Hva kan dekke vårt behov — materialisme eller åndelighet?
Hva er det som har gjort det mulig for materalismen å få et slikt fast grep på menneskene? Hvordan kan åndeligheten bli styrket?
VI ER nødt til å treffe et valg mellom materialisme og åndelighet enten vi liker det eller ikke, og det blir øvd et stadig press på oss for å få oss til å velge materialismen som vår livsform. «Vårt kolossalt produktive økonomiske system,» sa konsulent i markedsføring Victor Lebow i Journal of Retailing, «krever at vi gjør forbruk til vår livsform, at vi forvandler kjøp og forbruk av varer til ritualer, at vi søker vår åndelige tilfredsstillelse, vår tilfredsstillelse av jeget, i forbruk. . . . Det er nødvendig for oss å forbruke, brenne opp, slite ut, erstatte og kassere tingene i et stadig raskere tempo.»
Enten vi lever i den delen av verden hvor økonomien ofte er basert på materialistisk forbruk, eller vi ikke gjør det, blir vi stilt overfor dette viktige spørsmålet — valget mellom materialisme og åndelighet. Det at man forsømmer åndelige ting, er nok til å stille en på materialismens side, for det er ikke nødvendig å ha mange materielle eiendeler for å være materialist. Man kan være fattig og likevel være en materialist hvis man forsømmer de åndelige ting.
Når folk ser hvordan de som har det aller nyeste som kan skaffes når det gjelder luksus, blir beundret, kan trangen til å oppnå like stor beundring bli så sterk at de ofte, ikke minst under påvirkning av dyktig reklame, får den oppfatning at ting som de tidligere betraktet som overflødige, er absolutt nødvendige. Mange som er klar over at deres inntekter ikke tillater en slik anskaffelse, døyver sine betenkeligheter ved å ordne seg med langsiktig avbetaling. Når så alt er betalt, hender det ofte at det de kjøpte, er blitt gammeldags og har gått av bruk, og så er de inne i den onde sirkel igjen.
Materialismen dekker ikke menneskenes behov
Hvilke resultater har så den materialistiske livsførselen gitt? Svaret framgår av den stadige økning av sykdommer og nervøse forstyrrelser, som det er oppstått nesten 800 nye former av i de siste 28 år. Primitive indianerstammer i det nordlige Brasil, som ikke har noen «høyere utdannelse» eller moderne bekvemmeligheter, viser seg overraskende nok å være fri for slike sykdommer som tuberkulose, kreft og hjertelidelser. Dr. William Hall Holden, en amerikansk oppdagelsesreisende, mener at grunnen til deres gode sunnhetstilstand er enkelt kosthold, ingen overernæring, ikke noe stress og press, ingen pengebekymringer og ingen trang til å hamle opp med naboen. De eldste indianerne i stammene hadde omtrent samme blodtrykk som en 23 år gammel mann i De forente stater.
Materielle bekvemmeligheter og eiendeler kan kanskje skaffe et menneske andres beundring, men de kan lett være en hindring for sann åndelighet. Den vise kong Salomo forsto dette og sa: «Den ene ter seg som en rik mann og har dog slett ingen ting.» (Ordspr. 13: 7) Ja, han mangler det inspirerende formål med livet, å få anerkjennelse av Gud. Han mangler sanne venner som han kan ha tillit til, for det er jo nettopp sine omgangsfeller han trakter etter å hamle opp med. Og han mangler det viktigste av alt, nemlig den fred og trygghet som blir følgen av å vite at ens liv vinner Guds godkjennelse. «Jeg har truffet mange meget rike menn i det halve århundre jeg har vært journalist,» sier Malcom W. Bingay, tidligere redaktør for Detroit Free Press, «og jeg har aldri kunnet merke at deres millioner har gitt en eneste en av dem indre fred og lykke.»
Det hender også at mennesker som er sterkt avhengige av materiell velstand, er klar over behovet for åndelighet. Industriherren admiral Ben Moreel i New York har sagt: «Når vi snakker om høyere levestandard, bør vi ikke begrense oss til å tenke på vanlige bekvemmeligheter og komfort, for det er mer enn materielle ting som hører inn under levestandarden. Vi trenger også å legge planer for en stadig stigende åndelig levestandard.»
Ansvaret for at materialismen har fått et slikt fast grep på menneskene, hviler i høy grad på dem som har påtatt seg å være åndelige ledere. Presten E. Rex Taylor i Ottawa i Canada sa i denne forbindelse beklagende: «Det vi trenger, er mer kraft, den slags kraft som drev den første menighet og gjorde den levende og handledyktig.»
Forsømmelige åndelige ledere
Hva er så grunnen til at denne kraften mangler, selv i land hvor interessen for religion er stor? Et svar på dette finner vi i Bibelen i Jeremias 2: 13: «To onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» I stedet for å lede menneskene til Guds Ord kritiserer mange av vår tids prester Bibelen, kaller dens lære upraktisk og leder menneskene til menneskelige organisasjoner, for eksempel De Forente Nasjoner. Prestene har fordunklet Bibelens klare sannhet med slike filosofier som utviklingsteorien, moderne psykologi og menneskelagde doktriner som er i strid med Guds Ord og med sunn fornuft.
Fruktene av deres egne filosofier avslører dem som forsømmelige åndelige ledere. J. Edgar Hoover, sjefen for det amerikanske statspoliti, har uttalt: «I De forente stater tvinger forbryterne oss til hvert år å bruke nesten fem ganger så mye på dem som vi bruker på alle former for undervisning, både offentlig og privat:» Det er i denne forbindelse opplysende å legge merke til at 85 prosent av disse forbryterne regner seg for å være medlemmer av forskjellige kristne religionssamfunn.
Hva skal vi så mene om religiøse ledere som populariserer religionen for å trekke folk til kirkene og oppnå bedre resultater ved de stadige pengeinnsamlingene? Ja, hva mente Gud om Israels hyrder som ble forsømmelige i åndelig henseende? Guds profet sier: «Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? Fettet eter I, og med ullen kler I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke. Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke legt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke oppsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem.» — Esek. 34: 2—4.
Når hyrdene har gjort religionen til en handelsvare, hvordan kan de da frambringe sann åndelighet? Tenk over hva Jesus gjorde i påsken i år 33. En mengde jøder fra Judeas distrikter kom til Jerusalem for å feire påsken. Når de kom til templet, skulle de betale tempelskatten i stedets mynt, og de skulle ofre forskjellige dyr og duer. Ettersom dette var en del av deres form for tilbedelse, tillot prestene at det ble stilt opp bord i den ytre forgård innenfor templets område hvor man kunne veksle fremmed mynt og kjøpe offerdyr. Når dette foregikk i slike hellige omgivelser og med innvigde presters tillatelse, hvem ville da driste seg til å betvile berettigelsen av en slik virksomhet? Tilsynelatende så det hele meget aktverdig ut, men så kom Jesus og veltet pengevekslernes bord, blottstilte deres griskhet og avslørte deres form for tilbedelse som overfladisk formalisme og selvrettferdighet. — Matt. 21: 12.
Ettersom de religiøse samfunn ikke har lagt en fast grunnvoll for sann åndelighet, har ungdommen i vår tid vendt seg til materialismen. En 19 år gammel ungdom som uttalte seg på vegne av en gruppe tenåringer i London, sa følgende: «Jeg tror ikke tenåringene gidder å gå i kirken. Dovenskap kanskje. Hva beviser egentlig dette? En vender seg til religionen hvis en er ensom eller mangler noe. Tenåringene mangler ikke noe. . . . Vi lever helt materialistisk. En tenåring trenger ikke en Gud. Han har sin egen gud.» Det gjelder imidlertid både for unge og voksne at deres tilbedelse ved materialismens alter ikke har gitt dem den lykke de søker, og ikke har gitt dem noe sikkert håp for framtiden. Det er bare sann åndelighet som kan gi dem det.
Hvordan en kan oppnå sann åndelighet
Sann åndelighet er det motsatte av sanselighet eller verdslighet. Åndelighet innebærer et oppriktig ønske om å vinne Guds godkjennelse, ønsket om å gjøre Guds vilje. For å kunne tilegne seg sann åndelighet må man overvinne den selviske trangen til å oppnå anseelse og ære blant mennesker. Jesus sa til jødene: «Jeg tar ikke ære av mennesker; men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder. Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot meg; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot. Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?» (Joh. 5: 41—44) Å søke ære for seg selv er verdslighet. Å søke den ære som er av den eneste sanne Gud, er et tegn på åndelighet.
Sann åndelighet er derfor en dynamisk kraft som er basert på nøyaktig kunnskap om Guds Ord, og som forvandler ens liv og gir det et inspirerende formål. Den forvandler hele ens personlighet, slik apostelen Paulus sa: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og kle dere med den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet.» — Kol. 3: 9, 10, NW.
Sann åndelighet blir lagt for dagen over hele verden blant dem som skaffet deg dette bladet, nemlig Jehovas vitner. I den nye verdens samfunn av Jehovas vitner finnes det ingen rasemessig, nasjonal eller religiøs splittelse. De moralnormer som gjelder i den nye verdens samfunn, er de forskrifter som er nedtegnet i Bibelen for dem som ønsker å vinne liv i Guds nye verden. Sann åndelighet innbefatter derfor ikke bare rett tro, men også rette gjerninger og rett oppførsel i samsvar med Guds Ord.
Jehovas vitner nekter ikke seg selv de materielle bekvemmeligheter som mennesker trenger, men de legger størst vekt på å studere Guds Ord og anvende det i sitt daglige liv. De vet at for å kunne bevare sann åndelighet må de være nøye med hva de leser, for det lesestoff som verden har å by på i dag, er fordervet. Det er ikke en hjelp til å oppnå åndelighet, men det er nedbrytende for åndeligheten. Moderne romaner beskjeftiger seg med erotikk eller voldshandlinger eller begge deler. «Det litterære emne som forlag som gir ut billigbøker, er ute etter,» sier en autoritet, «er sensuelle beskrivelser av erotiske scener.»
Nei, denne verdens åndelige nedbrytende lesestoff er ikke noe for dem som ønsker å oppnå sann åndelighet. De som gjør det, bruker Guds Ord som en rettesnor for hva de fyller sitt sinn med: «Alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» — Fil. 4: 8.
Hjelp andre til å oppnå åndelighet
Når vi hjelper andre til å forstå at det er nødvendig å oppnå sann åndelighet, hjelper det også oss selv til å bli åndeligsinnet. I det katolske bladet Information for august 1959 sier Gerald Gdovin følgende om Jehovas vitners virksomhet: «Det katolske legfolk kan lære en viktig lekse av medlemmene av Jehovas vitner, nemlig å gjøre sin religion til et så viktig element i sitt liv at de er villige til å bruke mange flere timer enn de nå gjør, til å utdype sin kunnskap om den, og til å utbre den — som om det var ’en sak som gjaldt liv eller død’.»
I fjor brukte Jehovas vitner over 131 millioner timer til å gjøre livet rikere for over en halv million familier i 179 land ved å lede hjemmebibelstudier og ved å fortelle andre om Guds rikes velsignelser. Denne virksomheten er deres svar på Jesu befaling om å ’søke først Guds rike’ og på hans profeti om at «dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag». — Matt. 6: 33; 24: 14.
Jehovas vitner er villige til å hjelpe deg til å oppnå sann åndelighet. De vil med glede drøfte Bibelen med deg i ditt eget hjem. Nesten hver søndag blir det dessuten holdt åndelig styrkende foredrag om bibelske emner i deres Rikets saler. Du er velkommen til å komme og høre.
Streb etter å oppnå åndelighet. Hvorfor skulle du ofre ditt liv for å strebe etter midlertidig ære og anseelse? Søk den ære som kommer fra den sanne Gud. Hva velger du, materialisme eller åndelighet? Ditt liv og din lykke avhenger av at du treffer det rette valg.