Hvordan kommer Kristus annen gang?
Kristus Jesus lovte at han skulle komme igjen. Det at mange er blitt skuffet med hensyn til hans gjenkomst, beviser ikke at han aldri vil komme, men bare at de manglet forståelse. Hvordan kommer Kristus igjen? og når? og hvorfor?
KRISTI apostler var sikre på at han ville komme tilbake, komme for annen gang. Det er grunnen til at de spurte ham: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» Selv om de som gir seg ut for å være kristne, stort sett er enige om at Kristus skal komme igjen, har de vidt forskjellige oppfatninger av hvordan han kommer. — Matt. 24: 3, NW.
Dette kom meget tydelig fram på det møtet som Kirkenes verdensråd holdt i Evanston i Illinois i U.S.A. i slutten av august 1954. Under behandlingen av møtets tema, «Kristus — verdens håp», hevdet enkelte at Kristus vil komme igjen på en bokstavelig måte, i det samme menneskelegeme som han hadde da han var på jorden, og at han da vil ødelegge de onde og befri sine etterfølgere. Andre hevdet at Kristus kommer ved at menneskene anvender de kristne prinsipper i forbindelse med sykdom, sult, slaveri og lignende problemer. Hva har Bibelen å si med hensyn til hvordan Kristus kommer igjen?
For å kunne forstå sannheten angående hvordan Kristus kommer igjen, må vi først og fremst forstå hvordan han kom den første gangen, og hvorfor han kom på den måten. Han kom på en måte som var uten sidestykke, for han hadde en førmenneskelig tilværelse. Bibelens vitnesbyrd er utvetydig i så henseende. Jesus uttalte: «Dog er ingen steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen.» «Før Abraham ble til, er jeg.» «Herliggjør du meg, Fader, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden var til!» — Joh. 3: 13; 8: 58; 17: 5.
Mens Jesus var på jorden, var han ikke delvis menneske og delvis ånd. Nei, «av seg selv ga [han] avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse». Han ikledde seg ikke kjød, men «Ordet ble kjød», leser vi. Han ble «født av en kvinne». — Fil. 2: 7; Joh. 1: 14; Gal. 4: 4.
Og hvorfor ble Ordet kjød? Først og fremst forat han skulle kunne forkynne sannheten for menneskene. Han uttalte at han var kommet i den hensikt å forkynne, og sa til Pilatus: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» For det andre ble han også kjød for å vise at et fullkomment menneske kan være trofast under prøver: «Således lærte han . . . lydighet av det han led.» Og endelig ble han født av en kvinne forat han skulle gi sin sjel eller sitt liv som «en løsepenge for mange». Hele menneskeslekten var kommet under fordømmelse på grunn av et fullkomment menneskes synd; derfor var det bare ofringen av et fullkomment liv som kunne frigjøre menneskeslekten fra syndens og dødens fordømmelse. — Joh. 18: 37; Heb. 5: 8, 9; Matt. 20: 28.
Hvordan kommer Kristus igjen?
Kan vi vente at Kristus kommer igjen i et menneskelegeme? Nei. Og hvorfor ikke? Blant annet fordi han fullførte det som var hensikten med at han ble kjød, nemlig de tre tingene som vi nettopp har nevnt, og derfor trenger han ikke lenger et menneskelegeme. Men det er også en annen grunn. Etter som han har ofret sitt menneskeliv som en løsepenge, ville det å ta det tilbake bety det samme som å annullere gjenløsningen av menneskeslekten. Vi får dessuten grei beskjed om at han «led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden», og også at Kristus Jesus som «den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd» i motsetning til den første Adam som «var av jorden, jordisk». Han for opp til himmelen, noe som er umulig for et menneske, for «kjød og blod kan ikke arve Guds rike». Han er nå ’avglansen av sin Fars herlighet og avbildet av sin Fars vesen’. — 1 Pet. 3: 18; 1 Kor. 15: 45, 47, 50; Heb. 1: 3.
Enkelte henviser til det at Jesus viste seg etter sin oppstandelse og det at graven var tom, og mener at det er bevis for at Jesus fremdeles har sitt menneskelegeme og at vi derfor må vente at han kommer igjen som en menneskeskapning. Legg imidlertid merke til at Maria ikke kjente Jesus igjen — hun trodde det var urtegårdsmannen helt til han sa «Maria» på den gamle, kjente måten. De to disiplene på veien til Emmaus trodde at han var en fremmed. Og etterat noen av apostlene hadde dratt av sted for å fiske igjen, og Jesus viste seg for dem på stranden, var det ikke hans utseende som fikk dem til å forstå at det var Jesus, men den mirakuløse fiskefangsten de fikk. Det var bare for å tilfredsstille den tvilende Tomas at Jesus viste seg i en skikkelse som var lik den han hadde før han døde. — Joh. 20: 1—29.
Englenes ord om at Jesus skulle «komme igjen på samme måte», gjør det heller ikke nødvendig at han kommer i et kjødelig legeme. Englene sa ikke at Jesus skulle komme igjen i samme skikkelse, men på samme måte. Måten han for bort på, var stille og ubemerket, og det var bare hans nærmeste etterfølgere som så ham. Hans gjenkomst ville derfor først bli iakttatt bare av hans etterfølgere som trodde på ham. — Ap. gj. 1: 11.
Men hva skal vi si om Åpenbaringen 1: 7, som lyder: «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham»? I betraktning av at Bibelen ofte benytter synet i en billedlig betydning, og i betraktning av at det ville være fysisk umulig for alle på jorden å se Jesus på en bokstavelig måte hvis han kom i et menneskelegeme, må vi trekke den slutning at synet her er ment billedlig, særlig i betraktning av at Jesus klart og greitt uttalte: «Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger.» — Joh. 14: 19.
Ja, og når vi dessuten tenker over de herlige og mektige gjerninger Kristus skal utføre ved sitt annet komme, blir det enda klarere at han ikke kommer igjen som et menneske. Hvis det er meningsløst og utenkelig at en general skulle ri på en eselrygg i spissen for en veldig tankkolonne som går til angrep i et slag, eller at en admiral skulle benytte en seilbåt når han leder en flotilje superslagskip i et angrep, så er det enda mer meningsløst og utenkelig at et menneske skulle lede de åndehærer som er opptatt med å utføre Jehovas hensikter under Kristi annet nærvær. Kristus Jesus kommer igjen for å dømme og for å eksekvere dommen, og som Lederen for de mektige åndehærene, er han den mektigste og den herligste av dem alle. — Åpb. 19: 11—15.
Vi må ikke bare la være å vente at Kristus vil være synlig for menneskeøyne når han kommer igjen, men vi bør ikke engang forestille oss det slik at han må forlate himmelen og komme innenfor jordatmosfærens begrensede område for å kunne være nærværende. Han kommer igjen til eller «besøker» jorden slik som Jehova «besøkte» jorden i fortiden, ved å rette sin oppmerksomhet mot jordens anliggender. Jehova kom således ikke bokstavelig talt ned eller «besøkte» (King James-overs.) israelittene da de var i Egypt eller da døperen Johannes ble født, men han «rettet sin oppmerksomhet» mot dem. Da han begynte å ta ut et folk for sitt navn fra folkeslagene, var det også slik at han ikke bokstavelig talt «besøkte» (King James-overs.), men han «rettet sin oppmerksomhet mot folkeslagene». (2 Mos. 4: 31; Luk. 1: 68; Ap. gj. 15: 14, NW) Se også den vanlige norske oversettelse og An American Translation og Moffatt.
Tiden for Kristi annet nærvær
Bibelen viser at det er tre sider ved Kristi annet komme, og bruker tre greske ord for å betegne dem, nemlig hans parousia eller nærvær, hans epiphaneia eller «tilkjennegivelse», og hans apokalypsis eller «åpenbarelse». Mange skriftsteder omtaler selve Kristi annet «komme» (e’levsis), det vil si selve handlingen, som for eksempel Apostlenes gjerninger 7: 52, men de kristne greske skrifter omtaler også mange ganger hans annet nærvær (par·ou·sía), det at han er usynlig til stede, ikke det at han er i ferd med å komme.
Som svar på sine apostlers spørsmål angående tegnet på hans annet parousia eller nærvær sa ikke Jesus at de skulle se opp mot himmelen, men han ga dem et sammensatt tegn som skulle vise dem at han var nærværende. Alle håndgripelige kjensgjerninger viser at dette tegn har vært synlig siden 1914. Har det ikke vært siden det året vi har sett krig, jordskjelv, pest og hungersnød i en hittil uhørt utstrekning? Og har vi ikke siden da sett de kristne bli forfulgt i alle land og det gode budskap om Guds rike bli forkynt på hele den bebodde jord? — Matteus 24; Markus 13; Lukas 21.
Ved å bygge på Daniels profeti angående de «syv tider» og betrakte den i lyset av Guds målestokk «en dag for hvert år», finner vi dessuten at Bibelens kronologi bekrefter 1914 som tiden for hans komme «hvem retten tilhører», nemlig Kristus Jesus. — Dan. 4: 1—37; Esek. 4: 6; 21: 27.
Alle disse kjensgjerninger i forbindelse med Kristi annet nærvær avslører villfarelsen i den lære at Kristus kommer igjen ved at menneskene anvender Kristi prinsipper i forbindelse med sine problemer. Jesus sa at vi skulle vente oss det stikk motsatte: Hans parousia skulle være preget av at «urettferdigheten tar overhånd», og det ville være et spørsmål om hvorvidt han ville «finne troen på jorden». Og Paulus forutsa at det i de siste dager skulle komme «vanskelige tider». Hvis Kristi gjenkomst berodde på at menneskene først måtte anvende hans prinsipper, så ville det si det samme som at Kristus aldri kom igjen. — Matt. 24: 12; Luk. 18: 8; 2 Tim. 3: 1.
Forskjellige trekk ved Kristi nærvær
Vi har nå sett hvordan Kristus kommer, nemlig som en usynlig ånd og ved å rette sin oppmerksomhet mot jordens anliggender, og at hans nærvær begynte i 1914, men ved hvilke handlinger har han så vist at han har rettet sin oppmerksomhet mot jordens anliggender? Åpenbaringen 11: 15—18 og 12: 1—12 viser at Jehova begynte å herske ved sin Sønn, Kristus Jesus, da nasjonene ble vrede, nemlig i 1914, og at det deretter fulgte en krig i himmelen som førte til at Satan og hans demoner ble kastet ned. Helt fra den tiden Jesus for opp til himmelen, har han tålmodig ventet til 1914 for å begynne å herske på denne måten midt iblant sine fiender. — Sl. 110: 1—6; Heb. 10: 13.
Etterat Kristus hadde fjernet sine fiender fra himmelen, rettet han derpå sin oppmerksomhet mot sine etterfølgere på jorden, både de som sov i døden, og de som levde, for å begynne sin epiphaneia eller «tilkjennegivelse». Kjensgjerningene viser at liksom Kristus kom til det jødiske tempel tre og et halvt år etterat han kom som Messias, kom han i 1918 til sitt åndelige tempel for å dømme og belønne, tre og et halvt år etterat hans nærvær begynte. Det førte til at Paulus og «alle dem som har elsket hans tilkjennegivelse», og som sov i døden, ble oppreist og fikk «rettferdighetens krone», og det førte til at de kristne som fremdeles var i live og som var blitt funnet trofaste, mottok Jehovas gunst og økte privilegier i Rikets tjeneste. — 2 Tim. 4: 8, NW.
Etter den tiden har Kristus ledet et arbeid som går ut på å skille «fårene» fra «gjetene», akkurat som han forutsa, et arbeid som består i å undervise de fårlignende, slik at de kan søke Jehova, rettferdighet og saktmodighet og derfor bli skjult på hans vredes dag. Dette trekket ved Kristi nærvær er virkelig en gunstens tid for hans etterfølgere på jorden og kommer til å fortsette inntil tiden for hans apokalypsis eller hans åpenbarelse, «når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium». Andre skriftsteder omtaler denne «åpenbarelse» som Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». — 2 Tess. 1: 7, 8; Åpb. 16: 14, 16.
Når alle rettferdighetens synlige fiender er blitt ødelagt, og Satan og hans demoner kastet i avgrunnen i Harmageddon, kommer Kristi tusenårige styre til å begynne. Sammen med sitt legeme eller sin brud kommer han som Abrahams ætt til å velsigne alle jordens slekter og kommer til å fortsette å herske helt til endog døden er blitt ødelagt og det ikke mer finnes pine, skrik eller sorg og Guds vilje skjer på jorden som i himmelen. Dermed vil Guds hensikt med Kristi annet nærvær være fullstendig utført. La oss nå oppsummere det hele: Vi har sett at Jesus den første gangen kom som et menneske for å vitne om sannheten, for å vise at han kunne være trofast under prøver; og for å gi sitt liv som en løsepenge for menneskene, og at han virkelig var av kjøtt og blod; at han ble oppreist fra de døde som en ånd; at han ikke kunne ha arvet himmelen hvis han hadde fortsatt å være et menneske, og at han som sådan enda mindre kunne utføre den storslagne hensikten med sitt annet nærvær; at han kom som en usynlig ånd og i den betydning at han rettet sin oppmerksomhet mot jordens anliggender, og at det etter hans annet komme viser seg tre trekk, hvorav det første, hans parousia eller nærvær, begynte i 1914. De som er forstandige, vil dra nytte av hans nåværende tilkjennegivelse av gunst før hans åpenbarelse kommer med en brennende ødeleggelse over hans fiender i Harmageddon.