Vil du få se dine døde kjære igjen?
1. Hva vil noen kanskje svare når de blir spurt om hvorvidt de ønsker å få se sine døde kjære igjen, og hvorfor kan en si at de betrakter tingene ut fra et urett synspunkt?
VI HAR alle mistet noen som vi har vært glad i. De fleste av oss har også et sterkt ønske om å få se våre døde kjære igjen, men når vi tenker nærmere over det, rister vi kanskje på hodet og sier: «Ut fra et selvisk synspunkt vil jeg selvfølgelig gjerne se dem igjen, men når jeg tenker på alle de vanskelighetene de ville måtte gjennomgå bare for så å dø igjen, synes jeg det er bedre at de får hvile i fred.» Dette ville være den rette slutning å trekke hvis vi utelukkende skulle betrakte tingene ut fra et menneskelig synspunkt, men da ville vi overse det Han som står bak oppstandelsen, sier om hensikten med den og de forhold og vilkår den finner sted under.
2. Hvilke ubibelske oppfatninger gjør seg gjeldende i verdens religionssamfunn med hensyn til de døde?
2 Noen av våre døde kjære bestrebet seg på å leve et kristent liv, og andre gjorde det ikke. Noen av dem bekjente seg ikke til noen spesiell religion, men de var ikke desto mindre ærlige og oppriktige mennesker og la en rekke gode egenskaper for dagen. Alle var ufullkomne og la derfor i større eller mindre utstrekning dårlige egenskaper for dagen. Verdens forskjellige religionssamfunn lærer at de døde er inndelt i forskjellige klasser og befinner seg på forskjellige steder, for eksempel i skjærsilden, helvete, limbus eller i nirvana, en verden av skygger eller ånder som er frigjort fra legemet. Hvis dette var tilfelle, ville vi ha små sjanser for å få se våre døde kjære igjen her på jorden. Disse oppfatningene er imidlertid fullstendig ubibelske. La oss derfor undersøke hvilke hensikter Han som har skapt alle levende sjeler, har med de døde, ved å lese hva Han sier om det i den bibelske boken Åpenbaringen, kapittel 20.
3. Hvilken gruppe vil ikke komme tilbake til jorden? Hvorfor ikke?
3 Det er riktig at Åpenbaringen sier at noen skal få en himmelsk oppstandelse, som kalles «den første oppstandelse», og at disse skal være Guds og Kristi prester. De er imidlertid ganske få i forhold til alle de milliarder av mennesker som har levd her på jorden. De er bare 144 000 og utgjør i sannhet en ’liten hjord’. Ettersom de er prester i himmelen, vil de nødvendigvis måtte se dem som blir oppreist til å leve på jorden, for de skal utføre en tjeneste til gagn for dem. — Luk. 12: 32; Åpb. 20: 4, 6; 14: 1.
4. a) Hvorfor går Johannes plutselig tilbake i tiden midt i kapittel 20 i Åpenbaringen? b) Hva henleder Johannes oppmerksomheten på, og hva har han allerede gjort oss kjent med?
4 De som har studert Bibelen, vet at den ikke ble inndelt i kapitler og vers da den ble skrevet. Det var menneskene som senere foretok en slik inndeling for at det skulle bli lettere å finne fram når en studerte Bibelen. De forskjellige kapitlene i Bibelen omhandler derfor ikke nødvendigvis bare ett emne eller én side av et emne. I Åpenbaringen fullfører apostelen Johannes beretningen om de ting som skal finne sted nå i endens tid, og om det nederlag Gud skal tilføye alle sine fiender, innbefattet Satan, som vil bli kastet i avgrunnen, hvor han må være i en dødlignende, uvirksom tilstand helt til han når de 1000 år er til ende, kommer tilbake for en kort tid og så blir ødelagt for bestandig. Etter at Johannes på denne måten har gjort seg ferdig med å behandle Guds fienders skjebne, henleder han igjen oppmerksomheten på begynnelsen av Kristi tusenårige styre og de ting som da skal finne sted. Han har allerede gjort oss kjent med at en «stor skare», et ukjent antall mennesker av alle nasjoner som nå inntar et rett standpunkt, skal få overleve ødeleggelsen av denne tingenes ordning. (Åpb. 7: 9, 14—17) Disse skal ta imot alle dem som kommer opp i oppstandelsen når alt ondt er blitt fjernet og Kristus utøver sitt rettferdige styre over jorden.
Dømt foran den ’store hvite trone’
5. Hvem er det som sitter på den ’store hvite trone’, og hvilke tilstander kommer til å herske på jorden når Gud skal dømme menneskene?
5 Alle som har lest Bibelen, er klar over at det skal komme en dommens dag for de døde. Den blir beskrevet i Åpenbaringen 20: 11—15. I vers 11 skriver Johannes: «Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.» Han som sitter på den ’store hvite trone’, er Jehova Gud, «alles Dommer». (Heb. 12: 23, NW) Hans trone er ren og grunnet på rettferdighet. (Sl. 89: 15) ’Når Gud sitter på sin trone for å dømme levende og døde, kommer den gamle, symbolske jord og «dyret» og den «falske profet», som dominerte den under Satans kontroll, til å være i «sjøen med ild og svovel», hvorfra det ikke er mulig å vende tilbake. Djevelen og hans usynlige demoner vil også ha blitt ryddet av veien og befinner seg i avgrunnen. Når de 1000 år er til ende, blir de kastet i «sjøen med ild og svovel», hvor «dyret» og den «falske profet» allerede befinner seg på det tidspunkt.
6. Hvem er blitt betrodd den oppgave å holde dom?
6 Jesus Kristus er den som er blitt utnevnt til å dømme i samsvar med Faderens, Jehova Guds, lov. (Ap. gj. 17: 31; 10: 42; Rom. 14: 9—12) De 144 000, som har del i den første oppstandelse, og som skal være prester og konger sammen med Jesus Kristus, har også fått makt til å holde dom. (Åpb. 20: 4, 6) De som skal dømmes, er de som Johannes nevner i forbigående i vers 5 (LB): «De andre døde ble ikke levende, før de tusen år var til ende.» Johannes gir oss visse opplysninger om dem som det er meget oppmuntrende å ha kjennskap til: «Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet; og en annen bok ble åpnet, som er livsens bok; og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket [gresk: hades] ga tilbake de døde som var i dem; og de ble dømt, enhver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket [gresk: hades] ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen.» — Åpb. 20: 11—15.
Ingen partiskhet
7. a) Hvem er de «små og store»? b) Hvem er det som står foran tronen?
7 Hva er det som er så oppmuntrende ved dette? Jo, vi legger for det første merke til at Johannes så «små og store», som alle står foran tronen, på ett sted, nemlig på jorden. Noen har skapt seg et stort navn i løpet av sin levetid, mens andre har vært ganske ubetydelige personer, men det blir ikke gjort forskjell på dem. Dommen er fullstendig upartisk. En annen ting vi legger merke til, er at de står der for å bli dømt, og at de innbefatter både alle dem som er i dødsriket eller hades (hebraisk: sheol), som er den døde menneskehets felles grav i jorden, og dem som har dødd på havet og således ikke er blitt begravd i jorden, de hvis legemer kanskje er blitt spist av havets fisker. Alle disse døde blir husket. Ja, det er som om de har vært i spesielle minnegravsteder som de kommer ut fra når Kristus kaller dem. — Joh. 5: 22—29, NW.
8. a) Hvorfor blir den ’store skare’, som overlever Harmageddon, også dømt på dette tidspunkt? b) Hva er det som blir oppreist i oppstandelsen?
8 Den ’store skare’ mennesker som har overlevd ødeleggelsen av denne gamle tingenes ordning, kommer til å være der og ta imot dem som kommer fram i oppstandelsen, men alle, også de som tilhører den ’store skare’, må stå foran tronen og bli dømt. Hvorfor det? Fordi ingen av dem ennå er fullkomne. De som tilhører den ’store skare’, har levd i samsvar med Jehovas prinsipper for å fornye sitt sinn og sin personlighet. Når det gjelder dem som blir oppreist til å leve på jorden, er det ikke de menneskelige legemer de hadde før, som blir oppreist, for Gud gir dem et kjødelig legeme i samsvar med sin hensikt. Det er deres personlighet, sjelen, selve personen, som blir oppreist. Denne personlighet er selvfølgelig ufullkommen, for de har arvet døden fra sin første jordiske far, synderen Adam, og de er derfor alle født syndere. (Rom. 5: 12) Også de som tilhører den ’store skare’, ville i tidens løp dø og bli begravd hvis de ble overlatt til seg selv uten at de ble befridd for dødens fordømmelse.
9. Hva trenger de som står foran tronen, å bli befridd fra, og hvordan vil det skje?
9 På bakgrunn av dette kan en si at de som står foran tronen, fremdeles vil være døde eller underlagt døden, som de har arvet fra den syndige Adam, og de vil trenge å bli ført ut av denne dødlignende tilstanden. Hvordan vil det bli mulig? Jo, ved hjelp av den store konges, Jesu Kristi, prestegjerning. Kristus er en prest som er lik Melkisedek i det gamle Salem. (Sl. 110: 1—4; Heb. 5: 5, 6, 10; 6: 20 til 7: 17) Han er Jehovas Yppersteprest. De 144 000 er underprester, noe som framgår av ordene: «De skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» — Åpb. 20: 6.
10. Hvordan ble dette forbilledlig framstilt på soningsdagen?
10 Den handlemåte som Jehovas Yppersteprest følger, tilsvarer den handlemåte som Israels yppersteprest Aron fulgte på den årlige soningsdagen. Vi husker at han gikk inn i det Aller-helligste i det hellige tabernaklet for å framstille for Gud blodet av oksen til soning for prestestammen og deretter blodet av syndofferbukken til soning for alle de andre 12 stammene i Israel. — 3 Mos. 16: 15; Heb. 13: 11, 12.
På hvilket grunnlag blir de dømt?
11. Hva er de bøker som blir åpnet?
11 Hva er de bøker som skal bli åpnet i løpet av de 1000 år? Det er ikke fortegnelser over hva de som blir dømt, har gjort i sitt tidligere jordiske liv. Det ville ikke ha noen hensikt å finne fram slike fortegnelser, for ettersom ingen blir rettferdig ved sine gjerninger, ville det bare føre til at de fikk en ugunstig dom. De forsøker å frigjøre seg fra sin ufullkommenhet. «Bøkene» er Jehovas lovbøker, publikasjoner som gjør alle de mennesker som lever på jorden under Kristi tusenårige styre, kjent med Jehovas vilje. Det kommer til å bli mange tilføyelser og mange ting som må gjøres under dette styret, og det vil derfor bli stort behov for disse lærebøkene, som kommer fra Jehova gjennom hans rikes styre under Kristus. Hvilken dom de som skal dømmes, skal få, avhenger av de gjerninger de gjør når de får kjennskap til det som står skrevet i bøkene.
12. Hvordan kommer oppstandelsen sannsynligvis til å finne sted?
12 Under det styre som blir utøvd av Jesus Kristus og de 144 000, vil menneskene ikle seg en ny personlighet og praktisere fullstendig rettferdighet. (Es. 26: 9) De som kommer fram i oppstandelsen, kommer sannsynligvis ikke til å bli oppreist alle på en gang, men litt etter litt, etter hvert som undervisningsprogrammet skrider fram og de som lever på jorden, dyktiggjør seg til å dra omsorg for det stadig større antall mennesker som kommer tilbake fra gravene.
Det blir mulig å undervise alle
13. Hvilket spørsmål oppstår når en tenker på at det er millioner av mennesker som skal bli oppreist?
13 En kan kanskje spørre om ikke den oppgave å føre tilsyn med alle de døde som kommer opp for å bli dømt, og hjelpe og undervise dem, vil bli altfor stor for dem som skal representere det himmelske rike her på jorden. Med hensyn til hvor mange mennesker som har levd på jorden, har en antatt at det kan være om lag 20 milliarder. Hvis alle disse skal bli oppreist i løpet av de 1000 år, vil det si at det kan bli oppreist 20 millioner mennesker i året eller om lag 55 000 pr. dag. Dette er virkelig mange mennesker som må skaffes mat, klær, hus og arbeid. Men la oss nå betrakte problemet i lys av den måten Jehova tidligere har handlet med sitt folk på.
14. Hvordan utfører Jehovas vitner sitt undervisningsarbeid i vår tid, og hvilken økning har de hatt?
14 Jehovas vitner ser det som sin oppgave å forkynne det gode budskap om Riket og undervise andre i Bibelens sannhet. Det er en stor og omfattende oppgave en påtar seg når en begynner å studere Bibelen med en person. En må lære ham å anvende bibelske prinsipper i sitt liv, slik at han kan leve i samsvar med Guds vilje, lære ham opp i tjenesten og hjelpe ham til å bli en moden kristen, slik at han i sin tid kan hjelpe andre. Vitnene har hatt en årlig økning på mellom to og 20 prosent i antall forkynnere, ja, noen år har de hatt enda større økning. En økning på ti prosent blir regnet for å være normalt, noe som vil si at for hver ny forkynner som kommer med, er det ti stykker som har anledning til å hjelpe ham et helt år. Et slikt opplæringsprogram er med gode resultater blitt fulgt, noe som har ført til at organisasjonen er blitt sterk. Bare en ganske liten prosentdel har falt fra. I løpet av de ti årene fra 1955 til 1965 ble tallet på forkynnere nesten fordoblet.
15. Illustrer hvordan det kan være mulig å undervise alle dem som kommer fram i oppstandelsen, på samme måte som Jehovas vitner i dag underviser dem som ønsker det.
15 La oss derfor, ikke for å komme med noen profeti, men utelukkende for å illustrere poenget, si at en million mennesker overlever Harmageddon. Selv med en slik liten begynnelse, og selv med en årlig økning på la oss si tre prosent (det vil si at det blir oppreist ett menneske for hver 33 som bor på jorden) vil folketallet bli fordoblet hvert 24. år. Det vil da ikke ta mer enn 400 år å oppreise 20 milliarder mennesker. Det vil derved bli rikelig med tid til å opplære og undervise alle og føre de lydige fram til det punkt da de på sin side kan opplære andre igjen uten at framgangen innen den nye tingenes ordning blir forstyrret. Det kommer ikke til å bli noe problem å skaffe nok mat, slik vår tids økonomer forutser, for jordens ressurser vil bli utnyttet fullt ut, og produktene vil bli likt fordelt og anvendt til menneskenes beste.
Døden og dødsriket forsvinner
16. Forklar hvordan og når døden og dødsriket blir tilintetgjort.
16 Den tid vil naturligvis komme da oppstandelsen er over. Dødsriket og havet vil ha gitt fra seg den siste av de døde som har vært i dem. Den adamittiske død, den død som er blitt ført over alle mennesker på grunn av Adams synd, vil likeledes opphøre. Den vil være den «siste fiende» som tilintetgjøres. Dette vil skje når alle spor etter den nedarvede synd fra Adam er blitt fjernet. Menneskene må først ha vist tro på Jesu Kristi offer, og dette offer, som har en rensende virkning, må ha blitt anvendt til gagn for dem, slik at de har fått tilgivelse for sine synder. I lydighet mot de bøker som er blitt skrevet, må de deretter ha praktisert gjerninger som er i harmoni med deres tro. Det er først når deres mentale og fysiske ufullkommenhet og svakhet er blitt fjernet og de er blitt fullkomne, slik Adam og Eva opprinnelig var i Edens hage, først når det siste spor etter synden, som er den brodd som frambringer død, er blitt fjernet, at de til fullkommenhet vil være i stand til å adlyde hele Guds lov, innbefattet de ting som er skrevet i bøkene. — 1 Kor. 15: 56.
17. Hva betyr det at døden og dødsriket blir kastet i ildsjøen?
17 Åpenbaringens profeti om at døden og dødsriket blir «kastet i ildsjøen», vil da bli oppfylt. Ildsjøen symboliserer fullstendig ødeleggelse, «den annen død», og ikke et sted hvor noen er ved full bevissthet og blir pint, for hvordan kan vel døden og dødsriket bli pint? Når dødsriket, menneskehetens grav, er blitt tømt og den adamittiske død ikke er mer og følgelig ikke lenger har noe grep om menneskene, er døden og dødsriket blitt tilintetgjort. — Åpb. 21: 4.
18. Hvordan var det som skjedde i Gehenna, et bilde på denne fullstendige ødeleggelse?
18 Gehenna var en dal utenfor Jerusalem som i gammel tid tjente som byens avfallsplass. Likene av henrettede forbrytere ble også kastet dit og ble tilintetgjort med ild og svovel. (Matt. 10: 28; Mark. 9: 43—48, NW) Den adamittiske død og dødsriket (hades eller sheol) blir tilintetgjort for bestandig som om de blir kastet i Gehenna. Dette vil skje før Satan blir løslatt fra avgrunnen, noe som finner sted når de 1000 år er til ende.
De som har sitt navn i Jehovas livsens bok
19. a) Hva er den livsens bok som Jehova har? b) Hvem er det som får sitt navn oppskrevet i den? Hva må de gjøre for at deres navn aldri skal bli utslettet av denne boken?
19 Jehovas livsens bok er ikke den samme som den livsens bok som er hos Lammet, og som navnene på de 144 000, som er blitt funnet verdige til å oppnå evig, udødelig liv i himmelen sammen med Guds Lam, er oppskrevet i. (Åpb. 3: 5; 13: 8; 21: 27) Den livsens bok som Jehova har, inneholder navnene på dem som er blitt funnet verdige til å oppnå evig liv på en paradisisk jord. Den rettferdige Abel var den første som fikk sitt navn skrevet i denne boken, og siden har mange andre kommet til, men ens navn kan bli strøket når som helst i løpet av de 1000 år hvis en med fullt forsett er ulydig. (Matt. 23: 35; Heb. 11: 4) Når de 1000 år er til ende, når alle mennesker er blitt fullkomne og er i stand til å adlyde Guds lov til fullkommenhet, vil menneskene bli satt på den endelige og avgjørende prøve. Hvis noen i likhet med Adam utvikler en dårlig hjertetilstand og lar Djevelen forføre seg, vil de bli kastet i ildsjøen, noe som betyr at de blir utslettet for bestandig. De vil ha gjort seg skyldig i synd mot Guds hellige ånd, en synd som er til døden. Deres navn vil ’ikke finnes oppskrevet i livsens bok’. (Åpb. 20: 15) De som bevarer sin ulastelighet under den endelige prøve og således viser at deres ulastelighet er ubrytelig, vil imidlertid aldri få sitt navn utslettet av Jehovas livsens bok. De blir erklært rettferdige og vinner evig liv. — Matt. 12: 31, 32; 1 Joh. 5: 16, 17; Rom. 8: 33.
20. Ut fra hvilket synspunkt betraktet Jesus tingene da han kom med den uttalelsen som er gjengitt i Johannes 5: 28, 29?
20 Jesu ord vil da ha blitt fullstendig oppfylt. Jesus sa følgende med tanke på alle dem som skal få en oppstandelse, både dem som skal bli oppreist til himmelsk liv, og dem som skal bli oppreist til jordisk liv: «Alle de som er i minnegravstedene, skal høre hans røst og komme ut, de som gjorde det gode, til en livets oppstandelse, de som praktiserte det onde, til en dommens oppstandelse.» Jesus talte her som om han befant seg i tiden etter sitt tusenårige styre og så tilbake på dommen, først dommen over de 144 000 og deretter dommen over resten av menneskeheten. Når de 1000 år er til ende, vil det ha vist seg om den oppstandelse de forskjellige har fått, har vært en livets oppstandelse eller en dommens oppstandelse, det vil si, om de er blitt funnet verdige til å leve evig eller er blitt dømt til ødeleggelse, alt etter hvorvidt de har praktisert det gode eller det onde. — Joh. 5: 28, 29, NW.
21. Hvem er de som «gjorde det gode», og hvem er de som «praktiserte det onde»?
21 Kristi 144 000 trofaste etterfølgere, som skal regjere med Kristus som konger og prester, får fullt ut nyte godt av hans offers fortjeneste under sitt jordiske løp, og de har fått sin dom når de dør. De «gjorde det gode». De blir oppreist til himmelsk liv, og deres oppstandelse har vist seg å være en «livets oppstandelse». De som blir oppreist fra dødsriket og havet, kommer imidlertid ikke til å bli tilkjent retten til evig liv før de i løpet av de 1000 år har adlydt det som står skrevet i bøkene, og deretter har bestått den endelige prøve, noe som også er tilfelle med den ’store skare’, som overlever Harmageddon. Men når de har gjort det, vil de være blant dem som «gjorde det gode», og deres oppstandelse vil ha vist seg å være en «livets oppstandelse». Alle de som da er blitt ødelagt, er slike som «praktiserte det onde», og deres oppstandelse har vist seg å være en «dommens oppstandelse». De har fått en ugunstig, fordømmende dom.
Gjenløsningen seirer over synd og død
22. Hvordan viser Kristi gjenløsningsoffer seg å ha større makt enn Adams synd?
22 Det er helt enestående å tenke på at alt det onde som er blitt ført over menneskene på grunn av Adams synd, og som menneskene ikke av egen vilje har vært underlagt, skal bli fullstendig fjernet, slik at ingen varig skade skjer. (Rom. 8: 20) Når Gud dømmer menneskene, blir hver og en dømt, ikke på grunnlag av den nedarvede synd fra Adam, men på grunnlag av sine gjerninger. (Åpb. 20: 13) Kristi gjenløsningsoffer og prestetjeneste viser seg derfor å ha større makt enn Adams synd. Alle har arvet synden og døden fra Adam, og mange har dødd, men ingen kommer til å miste livet for bestandig på grunn av det Adam gjorde. De som ikke får leve i Guds rettferdige, nye ordning, er de som ikke ønsker rettferdighet. De har selv valgt å følge en urettferdig handlemåte og blir tilintetgjort i «sjøen med ild og svovel». — 1 Joh. 3: 8.
23. a) Bør vi se fram til å få se våre døde kjære igjen? b) Spiller det ikke noen rolle hvordan vi lever nå? c) Hvordan bør vi leve nå, og hvilke framtidsutsikter kan vi da ha?
23 Bør vi så se fram til å få se våre døde kjære igjen? Ja, det bør vi absolutt gjøre når vi har undersøkt hva Bibelen sier om oppstandelsen. Men betyr det at Gud viser menneskene en slik kjærlighet og barmhjertighet, at det ikke spiller noen rolle hvordan vi lever, ettersom den dom som er beskrevet ovenfor, kommer i nær framtid? Nei, det gjør det ikke. Hvis vi resonnerer som så, kommer vi til å være blant dem som forsettlig synder mot Gud og kjemper mot ham når han tilintetgjør alle sine jordiske fiender sammen med «dyret» og den «falske profet» i Harmageddon. Jo større anstrengelser vi nå gjør oss for å innrette vårt liv i samsvar med Guds evige prinsipper og ikle oss en ny personlighet i harmoni med hans sannhets Ord, jo hurtigere vil vi gjøre framskritt i den rettferdige, nye ordning, og jo større anledning vil vi få til å hjelpe andre. Vi vil blant annet kunne hjelpe våre døde kjære som kommer tilbake, til å gå framover på livets vei. La oss derfor gjøre vårt ytterste for å dyktiggjøre oss og hjelpe så mange som mulig til å bli en del av den ’store skare’, som skal få overleve Harmageddon og få det glederike privilegium å ta imot alle de døde som kommer tilbake i oppstandelsen. La oss undervise dem og hjelpe dem til å gå framover på veien til evig liv, slik at de kan få være med på å forskjønne jorden og omdanne den til et paradis, alt til pris for den evige Konge, Jehova Gud.