Kapittel 13
En utfrielse fra død til liv
1. Hva kan foreldreløse barn oppleve, slik det blir beskrevet her, og hvordan bør de reagere på det?
DE FORFERDELIGE krigene nå i det 20. århundre har gjort mange barn foreldreløse. La oss tenke oss en søskenflokk som har mistet begge foreldrene. Barna befinner seg i en fortvilt situasjon — de har ikke noe hjem og ingen som forsørger dem, og de er sultne, syke og uten håp for framtiden. Men sett at en god mann legger merke til hvordan det står til med dem, og viser dem kjærlighet. Han oppfordrer sin egen sønn, som er ugift, til å vise dem godhet og ta dem med hjem. Sønnen sørger for at de får vaske seg, gir dem mat og klær og betaler deres gjeld. Han blir som en virkelig far for dem og sørger for at de fullt ut kan glede seg over livet. Burde ikke disse foreldreløse barna være takknemlige mot denne gode mannen og hans sønn? Jo, det burde de naturligvis være!
2. Hvorfor er vi alle blitt som foreldreløse barn? (Romerne 5: 12)
2 Er du klar over at du tilhører en slik foreldreløs søskenflokk? Ja, vi gjør alle det, for vi er alle etterkommere av Adam, menneskehetens far, som ved sin overlagte synd brakte hele menneskeheten i den sørgelige tilstand den i dag befinner seg i. I likhet med disse foreldreløse barna er vi «solgt under synden» og befinner oss i denne ulykkelige tilstand på grunn av Adam. — Romerne 7: 14.
3. Hvorfor er vi ute av stand til å løskjøpe oss selv? (Salme 51: 7)
3 Ettersom vi er født syndere, befinner vi oss alle i den tilsynelatende håpløse situasjon som blir beskrevet i Salme 49: 8:
«En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham.»
Hvis vi ikke fikk hjelp fra annet hold, ville vi alle dø og være døde for evig, for Gud kan ikke tillate skapninger som fortsetter å komme til kort eller «forfeile målet» med hensyn til å leve opp til hans rettferdige normer, å fortsette å leve. De ville øve en dårlig innflytelse i et rent univers.
4. a) Hva er det som viser at Gud har omsorg for menneskene? (1 Johannes 4: 9, 10) b) Hvem er «Sønnen»?
4 Jehova Gud har imidlertid handlet akkurat slik som den gode mannen i den ovennevnte illustrasjonen og vist at han har omsorg for menneskene. Bibelen viser hva han har gjort:
«Så har Gud elsket verden [av mennesker] at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16)
Denne Sønnen blir omtalt som den «enbårne» ettersom han er den første og den eneste som er blitt skapt direkte av Gud. Som vi allerede har merket oss, samarbeidet han med Jehova som en «verksmester» ved frambringelsen av alle andre skapninger. Som Guds fremste talsmann blir han også kalt «Ordet». — Johannes 1: 1—3.
SØNNEN KOMMER TIL JORDEN
5. a) Hvordan kom Sønnen til å bli et menneske på jorden? (Lukas 1: 30—35) b) Hvordan tilsvarte Jesus den fullkomne Adam?
5 Jehova sørget for at hans Sønn ble sendt fra himmelen til jorden. Gud ’laget et legeme for ham’, et fullkomment, menneskelig legeme, ved å overføre Sønnens livskraft fra himmelen til morslivet i en jomfru, Maria, som var en etterkommer av kong David, slik at hun etter ni måneder fødte ham her på jorden som «Menneskesønnen». (Hebreerne 10: 5; Johannes 3: 13) Da denne Sønnen, Jesus, var blitt en voksen mann, tilsvarte han nøyaktig det første menneske, Adam. Akkurat som den fullkomne mannen Adam hadde gjenspeilt Guds herlighet, gjenspeilte nå Jesus denne herlighet:
«Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet.» — Johannes 1: 14.
6. a) Hvorfor måtte Jesus være fullkommen? (1 Timoteus 2: 5, 6) b) Hvorfor stiftet ikke Jesus familie? c) Hvordan kjøpte Jesus menneskene i samsvar med Guds vilje? (1 Peter 1: 18, 19)
6 Jesus var ikke halvt Gud, halvt menneske. Han var ikke Gud i kjødet. For å kunne sone «ett menneskes [Adams] overtredelse» måtte «det ene menneske», Jesus Kristus, nøyaktig tilsvare Adam, da denne var fullkommen. Han måtte være et fullkomment menneske, hverken mer eller mindre. (Romerne 5: 15, NW) I likhet med Adam kunne Jesus ha inngått ekteskap og stiftet sin egen familie, som til slutt kunne ha bestått av milliarder av fullkomne mennesker. Men det var ikke hans Fars vilje. Guds vilje var at Jesus skulle forbli barnløs og framstille seg selv som et fullkomment, menneskelig offer. Hans utgytte blod ville representere hans fullkomne, menneskelige liv, som nøyaktig tilsvarte Adams liv, og ved hjelp av det kunne han kjøpe hele Adams familie, som så kom til å tilhøre ham. Jesus ville på den måten bli «far» til disse foreldreløse barna, til de «mange» som han taler om i Matteus 20: 28:
«Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.»
SYNDESKYLDEN UTSLETTET
7. a) Hvordan kom Jesus i besittelse av «rede penger», som han kunne benytte for å utslette menneskehetens syndeskyld? b) Hvordan ble han i stand til å betale denne løsesum til Jehova? (1 Korintierne 15: 45)
7 Akkurat som den gode mannens sønn i vår illustrasjon betalte de foreldreløse barnas gjeld, kunne Jesus utslette den syndeskyld menneskeheten hadde arvet fra Adam. For å kunne betale denne «gjelden» måtte imidlertid Jesus først ha verdien av sitt liv i rede penger, for å si det slik. Han måtte dø som et menneske for å kunne frigjøre sin rett til menneskelig liv, slik at han kunne gjøre bruk av den. Han gikk derfor villig med på å dø en grusom død for Guds fienders hånd. Men disse fiendene kunne ikke frata ham retten til et menneskelig liv. Den ble nå som rede penger i hans hånd. Da Gud hadde oppreist ham «i ånden» og han hadde fart opp til himmelen, hadde han fortsatt disse «pengene», som han kunne overgi til Jehova som en løsesum. Han kunne på den måten kjøpe tilbake det Adam hadde mistet — han kunne kjøpe tilbake livet for alle Adams etterkommere. — 1 Peter 3: 18; Romerne 3: 24.
8. Hvilket profetisk forbilde på foranstaltningen med en soning for menneskehetens synd finner vi i Bibelen? (3 Mosebok 16: 34)
8 I samsvar med Guds vilje traff Jesus tiltak for å utfri menneskeheten av den bedrøvelige tilstand den befinner seg i, akkurat som sønnen i vår illustrasjon traff tiltak for å hjelpe de foreldreløse barna. I over 1500 år før Jesus frambar sitt store offer, hadde Jehova hvert år latt israelittene framstille et profetisk bilde av denne framgangsmåten. På den årlige soningsdagen slaktet Israels yppersteprest visse lytefrie dyr og bar deres blod inn i tabernaklet (senere inn i templet), hvor han sprengte det foran nådestolen, som representerte Jehova Guds eget dommersete. På den måten tilveiebrakte han en soning for de synder folket hadde begått i løpet av enda et år.
9. Hvordan fikk forbildet i gammel tid sin oppfyllelse på Jesus?
9 I sitt brev til hebreerne beskriver apostelen Paulus i detalj hvordan dette gamle forbildet fikk sin oppfyllelse på Jesus:
«Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et bilde av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, og heller ikke for at han flere ganger skulle ofre seg selv, således som ypperstepresten [i det gamle Israel] hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod [med dyreblod, ikke med et fullkomment menneskes blod]; ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden ble grunnlagt; men nå er han åpenbart én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. Og liksom det er menneskenes lodd én gang å dø [på grunn av Adams synd], og deretter dom, således skal óg Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare seg, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.» (Hebreerne 9: 24—28)
I himmelen fullførte Jesus således den juridiske handling som gjorde det mulig for ham ikke bare å befri menneskene for de synder de hadde arvet fra Adam, men også å adoptere dem som medlemmer av sin egen familie, som han nå kan gi evig liv.
ET STORSLAGENT UTTRYKK FOR KJÆRLIGHET
10. a) Hvorfor er gjenløsningen et storslagent uttrykk for kjærlighet? (Johannes 15: 9, 13) b) Hvordan kan vi vise vår verdsettelse av denne foranstaltningen, og hva vil det føre til for oss? (Kolossenserne 3: 17)
10 For en høy pris Jesus var villig til å betale for å kunne løskjøpe menneskene fra synden! Hvor glade kan vi ikke være for at Faderen og Sønnen har truffet denne kjærlige foranstaltning til gagn for menneskeheten! Den er virkelig et storslagent uttrykk for kjærlighet til menneskeheten, og vi bør vise vår verdsettelse av den ved med glede å benytte oss av Guds foranstaltning for liv på hans betingelser. De som viser tro på Jesu offer, vil «sannelig» oppnå evig liv, noe Jesus illustrerte på denne måten:
«Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» — Johannes 6: 47, 51.
11. a) Hva kreves av dem som ønsker å oppnå evig liv? (Romerne 12: 2) b) Hva vil det at vi tar imot den gjestfrihet vi kan bli vist i Guds hus, føre til for oss?
11 I illustrasjonen med de foreldreløse barna måtte disse barna godta de normer som gjaldt i deres nye hjem. De måtte vaske seg rene. Det forholder seg på lignende måte med dem som viser tro på Jesu offer, og som ønsker at han skal være deres ’evige far’. (Esaias 9: 6) Som Jesus sa til sine disipler:
«Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors [sin torturpel, NW] opp og følge meg.» (Matteus 16: 24)
Vi bør ikke tro at dette er altfor vanskelig, for la oss huske at Jesus også sa: «Mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 30) Og hvis vi tar imot den gjestfrihet vi kan bli vist i Guds hus, og tjener der helhjertet, vil vi få del i usigelige gleder. Akkurat som sønnen i illustrasjonen ga de foreldreløse barna mat, sørget for at de fikk vaske seg og ga dem klær, vil Jesus gi oss åndelig føde fra Guds Ord, Bibelen, og hjelpe oss til å ikle oss en ren, ny personlighet, en personlighet som er «skapt etter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet». — Efeserne 4: 24.
FORMIDLINGEN AV LIVETS GAVE
12. a) For hvem utfører Jesus først et sonende arbeid, og hva er hensikten med det? b) Hva skjer med dem som blir tatt inn i den ’nye pakt’? (Hebreerne 8: 10)
12 I 6000 år har døden nå hersket over menneskeheten. Det har vært lønnen for den synd menneskene arvet fra Adam. Men nå tilbyr Gud oss den enestående «nådegave [som består i] evig liv i Kristus Jesus, vår Herre». (Romerne 5: 14; 6: 23) Hvordan blir denne gaven formidlet? Først utfører Jesus et sonende arbeid til gagn for sin «lille hjord» av 144 000 ulastelige etterfølgere, som er «kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet [Jesus]», og som skal «være konger på [over, UO] jorden» sammen med Kristus Jesus. (Lukas 12: 32; Åpenbaringen 14: 4; 5: 9, 10) På grunnlag av Jesu offer blir de ført inn i en «ny pakt» med Gud som medlemmer av det åndelige Israel, og hver enkelt av dem må fullføre sitt jordiske løp i trofasthet, hvoretter de vil få del i en oppstandelse til himmelsk liv. (Hebreerne 8: 8) En liten levning av denne «lille hjord» tjener fremdeles på jorden.
13. a) Hvilken annen gruppe har trådt fram i den senere tid? (Romerne 8: 21, 22) b) Hvilke enestående framtidsutsikter ligger foran dem som tilhører denne gruppen? (Åpenbaringen 7: 15—17)
13 I den senere tid har imidlertid en «stor skare» kommet til syne på jorden, en skare «av alle ætter og stammer og folk og tunger», som teller hundretusener. Disse har også vist tro på «Lammets [Jesu] blod» og bevart sin ulastelighet overfor Guds overherredømme. De vil om kort tid få overleve den «store trengsel», da Gud skal tilintetgjøre Satans onde tingenes ordning, og få leve videre på en renset jord, som vil bli forvandlet til et paradis. (Åpenbaringen 7: 9—14) Gjennom sitt rikes kjærlige administrasjon vil Kristus Jesus da anvende verdien av sitt offer til gagn for dem og løfte dem opp til menneskelig fullkommenhet. De som bevarer sin lojalitet overfor Guds overherredømme under prøve, vil oppnå evig liv.
14. a) Hvilken beskrivelse finner vi i Åpenbaringen 20: 11—13? (Johannes 5: 28, 29) b) Hvordan vil de som får en oppstandelse, bli dømt? (Apostlenes gjerninger 24: 15)
14 Vi kan nå med troens øyne se for oss hvordan paradiset blir gjenopprettet på jorden, og hvordan ordene i Åpenbaringen 20: 11—13 får sin oppfyllelse:
«Og jeg så en stor hvit trone [i himmelen], og [Jehova Gud] som satt på den; . . . Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet; . . . og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.»
Alle de mennesker som befinner seg i graven, vil bli gjenreist til liv på jorden. De tilhører også de ’mange’ i Jesu familie som han kjøpte med sitt offer, og hvis ufullkommenheter han nå fjerner. (Hebreerne 9: 28) Han dømmer dem, ikke etter de synder de tidligere har begått, men etter hvorvidt deres gjerninger er i samsvar med det som er «skrevet i bøkene» — de krav Gud stiller til dem som skal få liv på den paradisiske jord.
15. Hvem er det som står bak hele denne enestående foranstaltningen, og hvordan kan vi gi uttrykk for vår verdsettelse? (1 Korintierne 15: 55, 57)
15 Vår himmelske Far, Jehova, og hans Sønn, Kristus Jesus, som kan sammenlignes med den gode mannen og hans sønn i vår illustrasjon, har i sannhet utført en enestående kjærlighetsgjerning ved å løskjøpe oss mennesker fra vår foreldreløse tilstand og føre oss tilbake til det virkelige liv. Når vi lar våre tanker dvele ved denne vidunderlige foranstaltningen, blir vi tilskyndt til å utbryte:
«O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» — Romerne 11: 33.