En spesiell innbydelse til deg
Tid: Om aftenen søndag 7. april.
Anledning: Den årlige høytid til minne om Kristi død.
Sted: Jehovas vitners lokale Rikets sal.
Du innbys på det hjerteligste!
HVORFOR vil det være til nytte for deg å være til stede ved denne anledningen? Fordi det hele dreier seg om den regjering alle som elsker rettferdighet, skal leve under i Guds nye ordning, som nå er nær. Hvis du er tilhenger av et godt styresett, vil du bli meget oppmuntret ved å komme på dette møtet.
Denne årlige feiringen, som ble innstiftet av Jesus Kristus aftenen før han døde, er et fellesskaps-måltid. Men det er ikke et vanlig måltid for å stille sulten. Nei, det framhever i stedet visse symboler som er av stor betydning for oss alle. Fire bibelskribenter har gitt oss beretninger om denne høytiden. Jesus hadde avsluttet det jødiske påskemåltidet med sine apostler om aftenen den 14. nisan ifølge den jødiske kalender, i år 33 e. Kr. Under påskemåltidet hadde han sendt vekk forræderen Judas. (Joh. 13: 26, 27, 30) Historikeren Lukas forteller hva som så skjedde:
«Så tok han [Jesus] et brød, takket, brøt det, ga dem og sa: ’Dette er mitt legeme, som gis for dere; gjør dette til minne om meg.’ Likeså tok han begeret da de hadde holdt måltid, og sa: ’Dette beger er den nye pakt i mitt blod, det som skal utgytes for dere.’» — Luk. 22: 19, 20, UO; Matt. 26: 26—30; Mark. 14: 22—26; 1 Kor. 11: 23—26.
Jesu ord «gjør dette» er en befaling til alle kristne i den nye pakt om å komme sammen til denne høytiden. Men denne minnehøytid er også av interesse for andre, for alle mennesker som elsker rett og rettferdighet og ønsker å leve i fred og enhet med andre. Når du forstår betydningen av minnehøytiden, kan du få svar på livets viktigste spørsmål. Du kan ha stilt noen av dem: Hvorfor dør alle? Er det håp om en oppstandelse for de døde? Vil jorden noensinne bli styrt i fred og rettferdighet? Kommer alle gode mennesker til himmelen, eller vil noen kunne leve evig her på jorden?
Den nye pakt
Den aften dette symbolske måltidet ble spist, sa Jesus at hans blod gjorde «den nye pakt» gyldig. Hva er den nye pakt? Det er en «kontrakt» mellom Jehova Gud og et bestemt antall personer som er spesielt uttatt, «utvalgt og kostelig for Gud» til å være «et kongelig presteskap». — 1 Pet. 2: 4, 9.
Jesus Kristus er mellommann for denne pakten. Apostelen Paulus skriver: «Det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» (1 Tim. 2: 5, 6) Det var nødvendig at hans blod ble utgytt, for de som blir tatt inn i den nye pakt, er syndere, mennesker som har arvet synd og ufullkommenhet fra Adam. (Rom. 5: 12) Kristi gjenløsningsoffer kjøpte alle menneskelige livsrettigheter tilbake og er grunnlaget for tilgivelse av synder. Jesus led døden «for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle», sier apostelen. (Heb. 2: 9) På den måten kan Gud behandle dem som er i den nye pakt, som rettferdige personer. — Rom. 3: 23, 24; 8: 1.
Som mellommann hjelper Kristus også dem som er i den nye pakt, til å oppfylle dens vilkår og til å kvalifisere seg til å være konger og prester sammen med ham. Apostelen Peter skriver oppmuntrende til de kristne at Gud gjennom Kristus «skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder». (1 Pet. 5: 10) De blir sterke og pålitelige forkjempere for rettferdigheten. Guds strenge krav til disse herskere over jorden blir lagt fram i de kristne greske skrifter, vanligvis kalt «Det nye testamente». Den kjærlighet, hengivenhet og rettskaffenhet som kreves av dem, beskrives i Johannes 15: 12, 17; Galaterne 5: 22, 23; 1 Johannes 2: 15; 4: 7, 8; 5: 3, og i mange andre skriftsteder.
De som viser seg tro inntil døden, «skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år». (Åpb. 20: 6) De vil, som gruppe betraktet, være Kristi hustru, hans «brud». (Åpb. 19: 7—9; 21: 2—4) Under hans ledelse skal denne hustru-lignende gruppe av konger og prester ta seg av menneskeslekten og anvende Kristi løsepenge til gagn for menneskeheten, innbefattet de som er blitt oppreist fra de døde. (Ap. gj. 24: 15; Joh. 5: 28, 29) Menneskene på jorden vil da på symbolsk vis «ete» av Kristi kjød som den «mat» som vil gi dem evig liv. — Joh. 6: 51.
Hele menneskeheten er derfor berørt av det høytiden til minne om Kristi død representerer. Det innbefatter langt mer enn bare å meditere over hans død. Herrens aftensmåltid innbefatter at en tenker på hvem Kristus er, hva han gjorde, og hva han nå gjør, hans ubrytelige hengivenhet for Gud, hans kjærlighet og standhaftighet for rettferdigheten, hans fine personlighet og hans dype, varme kjærlighet til oss. Dette symbolske måltid er et minne av den mest fortrolige karakter, som en brors minne om sin bror eller en sønns minne om sin far. Det gjør oss alvorlig oppmerksom på Jehovas hensikter og vårt personlige forhold til Gud og hans Sønn. Det byr på en anledning til å granske oss selv, til å ’ransake oss selv om vi er i troen, til å prøve oss selv’. — 2 Kor. 13: 5.
Tegn på at det onde nærmer seg sin ende
Bibelen viser at bare 144 000 er utvalgt fra menneskene til å ha del med Kristus som herskere i hans rike og som under-prester. (Åpb. 14: 1, 3—5) De utgjør en ’liten hjord’ sammenlignet med jordens milliarder. (Luk. 12: 32) Denne utvelgelse begynte da Kristus var på jorden for over 1900 år siden. Det er klart at utvelgelsen av dem til sist ville bli avsluttet. Ved enden på den nåværende fordervede ordning kunne vi bare vente å finne noen få av dem igjen her på jorden.
Kjensgjerningene viser at vi virkelig er nær denne enden, for det er bare en «levning» igjen av disse utvalgte. Hvordan kan vi vite det? Tenk på følgende krav: De som bekjenner seg som åndsfødte, åndssalvede Guds barn, «som har fått del i et himmelsk kall» (innbydelsen til himmelen), må i forening gjøre det arbeid Kristus befalte, nemlig å gjøre «disipler av mennesker av alle folkeslag». (Heb. 3: 1; Matt. 28: 19, 20, NW) De må vise at de er i den nye pakt, ved at de med kraft forkynner og lærer om det gode budskap om Guds messianske rike som den eneste regjering som kan og skal bringe fred og rettferd til jorden. (Matt. 6: 10) Disse ekte «Guds barn» er «ikke av verden» — de blander seg ikke inn i politiske saker og søker ikke stor rikdom og anseelse. — Joh. 17: 16.
Disse Jesu åndelige brødre kommer også med en offentlig kunngjøring av sitt himmelske håp ved å ta til seg av det usyrede brød og av vinen ved Herrens aftensmåltid, som deltagere sammen med Kristus, «forent med ham ved likheten med hans død» så de også kan «bli det ved likheten med hans oppstandelse». (Rom. 6: 5) Når du betrakter verdens religiøse, så finner du sannelig meget få slike mennesker, ikke sant?
Til stede uten å ta del
Ikke alle som er til stede ved denne minnehøytid, tar imidlertid del i å nyte de emblemer som serveres. Jesus sa: «Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti [kveen til den «lille hjord»]; også dem skal jeg føre fram, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.» (Joh. 10: 16) De ville slutte opp om det standpunkt de salvede har tatt, og ville samarbeide med dem i deres forkynnelse av det gode budskap. Men Gud har ikke gitt dem noen innbydelse til himmelen, på samme vis som han heller ikke ga fortidens trofaste mennesker noe himmelsk kall. Jesus pekte på denne sannhet da han sa: «Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes [døperen]; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt.» (Luk. 16: 16; se også Salme 45: 17; Hebreerne 11: 39, 40.) De «andre får» som er sammen med Kristi brødre, håper å overleve denne verdens ødeleggelse og få nyte godt av Rikets styre med dets velsignelser her på jorden.
Synet i Åpenbaringsboken skiller dem ut fra Kristi åndelige brødre idet det først regner opp dem som er endelig beseglet, og sier det er 144 000. Så beskriver det «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter . . . som sto for tronen og for Lammet», og de forkynner offentlig at de skylder Jehova og Jesus Kristus frelsen. — Åpb. 7: 1—10.
Jesus forutsa hvordan disse menneskene skulle komme inn i bildet, i sin lignelse om «fårene og geitene». Han anga tidsrammen: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra geitene.» (Matt. 25: 31, 32) Han sa at «fårene» skulle gjøre godt mot hans brødre. Siden året 1935 har over en og en halv million av disse «fårene» sluttet seg sammen med de åndelige Kristi brødre og har vært til stor hjelp for dem i arbeidet med å få det gode budskap forkynt verden over. Derved har de også hjulpet andre til å lære om Guds foranstaltninger for liv. — Matt. 25: 34—40; se også Sakarias 8: 23.
Minnehøytiden er derfor ikke en sorgens stund, men snarere en anledning til å glede seg over alt det Kristi død har utrettet. Ved dette minnemåltid, slik det feires av Jehovas vitner, vil en taler forklare meningen med minnehøytiden og betydningen av den. Så vil emblemene, brødet og vinen, bli servert. Den enkle framgangsmåten som Jesus Kristus fulgte den kvelden for 1941 år siden, vil bli fulgt. Du innbys på det hjerteligste til å komme som tilskuer, til å lytte og lære og til å overveie ditt eget forhold til Gud og hans hensikter gjennom Kristus slik du blir gjort oppmerksom på dem ved denne minnehøytid.