Satan — mesterbedrageren
Hva er det som viser at han er til? Hvilke framgangsmåter benytter han seg av for å bedra menneskene?
FORBRYTERE prøver ofte å skjule seg ved å få folk til å tro at de ikke er til. Ved å benytte seg av en slik bedragersk framgangsmåte kan de drive sin forbryterske virksomhet i et samfunn uten å bli forstyrret i nevneverdig grad. Ettersom forbrytere finner at denne bedragerske framgangsmåten er så hensiktsmessig, kan vi ikke da vente at også mesterforbryteren, Satan, vil benytte seg av den? Å få menneskene til å tro at han ikke er til, er et av de bedrag han med størst hell har benyttet seg av. På den måten har han fritt kunnet øve sin innflytelse på menneskene. Verden fortsetter imidlertid blindt sin kurs, idet den hevder at han bare er en overlevering fra gammel overtro. I sin innbilte visdom kaster den ham på menneskehetens skraphaug av myter og legender.
Blant dem som med størst iver hevder at Satan ikke er til, er de mange prester som påstår at han bare er det onde i menneskene. Den kjente tyske teologen Friedrich Schleiermacher kom med følgende påstand: «Problemet består i å bli klar over at det onde er i oss selv, og at det ikke er Satan.» Den danske teologen H. L. Martensen sa: «Det onde prinsipp har ikke i seg selv noen personlighet.» Teologen Albrecht Ritschl forkaster helt og holdent troen på Djevelen. Presten Gene E. Clark ved Church of Religious Science spottet nylig tanken på at Satan er til, og sa at «den eneste motstander som virkelig er til, kan vi finne i oss selv». Denne populære oppfatning kommer også til uttrykk i 11. utgave av The Encyclopædia Britannica, hvor det står: «Det kan trygt sies at troen på Satan ikke i alminnelighet blir betraktet som en viktig del av den kristne tro, og heller ikke som et nødvendig element i den kristnes liv.»
Denne selvsikre verden kan kanskje synes at dette er en fornuftig oppfatning, men den er farlig. Den avvæpner en og skaper en falsk sikkerhetsfølelse. Den gjør det lett for denne ondskapens fyrste å angripe og lede menneskene. Den gjør dem til et lett bytte for hans bedrag. Legg merke til hva boken Satan, som er utgitt av Sheed og Ward, sier om dette: «Det som gir djevelen seier, er at han ikke går direkte til angrep på menneskene. Han gir seg aldri tydelig til kjenne. Vi vet aldri hvilken maske han skjuler seg bak. . . . Det er farlig ikke å ha sterk nok tro på at djevelen er til, for hvis vi tror at han ikke er til, utfører vi hans arbeid for ham. . . . Det er ikke klokt å undervurdere en fiende. Det er dårskap med vilje å være så uvitende om fienden at man blir blind for det faktum at han eksisterer, for hvis man er blind for dette, er det umulig å møte ham, for ikke å snakke om å holde ham fra livet eller beseire ham.»
En virkelig person
Til tross for at Satan anstrenger seg for å skjule sin eksistens, blir han tydelig avslørt i Guds skrevne Ord. Det at Guds Ord taler om engler som er blitt onde, og om «ondskapens ånde-hær i himmelrommet», gir oss god grunn til å trekke den slutning at Satan er en person og ikke bare et abstrakt begrep som kalles det onde. (Ef. 6: 12) Peter omtaler disse onde åndemakter som «engler som syndet». (2 Pet. 2: 4, LB) Deres virksomhet gir seg tydelig til kjenne i forbindelse med spiritismens merkelige fenomener.
Da Jesus talte om Satan, brukte han ikke ord som tyder på at han snakket om det onde som et begrep, men hans ord viser at han snakket om en ond person som er «de onde ånders fyrste». (Matt. 12: 24) Han sa: «Han var en manndrap er da han begynte, og han sto ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og [løgnens] far.» (Joh. 8: 44, NW) Det er tydelig at Jesus her snakker om en person som engang hadde tjent Gud og stått fast i sannheten. Det kan man ikke si om det onde som et abstrakt begrep. Når sto det «fast i sannheten»?
I likhet med en sulten løve som gjemmer seg i det høye gresset i jungelen, og som venter på at det skal komme noe som den kan fortære, lusker Satan omkring og prøver å få makten over de uforsiktige og la dem bli oppslukt av hans store organisasjon. «Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» (1 Pet. 5: 8) De som er uforstandige nok til å innbille seg at det ikke finnes en slik fiende, blir lett ledet til å følge en handlemåte som viser at de står i opposisjon til Jehova, universets Overherre.
Framgangsmåter
Ettersom Satan er en overmenneskelig person, er han en fryktelig fiende som med letthet kan overliste selv de klokeste mennesker. Hans bedragerske framgangsmåter viser at han ikke mangler oppfinnsomhet. De er mange og høyst forskjelligartet. Noen av dem er så snedige at de kan forkvakle et menneskes tenkemåte så fullstendig at det kan betrakte noe som rett, som det vanligvis vet er urett. Uten selv å vite det kan det bli ledet til å tjene Satan.
Det er innlysende at det er urett å torturere og drepe mennesker som har en annen religiøs oppfatning enn folk i alminnelighet, men helt fra det første århundre da romerne begynte å forfølge de kristne, og fram til vår tid med nazistenes og kommunistenes inkvisisjon har det vært mange mennesker som mente at det er rett. Djevelen har fordervet deres tankegang.
Helt fra den tid da Satan gjorde opprør, har det vært hans hensikt å vende alle mennesker bort fra den kjærlige Skaper og å motstå og baktale ham. Ettersom det tjener hans onde hensikt at Guds tjenere blir forfulgt og drept, forderver han menneskenes tenkemåte, slik at de tror det er rett å gjøre dette mot dem. Jesus forutsa dette: «Det kommer en tid da hver den som slår eder i hjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse.» — Joh. 16: 2.
Historien forteller om alt det uskyldige blod som er blitt utgytt av religiøse fanatikere hvis tanker var blitt fordervet gjennom Satans falske religionssystemer. De ble så hardhjertet at de kunne klare å høre på skrikene fra menn, kvinner og barn som de slet i stykker i sine djevelske torturkamre og brente levende på bålet. Alt dette og mye annet gjorde de i Guds navn. Tenke seg til å forbinde disse avskyelige forbrytelsene med Gud! For en forhånelse deres handlinger brakte over hans navn! Kunne det være noen annen enn Satan som hadde inngitt den tanke i deres sinn at dette var å tjene Gud? Uten å vite det tjente de Satans interesser.
Ved å benytte seg av sitt listige bedrag har Satan klart å bruke som sine tjenere slike mennesker som trodde at de var Guds tjenere, og som ga seg ut for å være rettferdighetens tjenere. «For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til apostler for Kristus. Og det er intet under for Satan selv skaper seg om til en lysets engel; derfor er det ikke noe stort om og hans tjenere skaper seg om til rettferdighets tjenere.» — 2 Kor. 11: 13—15.
Som en falsk lysets engel har Satan oppmuntret menneskene til å anta filosofier og teorier som tjener hans hensikt, nemlig å baktale universets Overherre. Karakteristisk for dem alle er tanken at det ikke finnes noen Gud. Denne løgnen er blitt gjentatt så ofte at en stor prosent av menneskeheten tror på den. Denne løgnen ligger også til grunn for den læren at menneskene er et resultat av en tilfeldig utvikling. Som følge av at denne læren blir satt i forbindelse med vitenskapen, har folk stor respekt for den, og de henviser ofte til den som om den skulle være en bevist kjensgjerning og ikke en ubevist teori. Hensikten med denne læren er tydeligvis å fjerne fra menneskenes sinn den tanken at de trenger Skaperen. Dette tjener Satans hensikt, som går ut på å vende menneskene bort fra Gud.
Det er med god grunn Bibelen gir følgende advarsel: «Se til at det ikke må være noen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, etter menneskenes lære, etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus.» (Kol. 2: 8) Verdslig visdom er ikke pålitelig. Man må omhyggelig og årvåkent skille den ut fra Satans listige bedrag.
Frihet
Menneskenes kjærlighet til frihet er blitt benyttet som et redskap i Satans hånd. Han har benyttet seg av den for å få mennesker til å gjøre opprør mot Jehova og bryte hans lover. Da den store bedrager talte til Eva gjennom en slange, forledet han henne til å tro at hun skulle oppnå større frihet ved å bryte Guds lov. «I skal bli liksom Gud og kjenne godt og ondt,» sa han til henne. (1 Mos. 3: 5) Hun ble bedratt i stedet for å bli uavhengig av Gud kom hun i slaveri og måtte dø.
Satan benytter seg av den samme listige framgangsmåten i vår tid. Ved hjelp av sine bedragerske metoder påvirker han verdslige menneskers tenkemåte, slik at de betrakter det som noe ønskverdig å være uavhengig av Guds lover. Man håner på en listig måte Guds lover ved å si at de innskrenker friheten, er byrdefulle og gammeldagse. De som følger en verdslig tenkemåte, er ofte tilbøyelige til å bagatellisere og rettferdiggjøre det urette ved umoralske handlinger som Gud forbyr. Det blir til og med solgt medikamenter som skal bidra til å fjerne den skyldfølelsen som skyldes slike handlinger. Ved å påvirke menneskenes tankegang får Satan dem til å gjøre opprør mot Gud ved å handle uavhengig av Guds moralnormer og selv bestemme hva som er godt og ondt. Han benytter seg av den samme gamle løgnen som han fortalte Eva, men han framholder den på en listigere måte. Dette djevelske ønske om å være uavhengig av Guds lover, slik at man kan tenke og handle som det behager en selv, har ikke ført til at verden er blitt bedre for menneskene å leve i.
Den verdslige underholdning er også farget av ønsket om å være uavhengig av Guds moralbud. Kino- og teaterstykker er som regel preget av umoral, forbrytelser og vold. Man må aldri undervurdere den virkning de kan ha på ens tenkemåte. En undersøkelseskomité som arbeidet under ledelse av instituttet for telekommunikasjonsforskning ved Stanford universitet, kom nylig med følgende uttalelse i forbindelse med fjernsynsprogrammene: «Time etter time passerte disse voldshandlingene for våre øyne, og på samme måte passerer de for våre barns øyne uke etter uke. Voldshandlingene var så mange og forferlige at de fikk en til å stoppe opp og tenke.» Det bør få oss til å tenke over den skadelige virkning det kan ha både på barn og voksne. Man må være omhyggelig med hva slags underholdning man velger, slik at tanker som på lumsk måte bryter ned respekten for Guds lover, ikke til stadighet får anledning til å trenge inn i følsomme sinn. Vær på vakt mot den underholdning som gjenspeiler Satans urette tenkemåte.
Nasjonalisme
Man får et inntrykk av hvordan Satans onde tenkemåte kan gjennomsyre en hel nasjons tankegang, når man ser hvor lett menneskene har for å rettferdiggjøre at hele byer blir lagt i ruiner når det er krig. Etter at den forhenværende kanadiske diplomaten dr. Hugh Keenleyside hadde uttalt at menneskeheten er «helt vettløs», sa han: «Vi kan uten skrupler godta tanken på å utslette hundretusener eller millioner av kvinner og barn som vi under normale forhold ville glede oss over å verne om. . . . Ettersom vi er vettløse, har vi funnet på politiske, økonomiske og religiøse grunner for å rettferdiggjøre at de blir utslettet.» Nazistene fulgte en lignende djevelsk tankegang da de prøvde å rettferdiggjøre opprettelsen av sine beryktede utryddelsesleirer.
Den onde makt som forderver nasjonenes tenkemåte slik at de legger planer om å utslette hverandre i en atomkrig, er ikke interessert i menneskenes velferd. «Vi har lyttet til slangens visdom,» sa New York Times. «Vi har hentet Promethevs’ ild ned fra himmelen. Men ilden fortærer oss i stedet for å varme oss.» Satan er bestemt på enten å fortsette å herske over menneskene eller også å ødelegge dem, og han benytter seg av nasjonalismen for å fremme sin skjendige hensikt. Bibelen sier med rette: «Hele verden ligger i den ondes vold.» — 1 Joh. 5: 19, NW.
Beskyttelse
Ettersom Satans bedragerske metoder er så effektive og virker så overbevisende at han ved hjelp av dem nesten klarer å forføre endog Guds «utvalgte», må vi ikke stille oss likegyldig overfor dem. (Matt. 24: 24) Vi må beskytte oss mot dem. To av de beste midlene til dette er erkjennelsen av at Satan er til, og kunnskap om Guds veier og prinsipper. Det er nødvendig å være klar over at Satan er til hvis vi skal kunne motstå hans dårlige innflytelse på vår tankegang, og det er nødvendig å ha kunnskap om Guds veier og prinsipper for å kunne oppdage denne innflytelsen. Alt som er basert på Satans tenkemåte, er i strid med Guds veier og prinsipper.
Kjærlighet til rettferdigheten, tro på Guds Ord og tillit til at han vil frelse, kan tjene som en beskyttende rustning mot Satans listige anslag. «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep.» (Ef. 6: 11) Vær på vakt mot verdens tenkemåte og verdslige menneskers tilbøyelighet til å rettferdiggjøre det som er urett i Guds øyne. Undervurder ikke Satans makt og evner. Vær årvåken! Vær på vakt! Motstå Satans anstrengelser for å forme din tenkemåte og for å forlede deg ved sine listige framgangsmåter. — 2 Kor. 11: 3.