«Jeg skal oppreise ham på den ytterste dag»

 1. Hvilken klasse mennesker som lever i dag, får Jesu ord: «Jeg skal oppreise ham på den ytterste dag» ikke sin anvendelse på?

DISSE bemerkelsesverdige ordene, som ble uttalt av Jesus, finner vi i Johannes 6: 54. De får ikke sin anvendelse på den ’store skare’, som overlever den kommende «store trengsel». (Åpb. 7: 9—17) Hvem var det så Jesus hadde i tankene da han uttalte disse ordene for 1900 år siden?

 2. Hvem uttalte Jesus disse ordene om en oppstandelse til, og hvilken jødisk høytid, som hadde tilknytning til ham, var nær?

² De skriftstedene som står før og etter Johannes 6: 54, viser at Jesus ikke bare uttalte disse ordene til jøder i sin alminnelighet, men også til mange av sine israelittiske disipler, deriblant de 12 apostler. Det var i år 32 e. Kr., og påsken, «jødenes høytid», var nær. (Joh. 6: 4) Som en forberedelse til denne høytiden slaktet jødene påskelammet i templet i Jerusalem, og prestene oppfanget blodet i skåler og stenket det ved foten av alteret.a Jesus hadde til hensikt å være til stede ved denne høytiden, som ble feiret til minne om den første påsken i 1513 f. Kr. Han var i virkeligheten selv det motbilledlige påskelam, «Guds lam». — Joh. 1: 29, 36.

 3. Hvorfor forsøkte jødene å finne Jesus dagen etter at han hadde utført et bemerkelsesverdig mirakel, og hva sa de for å rettferdiggjøre sin handlemåte?

³ Jødene, deriblant hans disipler, hadde dagen før den samtalen han hadde med dem i Kapernaum, sett ham utføre et bemerkelsesverdig mirakel. Han hadde mangfoldiggjort fem brød og to fisker og mettet tusener av sine tilhørere. De patriotiske jødene ønsket derfor å gjøre ham til konge, til sin messianske leder. Ettersom Jesus skulle være en himmelsk, messiansk konge, trakk han seg bort fra dem som ville gjøre ham til en jordisk konge. Ved å gå på vannet sluttet han seg senere til sine 12 apostler, som befant seg i en båt ute på Gennesaret-sjøen. (Joh. 6: 14—21) Men jødene lot seg ikke så lett hindre i sitt forsøk på å følge en jordisk, kjødelig Messias. Med det mirakel han hadde utført dagen før, i tankene lette de etter ham. De ønsket en messiansk konge som kunne gi dem materiell føde, slik Jesus hadde vist at han var i stand til. For å rettferdiggjøre dette minnet de Jesus om at i ørkenen hadde Gud gitt deres forfedre «brød fra himmelen» i form av manna, som var blitt tilveiebrakt på mirakuløst vis. — Joh. 6: 22—31.

 4. Hva sa Jesus som forklaring på hvorvidt Moses hadde gitt deres forfedre det virkelige «brød fra himmelen»?

⁴ Jesus sa da til dem at Moses ikke hadde gitt deres forfedre det sanne brød fra himmelen. «Guds brød,» sa han, «er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» — Joh. 6: 32, 33.

 5. Hva ba da jødene Jesus om, og hva sa han om den måten de kunne oppnå evig liv på?

⁵ Til dette sa jødene: «Herre, gi oss alltid dette brød!» Jesus sa da om seg selv at han var dette brød, idet han sa: «Jeg er livsens brød: den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste. . . . For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.» — Joh. 6: 34—40.

 6. Hvordan har noen mulighet til å oppnå evig liv?

⁶ De som Jesus snakker om her, og som kommer til ham i den nåværende tingenes ordning og viser tro på ham som Messias, har derfor mulighet til å oppnå evig liv. Hvordan det? Jo, fordi Jesus Kristus vil oppreise dem fra de døde på den ytterste dag. Dette er for dem en garanti for at de vil få en oppstandelse. Her bør vi legge merke til at Jesus ikke sa i forbindelse med det som ble drøftet, at en person først måtte få en oppstandelse og deretter komme til ham i tro og spise av det brød han representerte, for å få evig liv. Det er tydelig at Jesus ikke her snakket om dem som allerede var døde og lå i graven, for eksempel Abraham, Isak, Jakob, Moses, David og døperen Johannes. Jesus talte her til de jøder som levde, deriblant mange av hans disipler, som var underlagt den mosaiske lovpakt.

 7. Hva sa Jesus om dem som blir dratt til ham og har evig liv, da noen av jødene begynte å knurre?

⁷ Jesu jødiske tilhørere begynte å knurre og trette seg imellom om hans opprinnelse. Ut fra det Jesus sa om dette, er det mulig for oss å finne ut hvem han talte til. «Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellom! Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag. Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen [som Lærer] og lærer, han kommer til meg. . . . Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.» — Joh. 6: 41—47.

 8. Hvilken profeti var det Jesus siterte fra, og hva tilbød Jesus derved sine jødiske tilhørere?

⁸ Jesus siterte her fra profetien i Esaias 54: 13, som er rettet til Guds «kvinne», det himmelske Sion, og som sier: «Og alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» Disse barn er Jehova Guds åndelige sønner. Det er disse han drar til Jesus ved deres tro på ham. Det er disse Jesus omtaler som dem som får evig liv ved at han oppreiser dem på den ytterste dag. De oppnår evig liv i Jehovas himmelske, åndelige organisasjon. Det Jesus tilbød sine jødiske tilhørere, deriblant mange av hans disipler, var derfor anledningen til å bli sønner av Guds «kvinne», det himmelske Sion.

«MITT KJØD, SOM JEG VIL GI FOR VERDENS LIV»

9—11. a) Hvilket spørsmål oppstår på bakgrunn av at Jesus sa at det «brød» han ga, var hans kjød», og at han ga det «for verdens liv»? b) Hvordan besvarer Paulus dette spørsmålet i 1 Korintierne 10: 2—11.

⁹ Etter at Jesus flere ganger hadde sagt at han var «livsens brød», sa han videre: «Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om noen [av dere, mine tilhørere] eter av dette brød, skal han leve evinnelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» — Joh. 6: 51.

¹⁰ Jesus var således den sanne, livgivende manna fra himmelen. Dette symbolske brød var, sa han, hans kjød. Dette kjød ville han gi «for verdens liv». Mente Jesus med disse ordene at de jøder som spiste manna i ørkenen på Moses’ tid, var et bilde på den ’verden’ av mennesker som kommer til å leve under det tusenårige styre, som Kristus og hans herliggjorte menighet skal utøve?

¹¹ Paulus svarer: «Alle [ble] døpt til Moses i skyen og i havet, og de åt alle den samme åndelige mat [manna] og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus . . . Men disse ting skjedde som forbilder for oss [de kristne], for at ikke vi skal ha lyst til det onde, liksom de hadde lyst til det. . . . Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss [de åndsavlede kristne], til hvem de siste tider er kommet.» — 1 Kor. 10: 2—11; 2 Mos. 16: 1—35; 4 Mos. 11: 9—11.

12. Hvordan er den situasjon som de åndelige israelitter er i i denne tingenes ordning, forskjellig fra den situasjon som menneskeverdenen vil være i under det tusenårige styre?

¹² De israelittene som befant seg i Sinai ørken på Moses’ tid, var derfor et bilde på de åndelige israelitter i denne tingenes ordning. Denne ordning er dødbringende åndelig talt. Det er nå de åndelige israelitter spiser av den motbilledlige, himmelske manna, Jesus Kristus, som er blitt ofret. Under Kristi tusenårige styre vil ikke de mennesker som er blitt oppreist, befinne seg i en tilstand som kan sammenlignes med Sinai ørken. Gjenopprettelsen av paradisiske forhold på jorden vil da være i full gang. Jehova vil ikke da ’dra’ mennesker til Jesus, slik han, Læreren, nå gjør med de åndelige israelitter. (Joh. 6: 44) Den suverene Herre, Jehova, setter i stedet sin Sønn, Jesus Kristus, som konge over menneskeheten, og denne kongen kaller de døde fram fra gravene.

13. Hvordan skal uttrykket «kjød» oppfattes for å kunne være motbildet til mannaen i gammel tid?

¹³ Brød laget av korn er blodløs mat, akkurat som mannaen var i gammel tid. Jesus sa at «livsens brød», den motbilledlige manna, var hans kjød, som han ga «for verdens liv». For å svare til mannaen i gammel tid må uttrykket «kjød» her oppfattes som kjøtt som blodet er tappet ut av. I ørkenen ga Jehova israelittene vann å drikke, ikke blod.

14. Hvorfor oppfattet Jesu tilhørere det Jesus sa om sitt «kjød», som kjøtt som blodet var tappet ut av?

¹⁴ De jødene som hørte på Jesus, oppfattet det slik, for da de trettet om hva han mente, sa de: «Hvorledes [på hvilken måte] kan han gi oss sitt kjød å ete?» (Joh. 6: 52) De kjente til Guds lov om blod. Da Gud etter vannflommen på Noahs tid ga menneskene lov til å spise mer enn bare frukt og grønnsaker, ga han dem ikke både dyreblod å drikke og dyrekjøtt å spise for å opprettholde livet. Han ga dem vann å drikke og kjøtt som blodet var tappet ut av, å spise. Han gjorde selv krav på blodet, ettersom han var den som hadde gitt alle skapninger av kjøtt og blod liv. (1 Mos. 9: 1 4) Under Moseloven, som Gud ga Israels folk, ble den som overtrådte Guds lov om dyreblod, straffet med døden. (3 Mos. 17: 10—12; 5 Mos. 12: 16, 22—27) For de jøder som hørte på Jesus, ville det være avskyelig å spise menneskekjøtt, selv om blodet var tappet ut av det. De ønsket ikke å bli kannibaler. — 2 Kong. 6: 26—31.b

15, 16. a) Hvordan skulle de spise Jesu kjød? b) Hvordan understreket Jesus dette enda tydeligere i Johannes 6: 53—59?

¹⁵ Jesus ønsket at hans jødiske tilhørere skulle forstå at det å spise hans kjød var noe som ville bli gjort på en billedlig måte. For å understreke dette enda tydeligere sa han deretter noe som ville være enda mer frastøtende hvis det ble oppfattet bokstavelig. Vi leser:

¹⁶ «Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder [mine jødiske tilhørere]: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder. Den [av dere, mine tilhørere] som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag; for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg [i forening med meg, NW] og jeg i ham [i forening med ham, NW]. Liksom den levende Fader har utsendt meg, og jeg lever ved Faderen, således skal også den [av dere, mine tilhørere] som eter meg, leve ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt [mannaen i ørkenen] og døde; den som eter dette brød, skal leve evinnelig. Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.» — Joh. 6: 53—59.

17. a) Hvilket inntrykk gjorde det Jesus sa i den jødiske synagogen, selv på mange av hans disipler? b) Hvem var Jesu ord i Johannes 6: 53 for en stor del rettet til, og hva ble disse?

¹⁷ Ettersom Jesus lærte i en synagoge, talte han til jøder som var underlagt den mosaiske lovpakt. (Joh. 18: 20) Blant disse jødene var også mange av hans disipler. Vi kan tenke oss hvilket inntrykk Jesu ord gjorde da han talte om ikke bare å spise hans kjød, men også å drikke hans blod. «Mange av hans disipler sa nå, da de hørte det: Dette er en hard tale; hvem kan høre den?» (Joh. 6: 60) Denne uttalelsen viser at ikke alle hans disipler ble sjokkert over det han sa. Foruten dem som ble sjokkert, var det flere «disipler», deriblant de 12 apostler. (Joh. 6: 61—66) Jesu ord i Johannes 6: 53 var således for en stor del rettet til hans disipler og i utvidet forstand til dem som ville bli hans disipler før den «ytterste dag». Disse ble åndelige jøder, åndelige israelitter. — Rom. 2: 28, 29.

18, 19. a) Hvem tilhørte blodet av noe som ble ofret, og hva betydde det derfor å drikke og spise Jesu blod og kjød? b) Hva sa Jesus om et slikt måltid i forbindelse med den tro en hedensk høvedsmann viste? c) Hva sa en jøde om et slikt måltid i forbindelse med noe Jesus sa ved et gjestebud?

¹⁸ Jødene, som var underlagt den mosaiske lovpakt, visste at blodet og fettet fra et dyr som ble ofret, tilhørte Jehova. (3 Mos. 3: 16, 17) Da Jesus for opp til himmelen, hadde han med seg sitt «blod» eller verdien av det som han frambar for Jehova som en gjenløsningsbetaling. (Heb. 9: 12—14; Joh. 6: 61, 62) Ettersom blodet tilhørte Jehova, ville det å drikke dette blodet og spise Jesu kjød vise at en holdt måltid med Jehova. Gud ville således dele blodet til sitt Lam, Jesus Kristus, med dette Lammets disipler. Jesus talte om et slikt måltid med Jehova som den større Abraham, da han forutsa at mange troende hedninger (i likhet med den troende, hedenske «høvedsmannen») skulle komme fra alle kanter av jorden og «sitte til bords med Abraham [Jehova] og Isak [Jesus Kristus] og Jakob [den åndsavlede kristne menighet] i himlenes rike». — Matt. 8: 5—12.

¹⁹ Da Jesus en gang talte om et gjestebud som hadde virkelig verdi på grunn av dem som var innbudt til det, forklarte han hvorfor det hadde så stor verdi, da han sa: «Du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.» Dette fikk en av dem som hørte dette, til å tenke på det privilegium det var å holde måltid med Jehova Gud, for vi leser: «Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig [lykkelig, NW] er den som får sitte til bords i Guds rike.» (Luk. 14: 12—15) Som svar på dette utbruddet fortalte Jesus lignelsen om «en stor nattverd» som en mann innbød til. Jesus viste derved at ikke alle ville oppnå den lykke å få sitte til bords med Gud i himlenes rike. — Luk. 14: 16—24.

«LIV I EDER»

20. Hva slags liv oppnår de som får ’liv i seg’ ved å spise Kristi kjød og drikke hans blod, og hvor og når vil de gjøre bruk av dette?

²⁰ I Johannes 6: 53 sa Jesus: «Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.» Fordi det i Johannes 5: 26 forekommer et lignende uttrykk, gjengir An American Translation Johannes 6: 53 slik: «Jeg sier dere, hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke selveksisterende liv.» Jesus mente derfor her «liv» av en spesiell beskaffenhet når han videre sier: «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.» (Joh. 6: 54) Den som oppnår dette evige liv, vil ikke oppnå det på jorden, men i det himmelske rike sammen med Kristus. Han vil gå inn til et slikt liv når han blir oppreist av Jesus Kristus på «den ytterste dag». De som har slikt ’liv i seg’ sammen med Kristus i himmelen, vil kunne hjelpe andre til å få del i de goder som Kristi menneskelige offer har tilveiebrakt. Dette vil de gjøre når de mennesker som er blitt gjenløst, blir kalt ut fra gravene på «den ytterste dag». — Joh. 5: 28, 29.

21, 22. a) I hvilken forstand var Jesu kjød og blod ’i sannhet mat og drikke’ for dem som spiste og drakk dette? b) Hvilket forhold står de i til ham, og hva er de avhengige av?

²¹ Når vi tenker over beskaffenheten av det ’evige liv’ som oppnås i himmelen, forstår vi hvorfor Jesus sa: «Mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.» (Joh. 6: 55) Etter denne bemerkningen viste han hvilket spesielt forhold hans lydige disipler ville komme i, da han tilføyde: «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg [i forening med meg, NW] og jeg i ham [i forening med ham, NW]. Liksom den levende Fader har utsendt meg, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter meg, leve ved meg.» (Joh. 6: 56, 57) Jesus talte således om at hans disipler skulle være i forening med ham, og at han skulle være i forening med dem. Senere brukte han et lignende uttrykk i en lignelse da han sa:

²² «Bli i meg [i forening med meg, NW], så blir jeg i eder [i forening med dere, NW]! Liksom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i meg [i forening med meg, NW]. Jeg er vintreet, I er greinene; den som blir i meg [i forening med meg, NW], og jeg i ham [i forening med ham, NW], han bærer megen frukt; for uten meg kan I intet gjøre.» — Joh. 15: 4, 5.

23. Hvorfor oppnådde ikke Judas Iskariot å få ’liv i seg’?

²³ Til tross for at Judas Iskariot fortsatte å være sammen med Jesus Kristus i enda et år, forble han ikke i forening med sin Herre. Han begynte derfor ikke å spise av Jesu ofrede legeme og drikke hans blod fra pinsedagen i år 33. e. Kr. Han oppnådde ikke å få ’liv i seg’. — Joh. 6: 66—71.

24. a) I hvilken forstand var Jesus det «brød» som kom ned fra himmelen? b) Hvordan ’lever Jesus ved Faderen’, og hvordan lever de som ’eter ham, ved ham’?

²⁴ Jesus minnet imidlertid Judas og de øvrige av sine jødiske tilhørere i synagogen i Kapernaum om hvordan deres forfedre spiste manna i ørkenen for å opprettholde livet. I avslutningen av sin tale sa han: «Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; . . . den som eter dette brød, skal leve evinnelig.» (Joh. 6: 58) Han hadde vært Guds ’Ord’ i himmelen, men til Guds fastsatte tid ble han «kjød». (Joh. 1: 14) Som Guds fullkomne, kjødelige Sønn var han derfor «det levende brød, som er kommet ned fra himmelen», den motbilledlige manna. Han ga også sitt kjød, som tjente som symbolsk manna for de åndelige israelitter,c «for verdens liv». (Joh. 6: 51) I dag lever Jesus Kristus igjen i himmelen og er udødelig, for hans himmelske Far, «den levende Fader», oppreiste ham fra de døde til åndelig liv. De disipler som «eter» den motbilledlige manna (Kristi «kjød») før «den ytterste dag», vil som Jesus sa, «leve ved meg», for den levende Jesus vil oppreise ham «på den ytterste dag». — Joh. 6: 54, 57, 58.

25. a) Vil de som ’eter Jesu kjød og drikker hans blod’ på jorden, fortsette å gjøre det i himmelen? b) Hva vil de tjene som, og hva vil de hjelpe menneskene til?

²⁵ Når de oppreiste, åndelige israelitter ’har liv i seg’ i himmelen, vil de ikke lenger trenge å spise Jesu kjød og drikke hans blod. (Joh. 6: 53) De vil da ha det privilegium å tjene som «Guds og Kristi prester» og vil derved bli i stand til å formidle de evige goder som Kristus har tilveiebrakt ved sitt sonoffer, til menneskeheten. (Åpb. 20: 6) Ettersom de har evig liv i himmelen, trenger de ingen etterfølgere i sitt presteembete. I likhet med Ypperstepresten, Jesus Kristus, vil de bli i stand til å fortsette å tjene som underprester under hele det tusenårige styre. På denne måten vil de sammen med Kristus ha en andel i å hjelpe menneskene til å oppnå fullkommenhet på jorden.

GUDDOMMELIGE FORANSTALTNINGER FOR ET FULLKOMMENT, JORDISK LIV

26. Siden når har de som utgjør den ’store skare’, stått fram, og hvilket behov føler de at de har for Lammets, Jesu Kristi, blod?

²⁶ Som vi vet, har det siden midten av det fjerde tiår i det 20. århundre stått fram en «stor skare» av Kristi «andre får». (Åpb. 7: 9, 10; Joh. 10: 16) De vil også høste gagn av dette presteskapet, som skal tjene i 1000 år. Apostelen Johannes, som i et syn fikk se den ’store skare’, ble minnet om at de som tilhører denne skaren, også verdsetter Lammets, Jesu Kristi, utgytte blod. De verdsetter det som noe som renser, for det ble sagt til Johannes: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sin kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.» (Åpb. 7: 14) De vet at de ikke kan tjene Gud på en antagelig måte i hans hellige tempel hvis de er iført skitne klær. — Jevnfør Sakarias 3: 3—10.

27. Hva vil de ha behov for under det tusenårige styre, selv om de ikke trenger å bli oppreist fra de døde?

²⁷ Den ’store kare’ tilskriver ikke Gud og Lammet, Jesus Kristus, en oppstandelse fra de døde, men ’frelse’ fra «den store trengsel». De som tilhører denne skaren, vil bli bevart i live gjennom denne «store trengsel». De trenger derfor ikke å bli ’oppreist på den ytterste dag’, slik som de som blir omtalt i Johannes 6: 54, må bli. De vil imidlertid ha behov for den tjeneste som Ypperstepresten, Jesus Kristus, og hans 144 000 underprester skal utføre under det tusenårige styre.

28. Hvilken «time» nærmer seg, og hvilken mulighet vil bli lagt fram for alle?

²⁸ En enestående «time» nærmer seg. Det er den «time» da Jesus Kristus som Jehovas meddommer skal oppreise ’alle dem som er i gravene’ som sine gjenløste. Enten de liker det eller ikke, vil de alle bli gjort til hans himmelske rikes jordiske undersåtter. Muligheten til å oppnå liv på en paradisisk jord som fullkomne mennesker vil bli lagt fram for alle. — Joh. 5: 28, 29.

29. Hva vil den ’store skare’ og de som blir oppreist fra de døde, da drikke og spise, og hva vil den ’store skare’ få anledning til?

²⁹ Hva vil Kristi undersåtter da få å drikke? Hva vil de få å spise? Den åpenbaring som apostelen Johannes fikk, viser at «en elv med livets vann» vil strømme ut fra Jehova Guds og Lammets, Jesu Kristi, trone. På begge sider av denne «elven» står «livets trær», som bærer frukt hver måned. Bladene på disse trærne er til legedom for nasjonene. Den ’store skare’ og de som blir oppreist fra de døde, vil drikke og spise av dette guddommelige forråd. (Åpb. 22: 1—3, NW) Ved å dra full nytte av den ufortjente godhet som Jehova Gud viser gjennom Jesus Kristus, vil de som verdsetter alt dette og er lydige, gjøre sin oppstandelse til en «livets oppstandelse». Den ’store skare’ av Kristi «andre får», som ikke trenger en oppstandelse, vil da få anledning til å fortsette å leve uten å måtte dø og vende tilbake til jordens støv.

[Fotnoter]

[Bilde på side 16]

Akkurat som mannaen opprettholdt israelittenes liv i ørkenen, opprettholder Jesus, «livsens brød», nå de åndelige israelitters liv