Hva betyr Kristi gjenkomst for deg?
Når og hvordan kommer Kristus igjen? Hvorfor bør det interessere deg?
I VÅR tid tenker ikke religiøse mennesker så meget på Kristi gjenkomst. De viser ikke noen særlig interesse for det Bibelen sier om slike emner som enden for denne tingenes ordning og Kristi annet komme, også kalt hans parousía eller annet nærvær. De som virkelig tror på det Bibelen lærer om disse emnene, blir ofte regnet for å være fanatikere. Dette er imidlertid helt feilaktig, for sannheten om Kristi gjenkomst er av største betydning for alle som lever på jorden i dag.
Jesus Kristus sa flere ganger at han skulle komme igjen. (Luk. 18: 8; Joh. 14: 2, 3) Han sa ikke bare rett ut at han skulle komme igjen, men han fortalte også lignelser som viste det. (Matt. 25: 1—30; Luk. 19: 11—27) De første kristne var sterkt opptatt av håpet om at Kristus skulle komme igjen. Ifølge R. A. Torreys bok What the Bible Teaches henvises det 318 ganger til Kristi gjenkomst i de kristne greske skrifter. Spesielt apostelen Paulus sa gjentatte ganger at Kristus skulle komme igjen. I Hebreerne 9: 28 sier han for eksempel: «Således skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare seg, uten synd.»
Når vi forstår hensikten med Jesu første og Jesu annet komme eller nærvær, ser vi at hans annet komme må følge etter det første, like sikkert som natt følger dag. En kan si at han under sitt første nærvær kjøpte en verdifull eiendom. Ved at han fulgte en trofast handlemåte og led en offerdød, kjøpte han menneskeslektens rett til liv og retten til å være den fremste i Guds rike. Under sitt annet nærvær tar han Guds rike i besittelse og gir den kjøpte menneskehet liv og utøser Rikets velsignelser over den. — Matt. 13: 44—46; Joh. 6: 51; 1 Kor. 7: 23.
Tiden for hans komme
Mange teologer i vår tid sier at de ikke er interessert i tidspunktet for Kristi gjenkomst. Kristi apostler var imidlertid interessert i det. De spurte Kristus: «Hva skal være tegnet på ditt komme [parousía, nærvær] og på verdens ende?» Jesus regnet opp en rekke begivenheter, slik det framgår av Matteus, kapitlene 24 og 25, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21. Han sa blant annet: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. . . . Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. . . . Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 7—14.
Når vi ser på det som har skjedd i løpet av de siste 50 år, må vi trekke den slutning at Jesu ord på en slående måte har fått sin oppfyllelse spesielt siden 1914.a Apostelen Paulus skrev dessuten at «i de siste dager skal det komme vanskelige tider» på grunn av stor selviskhet, vold og gudløshet. — 2 Tim. 3: 1—5.
Det er ingen tvil om at Paulus’ ord får sin oppfyllelse i vår tid. Og apostelen Peter skrev følgende angående de «siste dager»: «Idet I først og fremst vet dette at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst [parousía, nærvær]?» Vi ser således at Kristi annet komme eller nærvær settes i forbindelse med de «siste dager». — 2 Pet. 3: 3, 4.
Men du spør kanskje: Hvis Kristus har kommet igjen, hvor er han da? Har noen sett ham? Hvem har han kommet igjen til?
På hvilken måte har Kristus kommet igjen?
De som venter at Kristus skal komme igjen, regner vanligvis med at de skal få se ham på himmelen med sine bokstavelige øyne, og det er uten tvil grunnen til at så mange i vår tid ikke tar Kristi gjenkomst alvorlig. Men kan det ikke tenkes at Kristus har kommet igjen og er usynlig nærværende? Det er nettopp det Bibelen lærer.
Jesus sa om seg selv: «Det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» (Joh. 6: 51) Da han hadde gitt sitt menneskeliv for verdens liv, kunne han ikke ta det tilbake. Vi leser derfor: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.» Som en mektig åndeskapning bor den oppstandne Jesus «i et lys som ingen kan komme til», og «intet menneske har sett eller kan se» ham. — 1. Pet. 3: 18; 1 Tim. 6: 16.
Ettersom Jesus visste at han snart skulle bli en åndeskapning, sa han til sine apostler den natten han ble forrådt: «Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger [mer, NW]; men I ser meg.» (Joh. 14: 19) Det var bare hans etterfølgere, som han sto i et fortrolig forhold til, som så ham senere, slik Peter sa til Kornelius: «Ham oppvakte Gud på den tredje dag, og ga ham å åpenbare seg, ikke for hele folket, men for de vitner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var oppstanden fra de døde.» Vi kan derfor ikke vente å se Jesus med våre bokstavelige øyne når han kommer igjen. — Ap. gj. 10: 40, 41.
Men du vil kanskje spørre: Så ikke apostelen Tomas sårene i Jesu hender og side, og viser ikke det at Jesus sto opp i det samme legeme som han hadde da han døde? Hvordan kan det forklares? — Joh. 20: 26—28.
Bibelen viser at åndeskapninger fra tid til annen har ikledd seg menneskelegemer. Mange engler gjorde det i fortiden, og det var det Jesus gjorde’ da han sto opp fra de døde. Dette forklarer hvorfor den oppstandne Jesus ved flere anledninger ikke ble gjenkjent. Det forklarer også hvordan han kunne komme inn i et rom hvor hans elleve apostler var samlet, trass i at døren var forsvarlig låst. — Luk. 24: 15—35; Joh. 20: 11—20; 21: 1—4.
Men nå vil du kanskje spørre: Hvordan skal vi da forstå det som sies i Åpenbaringen 1: 7: «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham»? Bibelen taler om to måter å se på. Jesus sa således ved en anledning at hans religiøse motstandere var «blinde veiledere for blinde». (Matt. 15: 14) Jesus mente tydeligvis ikke at de var blinde bokstavelig talt, men at de var blinde når det gjaldt forståelse.
Når du leser at hvert øye skal se Jesus, kan du derfor være sikker på at det tales om å se på en billedlig måte, ettersom Guds Ord ikke motsier seg selv. Ja, det vil komme en tid da menneskene overalt på jorden vil bli klar over at Kristus er nærværende, nemlig når han begynner å fullbyrde dommen over de onde. — 2 Tess. 1: 6—10.
At dette er både en fornuftig og en logisk forklaring på Åpenbaringen 1: 7, forstår en enda bedre når en tenker over at alle mennesker på jorden umulig kunne se et menneskelegeme på himmelen samtidig. Husk også at halvparten av jorden alltid ligger i mørke. Noe annet som viser at det blir benyttet et billedlig språk i dette verset, er at det finnes i Åpenbaringen, som i stor utstrekning ble skrevet i billedspråk. — Åpb. 1: 1.
Hvor er han?
Bør en så tro at Jesus er usynlig nærværende i jordens atmosfære? Når Bibelen taler om Jesu gjenkomst, betyr det på ingen måte at Jesus må forlate sitt tilholdsted i himmelen for å kunne være nærværende.
Som en mektig åndeperson, ’avbildet av Guds vesen’, behøver Kristus bare å rette sin oppmerksomhet mot jorden. (Heb. 1: 3) I Bibelen blir det for eksempel mange ganger sagt at Gud steg ned til jorden, for eksempel da Babels tårn ble bygd, og da han ønsket å se hva menneskene i Sodoma og Gomorra gjorde. Vi leser også at han ’så til’ eller ’besøkte’ (eldre norsk overs.) sitt folk Israel og så hvilken sørgelig tilstand de befant seg i da de var i trelldom i Egypt. — 1 Mos. 11: 5—7; 18: 21; 2 Mos. 2: 25; 3: 8, 16; 4: 31.
Men var det nødvendig for Jehova Gud bokstavelig talt å forlate sin trone i himmelen for å inspisere eller gå til handling? Naturligvis ikke. Han rettet bare sin oppmerksomhet mot det som foregikk på jorden. Når vi i noen oversettelser leser at Gud «har besøkt hedningene for av dem å ta et folk til sitt navn», betyr det derfor rett og slett at han rettet sin oppmerksomhet mot hedningene eller folkeslagene. (Se norsk oversettelse utgitt av det evangelisk-lutherske kirkesamfunn og Hauges Venner.) I den vanlige norske oversettelsen står det derfor at Gud «dro omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn», mens New World Translation sier at Gud «rettet sin oppmerksomhet mot folkeslagene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn». — Ap. gj. 15: 14.
Det kan derfor sies at Kristus har kommet igjen eller er nærværende, selv om han fortsatt er i himmelen. Han har kommet igjen i den forstand at han til Guds fastsatte tid har rettet sin oppmerksomhet mot jordens anliggender, akkurat slik Jehova i en profeti viste at han skulle gjøre: «Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!» — Sl. 110: 1.
Hvem har han kommet til?
Nå undres du kanskje på hvem eller hva Jesus rettet sin oppmerksomhet mot da han kom igjen. Han rettet sin oppmerksomhet mot ting på jorden, for det var jorden han forlot for omkring 1900 år siden, da han skiltes fra sine disipler.
Han vendte derfor sin oppmerksomhet mot sine trofaste etterfølgere med tanke på et innhøstningsarbeid som skulle utføres på jorden. Som han viste i en av sine lignelser, er han selv såmannen, og han begynte å så sæden under sitt første nærvær i det første århundre. Ved verdens ende eller i «avslutningen på tingenes ordning» (NW) skulle han så utføre et innhøstningsarbeid ved hjelp av sine engler. (Matt. 13: 36—43) Dette er i samsvar med det løfte han ga om at han skulle komme igjen og ta sine etterfølgere til seg. — Joh. 14: 2, 3.
I fortiden renset Jesus templet tre og et halvt år etter at han ble salvet til konge. Det er grunn til å tro at begivenheter i forbindelse med hans annet komme danner en parallell til dette, og at det derfor gikk tre og et halvt år fra han ble innsatt som konge i himmelen, til han vendte sin oppmerksomhet mot sine trofaste etterfølgere, som utgjør det åndelige tempel, for å dømme dem. På dette tidspunkt, altså i 1918, belønnet han dem som sov i døden, med en oppstandelse til himmelsk herlighet. Som apostelen Paulus sa med tanke på Kristi gjenkomst: «De døde i Kristus skal først oppstå.» — 1 Tess. 4: 16; Matt. 21: 12—17.
Jesus kommer også for å dømme resten av de levende: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra geitene.» (Matt. 25: 31, 32) Deretter skal han kalle fram alle dem som er i minnegravstedene, både de rettferdige og de urettferdige, og dømme dem under sitt tusenårige styre. — Joh. 5: 28, 29; Ap. gj. 24: 15; Åpb. 20: 1—6.
Hva Kristi gjenkomst betyr for deg
Spesielt med tanke på den dommergjerning som Kristus nå utfører, har hans gjenkomst stor betydning for deg og alle andre som lever i dag. Som Jesus videre viste, blir alle mennesker i dag dømt på grunnlag av sin holdning og sin handlemåte overfor Kristi brødre, Jesu Kristi salvede etterfølgere, hvorav det fortsatt er en «levning» tilbake på jorden. Disse og deres innvigde medarbeidere er med på å oppfylle Jesu profeti: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 14.
Jesu salvede etterfølgere tjener i hans sted. (2 Kor. 5: 20) Han betrakter derfor det som blir gjort mot dem, som noe som blir gjort mot ham selv. (Ap. gj. 9: 5) Når noen behandler hans etterfølgere på en vennlig måte og stiller seg på deres side, betrakter han det som noe som de gjør mot ham, slik han sier i sin lignelse: «Sannelig sier jeg eder: Hva I har gjort imot én av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.» — Matt. 25: 40.
Ettersom arbeidet med å skille «fårene» fra «geitene» nå pågår under Jesu Kristi ledelse, er hans gjenkomst — det at han retter sin oppmerksomhet mot jordens anliggender — av største betydning for alle som lever på jorden. Deres skjebne bestemmes av den måten de behandler Kristi etterfølgere på. Du kan ikke ta et nøytralt standpunkt. Som Jesus sa: «Den som ikke er med meg, han er imot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.» — Matt. 12: 30.
Et av hovedformålene med Jehovas vitners arbeid og dette bladet er å hjelpe deg og alle andre som elsker Gud, til å følge en handlemåte som vil ha Dommerens, Jesu Kristi, godkjennelse. Hvis du tar standpunkt for Jesus Kristus sammen med hans etterfølgere, kan også du ha håp om å få høre hans ord: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» — Matt. 25: 34.
[Fotnote]
a En omfattende redegjørelse for dette emnet finnes i Våkn opp! for 22. april 1969.