Jesus frelser verden hvordan?
SELV om mange av verdens opplyste ledere (deriblant noen i De forente nasjoner) ser mørkt på menneskehetens framtid, forsikrer de inspirerte skrifter oss at Gud skal gripe inn for å frelse verden. Men vi vil naturligvis alle vite hvordan vi kommer inn i bildet, og hvordan vi kan høste gagn av det som skjer. For å få vite det må vi undersøke hvordan Bibelen bruker ordet «verden».
De kristne greske skrifter bruker ordet kosmos, som vanligvis blir oversatt med «verden». Det greske ordet har flere betydningsnyanser og kan derfor brukes på forskjellige måter. Hvis vi kjenner til noen av disse betydningene, kan vi bedre forstå hvordan Jesus er «verdens frelser». (Johannes 4: 42) Vi vil også bedre kunne forstå hva det vil si å bli frelst.
I begynnelsen av Johannes’ evangelium finner vi dette interessante skriftstedet: «[Jesus] var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.» (Johannes 1: 10) Det er tydelig at det i dette verset ikke tales om jorden, solen, månen, planetene og stjernene, som noen sikter til når de snakker om «verden». Johannes skrev isteden om mennesker, menneskeheten i sin alminnelighet. Jesus ble født inn i denne verden, men folk i sin alminnelighet tok ikke imot ham eller ble ikke kjent med ham. Men det er også sant at «verden er blitt til ved» Jesus. Hvordan kan en si det? Jo, lenge før han ble menneske, hadde han samarbeidet med sin Far, Jehova Gud, i himmelen. Som sin Fars førstefødte Sønn hadde han vært med på det storslåtte arbeidet som bestod i å skape det første menneskepar, som ble hele menneskehetens, også våre, foreldre. — 1. Mosebok 1: 26; Ordspråkene 8: 22, 30, 31; Kolosserne 1: 15—17.
Ordet «verden» har også en annen, mer begrenset betydning. Legg merke til hva Jesus sa til sine disipler om hva som skulle skje ved hans død: «Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg.» — Johannes 16: 20.
I dette verset blir det vist at det er en motsetning mellom Jesu disipler og «verden». Her sikter ordet «verden» tydeligvis bare til den del av menneskeheten som er fremmedgjort for Gud. På dette grunnlag kan vi forstå hva Jesus mente da han sa at hans etterfølgere ’ikke er av verden’. (Johannes 17: 14, 16) Selv om de kristne er en del av menneskeverdenen i sin alminnelighet, er de ifølge disse ordene av Jesus ingen del av den verden som er fremmedgjort for Gud. Uten å glemme at vår frelse er avhengig av at vi tar imot Jesus, bør vi undersøke hva det betyr for oss ’ikke å være av verden’.
’Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?’
«Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» spurte en skremt fangevokter i det første århundre da han så at alle fangene, deriblant apostelen Paulus og hans venn Silas, på mirakuløst vis var blitt løslatt. Svaret var: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» (Apostlenes gjerninger 16: 30, 31) Hva innebar det å ’tro på Herren Jesus og bli frelst’? Var det bare et spørsmål om å gi uttrykk for tro på Jesus som «verdens frelser»? Vi kan finne ut hva det innebar, hvis vi undersøker Bibelens beretning om de tusener som ble frelst i løpet av det første århundre etter Kristus.
I den inspirerte boken Apostlenes gjerninger kommer det fram hvilke viktige skritt de som den gang ble frelst, tok. Det står: «De tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om det stemte.» «De som tok imot hans budskap, ble døpt . . . Trofast holdt de seg til apostlenes lære.» — Apostlenes gjerninger 17: 11; 2: 41, 42.
Av denne guddommelige beretningen fremgår det at for å bli frelst, måtte de lære sannheten fra Guds Ord å kjenne, studere skriftene regelmessig og anvende det de lærte, i sitt liv. De som ble frelst den gangen, syntes ikke at de var fanatikere eller ubalanserte mennesker fordi om de studerte Bibelen hver dag. At de studerte Bibelen, førte isteden til at de fikk et helt nytt syn på livet og helt andre vaner og skikker. Det betydde at de begynte å leve et helt nytt liv, et lykkelig liv.
Apostelen Paulus uttrykte det senere på denne måten: «Dere skal ikke leve som før, men legge av det gamle menneske [den gamle personlighet, NW] . . . Dere må bli fornyet i sjel og sinn og kle dere i det nye menneske [den nye personlighet, NW], det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten.» (Efeserne 4: 22—24) Andre vil legge merke til at de kristne får et nytt livsmønster. Som apostelen Peter skrev: «Det er nok at dere i den tid som er gått, har levd på hedensk vis i utsvevelser og sanselighet, i drikk, festing og fyll, og har drevet med forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem . . . og de spotter dere.» (1. Peter 4: 3, 4) På denne måten ble de første kristne utfridd av den onde tingenes ordning som de levde i.
Slike frelste mennesker måtte gjøre noe mer. De forstod at «hele verden ligger i den ondes vold», at den er under innflytelse av Satan Djevelen, «denne verdens gud». (1. Johannes 5: 19, NW; 2. Korinter 4: 4) De ønsket å hjelpe andre til å bli utfridd av hans herredømme. Hva gjorde de derfor? «Både i templet og i hjemmene [fra hus til hus, NW] fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.» De «drog rundt og forkynte evangeliet». «Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.» — Apostlenes gjerninger 5: 42; 8: 4; 2: 47.
For de første kristne innebar det en hel del ikke å være av verden. Forskjellige historiebøker sier følgende om de første kristnes livsstil: «De levde et stille, moralsk, virkelig mønstergyldig liv. . . . På alle måter, unntatt når det gjaldt det ene spørsmålet om [den patriotiske avgudsdyrkelsen som gikk ut på] å brenne røkelse, var de eksemplariske borgere.» «De kristne nektet å påta seg visse plikter som hvilte på romerske borgere . . . De ville ikke ha politiske stillinger.» «Nidkjære kristne tjente ikke i de væpnede styrker, og de tok ikke imot politiske stillinger.»
Da apostelen Paulus forklarte grunnen til denne drastiske forandringen i de nyomvendte kristnes liv, skrev han: «Han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike.» (Kolosserne 1: 13) Bibelen og de første kristnes eksempel viser derfor at de kristne må innta et helt nøytralt standpunkt når det gjelder politiske og militære spørsmål for å bli frelst fra denne tingenes ordning. Jesus erklærte: «Mitt rike er ikke av denne verden.» (Johannes 18: 36) Er det det du ser blant de millioner som i dag hevder at de er frelst? Er du oppmerksom på noen forandringer du bør foreta i ditt eget liv?
Den rolle Jesus spiller for at du skal bli frelst
Den som blir frelst, får nye forhåpninger. Istedenfor å basere sitt håp på det denne tingenes ordning kan utrette, ser han med tillit fram til oppfyllelsen av det hans Frelser, Jesus Kristus, har lovt ham. Ut fra Bibelen forstår han at alle mennesker, som er etterkommere av den forsettlige synderen Adam, er under syndens og dødens forbannelse. Da Adam syndet, «solgte» han alle sine etterkommere, slik at de kom i trelldom under synd og død. — Romerne 3: 23, 24; 5: 12.
Men Jesus Kristus ofret sitt fullkomne menneskeliv på torturpælen og kunne dermed kjøpe tilbake det Adam hadde forspilt; han gjenløste menneskeheten. Jesus betalte akkurat den prisen som var nødvendig — et fullkomment menneskeliv for et fullkomment menneskeliv — verken mer eller mindre. Paulus sa: «Det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge [en tilsvarende løsepenge, NW] for alle.» (1. Timoteus 2: 5, 6) Du har derfor et håp. Hvis du tar imot Jesu løsepenge, kan du ’bli gjort fri fra syndens og dødens lov’. (Romerne 8: 2) Frelste mennesker har altså et nytt håp om liv. De har utsikter til å oppnå evig liv, akkurat som Adam opprinnelig hadde utsikter til å leve evig på en paradisisk jord.
Ingen får automatisk del i de store velsignelser som består i å bli frelst ved Jesus Kristus. I Hebreerne 7: 25 viser Paulus at Jesus ’kan frelse dem som kommer til Gud ved ham’. I samsvar med dette må en forstå forskjellen mellom Gud og Kristus for å bli frelst. De er ikke likestilte parter i en treenig gud, men de er atskilte personer. Jehova Gud er den Høyeste. Han ordnet det slik at hans Sønn betalte løsepengen. Det er derfor tydelig at for at en virkelig skal bli frelst, må en ta avstand fra de religionene innen kristenheten som uriktig forkynner at Jesus og Gud er en og samme person. Jesus selv sa: «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.
Men du må gjøre noe mer for å bli frelst. Apostelen Paulus skrev: «Da han [Jesus] hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham.» (Hebreerne 5: 9) Det er ikke lett å vise en slik lydighet i denne verden, som er fremmedgjort for Gud. Jesus sa: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» (Johannes 13: 34) Det betyr selvsagt at de som blir frelst, ikke stjeler, ikke lever et umoralsk liv og ikke lyver for eller bedrar andre. Vår evige frelse avhenger av at vi er lydige mot Gud når det gjelder slike ting.
Frelst til en ny ordning
Det er en annen side ved det å bli frelst som særlig gjelder vår generasjon. Bibelen sier at denne tingenes ordning snart skal bli ødelagt i det Jesus beskrev som en «nød [trengsel, EN] så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli». (Matteus 24: 21) Det vil skje i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». (Åpenbaringen 16: 14—16) Da vil Jesus gå til handling, ikke som en stor forkynner eller lærer, men som Jehovas Konge og Forsvarer. Han vil tilintetgjøre Guds fiender, men bevare dem som er frelst. Det er de som ifølge Åpenbaringen 7: 9 utgjør ’en stor skare’. De som har holdt ut og er blitt ansett som verdige til å få overleve ’den store trengsel’, vil rope med høy røst: «Frelsen er fra vår Gud . . . og Lammet.» (Åpenbaringen 7: 10) De vil ha blitt frelst fra ødeleggelsen og ha utsikter til å leve evig på en paradisisk jord. — Jevnfør Åpenbaringen 7: 16, 17 ; 21: 1—5.
Har du ikke lyst til å oppnå en slik frelse? Du kan det ved å ta til deg nøyaktig kunnskap om hva som egentlig kreves for å bli frelst. Når du gjør det, bør du følge de første kristnes eksempel. De ble oppmuntret til å ’arbeide på sin frelse med frykt og beven’. (Filipperne 2: 12) Lær mer om hvordan Jesus frelser nå. Dette er ikke bare en kortvarig, følelsesmessig opplevelse, men det er noe som innebærer at vi tar imot ham og så begynner å leve på en ny måte ved å gjøre Guds vilje. Selv om du skulle få vanskeligheter og møte motstand mens du går på den smale veien som fører til livet, bør du huske Jesu ord: «Den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.» — Matteus 10: 22; 7: 13, 14.
[Bilde på side 6]
Fangevokteren i Filippi spurte Paulus: ’Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?’
[Bilde på side 7]
Jesus gav seg selv som «en tilsvarende løsepenge»