Dåpen — en troshandling
«Se, jeg kommer; . . . å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.» — Sl. 40: 8, 9.
1. Hvem er menneskenes største eksempel, og hvordan viste han tro helt fra barndommen av?
PÅ GRUNN av den tro Jesus Kristus viste på sin Skaper, er han menneskenes største eksempel. Beretningen om hva han gjorde på jorden som menneske, er en veiledning for oss, en veiledning som vi har stort behov for når vi skal gi Gud det som er Guds. Jesus tilhørte et folk som hadde Guds skrevne lov, og som hadde inngått en pakt med Gud om å holde denne loven. Det var mange av dette folket som ikke gjorde det, men Jesus viste ved sin handlemåte en sterk tro på Jehova helt fra sin tidligste barndom. Han gjorde stadig framskritt og fulgte en handlemåte som ville føre til at han oppnådde Guds gunst. Angående hans barndom sies det: «Hans foreldre dro hvert år til Jerusalem til påskefesten. Og da han var tolv år gammel, dro de der opp, som var skikk på høytiden; og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, . . . da . . . vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham. Og det skjedde tre dager deretter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblant lærerne og hørte på dem og spurte dem, og alle som hørte ham, var ute av seg selv av forundring over hans forstand og svar. . . . Og Jesus gikk fram i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.» (Luk. 2: 41—47, 52) Selv som barn var han oppriktig interessert i sitt forhold til Gud.
2, 3. a) Hva gjorde Jesus som en oppfyllelse av Salme 40: 8, 9? b) Hva er det som viser at dette behaget Gud?
2 Ved således å gå fram i kunnskap og visdom vokste Jesus i troen. Han kjente Guds vilje, og det var denne kunnskap og tro og hans sterke ønske om å oppfylle sine forpliktelser overfor Gud som førte til at han framstilte seg for Jehova Gud for å gjøre hans vilje. Profetisk var det blitt skrevet om ham i Salme 40: 8, 9: «Se, jeg kommer; å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.» Han var omkring 30 år gammel da han av egen fri vilje ga avkall på sin tidligere beskjeftigelse i sitt jordiske liv og ble en spesiell tjener for Jehova. «Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning.» (Luk. 3: 23) Dette krevde tro. Men hvordan tilkjennega Jesus at han i tro og lydighet gikk inn for å utføre denne gjerning i samsvar med Guds vilje?
3 «Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham. Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av deg, og du kommer til meg? Men Jesus svarte og sa til ham: La det nå skje! for således sømmer det seg for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. Men da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» — Matt. 3: 13—17.
4. Hva tjener den kristne dåp til, og er den nødvendig?
4 Jesus var ingen synder! Det at han ble neddukket i vann, skulle ikke tjene til å fjerne synder. «Han gjorde ingen synd,» sier 1 Peter 2: 22 (UO). Den kristne dåp tjener derfor ikke til å fjerne synder, men den er en offentlig tilkjennegivelse av at en framstiller seg for Gud midt i en tingenes ordning som er fremmedgjort for Gud. Det var nødvendig for Jesus å gjøre det, og det er noe som også blir krevd av dem som nå i vår tid ønsker å oppfylle sine forpliktelser overfor Gud. Det å innvie seg til Gud nå i vår tid og la seg døpe krever tro, og det må ledsages av bønn til Gud. — Luk. 3: 21.
5. Hvordan viste Jesus sin tro like etter at han var blitt døpt?
5 En viser ikke sin tro bare ved å la seg døpe. Etter at en er blitt døpt, må en fortsette å vise sin tro ved sine gjerninger, akkurat som Jesus gjorde. Jesus Kristus viste sin tro ved å tjene Jehova. Det ble for det første nødvendig for ham å stå seg imot det press som ble øvd på ham for å få ham til å være ulydig mot Jehova. Hans tro og den nøyaktige bibelske kunnskap som han hadde tilegnet seg gjennom flittig studium og meditasjon, hjalp ham imidlertid til å vinne en viktig seier. Satan forsøker å bekjempe dem som ønsker å oppfylle sine forpliktelser overfor Gud. I Jesu tilfelle forsøkte han å utnytte situasjonen ved å friste Jesus etter at han nettopp var blitt salvet. Hver gang Satan fristet Jesus, svarte Jesus ham imidlertid på den mest effektive måten, nemlig ved å sitere skriftene. Det første svar var et sitat fra 5 Mosebok 8: 3, og det lød slik: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» Det andre svar var hentet fra 5 Mosebok 6: 16, for Jesus sa: «Du skal ikke friste Herren din Gud.» Det tredje og siste svar baserte Jesus på 5 Mosebok 5: 9 og 6: 13 og Josva 24: 14. Han sa: «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Matt. 4: 4—10.
6. a) Hva gjorde Jesus etter at han var blitt fristet? b) Hvorfor studerte Jesus og hans apostler ikke ved et teologisk seminar?
6 Etter at Jesus var blitt døpt og fristet, begynte han sin tjeneste. «Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 4: 17) Dette budskap om Riket var et godt budskap for menneskene, men det var bare få av dem som hørte det, som var rede til å ta imot det, og derfor krevde det sterk tro å ta del i denne forkynnelsen. De få mennesker som trodde på det Jesus forkynte, sluttet seg til ham og ble hans etterfølgere og tok til slutt selv del i arbeidet med å forkynne og undervise. De forkynte i fjellskråningene, ved sjøen, i synagogene og i folks hjem, ja, overalt hvor det fantes mennesker. Beretningen viser at de i sin forkynnelse la størst vekt på å prise Jehovas navn og forkynne om Guds rike. De hverken tigget om penger, ga gaver til veldedige formål eller opprettet barnehjem, sykehus, universiteter, klostre eller sosiale institusjoner, men utførte et undervisningsarbeid, idet de viste vennlighet, medfølelse og forståelse. Jesus visste at kunnskap er selve grunnlaget for en sterk tro. Det var derfor nødvendig å undervise. Det er verdt å legge merke til at Jesus og hans apostler ikke gikk på noe teologisk seminar for å dyktiggjøre seg til å tjene Skaperen hele sitt liv. De kristne studerer Guds inspirerte Ord og underviser i det. — Joh. 7: 14—18.
7. Hvilke skriftsteder viser at Jesus hadde en slik tro at han satte de åndelige ting på førsteplassen i sitt liv?
7 Jesus satte ikke det å skaffe seg materielle ting på førsteplassen i sitt liv, men i tro satte han de åndelige ting på førsteplassen, og Jehova sørget for at han i hele den tiden han utførte sin tjeneste her på jorden, fikk det han hadde behov for. Jesus oppfordret ved en anledning en rik, ung mann til å bli en av hans etterfølgere, for han visste at den handlemåte han selv fulgte, var en handlemåte som behaget Gud, og som gjorde det mulig for et menneske å oppfylle sine forpliktelser overfor Gud. Den rike, unge mannen hadde imidlertid ikke så stor tro at han gjorde det. — Matt. 6: 20, 33; 8: 20; 10: 9, 10; 19: 21; Luk. 12: 34.
8. a) Forklar hvilket standpunkt Jesus inntok til all falsk religion og politikk på hans tid. b) Hvordan fortsatte Jesus etter sin oppstandelse å vise at han for alltid hadde innvigd seg til Gud?
8 Kristus Jesus viste også at en må unngå å befatte seg med falsk religion. Han kjente Guds lov og var ikke redd for å tale om den selv om det førte til at han møtte motstand og ble utsatt for forfølgelse. Folk ble gjort kjent med hans sterke rettferdighetssans da han fordømte den falske religions tradisjoner, som gjør Guds lov til intet. Han fordømte falske læresetninger og hyklerske gudsdyrkere, noe som viste hvilket standpunkt han inntok til utøvelsen av babylonisk religion. (Matt. 15: 1—9; 16: 6, 12; 23: 16—36) Han forklarte også sine etterfølgere nødvendigheten av å innta et nøytralt standpunkt til denne tingenes ordnings anliggender, som innbefattet tidens umoral og politikk, selv om dette kunne føre til at noen av de kristne ble drept. (Joh. 15: 18—21; 16: 1, 2, 33; 17: 14—16) I tro og lydighet levde Jesus opp til sin innvielse til Jehova Gud. Han visste han måtte dø, men han trodde på Jehova og hans makt til å oppreise ham fra døden. Selv etter sin oppstandelse viste han at han for alltid hadde innvigd seg til Skaperen, ved å fortsette å lære sine etterfølgere om Guds hensikter: «Han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. Da opplot han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.» (Luk. 24: 27, 45) Dette er bare noen få av de enestående trosgjerninger Jesus Kristus gjorde. Når vi omhyggelig leser beretningen i Bibelen, blir vi gjort kjent med enda flere av de trosgjeringer som ble utført av Jesus, som er et eksempel for dem som ønsker å bli kristne og gi Gud det som tilkommer ham. — 1 Pet. 2: 21—25.
De som fulgte etter Jesus
9. Hvilket arbeid skulle utføres etter at Jesus hadde avsluttet sin tjeneste på jorden?
9 Jesus ga dem som ville være Jehova Guds innvigde tjenere etter at han hadde avsluttet sin tjeneste på jorden, følgende påbud som står nedskrevet i Matteus 28: 19, 20 (NW): «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se! jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» Hvorfor ble det gitt et slikt påbud? Gud handlet nå ikke lenger med noen bestemt nasjon på jorden som sitt utvalgte folk. En ny tingenes ordning hadde trådt i kraft. Nå var det opp til de enkelte, til mennesker av alle nasjoner, å treffe sitt valg og komme i harmoni med Gud og tjene ham som innvigde menn og kvinner. Det Jesus sa, viste at det var en rekke ting som måtte tas i betraktning før noen med rette kunne bli døpt.
10. Nevn et av de krav en må oppfylle før en blir døpt.
10 For det første måtte det utføres et undervisningsarbeid, det måtte ’gjøres disipler’. Menneskene måtte lære om Jehova Gud, Jesu Kristi Far, og de måtte få en grunnleggende kunnskap om hans påbud, lover og prinsipper. Når en begynner å tilbe Gud, må en være klar over at han er den Høyeste. Kunnskap om Gud og tro på ham går forut for den kristnes innvielse og dåp. Det er derfor tydelig at ingen er født kristen, og at stenkning av småbarn eller barnedåp ikke har noe med den kristne dåp å gjøre. En må ha kunnskap før en blir døpt, og en må treffe et valg med hensyn til hvilken handlemåte en skal følge, noe et spebarn naturligvis ikke er i stand til.
11. Hva må en erkjenne angående Guds foranstaltning ved hans sønn?
11 Det er også nødvendig å forstå betydningen av «Sønnens . . . navn» eller den rolle han spiller i forbindelse med Guds hensikter. En må erkjenne at en har behov for den foranstaltning Jehova har truffet ved Kristus for å fjerne synder, nemlig gjenløsningsofferet. En må erkjenne at en er en synder som har behov for å omvende seg. «Så fatt da et annet sinn og vend om, for at eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens [Jehovas, NW] åsyn. I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham framstå for at han skulle velsigne eder, idet enhver av eder vender seg bort fra sin ondskap.» (Ap. gj. 3: 19, 26) En som omvender seg, viser tro på Jehovas foranstaltning og anerkjenner Jesus Kristus som Jehovas salvede Konge. Han underordner seg villig og med glede under Jehovas ordning og ønsker å følge Guds Sønns eksempel og leve i samsvar med Jesu lære.
12. Hva er den hellige ånd, og hva må menneskene med rette bli klar over?
12 Vi må heller ikke unnlate å ta betydningen av Jehovas hellige ånd i betraktning. Den hellige ånd er ingen person. Jehova sender ut sin ånd eller virksomme kraft, som er like usynlig for menneskene som vinden, og denne hellige ånd er noe menneskene kan bli fylt med. (Ap. gj. 2: 1—4) En som studerer Guds Ord, blir klar over hvordan Jehovas ånd virker på hans organisasjon av mennesker, og hvordan Jehova gjør bruk av sin virksomme kraft. Det var under inspirasjon av Jehovas ånd at Bibelen ble nedskrevet, og det er ved hjelp av hans ånd at det er mulig å forstå den. En vil derfor ikke motstå Jehovas ånds virksomhet eller handle i strid med Guds inspirerte Ord. — Ap. gj. 7: 51; 2 Pet. 1: 21.
13. Hvilke høye normer må en følge før en kan foreta en gyldig innvielse til Jehova?
13 Er dette alt som kreves av en som ønsker å komme i et rett forhold til Gud ved å innvie seg og la seg døpe? Nei, det er det ikke. Et studium av Bibelen viser at det også er noe annet en må ta i betraktning. Guds Ord har fastsatt bestemte normer som menneskene må følge hvis de ønsker å leve som kristne. Dette betyr at det er nødvendig å vende seg bort fra forskjellige ting som blir praktisert av mennesker i verden. Under den hellige ånds inspirasjon skrev Paulus følgende til korintierne til veiledning både for dem og for oss: «Vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette . . . i den Herre Jesu navn.» (1 Kor. 6: 9—11) Det er viktig å forstå betydningen av det som blir sagt her. Akkurat som noen av korintierne hadde måttet foreta en forandring, må også slike mennesker i vår tid foreta en forandring og fullstendig slutte med å følge sin urette handlemåte hvis de ønsker å være skikket til å innvie seg og bli døpt. Det at han gjør det, vil vise at han har en sterk tro.
14. Hvilket annet krav viser Bibelen at en må oppfylle før en er kvalifisert til å tjene Gud?
14 Det er enda en ting som må tas i betraktning. Gjennom profeten Esaias sier Jehova profetisk om sine tjenere følgende som er gjengitt i Esaias 2: 2—4: «Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.» Dette viser at en som tjener Gud, er opptatt med fredelige gjøremål. Den eksemplariske handlemåte Jesus fulgte, viser oss igjen hva vi bør gjøre. — Matt. 26: 52.
15. Hvorfor må en som ønsker å tjene Gud, bryte all forbindelse med falsk tilbedelse?
15 En som ønsker å tjene Gud, må spørre seg selv om han utøver noen som helst form for falsk tilbedelse. Han må granske seg selv og bryte enhver forbindelse med tilbedelse som er lik den som ble utøvd i det gamle Babylon, og som nå blir ledet av den falske religions verdensrike som i Åpenbaringen 18: 2 blir omtalt som Babylon den store. En som ønsker å oppfylle sine forpliktelser overfor den levende Gud Jehova, må gi akt på følgende formaning fra himmelen: «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager! For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.» (Åpb. 18: 4, 5) Hvis en tilhører eller arbeider for et samfunn av tilbedere som er knyttet til Babylon den store, vil en med rette gå ut av et slikt samfunn eller finne seg et annet arbeid, idet en husker på at Jesus ikke på noen som helst måte var knyttet til falsk religion da han framstilte seg for Gud og ble døpt. Det er bare ved å følge en slik handlemåte at en kan vise Jehova udelt hengivenhet. — 2 Mos. 20: 5, NW.
16. a) Hvordan hjelper beretningen om Kornelius oss til å bli klar over hva som er den rette måten å innvie seg på? b) Nevn to viktige spørsmål en må kunne svare bekreftende på før en innvier seg til Gud.
16 Den bibelske beretning om høvedsmannen Kornelius er en beretning om en mann som forandret sin tidligere handlemåte og ble en kristen forkynner. Apostlenes gjerninger 10: 30—32 beretter om hvordan hans oppriktige bønner til Jehova førte til at en engel viste seg for ham, og hvordan Peter ble ledet til hans hjem. En dåpshandling utføres med rette av innvigde menn. Peter ble derfor sendt til Kornelius. Bønn er noe som er av spesiell betydning for en som ønsker å innvie seg til Gud. Når en innvier seg til Jehova, ber en til ham i hans Sønn Jesu Kristi navn, for hans Sønn er mellommannen mellom Gud og mennesker. Ønsker du å innvie deg til Gud og tjene ham, og har du i bønn til Jehova fortalt ham det? Har du forvisset deg om at du ikke følger en uren, verdslig handlemåte? Og har du gransket deg selv for å se om du ifølge Bibelen er kvalifisert, slik at du med rette kan innvie deg til Jehova og tjene ham? Innvielse er den troshandling hvorved en ved en høytidelig beslutning setter seg selv til side for betingelsesløst å gjøre Guds vilje. Er du i stand til å svare «ja» på de to spørsmål som alltid blir stilt dem som ønsker å bli døpt?
1) Har du framfor Jehova Gud erkjent at du er en synder som trenger frelse, og har du overfor ham erkjent at denne frelse kommer fra ham, Faderen, ved hans Sønn Jesus Kristus?
2) Har du på grunnlag av denne tro på Gud og på hans foranstaltning for frelse innvigd deg uforbeholdent til Gud for heretter å gjøre hans vilje slik han åpenbarer den for deg gjennom Kristus Jesus og gjennom Bibelen og ved den hellige ånds opplysning?
Hvis du kan svare bekreftende på disse to spørsmålene, sier vi: «Hva bier du etter? stå opp og la deg døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.» — Ap. gj. 22: 16.
Husk hva som følger etter innvielsen
17, 18. a) I hvilken forstand kan det sies at innvielse og dåp er «en god begynnelse»? b) Hva er målet for en som begynner å tjene Gud?
17 En må fortsatt ha tro og gjerninger etter at en har innvigd seg. En må ikke bare bli døpt i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn, men en må også trofast fortsette å verdsette sitt forhold til Faderen, Sønnen og den hellige ånd. Det at en innvier seg og blir døpt, kan kalles en god begynnelse. Etter dette må en fortsette å legge utholdenhet for dagen og gjøre Jehovas vilje. Det er åndelig styrkende å ta del i det arbeid Kristus Jesus leder. (Matt. 11: 28—30) Jesus er vårt største eksempel. Han la tro og utholdenhet for dagen etter at han hadde framstilt seg for Gud, og det er ham vi må se oppmerksomt på. «Når vi da har så stor en sky av vitner omkring oss, så la også oss legge vekk alt som tynger, og synden som vi så lett blir innviklet i, og la oss løpe med utholdenhet i det løp som vi har foran oss, idet vi ser oppmerksomt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus. På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpel med forakt for skammen, og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone. Ja, gi nøye akt på ham som har utholdt en slik motsigelse av syndere imot deres egne interesser, slik at dere ikke skal bli trette og gi opp i deres sjeler.» — Heb. 12: 1—3, NW.
18 Når en lar seg døpe, begynner en å løpe det løp som fører til evig liv. Det er et løp hvor utholdenhet er en viktig faktor. På nåværende tidspunkt er det Guds vilje at det gode budskap om Riket skal bli forkynt, og denne forkynnelsen er ennå ikke fullført. (Matt. 24: 14) På grunn av sin innvielse har de kristne visse forpliktelser overfor Gud, og deres lykke er avhengig av at de bevarer troen. Ved slutten av sin tjeneste kunne den døpte apostelen Paulus tillitsfullt si: «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.» (2 Tim. 4: 7) En av de ting som kreves, er å fortsette å forkynne og undervise inntil den del av tjenesten for Gud er avsluttet. Senere vil trofaste skapninger som tjener Jehova, bli velsignet med andre privilegier. — Es. 32: 1.
19. Hvilken handlemåte må en ved hjelp av Guds Ords sannhet fortsette å følge etter at en har innvigd seg og er blitt døpt?
19 Det er også andre ting vi bør være påpasselige med. Innvigde tjenere for Gud må bevare sin renhet ved å holde seg atskilt fra Babylon den store og resten av Satans tingenes ordning. Før Guds store Harmageddon-krig er det viktig at Guds tjenere er spredt ut over hele jorden for å forkynne det gode budskap om Riket. De kan således ikke unngå å komme i kontakt med menneskene i verden, men de vil ikke igjen bli en del av verden. Det at de gir nøye akt på sannheten, Guds Ord, styrker dem og hjelper dem til å passe på å holde seg borte fra alt som er urent. De husker hva Jesus sa i en bønn til sin himmelske Far like før sin død: «Jeg ber ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.» — Joh. 17: 15—17.
20. Hvordan og hvorfor studerer innvigde tjenere for Jehova sannheten i Guds Ord?
20 Det beste en kan gjøre for å holde fast på sannheten, er regelmessig å granske den i menigheten sammen med andre som har samme tro. Dette er noe som blir av stadig større betydning etter hvert som vi nærmer oss slutten på Satans herredømme. Bibelstudiemøter i menigheten hvor alle har anledning til å komme med en offentlig kunngjøring av Bibelens sannheter, er en foranstaltning Jehova har truffet for å bygge opp sine tjenere. Menneskene er derfor forpliktet overfor Gud til regelmessig å komme sammen med den kristne menighet og ʼikke unnlate å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntre hverandre, og det så meget mer som de ser dagen nærme seg’. (Heb. 10: 23—25, NW) En kan aldri slutte med å ta til seg kunnskap om sannheten. Det er noe en må fortsette med hvis en skal få evig liv. Jesus sa i en bønn til Jehova Gud: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
21. a) Hvordan trenger en fram mot modenhet? b) Hva slags frukt frambringer modne kristne?
21 Ved hjelp av nøyaktig kunnskap kan en bevare en sterk tro. Litt kunnskap vil lede en kristen inn på den rette vei, men han må ikke være tilfreds med bare å ha den kunnskap han har tilegnet seg inntil han ble døpt. Dåpen hører med til begynnelsesgrunnene i læren om Kristus. En må også ta til seg og bruke det som apostelen Paulus kaller fast føde. For virkelig å kunne tjene Gud må en ha et ønske om å øke sin kunnskap om hans hensikter og med Guds hjelp gå framover mot modenhet. Dette er mulig hvis en fortsetter å bruke Guds Ord. Når en gjør det, vil en kunne leve et liv som behager Gud, for en er i stand til å velge det som er rett, og forkaste det som er galt. «Fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruken har sine oppfatningsevner oppøvd til å skille mellom rett og galt. La oss derfor, nå da vi har lagt bak oss begynnelsesgrunnene i læren om Kristus, trenge fram mot modenhet, og ikke igjen legge en grunnvoll, nemlig anger fra døde gjerninger, og tro på Gud, læren om dåp og håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom. Og dette vil vi gjøre, hvis Gud virkelig tillater det.» (Heb. 5: 14—6: 3, NW) De som vandrer ydmykt med sin Gud, trenger år etter år fram mot modenhet og dyktiggjør seg derved for den tjeneste de utfører nå, og den de, hvis de forblir trofaste, skal utføre i de århundrer som ligger foran oss. En slik forstandig handlemåte har avgjort innvirkning på en tjener for Gud. Jo mer moden han blir som en innvigd tjener for Gud, jo mer fullstendig vil han komme til å leve i samsvar med Guds ånd. Det bør være alle sanne kristnes oppriktige ønske å legge for dagen åndens frukt, som er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll», og samtidig pelfeste «kjødet sammen med dets lidenskaper og lyster». — Gal. 5: 22—24, NW.
22. Hva ventes det av oss når vi har innvigd oss, og hva bør vi ha tillit til?
22 Denne korte redegjørelse for de krav Gud stiller i forbindelse med innvielse og dåp og den handlemåte en bør følge etter at en har innvigd seg og er blitt døpt, hjelper oss til å forstå hva Jesus mente da han ga sine etterfølgere påbud om å gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag og undervise dem slik at de kunne holde alt det han hadde befalt. (Matt. 28: 19, 20, NW) Når vi avlegger vårt innvielsesløfte, må vi bruke den forstand og frie vilje Gud har gitt menneskene. Når vi først har gjort det Gud ønsker vi skal gjøre, og innvigd oss, venter Jehova at vi skal fortsette å tjene ham så lenge vi lever, og det kan bli for evig. (Pred. 5: 3) Dette krever tro. Vi bør imidlertid ha tillit til at Jehova vil hjelpe oss til å oppfylle våre forpliktelser. Det hadde de trofaste apostlene, og det førte til velsignelse for dem. Når det gjelder vår tid, var det bare i fjor 64 393 som symboliserte sin innvielse til Gud ved vanndåpen, og Jehova hjelper dem. De som innvier seg til Gud, har dessuten et helt samfunn av brødre som vil hjelpe og oppmuntre dem. For de kristne er det å la seg døpe et gledebringende skritt framover i den evige tilbedelse av Jehova Gud.
La oss gjøre det vi er skyldige å gjøre
23, 24. a) Hva er det alle mennesker er skyldige å gjøre? b) Er Jehova likegyldig når det gjelder menneskene og jorden? Begrunn svaret.
23 Har du noen gang tenkt over at menneskene i virkeligheten skylder Gud å gjøre alt dette? Er det rimelig av Gud å vente at menneskene skal gjøre det? La oss ikke glemme hvem som har gitt menneskene livet. Uten det kan en ikke glede seg over noe. Det at vi tjener Gud, er imidlertid ikke noe å skryte av. Jesus fortalte følgende lignelse for å gjøre oss oppmerksom på en viktig ting: «Men hvem av eder som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett deg til bords? Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind opp om deg og gå meg til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke? Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke. Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.» — Luk. 17: 7—10.
24 Saken er den at når vi tjener Gud, gjør vi bare det vi er skyldige å gjøre. Jehova Gud vet hva som er best for menneskene. Vi gjør det som er rett, når vi tjener ham. På Noahs tid var det mange mennesker som ikke gjorde det, og det førte til døden for dem. Israelittene i det gamle Israel kom på avveier, og det førte bare til vanskeligheter for dem. Jehova Gud er ikke likegyldig med menneskene eller med det som foregår her på jorden. Israelittene trodde det, for de sa: «[Jehova] ser oss ikke, [Jehova] har forlatt landet.» (Esek. 8: 12) «[Jehova] gjør hverken godt eller ondt.» (Sef. 1: 12) Mennesker som tenker slik, tar imidlertid feil. Jehova ser at jorden er full av vold og ondskap, og at menneskene er likegyldige og håner hans navn, og han vil gå til aksjon mot alle dem som handler urett. — Åpb. 11: 17, 18.
25. Hva ønsker Gud vi skal gjøre for å vise vår tro?
25 Jehova skapte ikke menneskene for at de skulle ødelegge hverandre eller jorden. De skulle framfor alt holde de to store bud. «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» (Matt. 22: 37—40) Jehovas vei er kjærlighetens vei. «Bli ingen noe skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har oppfylt loven. For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hva andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt; derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.» (Rom. 13: 8—10) Det å gi uttrykk for sin kjærlighet til Gud og sin neste er en positiv handling. Hvis noen blir likegyldige og ikke fortsetter å legge kjærlighet for dagen, må han være forberedt på å bli forkastet og regnet for å være uskikket til å tjene Gud. (Åpb. 3: 16) Når vi holder det andre av de to store bud ved å elske våre brødre, våre medmennesker, må vi ikke glemme hva som kommer først, nemlig å fortsette å elske vår Skaper, Jehova Gud. Det er ved å gjøre det vi viser at vi har tro, en tro som er antagelig for Gud.
26. Hva er det hvert menneske bør gjøre?
26 Hvis du tenker på å innvie deg og la deg døpe, har du nå etter å ha lest denne artikkelen god anledning til å granske din stilling og ta de nødvendige skritt for å komme i harmoni med Jehova Gud. Hvis du allerede har innvigd deg, har du god anledning til å finne ut hvorvidt du oppfyller dine forpliktelser overfor Gud og trenger fram mot kristen modenhet. Etter denne redegjørelse for menneskenes forhold til Skaperen bør vi alle være klar over hva vi skylder Gud. «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.» — Pred. 12: 13.
[Bilde på side 567]
«Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat.»