Ønsker du å høre sannheten?

NÅR et barn blir grepet i løgn, blir det sannsynligvis straffet. Foreldre ønsker at deres barn skal si sannheten.

Når myndighetene ønsker å få rede på dine inntekter for å kunne skattlegge deg, ønsker de å høre sannheten. De ville ikke sette pris på at du løy om dine inntekter, og de ville ta affære overfor deg.

En mann og en hustru ønsker å få høre sannheten av hverandre. Hvis en av ektefellene lyver, blir den andre både bedrøvet og sint.

Folk flest ønsker at de mennesker de møter i sin daglige virksomhet, skal si sannheten. De blir fortørnet når de merker eller vet at andre ikke snakker sant.

Men selv om de fleste mennesker ønsker å høre sannheten i slike situasjoner, er det et sørgelig faktum at når det gjelder viktigere spørsmål, spørsmål som har forbindelse med livet og døden, ens forhold til Gud og ens forpliktelser mot sine medmennesker, ønsker mange ikke å høre sannheten.

Et eksempel på dette er noen av de mennesker som levde da Jesus vandret omkring på jorden og gjorde mange vidunderlige ting til gagn for folket. Han gjorde så mye godt at «meget folk kom til ham, og de hadde med seg halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem ved hans føtter, og han helbredet dem, så at folket undret seg da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud». (Matt. 15: 30, 31) Jesus utførte ikke bare disse kraftige gjerningene, men han oppfylte også til minste detalj alle de profetiene som var blitt uttalt om Messias i de hebraiske skrifter. Ydmyke mennesker var lykkelige over å kunne se ham og anerkjenne ham som den han virkelig var. Det gledet dem å høre sannheten om denne vidunderlige mannen.

Ved en anledning traff Jesus på en mann som var født blind. For et tragisk tilfelle! Hva ville ikke denne mannen ha gitt for å kunne se! Jesus gjorde dette mulig for ham. Ved å benytte den mirakuløse kraft som Gud hadde gitt ham, helbredet han denne mannens øyne så han kunne se! Men ble alle glade da de fikk høre om dette? Nei, det var noen som ikke ble det. Den helbredede mannen ble i virkeligheten ført fram for noen religiøse ledere, fariseerne, som spurte hvordan det hang sammen at han kunne se. Han fortalte dem at det var Jesus som hadde helbredet ham. Til tross for dette sa de om Jesus: «Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten.» — Joh. 9: 16.

De var så forutinntatt mot Jesus at de ikke ville innrømme sannheten om ham eller det han hadde gjort for denne mannen. Da de spurte ham som hadde vært blind, om hva han trodde om Jesus, svarte han: «Han er en profet.» (Joh. 9: 17) Til og med mannens foreldre ble innkalt som vitner, og de sa: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind.» Det kunne ikke være tvil lenger. Mannen var født blind, og Jesus hadde helbredet ham. Men fariseerne kalte den mannen som hadde vært blind, for seg for annen gang og sa rett ut om Jesus: «Vi vet at dette menneske er en synder.» Men mannen visste hva som var sant, og han svarte: «En ting vet jeg, at jeg som var blind, nå ser.» Så tilføyde han: «Dette er da underlig at ikke I vet hvor han [Jesus] er fra, og han har dog åpnet mine øyne. Vi vet at Gud hører ikke syndere, men den som er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han. Så lenge verden har stått, er det uhørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt; var ikke denne mann fra Gud, da kunne han intet gjøre.» — Joh. 9: 18—33.

Dette burde ha overbevist dem! Men sannheten overbeviser ikke dem som ikke liker å høre den. Det gjorde den da heller ikke i dette tilfelle, for fariseerne reagerte på denne måten: «De svarte ham: Du er helt igjennom født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.» (Joh. 9: 34) Fariseerne kunne ikke bøye seg for sannheten. Så stolte og forutinntatt var de at de ikke ville høre den.

Ved en annen anledning oppreiste Jesus Lasarus fra døden. Dette ble også bekreftet av vitner. Hvor lykkelige var ikke Lasarus’ venner og slektninger over denne storslagne demonstrasjon av Guds makt som virket gjennom Jesus! Ja, det var til og med noen som tidligere ikke hadde trodd på Jesus, som da begynte å tro: «Mange av jødene, som . . . hadde sett det han gjorde, trodde da på ham.» (Joh. 11: 45) Men hvordan var det med jødenes høyesterett og prestene? Det var framfor alt de som skulle ha vært villige til å høre sannheten. I stedet sa de om Jesus:

«Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.» De var engstelige for at de skulle miste innflytelse og anseelse. Sannheten interesserte dem ikke. Det kan høres utrolig, men «fra den dag av la de råd opp om å slå [Jesus] i hjel». — Joh. 11: 48, 53.

Dersom dette høres utrolig, var det som hendte etterpå, like utrolig: «Men yppersteprestene la råd opp om også å drepe Lasarus, fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.» — Joh. 12: 10, 11.

Det er hevet over enhver tvil at disse religiøse lederne ikke ønsket å høre sannheten. Det var imidlertid tusener av andre som hørte den og godtok den, men blant dem var ikke slike som var stolte og forutinntatt, eller slike som traktet etter makt og penger. Nei, de som godtok sannheten, var ydmyke mennesker, slike som elsket Gud, og som elsket det som er rett.

Elsker du sannheten? Ville du ha lyttet til sannheten om Jesus på hans tid? Sier du ja? Hva vil du så gjøre i dag? Ønsker du å høre sannheten slik som Jesus forkynte den? Dersom du ønsker det, må du ikke la stolthet og fordomsfullhet lukke ørene dine for sannheten. Gjør det samme som gudfryktige mennesker i det første århundre gjorde. Gransk nøye det som du blir fortalt om Gud og hans hensikter. Hør på dem som ønsker å forklare Bibelen for deg. Sammenlign det du hører, med de kjensgjerninger som finnes i ditt eget eksemplar av Guds Ord. — Ap. gj. 17: 11.

Uansett hva det måtte koste deg av tid og anstrengelser, så «kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand»! Når du gjør det, vil du behage Gud, han som har din framtid i sin hånd. — Ordspr. 23: 23.