39. del — ’Skje din vilje på jorden’
Vi er nå kommet fram til det 15. og avsluttende kapitel i boken ’Skje din vilje på jorden’, hvis innhold er blitt gjengitt i form av en artikkelserie i dette blad siden nummeret for 1. april 1959. Følgende spørsmål er blitt behandlet: Hvis vilje skal til slutt komme til å skje på jorden? Ut fra Daniels profeti har vi sett de sju verdensriker som er omtalt i Bibelens historie og profetier, passere revy, og vi har fulgt den årtusenlange kampen mellom Nordens konge og Sydens konge. Vi har sett hvordan denne kampen har nådd sitt høydepunkt i vår tid i en «kald krig» mellom den kommunistiske blokk av nasjoner og den demokratiske blokk av nasjoner. Vi er nå alle sammen stilt overfor et avgjørende spørsmål.
KAPITEL 15
HVIS VILJE ØNSKER DU Å GJØRE?
1. Hvorfor er opplyste mennesker som elsker Bibelen, ikke usikre med hensyn til det valg de skal gjøre, når de blir stilt overfor det forsøk Øst og Vest gjør på å påtvinge alle folk sine respektive viljer?
ETHVERT fornuftig menneske med en rett hjertetilstand ønsker å stille seg på dens side hvis vilje nødvendigvis kommer til å vinne. Vår tids politiske herskere og partier fører en innbitt kamp for å få folk til å føye seg etter deres vilje, eller for å få sin vilje til å bli enerådende på jorden. Hvis vilje eller hensikt kommer til sist til å bli gjennomført? Hvis vilje bør et menneske bestemme seg for å gjøre? Når det gjelder dette valg, synes menneskene å være fanget liksom i en tang, idet det kommunistiske Norden og det demokratiske Syden trykker på dem fra hver sin kant. Begge sider kjemper for at deres vilje skal bli den enerådende, og uopplyste mennesker undrer seg over hvem det er av dem som på en eller annen måte kommer til å vinne. De som elsker Bibelen, og som er opplyst om Jehova Guds profetier, vet at ingen av dem skal vinne. Kommunismen skal ikke begrave Vestens demokrati. Vestens demokrati skal ikke utrydde kommunismen. De skal begge to falle. Hvorfor skulle man da støtte noen av dem?
2. Hvem støtter man om man støtter disse viljer, og ved hjelp av hvilke midler forfører han som får en slik støtte, hele jorderike?
2 Det å støtte den ene eller den andre av dem vil være det samme som å støtte deres usynlige hersker, guden for denne verden som de selv er en del av. Bibelen uttrykker seg klart og tydelig om denne hersker. Den sier at Satan Djevelen er «guden for denne tingenes ordning». (2 Kor. 4: 4, NW) Det er hans vilje som blir påtvunget alle som retter seg etter denne verden, denne Satans tingenes ordning. Enten nasjonene tilhører østblokken eller vestblokken eller regner seg for å høre med til de nøytrale stater, blir de alle sammen samlet av Satans onde ånder til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». (Åpb. 16: 14, 16) De blir alle samlet for å utgjøre en felles front i en universell krig. Ved hjelp av de forskjellige politiske ideologier som alle de innbyrdes stridende parter forfekter, «[forfører] den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, . . . hele jorderike». (Åpb. 12: 9) Det er tydeligere enn noensinne at «hele verden er i den ondes vold». (1 Joh. 5: 19, LB) Disse uttalelser i Guds Ord kan ikke motsies.
3, 4. a) Hvis viljer står det endelige, høyst betydningsfulle valg mellom, og hva vil det resultere i for en om en samarbeider med Djevelen? b) Hva blir følgen av å rette seg etter denne verden, og hva råder Romerne 12: 2 oss til å gjøre?
3 Vi kan hverken unngå å bli stilt overfor eller komme unna kjensgjerningene. Vi må alle treffe en avgjørelse, men den går ikke ut på å velge hvilken av menneskenes motstridende viljer vi skal støtte, for alle mennesker er underlagt Jehova Guds motstanders overmenneskelige vilje. Den endelige, høyst betydningsfulle avgjørelse består i å velge mellom Satan Djevelens vilje og Jehova Guds vilje. Vi tvinges til å støtte enten Satans vilje eller Guds vilje. Vi bør spørre oss selv: Ønsker vi å samarbeide med Satan, denne verdens gud? Vi kan samarbeide med Jehova, den rettferdige nye verdens Gud, slik apostelen Paulus gjorde. Paulus sa: «Idet vi arbeider sammen med ham, bønnfaller vi også dere om at dere ikke må ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den.» (2 Kor. 6: 1, NW) Det å samarbeide med Satan Djevelen betyr at man kommer til å bli ødelagt sammen med ham når Jehovas vilje seirer.
4 Satans verden nærmer seg slutten på sin «endens tid». Den er i ferd med å forsvinne. Dette bekreftes av det overveldende bevismateriale som nå foreligger. Hvorfor skulle vi i dårskap innrette oss etter denne verden eller noen del av den og så bli skuffet og for bestandig forsvinne sammen med den? Den seirende Guds Ord råder oss: «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» — Rom. 12: 2, NW.
5. Når vi ber Herrens mønsterbønn om at Guds rike må komme, hva ber vi da om, og hvordan bør vi da handle overfor Gud hvis dette er vår egen vilje?
5 Tar vi bønnen Fadervår på våre lepper og sier: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden»? Hvis vi virkelig ber denne bønnen, da ber vi om at Guds rike må ødelegge alle denne verdens riker og myndigheter. Er vår vilje den samme som Hans vilje i så henseende? Hvis den ikke er det, da bør vi slutte med å be Fadervår. Men hvis den er det, da bør vi i oppriktighet gjøre Guds vilje til den vilje som styrer vårt liv. Vår vilje bør være å foreta en fullstendig innvielse til Gud for å gjøre hans vilje og for å leve i overensstemmelse med hans vilje. Det er på ingen måte for tidlig å innvie seg til ham gjennom hans Sønn som lærte oss å be Fadervår. Tiden er langt fremskreden.
6. Hvilke verdensmakter står nå foran sitt fall, og hvorfor kan man ikke vente seg annet enn trengsel, i overensstemmelse med det som har hendt tidligere, og hvem skal ødeleggelsen komme fra?
6 Hele verden befinner seg i en trengsel som det ikke har vært noe sidestykke til siden vannflommen. Det har sin gode grunn at det er slik. Ødeleggelsen av den sjuende verdensmakt, den anglo-amerikanske verdensmakt, nærmer seg. Ja, tenk på det! Akkurat som den natten da Daniel tydet skriften på veggen i kong Belsasars spisesal, står også nå en verdensmakt, ja, den mektigste i menneskenes historie, foran sitt fall! Denne ende kommer ikke til å gå så lett og fredelig for seg som de forhandlinger som ble ført da Overhuset i 1931 vedtok Westminster-loven, noe som resulterte i at Det britiske samvelde ble skapt. London-avisen Spectator sa i den forbindelse: «Det gamle britiske imperium forsvant med krigen, og dets plass er blitt overtatt av Det britiske samvelde.» (26. november 1931) Slutten er også kommet for det anglo-amerikanske verdensrikes kjælebarn, den åttende verdensmakt, De Forente Nasjoner. I tidligere tider har forskjellige verdensrikers fall vært forbundet med stor trengsel. Dette gjelder både Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Hellas, Romerriket og Folkeforbundet. Historiens siste verdensmakter står nå foran sin undergang, ja, kommunismen også! I overensstemmelse med det som har hendt tidligere, kan man ikke vente seg annet enn trengsel. Trengselen er allerede over oss. Men det kommer til å bli enda verre. Det skal nemlig komme en ødeleggelse som ikke skyldes mennesker som har satt i gang en selvmorderisk atomkrig, men som kommer fra den allmektige Gud, fra hans rike hvor Kristus innehar makten. En hel verden skal ende!
7. Hva må vi gjøre hvis vi ønsker å be Fadervår uten hykleri, og hvilken virkning har det på vårt liv når vi gjør dette?
7 Hvis vi ønsker å be Fadervår uten hykleri, må vi foreta en helhjertet innvielse til den himmelske Far, hvis vilje vi ber om må skje. Vi bør ikke bare nærme oss ham med leppene, mens vårt hjerte er langt borte fra ham og hans vilje. Når vi innvier oss til ham, får vi noe inspirerende å leve for som gir vårt liv mening. Vi kan leve for Gud og hans velsignede nye verdens himmelske rike, nå og i all evighet!
8. Hvem følger vi om vi innvier oss på den måten, og hvilket eksempel satte han for oss som vi bør etterligne nå når Guds rike hersker og blir forkynt overalt?
8 Dette innebærer ikke at man slutter seg til en såkalt kirke eller et sekterisk religiøst samfunn i kristenheten eller jødedommen. Det innebærer at man blir en etterfølger av Jehovas gode hyrde, Jesus Kristus, som, da han var et menneske, var et fullkomment eksempel til etterfølgelse for oss. Da døperen Johannes forkynte om Guds rike, på samme måte som Jehovas vitner i vår tid forkynner om det overalt på jorden, framstilte Jesus seg for å gjøre Jehovas vilje i forbindelse med dette riket. Han handlet i overensstemmelse med følgende profetiske uttalelse: «Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» (Heb. 10: 5—7; Sl. 40: 8, 9) For Guds og hans hellige englers åsyn lot deretter Jesus seg døpe som et offentlig symbol på sin innvielse til Gud. Det at han på en trofast måte levde i samsvar med sin innvielse, førte til at han ble Jehovas konge som nå regjerer i det himmelske rike. Hans innvielse til å gjøre Guds vilje var i full overensstemmelse med den bønnen han lærte oss å be: «Komme ditt rike; skje din vilje.» Måtte vi også i oppriktighet innrette vårt liv i samsvar med vår bønn. Guds rike hersker nå!
9. Hva kan vi ikke la være å studere hvis vi skal kunne vite hva Guds vilje er, og hvem vil vi bli dratt til ved å gjøre dette, slik at vi kan innvie oss?
9 Det som er Guds vilje for oss, er nedskrevet i Bibelen. Dessuten viste Jesus oss hvordan vi bør gjøre Guds vilje. Hvis vi skal kunne vite hva Guds vilje er, kan vi ikke la være å studere Guds Ord. Vi kan ikke få vite sannheten om Guds vilje i religiøse bøker som leder oss bort fra Guds eget skrevne Ord. Vi må gjøre som de troende i den makedoniske byen Berøa gjorde, da apostelen Paulus kom og talte til dem etter at han var blitt drevet ut av Tessalonika, hvor innbyggerne forkastet Bibelen: «Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det ble sagt dem. Mange av disse kom da til troen.» (Ap. gj. 17: 11, 12) Ethvert menneske som går inn for å få vite hva som er Guds vilje, i den hensikt å gjøre hans vilje, bør ha sitt eget eksemplar av Bibelen, såfremt det er mulig. Jesus sa til dem som var i besittelse av Guds skrevne Ord: «I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vitner om meg.» Det er således ved sitt skrevne Ord at Jehova lærer oss og drar oss til sin Sønn, Jesus Kristus, vår leder. (Joh. 5: 39; 6: 45) Deretter kan vi gjennom Jesus i tro komme og innvie oss til Jehova Gud. Vi blir så Jesu etterfølgere.
10. Hvilken hjelp trenger vi for å kunne forstå Guds Ord, og gjennom hvem sørger Gud for den nødvendige hjelp nå i «den for enden fastsatte tid»?
10 For at vi skal kunne forstå Guds Ord og bli klar over hva hans vilje er, trenger vi hjelp. Foruten bønn trenger vi hans hellige ånd. Vi trenger også den hjelp vi kan få fra hans innvigde, organiserte folk. Etioperen som satt og leste i Bibelen, var klar over dette. Da evangelisten Filip spurte ham: «Skjønner du det du leser?» svarte han: «Hvorledes skulle jeg vel kunne det uten at noen veileder meg?» Han ba Filip om å veilede ham i studiet. Da han så fikk hjelp, ble han klar over hva Guds vilje var, og han innvigde seg uten opphold og lot Filip døpe ham i vann som et symbol på hans innvielse gjennom Kristus. (Ap. gj. 8: 28—39) Apostelen Paulus hjalp dem i Berøa i deres studium av Bibelen, slik at mange kom til troen. Nå, i «den for enden fastsatte tid», som begynte i 1914, har Jehova latt «folket som kjenner sin Gud», hans helligdomsklasse, tre fram. Mange «andre får» har sluttet seg til disse menneskene ved likeledes å innvie seg til den Gud de kjenner, nemlig Jehova. Disse er også blitt Jehovas vitner. Som en oppfyllelse av Daniel 11: 32, 33 og 12: 3 er det nå slik at disse «forstandige» blant folket ’lærer mengden’. Ja, de ’skinner som stjernene evinnelig og alltid’ og ’fører mange til rettferdighet’. Disse vitner for Jehova har fått i oppdrag av ham å hjelpe alle som leser denne bok, og som ønsker hjelp og gjerne tar imot den.
11. Hvilken befaling må ifølge Matteus 28: 19, 20 alle de adlyde som blir Jesu disipler ved å innvie seg?
11 Jesus Kristus har gitt dem denne befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se! jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning» — og det er denne tid vi nå er kommet fram til. (Matt. 28: 19, 20, NW) Alle som blir Jesu disipler ved å innvie seg til Jehova Gud slik han gjorde det, må adlyde befalingen om å bli døpt i vann. De må også ta imot den undervisning Gud sørger for gjennom sin synlige organisasjon på jorden.
12. Hvorfor må en fortsette å studere Bibelen også etter at en har innvigd seg, og hva får en i overensstemmelse med dette befaling om å ta del i?
12 Også etter at en har innvigd seg, må en fortsette å studere Bibelen for å vokse i kunnskapen om Guds vilje, slik at en kan bære frukt ved å undervise andre igjen. Paulus ba for de hellige, for kristne mennesker. Hvorfor? Jo, for at «dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig innsikt, så dere kan vandre verdig for Jehova i den hensikt å behage ham fullstendig, idet dere fortsetter å bære frukt i all god gjerning og vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud». (Kol. 1: 9, 10, NW) I den hensikt må en kristen søke fellesskap med dem som tilhører Jehovas folk, og ta del i alle deres møter, såfremt det lar seg gjøre, og dermed adlyde befalingen: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 23—25, NW) På denne trygge måten kan man tilbe Jehova Gud i hans helligdom. — Sl. 150: 1.
13. Hva må vi gjøre for å unngå å bli forkastet og i stedet bli frelst?
13 Vi ønsker ikke å være mennesker som «øver lovløshet», og som blir forkastet og ikke oppnår frelse. For å bli frelst må vi gjøre Guds vilje. Jesus sa: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre,’ skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» — Matt. 7: 21—23, NW.
14. Hva er hovedsakelig Jehovas vilje for oss nå?
14 Hva er hovedsakelig Jehovas vilje for oss i denne «endens tid»? Jesus sa hva det var, med disse ordene: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, for at det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Vi må avlegge dette endelige vitnesbyrd. Vi må være Jehovas vitner ved å forkynne dette gode budskap helt fram til enden.
15. Hvilken belønning vil vi oppnå om vi nå gjør Jehovas vilje på jorden, og hvilken bønn må vi i lydighet leve i samsvar med?
15 Vi oppnår en evig belønning om vi nå gjør Jehovas vilje på jorden. Det vil føre til at vi får leve og nyte godt av hans gunst til evig tid. «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 17) Måtte vi i kjærlighetsfull, trofast lydighet mot vår Far i himmelen fortsette å leve i samsvar med vår bønn: «Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden» — og det i all evighet!
(Fortsettes)