Den «gode hyrde» og den «lille hjord»
«Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.» — Luk. 12: 32.
1. Hva sammenlignet salmisten David og profeten Jesaja Jehova med?
KONG David, som en gang hadde vært hyrdegutt i Betlehem, innledet en av sine inspirerte salmer med ordene: «[Jehova] er min hyrde, jeg mangler ingen ting.» (Sal. 23: 1) En annen bibelskribent, profeten Jesaja, sammenligner også Jehova med en hyrde. Han skriver: «Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer.» (Jes. 40: 11) Men Jehova har en underhyrde. Han omtaler ham meget passende som «min tjener David».
2. a) Hvem er den David som er omtalt i Esekiel 37: 24, 25? b) Hvordan anvendte Jesus profetien i Sakarja 13: 7, og hvorfor?
2 Flere hundre år etter at kong David var død, inspirerte Jehova en annen bibelskribent, Esekiel, til å profetere: «Min tjener David skal være konge over dem; de skal alle ha én og samme hyrde . . . og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.» (Esek. 37: 24, 25) Denne profetien må sikte til Jehovas underhyrde, den større David, Jesus Kristus. Om natten den 14. nisan i år 33 e. Kr., da Jesus Kristus ble forrådt og arrestert og forhørt av sine fiender, gikk profetien i Sakarja 13: 7 i oppfyllelse. Der står det: «Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær, lyder ordet fra [Jehova], Allhærs Gud. Slå hyrden så sauene spredes!» Jesus Kristus anvendte selv profetien på denne måten. — Matt. 26: 31; Mark. 14: 27.
3, 4. a) Hvorfor sa Jesus at de jøder som trettet med ham da han hadde helbredet en mann som var født blind, var og ble skyldige? b) Hvorfor omtalte ikke Jesus de jøder som trettet med ham under tempelinnvielsesfesten, som sine «sauer»?
3 Jesus Kristus var derfor i sin fulle rett da han sammenlignet seg selv med en hyrde og kalte seg den «gode hyrde». (Joh. 10: 6, 11, 14) Dette fant sted i forbindelse med at han på mirakuløst vis helbredet en mann som var født blind. De vantro blant folket trettet med ham om dette og spurte: «Vi er kanskje også blinde?» Hva svarte Jesus på dette utfordrende spørsmålet? «Jesus svarte: ’Var dere blinde, hadde dere ingen skyld. Men nå sier dere at dere er seende, derfor er og blir dere skyldige.’» (Joh. 9: 40, 41) En tid senere, under den festen som ble feiret i Jerusalem til minne om tempelinnvielsen, om vinteren (i desember) i år 32 e. Kr., sa Jesus til noen vantro jøder som flokket seg om ham:
4 «De gjerninger jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg. Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer. Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett.» — Joh. 10: 19—30.
5. Hva sammenlignet Jesus sin forløper med i Johannes 10: 1—5?
5 Disse vantro jødene forkastet ikke bare det vitnesbyrd som Jesu gjerninger utgjorde, men de forkastet også det vitnesbyrd som var blitt avlagt av Jesu forløper, av ham som presenterte Jesus for israelittene som Messias, Kristus. Jesus viste at den sanne hyrde måtte ha slike anbefalinger, da han sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene [inn i fårekveen, NW] gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver: Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene. Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.» — Joh. 10: 1—5.
«FÅREKVEEN» OG «VAKTMANNEN»
6. Hvorfor var den symbolske «fårekveen» ikke ordningen med lovpakten?
6 Hva mente så Jesus med «fårekveen» og «vaktmannen», ettersom han ble tømmermann i Nasaret og aldri gjette bokstavelige sauer? «Fårekveen» var ikke et bilde på ordningen med lovpakten, som Jehova Gud opprettet med Israels folk med Moses som mellommann. Jesus trengte ikke å bli ført inn i ordningen med lovpakten av en jødisk ’vaktmann’, for å si det på den måten. Jesus var født inn i denne ordningen. Galaterne 4: 4, 5 sier: «Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven.» Jesus døde for å kjøpe dem fri.
7. a) På hvilken dag i år 33 e. Kr. avskaffet Jehova ordningen med lovpakten med Israel, og hvorfor? b) Hvorfor fantes det fra og med pinsedagen i år 33 e. Kr. ingen lovpaktsordning som Jesus kunne føre jødene ut fra?
7 For at Jesus skulle kunne frembære kjøpesummen for Gud, ble han oppreist fra de døde på den tredje dag etter sin død i år 33 e. Kr. På den 40. dag etter hans oppstandelse fór han tilbake til himmelen. Ti dager deretter kom den jødiske pinsefesten, som ble feiret om våren, den 6. sivan. Den dagen brukte Gud Jesus til å utgyte den hellige ånd over disiplene, som ventet i Jerusalem. Det betydde at Jesus hadde trådt fram for Guds nærvær for å frembære verdien av sitt fullkomne, menneskelige offer for derved å frikjøpe alle dem som var solgt under synden, jødene innbefattet. Den dagen avskaffet følgelig Jehova Gud lovpakten og erstattet den med den lovte nye pakt. Denne nye pakt ble ikke inngått med jøder, men med Mellommannen Jesu Kristi åndsavlede disipler. (Kol. 2: 13, 14) Det fantes således ikke lenger noen jødisk lovpaktsordning som Hyrden Jesus kunne lede troende jøder ut fra.
8. a) Hva var således «fårekveen» et bilde på? b) Hva så Abrahams kjødelige etterkommere fram til?
8 I lys av det ovenstående spør vi igjen: Hva er den «fårekveen» som Jesus omtaler i Johannes 10: 1, et bilde på? Den må uten tvil være et bilde på noe som er av langt eldre dato og langt mer omfattende og av lengre varighet enn lovpakten, som ble inngått i 1513 f. Kr. Dette passer på Abrahamspakten. Da patriarken Abraham gikk over elven Eufrat og inn i det lovte land i 1943 f. Kr., trådte Guds løfte til ham og hans framtidige etterkommere i kraft: «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes [velsigne seg, NW].» (1. Mos. 12: 3) Da Abraham flere år senere viste at han var villig til å ofre sin sønn Isak, kom Gud med en tilføyelse til sitt løfte: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet [velsigne seg, NW] fordi du lød mitt ord.» (1. Mos. 22: 17, 18) Fra da av begynte Abrahams etterkommere å være på utkikk etter denne kommende «ætt». «Fårekveen» er følgelig et bilde på ordningen med Abrahamspakten. De får-lignende menneskene som denne ordningen omfattet, var mennesker som ventet på at den lovte «ætt» skulle komme.
9. Hvem ville «vaktmannen» ikke la slippe forbi seg og inn i «fårekveen»?
9 Enten slike får-lignende mennesker på forhånd hadde kjennskap til ’ætten’ eller ikke, ville de ønske den velkommen når den kom og ble presentert for dem. Hvis noen prøvde å få tak i disse ’fårene’ ved falske midler for å utnytte dem, ville han være «en tyv og en røver». «Vaktmannen» for «fårekveen» ville ikke presentere en slik falsk Kristus eller Messias. Den som kom forbi «vaktmannen» og gjennom «døren», ville være den sanne «hyrde», Abrahams «ætt».
10. Hvem var «vaktmannen», og i samsvar med hvilken profeti?
10 Men hvem var «vaktmannen»? Det var døperen Johannes, en mann av presteætt av Levi stamme. Gud hadde lovt å sende en forløper for den lovte Abrahams «ætt». I Malaki 3: 1 var det forutsagt: «Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde veien for meg. Herren som dere søker, kommer brått til sitt tempel. Se, han kommer, paktens engel, [sendebud, NW] som dere stunder etter, sier [Jehova], Allhærs Gud.» (Mark. 1: 1—11 ) Johannes så derfor fram til at den lovte ’Abrahams ætt’ skulle komme, og han var følgelig et får-lignende menneske i likhet med de andre som befant seg i den fårekve som ordningen med Abrahamspakten utgjorde. Men Johannes ble drept etter at han hadde utført sin spesielle tjeneste i omkring et år. Han levde følgelig ikke til pinsedagen i år 33 e. Kr. og ble ikke et medlem av den «lille hjord» av salvede arvinger til det himmelske rike. — Matt. 11: 11—14; 14: 1—12; Gal. 3: 16.
11. a) Hvordan bekreftet Jesus at døperen Johannes var hans forløper? b) Hvilken pakt var Jesus «sendebud» for da han ledsaget Herren Jehova til templet?
11 Med hensyn til den rolle døperen Johannes spilte for gjennomføringen av Jehovas hensikt, sa Jesus til jødene: «Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.» (Matt. 11: 10) Jesus anvendte således profetien i Malaki 3: 1 på døperen Johannes. Det var døperen Johannes som ble sendt i forveien for Jehova og hans «paktens sendebud» (NW). Jesus Kristus, som ledsager Herren Jehova til templet for å inspisere, er «paktens sendebud», og den pakten det siktes til, er ikke lovpakten, men Abrahamspakten. De som kom inn under ordningen med Abrahamspakten og trodde på Jehovas profetier, så fram til at dette messianske «sendebud» skulle komme.
12. Hva sa døperen Johannes om hvordan han fikk vite hvem som i første rekke utgjorde ’Abrahams ætt’?
12 Døperen Johannes sa følgende om ham som i første rekke utgjorde ’Abrahams ætt’: «Jeg så Ånden komme ned over ham som en due, og den ble over ham. Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.» — Joh. 1: 31—34.
13. a) Når åpnet døperen Johannes «døren» for den sanne Hyrde? b) Hva slags ’Abrahams ætt’ pekte Johannes da på?
13 Jesus gikk ikke utenom «døren» inn til fårekveen. Da han var 30 år, gikk han til døperen Johannes for å bli døpt i vann. Etter at han hadde vært 40 døgn i ørkenen og var blitt fristet, vendte han tillitsfullt tilbake til det stedet hvor døperen Johannes oppholdt seg sammen med en rekke av sine disipler. Da han nærmet seg den symbolske «vaktmannen» for Abrahamspaktens fårekve, fikk Johannes se ham komme og sa: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.» (Joh. 1: 29, 36) Han kalte ham ikke ’det lam som bærer Israels folks synd’, men «Guds lam, som bærer verdens synd». Døperen Johannes åpnet på denne måten den symbolske «døren» for den sanne Hyrde, som hadde fått de nødvendige anbefalinger av den universelle Hyrde, Jehova Gud. Da Johannes henledet sine disiplers oppmerksomhet på Jesus, pekte han ikke bare på en omskåren jøde, en kjødelig etterkommer av den jordiske Abraham. Nei, han pekte på den Salvede, den åndsavlede etterkommer av den større Abraham, Jehova Gud. Han var den som i første rekke utgjorde den himmelske Abrahams «ætt», som skulle være til velsignelse for alle jordens slekter.
14. a) Så Jesus bare etter kjødelige jøder og andre mennesker i sin alminnelighet da han nærmet seg «fårekveen»? b) Hvordan kunne en hyrde i Midtøsten kalle en spesiell sau til seg?
14 Han fortjente derfor å bli sloppet inn i den symbolske «fårekveen», ordningen med Abrahamspakten, av «vaktmannen». Han var den sanne hyrde, og han så ikke etter jøder eller andre mennesker i sin alminnelighet, men etter slike som ville reagere positivt på muligheten til sammen med ham å bli en del av den sammensatte ’Abrahams ætt’ som skulle være til velsignelse for alle folkeslag. Det store flertall av de kjødelige jøder forkastet ham, men en levning av jødene tok imot ham. De var de «sauene» som hørte stemmen hans. Når han så kalte «sine egne sauer ved navn», reagerte de positivt, og han ledet dem ut til beitet. Det var vanlig at gjetere i Midtøsten hadde navn på alle sauene sine.
15. a) Hvordan vil hyrden kalle til seg hele saueflokken på en gang, og hvorfor vil ikke sauene bli villedet til å følge ’fremmede’? b) Hvem i vår tid er dette et godt eksempel for?
15 Men når hyrden ville kalle hele flokken sammen på én gang, brukte han et vanlig signal, for eksempel en trommende lyd i likhet med dr-r-r-r-r-rt i en bestemt tonehøyde og med en stemmekvalitet som ingen andre hyrder kunne etterligne. Det er derfor det sies at «når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham», for de kjenner hans spesielle stemme, som ingen kan etterligne. De har så skarp hørsel at de kan høre når det er noen ’fremmede’ eller falske hyrder som roper. De vil ikke la seg bedra til å følge slike mistenkelige og kanskje til og med ondsinnete ’fremmede’. Dette er et godt eksempel for de får-lignende menneskene som utgjør den «lille hjord», som det har behaget den større Abraham å gi Riket.
16. Hvorfor forstod ikke jødene den lignelsen Jesus kom med om hyrden og hans hjord?
16 Forstår vi som lever nå, hva det egentlig var Jesus talte om? De vantro jøder som var underlagt ordningen med lovpakten, forstod ikke den lignelsen Jesus kom med. Som beretningen sier: «Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva den betydde.» (Joh. 10: 6) De kjente ikke den messianske Hyrdes stemme, og han kjente ikke dem og kalte dem ikke ved deres personlige navn. Selvforskyldt blindhet hindret dem i å kjenne ham. Måtte ikke vi som lever nå, være lik dem.
«DØREN INN TIL SAUENE»,
17. Hva sammenligner Jesus seg selv med ifølge Johannes 10: 7—10?
17 På dette punkt foretok Jesus en forandring i bruken av billedlige uttrykk for å illustrere en annen viktig side av saken. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» — Joh. 10: 7—10.
18. a) Hvem på jorden prøver å opptre som vaktmann eller dørvokter for Jesus, den symbolske ’dør’? b) Hvilken klasse omtalte Jesus i forbindelse med «avslutningen på tingenes ordning», og tjener denne klasse som ’vaktmann’?
18 Legg merke til at Jesus ikke nevner «vaktmannen» når han nå omtaler seg selv som «døren». Han taler ikke om noen «Kristi stedfortreder», om et angivelig ufeilbarlig overhode for en religiøs sekt. Jesus sa: «Jeg er døren inn til sauene.» Og noen måneder senere sa han: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Dette er ikke i strid med det forhold at Jesus i sin omfattende profeti om «tegnet på [sitt] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning» forutsa at det skulle finnes en «tro og klok tjener» som Herren skulle «sette . . . over alt han eier». (Matt. 24: 3, 45—47, vers 3 fra NW) Her sikter han til en «tjener»-klasse av tro og kloke etterfølgere som han skulle betro å føre tilsyn med alt det han eier på jorden, særlig nå i «avslutningen på tingenes ordning». Men denne utnevnelsen gjør ikke «tjener»-klassen til Jesu ’vaktmann’ som åpner døren.
19. Hvor stor er den «hjord» som befinner seg i den fårekve som ordningen med Abrahamspakten utgjør, og hvordan oppnår den frelse?
19 Jesus er den symbolske «døren» for dem av sine får-lignende etterfølgere som sammen med ham utgjør ’Abrahams ætt’. De befinner seg følgelig i den ’fårekve’ som ordningen med Abrahamspakten utgjør. De utgjør alt i alt en forholdsvis ’liten hjord’ på bare 144 000 under ham som sin Hyrde. De utgjør det åndelige Israels 12 stammer, og de står på det åndelige Sions berg sammen med Jesus Kristus, Guds ’Lam’. (Luk. 12: 32; Åp. 7: 1—8; 14: 1—5) Deres frelse til en himmelsk arv er ikke fra en eller annen stedfortreder for Kristus, men fra ham som er «døren inn til sauene». Jesus sa jo: «Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.» (Joh. 10: 9) På vegne av den «lille hjord» med et himmelsk håp taler apostelen Paulus om «vår Herre Jesus Kristus» og sier: «Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet.» — Rom. 5: 1, 2; Ef. 2: 18; 3: 12.
20. Hvordan har Jehovas underhyrde skilt seg ut fra de «falske messiaser og falske profeter» som «er kommet før» ham?
20 I sin profeti om «avslutningen på tingenes ordning» forutsa Jesus at «falske messiaser og falske profeter» skulle stå fram og prøve å føre andre vill. De «er kommet før» den sanne Messias, og de som har latt seg lure og har fulgt slike bedragere, er blitt stjålet i religiøs henseende og drept og ødelagt i åndelig henseende, om ikke også i bokstavelig henseende. (Matt. 24: 24, 25; Joh. 10: 8, 10) Jesus kom på den annen side for å redde liv og for å gjøre det mulig for mennesker å glede seg over livet i langt større utstrekning enn nå. Han kom for å tilveiebringe evig liv under fullkomne forhold og innenfor de foranstaltninger som er truffet av Ham som er den store Hyrde over alle, Jehova Gud. Det er derfor Jehovas selvoppofrende underhyrde, Jesus Kristus, vi må følge hvis vi ønsker å oppnå evig liv som Guds ’får’.