjøre jorden til et paradis, vil uten tvil bli et av de første punkter på dagsordenen og holde menneskene beskjeftiget under Guds nye tingenes ordning. (Es. 65: 17—25; 2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 1—5) Menneskene kommer aldri til å slutte å lære om Jehova og å tilegne seg kunnskap om naturen og om livet i sin alminnelighet. Hjernens kapasitet til å lagre opplysninger er ubegrenset, og jo mer som blir lagret i hjernen, jo nyttigere blir den. Oppfinneren og vitenskapsmannen Thomas Edison beklaget seg en gang over at sinnet i sin nåværende tilstand ikke er i stand til å oppfatte alle ting i universet. Han sa at vi ikke vet en milliondel av noe. Men tenk på hvilken glede det vil gi å kunne bruke sinnet i fullt mål! Slik livet er i dag, er det svært vanskelig å få holde på med et arbeid til det er helt fullført. De fleste arbeider i rykk og napp og stoler på at produktet vil bli noe i nærheten av det de hadde håpet. Men i Jehovas nye ordning vil det bli tid og anledning til å tenke en tanke helt igjennom i konkrete vendinger. Dette vil føre til evig lykke for menneskene og være til ære for Gud, for det er hans uttrykte hensikt. — Es. 55: 10, 11.
19. Hva kan vi gjøre for å sikre det evige livs gave for oss selv og andre?
19 Verdsett derfor livet som en gave fra Gud ved å gjøre Guds vilje nå. Inngyt ærefrykt for livet i andre ved å vise dem hvem som er livets eneste Kilde, hva som virkelig gir livet mening, og hvilke velsignelser de kan oppnå. Hjelp dem til å bli disipler, lærlinger, av Jehova Gud og Kristus Jesus ved å lære dem alt det Gud har befalt dem å gjøre. Når vi viser andre hva som er den virkelige hensikt med livet, holder vi også selv dette klart for øye. Livet er i likhet med kjærligheten noe som ikke blomstrer hvis det ikke får utfolde seg, men fornyes når det blir brukt til gagn for andre. Og den største og mest givende tjeneste vi kan utføre i livet, er å ære Gud. La oss derfor gi uttrykk for det samme ønske som salmisten, som sa: «Alt som har ånde, love Herren! Halleluja!» — Sl. 150: 6.