Oppreist — «hver og en i sin orden»
«Alle [skal] få liv ved Kristus. Men hver og en i sin orden.» — 1. Kor. 15: 22, 23.
1. Hvordan viste Marta at hun trodde at Jesus kunne ha helbredet hennes bror, Lasarus, for hans dødbringende sykdom?
DET var en trist vinterdag i Betania da steinen ble rullet foran inngangen til graven til Lasarus, en mann som var godt kjent der i byen. Søstrene hans, Marta og Maria, og familiens venner trodde at de hadde sett Lasarus for siste gang i denne ordning. Jesus Kristus, Lasarus’ kjære venn, kom tydeligvis for sent, for da han nådde fram, hadde Lasarus vært død i fire dager. Marta gikk for å møte Jesus og sa til ham: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.»
2, 3. a) På hvilken dag ventet Marta at hennes bror, som nå var gravlagt, ville få en oppstandelse? b) Hvem av sine forfedre etterlignet Marta ved å vise at hun trodde på oppstandelsen?
2 Jesus sa til Marta: «Din bror skal stå opp.» Marta viste at hun trodde på oppstandelsen, for hun sa til Jesus: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» — Joh. 11: 1—24.
3 Marta tenkte på den tid da alle de døde vil få en oppstandelse til liv her på jorden under det styre som vil bli utøvd av Guds rike med Messias eller Kristus som konge. Hun trodde at denne Messias var Jesus, som hadde oppreist andre til liv, akkurat som profetene Elia og Elisja hadde gjort mange hundre år tidligere. (Joh. 11: 27) Hun hadde den samme tro på oppstandelsen som hennes forfader Abraham, som var blitt kalt «Guds venn». (Jak. 2: 21—23) Martas bror, Lasarus, var allerede død og gravlagt, men i tilfellet med Abraham var hans sønn Isak fremdeles i live og skulle til å bli frambåret som et offer. Isak var så godt som død, for Abraham var fast besluttet på å adlyde Jehovas befaling og ofre ham. Angående Abrahams tro da han ble satt på denne prøven, skriver Paulus, en etterkommer av Abraham:
4. Hvordan fikk Abraham på en måte sin sønn Isak tilbake fra de døde?
4 «I tro bar Abraham fram Isak som offer den gang han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde mottatt løftene og fått dette tilsagn: ’Det er gjennom Isak du skal få din ætt.’ Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde. Derfor fikk han jo sønnen tilbake — i dette ligger et forbilde.» — Hebr. 11: 17—19; 1. Mos. 22: 1—18; Jes. 41: 8; 2. Krøn. 20: 7.
5, 6. a) Når ventet Abraham at oppstandelsen av de døde skulle finne sted? b) Hadde det at Abraham, Isak og Jakob døde uten å ha fått del i det som var blitt lovt, en ødeleggende virkning på deres tro på Guds messianske styre?
5 Abraham trodde således på at døde mennesker ville få en oppstandelse under Kristi rike. Jesus Kristus, hvis oppstandelse ble forbilledlig framstilt ved Isaks billedlige oppstandelse, sa en gang til Abrahams jødiske etterkommere: «Abraham, eders far, frydet seg til å se min dag; og han så den og gledet seg.» (Joh. 8: 56, EN) I samsvar med Jesu ord om Abraham, Isaks far og Jakobs bestefar, leser vi:
6 «I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de søker et fedreland. . . . Men nå er det et bedre land de lengter etter: et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men kaller seg deres Gud; for en by har han gjort ferdig for dem.» — Hebr. 11: 13—16.
7, 8. a) Hvordan viste det Jesus sa til saddukeerne om Abraham, Isak og Jakob, at disse troens menn helt sikkert vil få en oppstandelse? b) Hva vil den messianske Hersker i den himmelske regjering ifølge Salme 45: 17 gjøre for Abraham, Isak og Jakob?
7 Ettersom Gud har truffet visse tiltak med tanke på Abraham, Isak og Jakob, som nå har vært døde i lang tid, vil disse troens menn fra fortiden helt sikkert få en oppstandelse fra de døde under det styre som blir utøvd av den «by» eller regjering hvor den herliggjorte Messias eller Kristus hersker. Jesus Kristus påpekte selv dette i en samtale med noen jødiske saddukeere, som ikke trodde at Abraham, Isak og Jakob ville få noen oppstandelse. Han sa: «Etter oppstandelsen tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene [ikke: er engler] i himmelen. Og har dere ikke lest hva Gud har sagt dere om de dødes oppstandelse: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» — Matt. 22: 30—32.
8 Jehova var Abrahams, Isaks og Jakobs Gud før de døde. Han kan bare være en levende Abrahams, en levende Isaks og en levende Jakobs Gud ved å gi dem en oppstandelse fra de døde. De vil være blant dem som bor på jorden under det styre som vil bli utøvd av den «by» eller himmelske regjering som Jehova, deres Gud, har beredt for dem. Herskeren i denne «by», den herliggjorte Messias, Jesus, vil da som en oppfyllelse av Salme 45: 17 (EN) utnevne dem til å være «fyrster på den hele jord». Den himmelske Messias vil handle overfor dem i samsvar med hver enkelt av de titler som han har, og som er nevnt i Jesaja 9: 6, også i samsvar med tittelen «Evig Far».
9. Hva skrev profeten Jesaja om de dødes oppstandelse, og etter hva vil den finne sted?
9 Abraham, Isak og Jakob og andre troens menn i gammel tid vil bli oppreist på den «siste dag» som Marta talte om da hun snakket med Jesus like før han brakte hennes bror, Lasarus, tilbake til livet på jorden. (Joh. 11: 24—44) De mennesker som vil få en oppstandelse, blir gjenløst ved Jesu Kristi gjenløsningsoffer, og angående disse ble profeten Jesaja inspirert til å skrive: «Den dagen skal de synge denne sangen i Juda: . . . Dine døde skal bli levende, de døde legemer som tilhører meg, de skal stå opp. Våkn opp og rop av fryd, dere som bor i støvet! For din dugg er en lysende dugg [i kontrast til de tørre, døde legemer], og jorden gir døde tilbake til livet.» (Jes. 26: 1, 19) De døde som en gang har levd på jorden, vil således bli brakt tilbake til livet. Dette vil finne sted etter at Jehova gir uttrykk for sin fordømmelse av verden, som har pådratt seg blodskyld idet utallige uskyldige mennesker på grunn av den har fått en altfor tidlig død. Det betyr at dette vil finne sted etter «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i den verdenssituasjon som Bibelen kaller Harmageddon. — Åp. 16: 14, 16; 19: 11—21.
10. Hvorfor vil jorden ikke lenger være som en eneste stor gravplass på denne «siste dag»?
10 På denne «siste dag» som Marta snakket om, vil således de døde mennesker bli gjenreist til liv i stedet for å ligge skjult i jorden. (Jes. 26: 20, 21) De gjenløste døde som blir oppreist på den «siste dag», vil få et nytt liv som kan sammenlignes med duggens friskhet! Jorden vil ikke lenger være som en eneste stor kirkegård.
11, 12. Hvordan ble kong Herodes den stores ondskapsfulle forsøk på å drepe den nyfødte jødenes konge, gjort til intet?
11 Selv døde spedbarn og barn som ikke har nådd ansvarlig alder, vil bli brakt tilbake til livet og få anledning til å vokse opp til evig ungdom på en paradisisk jord. På den måten vil de som i sin tid ble drept på grunn av kong Herodes den stores befaling, få liv igjen. Herodes sendte astrologene fra Østen til Betlehem for at de skulle hjelpe ham med å finne ut hvor «jødenes konge», som nettopp var blitt født, befant seg. Han hadde planer om å drepe Jesus, den jødiske jomfruen Marias sønn. Etter at hans snedige forsøk på å finne ut hvor den framtidige «jødenes konge» befant seg, var blitt gjort til intet, sendte han sine soldater av sted for å drepe alle guttebarn som var to år eller yngre. De sørgende mødrenes klaging i og omkring Betlehem var forutsagt i en bibelsk profeti, som også inneholdt de trøsterike ordene om en oppstandelse.
12 Evangelieskribenten Matteus forteller: «Da gikk det ordet i oppfyllelse som var talt ved profeten Jeremia: Rop ble hørt i Rama, gråt og høylytt klage: Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste. For de er ikke mer.» (Matt. 2: 1—18) Men Maria var ikke blant de mødrene som gråt og klaget, for hun flyktet med gutten Jesus ned til Egypt for å bli der inntil Herodes døde.
13. Hva er ifølge Matteus det «fiendeland» i Jeremias profeti som de drepte, uskyldige, små barna vil vende tilbake fra?
13 Situasjonen var imidlertid ikke helt håpløs for disse sørgende mødrene. Den profetien som Jeremia kom med, og som Matteus siterte fra, sa videre: «Så sier [Jehova]: Hold opp med å gråte, tørk tårene fra dine øyne! Du skal få lønn for ditt strev, sier [Jehova], de skal komme hjem fra fiendeland.» (Jer. 31: 15, 16) Den måten Matteus under inspirasjon anvendte Jeremias profeti på, viser at «fiendeland» ikke ville være det gamle Babylon på Jeremias tid. Det ville være det land som fienden, Herodes den store, hadde ført sine uskyldige offer til, nemlig dødens land. Døden blir også omtalt som en «fiende», for i 1. Korinter 15: 26 sies det: «Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.»
14. a) Hva viste Babylons land seg å være for mange av israelittene på Jeremias tid? b) Hvordan vil de uskyldige spedbarna i Betlehem «vende hjem», og når?
14 Babylonia i før-kristen tid viste seg å være det land hvor de bortførte jødene ble «viet til døden» av dem som hadde tatt dem til fange. Mange av dem som var blitt bortført på den måten, døde der som fremmede. (Sal. 79: 11; 102: 21; Jes. 14: 17) I løpet av og etter år 537 f. Kr. var det flere tusen jødiske «fanger» som ’kom hjem’ fra fiendelandet Babylon. Profetiens oppfyllelse på de uskyldige spedbarna i Betlehem hører imidlertid fortsatt framtiden til. Den vil finne sted ved at de får en oppstandelse på den «siste dag» som Marta nevnte i Betania, og denne «siste dag» begynner etter «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon og etter at Satan Djevelen og hans demoner eller onde engler er blitt bundet og kastet i avgrunnen. — Åp. 20: 1—3, 11—15.
EN DOMMENS DAG
15. Hvordan viste Jesus at den «siste dag» vil bli en dommens dag for dem som er blitt oppreist fra de døde?
15 Denne «siste dag» vil være en dommens dag for de mennesker som får en oppstandelse til liv på jorden, innbefattet dem som avviste Jesus og ikke tok imot hans ord. Jesus viste dette da han sa: «Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.» (Joh. 12: 48) Jesus forbandt den tid da menneskeverdenen skal dømmes, med oppstandelsen da han sa: «[Gud] har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet [livets oppstandelse, EN], men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom [dommens oppstandelse, EN].» (Joh. 5: 27—29; se artikkelen «En livets oppstandelse og en dommens oppstandelse» i Vakttårnet for 1. januar 1979, sidene 12—15.) Denne «siste dag» vil naturligvis ikke bli en dag på 24 timer. Det vil bli en tidsperiode på 1000 år. Den vil falle sammen med Kristi tusenårige styre. — 2. Pet. 3: 8; Åp. 20: 4, 6.
16. Hvordan viser 1. Korinter 15: 25, 26 at denne kommende dommens «dag» vil bli en herlig dag?
16 Det vil bli en herlig «dag», for da vil alle virkninger av den død vi har arvet fra Adam og Eva på grunn av den dødsdom som ble uttalt over dem, bli fjernet. Kristi tusenårige styre er virkelig noe vi alle bør se fram til, for i 1. Korinter 15: 25, 26 står det skrevet: «For han skal herske som konge inntil Gud ’har lagt alle fiender under hans føtter’. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden [den død vi har arvet fra Adam].»
17. Hvis noen dør etter denne dommens «dag», hva vil så grunnen være til det, og hva slag død vil de dø?
17 Det at den adamittiske død, som vi har arvet, får dødsstøtet, blir billedlig framstilt for oss ved det Jesus brukte apostelen Johannes til å skrive ned. Åpenbaringen 20: 13, 14 beskriver den «siste dag», da menneskehetens oppstandelse skal finne sted, og sier: «Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen — og ildsjøen, det er den annen død.» En som dør etter den tiden, vil derfor ikke dø på grunn av at døden har gått i arv til ham fra Adam. Han vil dø fordi han med vitende og vilje har krenket Guds lov og gjort seg skyldig i synd. Han vil dø den «annen død», som han aldri vil oppstå fra.
18. Hvilken død og hvilke dødbringende virkninger utfrir Jesus Kristus menneskene av, og hva er han således for dem?
18 Jesus Kristus utfrir bare mennesker av den adamittiske død og av vår felles grav dødsriket eller hades (gresk). Han forsikret oss om det da han sa: «Jeg er den første og den siste og den levende. . . . og [jeg] har nøklene til døden og dødsriket.» (Åp. 1: 17, 18) Det var derfor med god grunn Jesus sa til Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet.» — Joh. 11: 25.
19. Hvilken mann som er kjent for sin tålmodighet, vil være blant dem som vil bli oppreist, og hvor lenge ønsket han å ligge begravd i sheol?
19 En av dem som den regjerende konge Jesus Kristus vil bruke dødsrikets, hades’ eller sheols (hebraisk), nøkkel til gagn for, er en mann som er kjent for sin tålmodighet, nemlig Job, som bodde i landet Us i det gamle Midtøsten. På grunn av alle de vanskeligheter og problemer vi har i dag, er det kanskje noen av oss som kan føle det slik som Job og ønske at vi var døde og begravd i hades eller sheol. Men vi bør i likhet med Job ha tro på oppstandelsen. Han visste at når den fant sted på den «siste dag», ville han bli befridd for alle de problemer menneskene har å kjempe med i denne ordning. Hvis han sovnet inn i døden og ble begravd, ville han hvile inntil «himmelen» eller de overmenneskelige krefter som nå øver kontroll over menneskene, var blitt fjernet. Det at de blir fjernet, vil også muliggjøre en vidunderlig forvandling av forholdene her nede på jorden. Job ba derfor til Jehova Gud:
20. Hva ba Job om ifølge Job 14: 12—15?
20 «Slik ligger mannen og står ikke opp; han våkner ikke . . . og vekkes ikke opp av søvnen. Å, om du ville gjemme meg og holde meg skjult i dødsriket inntil din vrede går over! Om du ville sette meg en frist og så huske på meg igjen! Kunne en som er død, få liv igjen, da ville jeg holde ut i striden [alle min krigstjenestes dager, EN; på grunn av at Gud tillot det onde] helt til min avløsning kom. Da skulle du rope og få svar, du ville lengte etter din skapning.» — Job 14: 12—15.
21. Hva håpet Job på med hensyn til hvordan Gud ville se på ham, og hva ventet han at hans «gjenløser» skulle gjøre til gagn for ham?
21 I den tiden Job var utsatt for lidelser, virket det ikke som om Gud så på ham med velbehag. Føler vi det av og til som om Gud ikke har behag i oss, på grunn av de vanskeligheter han lar komme over oss, slik at vi skulle ønske at han så på oss på en annen måte? På den kommende «siste dag» vil det finne sted en oppstandelse av de døde som befinner seg i dødsriket, sheol eller hades, og nettopp dette vil vise at Jehova ser på de gjenløste menneskene med velbehag. Job trodde at han og andre mennesker ville få en oppstandelse, ettersom det fantes en «gjenløser», en som ville skaffe til veie den gjenløsningsbetaling som kunne kjøpe ham fri for den ’krigstjeneste’ som han var blitt solgt til.
22, 23. a) På grunn av hva trodde Job på at det ville komme en som ville skaffe til veie et grunnlag for hans oppstandelse? b) Når ventet Job at denne «gjenløser» skulle komme, og hvordan ga han uttrykk for at han ventet at Gud ville se på ham med velbehag?
22 Job visste at han hadde bevart sin ulastelighet overfor Jehova, til tross for de falske anklager som ble rettet mot ham. Han følte seg derfor også sikker på at det ville finnes en «gjenløser» for ham. Denne «gjenløser» ville framstå etter Jobs død, men Job ville etterlate seg et godt rulleblad som hans «gjenløser» kunne ta i betraktning. I tillit til at den kommende «gjenløser» ville skaffe til veie grunnlaget for en oppstandelse, utbrøt Job:
23 «Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden. Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort [fordi han var blitt så tynn], da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed. Å, jeg fortæres av lengsel!» — Job 19: 25—27.
24. Hvordan kom den «gjenløser» som Gud skaffet til veie, til å stå i et nært slektskapsforhold til menneskene, og hva var det denne ga som en «løsepenge for mange»?
24 Satan vil nok i sin ondskap fortsette å hevde at Gud ikke kan frambringe menn og kvinner som vil bevare sin ulastelighet overfor Gud, og at ingen derfor er verdig til å få en oppstandelse. Men de dødes oppstandelse vil likevel finne sted på den «siste dag» som Marta i Betania nevnte. Hvorfor det? Fordi Gud, som ikke noe er umulig for, har frambrakt en «gjenløser», sin enbårne Sønn, som kom til å stå i et slektskapsforhold til menneskene ved å bli født som et fullkomment menneske. Han kom midlertidig til jorden, ikke for å la seg tjene, «men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange». (Matt. 20: 28; Mark. 10: 45) Dette gjorde det mulig for Gud å godkjenne at alle dem som ble gjenløst eller gjenkjøpt ved Jesu Kristi offerdød, får en oppstandelse.
25. Hvorfor vil den «siste dag» ikke være den siste dag av menneskenes eksistens, og hva vil Gud på denne «dag» gjøre til gagn for menneskene?
25 Den «siste dag» betyr derfor ikke den siste dag for menneskehetens eksistens, ettersom oppstandelsen av den gjenløste menneskehet finner sted på denne ’dagen’ under Kristi tusenårige styre. Dette vil være den «siste dag» etter alle de foregående dagene, da Gud har latt synden og døden få herske over menneskene, noe som har ført til at utallige millioner har gått ned i dødsriket, sheol eller hades. Det vil være den «dag» da Gud vil betrakte den gjenløste menneskehet som frikjent for alle tidligere synder, og da han vil lære menneskene hvilke rettferdige krav de må oppfylle for å oppnå evig liv i et gjenopprettet paradis på jorden. — Jes. 26: 9, EN; Rom. 6: 7, NW.
26. a) Hvordan ble Kristus oppreist «i sin orden»? b) Hvordan viser 1. Tessaloniker 4: 16 at andre vil oppstå i en bestemt orden?
26 ’Gjenløseren’ måtte derfor dø og få en oppstandelse før menneskeheten, som trengte å bli gjenløst, kunne få en oppstandelse. Gjenløserens, Jesu Kristi, oppstandelse viste seg således å være av første rang. Han ble oppreist «i sin orden» hva en betydningsfull stilling angår. Det er dessuten andre som vil bli oppreist i en bestemt orden hva rang eller betydning angår, før Job, de barna som ble drept i Betlehem, og andre døde får en oppstandelse. Det er dette vår oppmerksomhet blir henledet på ved de inspirerte ordene i 1. Tessaloniker 4: 16 (EN), hvor vi leser: «Og de døde i Kristus skal først oppstå.» Hvem er disse som først vil få del i en oppstandelse, og når og hvordan vil det skje?
[Bilde på side 9]
Tenk på hvor gledebringende det vil bli å hilse fortidens trofaste velkommen tilbake, og hvor glade mødrene til de barna som ble drept av Herodes, vil bli over å få sine små igjen!