Spørsmål som folk stiller angående Jehovas vitner

DEN enestående tilvekst som Jehovas vitner har hatt i de senere år, har tiltrukket seg nyhetsskribenters oppmerksomhet verden over. Selv om det ofte er blitt skrevet fordomsfrie beretninger om deres økning, ser det ut til at journalister sjelden er i stand til å fortelle nøyaktig hva Jehovas vitner tror. Det er derfor mange som har spurt vitnene direkte, eller som har skrevet til Selskapet Vakttårnet for å få vite hva Jehovas vitner egentlig tror. Her følger svarene på noen av de spørsmålene som oftest blir stilt.

Hvilken holdning inntar Jehovas vitner til Bibelen i vår tid, da menneskenes syn på den er blitt så forandret?

Jehovas vitner tror at Bibelen er Guds inspirerte Ord, Guds åpenbaring til menneskene. De er overbevist om at Bibelen er autentisk og pålitelig, og at det bare er den som kan vise veien til evig liv. Den er deres lærebok. De studerer og gransker den inntil de vet hvor de kan finne det prinsipp, det ordspråk eller det eksempel som de trenger i øyeblikket, eller som har tilknytning til et bestemt problem. Jehovas vitner betrakter Bibelen som Skaperens Bok, hvor han forteller sine skapninger om skaperverket, om seg selv og om de leveregler han ønsker at menneskene skal følge — regler som er enkle og praktiske. Bibelen inneholder beviser for at den er den sanne Guds åpenbaring. Det er ikke noe som kan sies om noen annen bok. — 2 Tim. 3: 16, 17; 1 Tess. 2: 13.

På hvilken måte skiller Jehovas vitner seg i første rekke ut fra andre religionssamfunn?

Jehovas vitner tror fullt og fast på det Bibelen sier, og bestreber seg på å leve i samsvar med dens prinsipper. Andre sier kanskje også at de tror på Guds Ord, men gjør de det? Viser deres levemåte at de gjør det? Fordi Jehovas vitner tror på det Bibelen sier, tror de også at enden for denne onde tingenes ordning er meget nær, og de er derfor travelt opptatt med å advare menneskene om dette. De tror at de onde vil bli tilintetgjort, og at menneskene deretter vil oppnå fullkommen helse og få leve for evig her på jorden i et gjenopprettet paradis under Guds himmelske rikes styre. Dette er Guds løfte, og Jehovas vitner tror på det. — Sl. 37: 9—11, 29.

Hvorfor besøker Jehovas vitner folk som allerede har en religion?

Fordi Jehovas vitner tror at det er Guds vilje at de skal gjøre det. Jesus Kristus besøkte folk i deres hjem for å snakke med dem om Gud og hans hensikter, til tross for at mange av dem ofte hadde et annet syn på forskjellige religiøse spørsmål enn han hadde. Ettersom han oppfordret sine etterfølgere til å gjøre det samme, føler Jehovas vitner seg forpliktet til å følge hans eksempel. (1 Pet. 2: 21; Matt. 10: 11—15; Ap. gj. 5: 42; 20: 20) Det at Jehovas vitner besøker folk i deres hjem, er en god ting, for folk trenger å få vite om Guds vidunderlige hensikter. Jehovas vitner ønsker at menneskene skal få vite at Gud skal gjøre ende på de onde forhold på jorden og innføre rettferdige forhold ved hjelp av sitt fullkomne, himmelske rike. Den tid da dette skal finne sted, er meget nær; det vil skje i vår generasjon. Menneskene må bli gjort kjent med dette og få vite hva de må gjøre for å oppnå Guds velsignelse og beskyttelse. Kristenhetens religionssamfunn lærer ikke menneskene disse viktige bibelske sannheter. — Dan. 2: 44; Matt. 24: 14, 34.

Hvorfor inneholder Vakttårnets litteratur så mange negative uttalelser om andre religionssamfunn?

Hvorfor skrives det så mye om sigarettrøyking og andre former for forurensning i vår tid? Simpelthen fordi mange mennesker ikke er fullt ut klar over hvilke farer disse ting representerer. Mange mennesker er heller ikke klar over at det finnes, noe slikt som falsk religion, og at den falske religion utgjør en fare for dem personlig. Hvor mange er klar over at det å ha med falsk religion å gjøre kan føre til evig tilintetgjørelse? Hvor mange er klar over at den falske religion har vært ansvarlig for mange av de kriger som er blitt utkjempet i århundrenes løp, og mye av den uvitenhet og den fattigdom som har gjort seg gjeldende, at den har berøvet menneskene deres frihet og fratatt dem deres rettigheter? Enkelte prester i vår tid ser gjennom fingrene med utukt, ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger, krig og vold — nettopp de ting som Gud på det kraftigste fordømmer i sitt Ord. Skal sanne kristne forholde seg tause og ikke si noe til den slags ting? Nei, på ingen måte! De vil si sin mening, akkurat som profetene og Jesus Kristus og hans disipler gjorde. — Mal. 1: 6—9; Matt. 23: 13—36; 2 Kor. 10: 4, 5.

Tror Jehovas vitner at de har den eneste sanne religion?

Ja. Hvis Jehovas vitner trodde at det var noen andre som hadde den sanne tro, ville de forkynne den. Apostelen Paulus sa at det finnes bare «én Herre, en tro, en dåp». (Ef. 4: 5) Jehovas vitner tror ikke at det finnes mer enn én vei til frelse, eller at majoriteten av menneskene oppfyller de strenge krav som den sanne tro stiller. Jesus viste at det bare ville være en minoritet som hadde rett. Han sa: «Den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt. 7: 13, 14) Da vannflommen kom, viste det seg at Noah og hans familie var de eneste som hadde den sanne religion. Historien viser at Jesus og hans disipler var de eneste som utøvde den sanne religion på den tid da de levde. Og et studium av Bibelen vil vise at det forholder seg på samme måte med Jehovas vitner i vår tid.

Er det sant at Jehovas vitner tror at det bare er 144 000 som skal bli frelst?

Nei, det er det ikke. Ifølge Bibelen er 144 000 det antall mennesker som vil komme til himmelen, som vil bli belønnet med liv som åndeskapninger. (Åpb. 14: 1—3) Apostelen Johannes skrev: «Deretter [etter utvelgelsen av de 144 000] så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle . . . og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» (Åpb. 7: 9, 10) Denne store, talløse skare vil få overleve enden på denne onde tingenes ordning og få anledning til å leve for evig på jorden. Dessuten vil oppstandelsen av de døde gjøre det mulig for milliarder av andre mennesker å oppnå evig liv. Det er imidlertid bare et bestemt antall mennesker, en utvalgt gruppe, som vil utgjøre himlenes rike, Guds regjering, som skal herske over jorden. Det store flertall av de mennesker som oppnår evig liv, vil få leve her på jorden. — Ordspr. 2: 21.

Tror Jehovas vitner at det bare er de som vil bli frelst?

Jehovas vitner tror at det arbeid de utfører, er et livreddende arbeid. Hvorfor skulle de være opptatt i det hvis de trodde at det ikke var håp for andre? De er forvisset om at Guds barmhjertighet vil omfatte mange slags mennesker. Apostelen Paulus sa til og med at Gud ville gi «urettferdige» en oppstandelse. (Ap. gj. 24: 15) Jehovas vitner tror derfor at det er mange som nå ikke er Jehovas vitner, som vil bli frelst.

Med hensyn til den kommende ’store trengsel’ og dem som skal bli frelst gjennom den, viser imidlertid Bibelen at menneskene nå må vende seg til Gud og ta standpunkt på hans side hvis de ønsker å bli beskyttet av ham. Jesus sa: «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.» (Matt. 24: 21, 37—39) Noah og hans familie tjente imidlertid Jehova Gud, og de ble derfor frelst gjennom vannflommen. Alle andre ble ødelagt. Jesus Kristus sa at det samme vil skje i den kommende ’store trengsel’, og Jehovas vitner tror dette.

Noen sier at Jehovas vitner ikke tror på Jesus Kristus. Er det riktig?

Nei, det er det på ingen måte. De tror det Bibelen sier om Jesus Kristus, nemlig at han er Guds ’enbårne sønn’, «begynnelsen til det Gud skapte». (Joh. 3: 16; Åpb. 3: 14, NW) Jehovas vitner tror at Jesus ble oppreist fra de døde, og at han lever i dag, at han er udødelig og hersker som konge i Guds himmelske rike. — Åpb. 1: 5, 18; 11: 15.

Det Jehovas vitner ikke tror, er at Jesus var den allmektige Gud da han var på jorden, den andre person i en såkalt treenighet. Bibelen lærer ikke det. Bibelen lærer at Jesus ikke var likestilt med Faderen. Jesus sa selv: «Faderen er større enn jeg.» (Joh. 14: 28) Jesus sa riktignok: «Jeg og Faderen, vi er ett,» men han ba også om at hans etterfølgere måtte være ett på samme måte, «jeg i dem, og du i meg», og viste på den måten at han og Faderen var ett i hensikt, ikke i vesen eller legeme eller i den forstand at de i forening utgjorde én Gud. — Joh. 10: 30; 17: 21, 23.

Det er blitt sagt at Jehovas vitner forkynner om en Gud som vil tilintetgjøre flesteparten av menneskene. Hvordan kan de elske en slik Gud?

Menneskene hevder at enkelte kriger er rettferdige, enda det er en kjensgjerning at disse krigene har drept tusenvis av uskyldige menn, kvinner og barn. Guds krig, Harmageddon, vil imidlertid ikke drepe uskyldige, rettferdige mennesker. Den krig som Gud vil utkjempe, vil være til velsignelse for alle rettferdige mennesker. I den krigen vil bare de onde og ugudelige bli ødelagt. (Sl. 145: 20) Kan noen som elsker rettferdighet, ha noe å innvende imot det? Gud vil utkjempe en krig for å frelse menneskene fra ødeleggelse og gjøre det mulig for dem å få leve her på jorden i fred og lykke. (Åpb. 11: 18) Akkurat som en lege for å redde en pasients liv ofte må fjerne en eller annen legemsdel som er angrepet av kreft, vil Gud fjerne det som er fordervet, fra jorden, og akkurat som en lege som utfører en vellykket operasjon, blir elsket, vil Gud bli elsket på grunn av det hans rettferdige handling vil resultere i, nemlig en rettferdig, fredfylt, paradisisk jord, hvor rettferdselskende mennesker vil kunne leve for bestandig. — Åpb. 19: 1, 2.

Hvorfor deltar ikke Jehovas vitner i politikk?

Jehovas vitner mener at det er nødvendig med en regjering eller et styre. De er klar over at hvis det ikke fantes et styre, ville anarki og kaos bli resultatet. De godtar det Bibelen lærer om at de verdslige myndigheter har rett til å lage lover som har med den alminnelige moral å gjøre, lover som tar sikte på å beskytte liv og eiendom og opprettholde ro og orden, og som gir dem rett til å innkreve skatt. (Rom. 13: 1—7) Og Jehovas vitner adlyder slike lover. Når en lov som de verdslige myndigheter har vedtatt, er direkte i strid med Guds lov, adlyder imidlertid Jehovas vitner Guds lov, den høyeste lov, slik som Bibelen befaler dem å gjøre. (Ap. gj. 5: 29) De inntar derfor ikke en likegyldig holdning til disse ting. Det er i virkeligheten det motsatte som er tilfelle.

Jehovas vitner viser imidlertid en helhjertet hengivenhet overfor Guds himmelske regjering, Guds rike. Jesus lærte de kristne å be om dette riket og å søke det først i sitt liv. (Matt. 6: 10, 33) Ettersom de har lovt Guds himmelske regjering troskap, er den lydighet de viser overfor verdslige regjeringer, relativ. Bibelen omtaler dem som «ambassadører» for Guds rike, som «stedfortredere for Kristus». (2 Kor. 5: 20, NW) Deres lojalitet overfor det himmelske rike hindrer dem således i å delta i denne verdens politikk. «De er ikke av verden, liksom jeg ikke er av verden,» sa Jesus Kristus. — Joh. 17: 16.

Hva gjør Jehovas vitner for å forbedre forholdene i samfunnet?

Thomas Jefferson, en av De forente staters mest fremtredende presidenter og statsmenn, sa en gang at Bibelen skaper «bedre borgere, bedre fedre, bedre ektemenn. Bibelen skaper de beste mennesker i verden». Det er vesentlig dette Jehovas vitner gjør ved hjelp av sitt bibelske undervisningsarbeid. De frambringer bedre fedre, bedre mødre, bedre barn, ja, de beste mennesker i verden. Det sier seg derfor selv at det arbeid de utfører, er til velsignelse for ethvert samfunn.

I en tid da verden er splittet, både nasjonalt, rasemessig og i økonomisk og religiøs henseende, i en tid da den er i strid med seg selv, lærer Jehovas vitner menneskene respekt for lov og orden og for myndighetene. Kan noe være mer gagnlig for et samfunn enn det? Jehovas vitner lærer folk at de ikke skal stjele, lyve eller slå hverandre i hjel, men at de skal være ærlige, flittige, rettskafne og ulastelige. Som følge av dette har mange mennesker begynt å leve et bedre liv.

Den enhet og fred som finnes blant det stadig voksende antall av Jehovas vitner, viser hvilke gode virkninger dette arbeidet har hatt. Det gode forhold som rår iblant dem, er et resultat av den undervisning de har fått ut fra Bibelen, som lærer menneskene å elske hverandre, og å sette sin lit til Jehova Gud og hans rike. — Matt. 6: 9, 10.

Hva er grunnen til at Jehovas vitner ikke har noen av de raseproblemer som er så utbredt i vår tid, å kjempe med?

Grunnen til at Jehovas vitner ikke har noen raseproblemer, er det de tror om Gud og mennesket. Bibelen sier at Gud «lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike». (Ap. gj. 17: 26) Den sier også at «Gud ikke gjør forskjell på folk». (Ap. gj. 10: 34) Jehovas vitner tror dette. Ettersom alle mennesker stammer fra Adam, er de alle i slekt med hverandre. Jehovas vitner ser derfor ikke noen grunn til å lage noe skille menneskene imellom. På grunn av at de har antatt et bibelsk syn, er rasediskriminering et ukjent begrep blant dem.

Har Jehovas vitner truffet noen spesielle tiltak for å appellere til ungdommen, i betraktning av at de unge har en tendens til å ta avstand fra religion?

De unge i vår tid ønsker kanskje mer enn noe annet å få vite sannheten og meningen med livet. De er blitt så bedratt og ført bak lyset at de er trett av det. Det er derfor de ber de voksne om å «si det som det er». Og det er nettopp det Jehovas vitner gjør. Helt fra barna er små, forteller de dem sannheten om slike ting som julenissen, påsken og falsk religion. De får også et sant svar på slike spørsmål som: Hvor er de døde? Hvorfor har Gud tillatt det onde? Finnes det onde ånder som villeder menneskene? Og: Hva vil skje med denne onde tingenes ordning? Det blir regelmessig ledet et studium i Bibelen med dem, for det er bare denne boken som viser hva som er hensikten med livet. De unge tåler ikke partiskhet. De ønsker å gjøre framskritt, og de vil ha en følelse av å ha utrettet noe. Den kristne tjeneste som Jehovas vitner utfører, vil virkelig gi deres liv mening. De kan dessuten glede seg over samvær med ærlige og rettferdselskende mennesker. Når de har disse ting, er det ikke nødvendig med noen spesielle tiltak.

Hvorfor nekter Jehovas vitner blodoverføring?

Jehovas vitner nekter blodoverføring fordi Guds lov forbyr det å bruke blod på en slik måte. Guds lov forbyr det å stjele, slå i hjel, begå ekteskapsbrudd og tilbe avguder, og Jehovas vitner gjør derfor ikke disse ting. Guds lov sier også: ’Avhold dere fra blod.’ (Ap. gj. 15: 20; 1 Mos. 9: 4) I lydighet mot Guds befaling avholder de seg derfor fra å ta imot blod. Det betyr ikke at de forkaster enhver form for medisinsk behandling. Nei, når det er påkrevd, vil de benytte plasmavolumøkende stoffer, som det er mye tryggere å benytte enn blod. Jehovas vitner fordømmer ikke medisinsk behandling. Det finnes mange leger og tannleger blant dem. Men de vil ikke bryte Guds lov bare for å underkaste seg en utbredt medisinsk behandlingsmåte.

Men sett at ens hustrus eller ens barns liv var i fare. Å gi blod ville være et brudd på Guds lov uansett hvem det gjaldt. Det at ens liv er i fare, gir en ingen rett til å bryte Guds bud. I en slik situasjon bør en ikke gå utenom eller bryte Guds lov, men bevare sin trofasthet, slik at en kan komme i et så nært forhold til Gud som mulig. Belønningen for trofasthet er evig liv. Hvor dåraktig ville det ikke være å forspille sine muligheter til å oppnå evig liv på grunn av et usikkert løfte om at en vil bli helbredet ved hjelp av blodoverføring! — Åpb. 2: 10.

Når begynte Jehovas vitner sin virksomhet?

For å få svar på dette spørsmålet vil det være nødvendig å se på Jehovas vitners historie både i gammel tid og i nyere tid. Ettersom Jehovas vitner ikke er noen sekt, men er en gruppe menn og kvinner som setter tjenesten for Gud først i sitt liv, og som bestreber seg på å leve i samsvar med de bibelske prinsipper, hører de med til den rekke av vitner som begynte med det første trofaste vitne for Gud, Abel — en gruppe mennesker som alle har sett fram til de rettferdige forhold i Guds nye ordning. Det var Jehova Gud som omtalte sitt folk som sine vitner og sa: «I er mine vitner, . . . og jeg er Gud.» (Es. 43: 12) Og det var Jehovas Sønn, Kristus Jesus, som sa: «I skal være mine vitner . . . like til jordens ende.» Det var apostelen Paulus som omtalte Abel, Enok, Noah, Abraham, Isak og profetene som «så stor en sky av vitner». (Ap. gj. 1: 8; Heb. kap. 11; 12: 1) Det har således vært vitner for Jehova helt fra Abels tid av.

I nyere tid begynte Jehovas vitner sin virksomhet i begynnelsen av 1870-årene. I 1870 begynte Charles Taze Russell, som var oppdratt av gudfryktige, presbyterianske foreldre, men som ikke var tilfreds med de forklaringer han hadde fått på bibelske spørsmål, å studere Bibelen sammen med flere av sine venner. De som tilhørte den bibelstudiegruppen som på den måten ble dannet, ble klar over mange av de bibelske sannheter som hadde vært skjult for dem på grunn av det de hadde lært i kristenheten. I 1874 kunngjorde de en rekke opplysninger som hadde til hensikt å imøtegå den religiøse oppfatning at jorden skulle bli ødelagt ved ild ved Kristi annet komme. De framholdt at Kristi annet komme ville være usynlig, noe apostlene på sin tid hadde visst. Etterhvert som de fortsatte å henlede oppmerksomheten på Bibelens sannheter, sluttet andre som ønsket å være sanne vitner for Gud, seg til dem.

Som et ledd i dette arbeidet ble det første nummer av bladet Vakttårnet utgitt i juli 1879. Dette bladets opplag har økt fra et førsteopplag på 6000 til over seks millioner eksemplarer av hvert nummer på 74 språk!

I 1881 ble Jehovas vitners lovformelige korporasjon, som i dag er kjent som Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap) opprettet av Charles T. Russell, og i 1884 fikk det sitt lovformelige charter og ble innregistrert med ham som dets første president. På den måten begynte det arbeid som nå blir utført av over en million Jehovas vitner i over 200 land.

Hvordan finansierer Jehovas vitner sin virksomhet? Hvem er det som får alle de pengene de får inn på sine bøker og blad?

Jehovas vitner finansierer sin virksomhet ved hjelp av frivillige bidrag fra medlemmene og fra slike som sympatiserer med deres organisasjon. De har ingen medlemskontingent, de tar ikke opp kollekt, og de får ingen offentlig støtte. Det er bidrag som blir gitt uten at noen blir utsatt for noen form for påtrykk, som gjør det mulig å holde i gang virksomheten ved Selskapet Vakttårnets 94 avdelingskontorer og ved Selskapets mange trykkerier og misjonærhjem, og det er på grunn av disse bidragene forkynnelsesarbeidet kan bli utført i over 200 land jorden over.

De som står tilsluttet Selskapet Vakttårnet, som utfører trykkingen for Jehovas vitner, har ikke noe økonomisk utbytte av de millioner av bøker, bibler og blad som blir levert. Jehovas vitner betaler for den litteraturen de får fra Selskapet. Og de gir av sin tid og sine midler for at denne litteraturen skal nå ut til jordens ender. Det er vitnenes egen gavmildhet som gjør det mulig å holde hele virksomheten, innbefattet trykkingen, i gang. Ikke noe av de bidragene som kommer inn, blir brukt til å betale store lønninger til spesielle representanter som arbeider for organisasjonen. De som bruker all sin tid ved Selskapets avdelingskontorer, får kost og losji og en godtgjørelse på 100 kroner i måneden. De er alle hengivne tjenere for Gud, og det de er interessert i, er ikke økonomisk vinning, men å oppnå Guds godkjennelse.

Er virkelig alle Jehovas vitner forkynnere eller Ordets tjenere? Har de fått noen spesiell opplæring med tanke på denne tjenesten?

Ja, alle Jehovas vitner er virkelig Ordets tjenere. En Ordets tjener er en offentlig tjener for Gud, en som følger i Jesu Kristi fotspor. (1 Pet. 2: 21) Enhver sann kristen, som er innvigd til Gud og døpt som et symbol på denne innvielse, utfører regelmessig en slik tjeneste som en del av sin tilbedelse og er derfor en ordinert Ordets tjener. — Es. 61: 1, 2; Matt. 24: 14; 2 Kor. 3: 5.

Selv om det ifølge Bibelen ikke er nødvendig med opplæring ved et seminar eller med et skrevet ordinasjonsbevis for at noen skal være en ordinert Ordets tjener, får Jehovas vitner ikke desto mindre en grundig opplæring med tanke på sin kristne tjeneste. De er til stede ved fem menighetsmøter i uken, noe som vil si at de får fem timers opplæring hver uke, i tillegg til at de bruker mye tid til personlig studium av Bibelen i sitt hjem. På den teokratiske tjenesteskolen får de lære å tale og undervise på en effektiv måte. Denne opplæring opphører aldri. Til forskjell fra andre elever tar de ikke noen eksamen, og de ønsker heller ikke å slutte på denne skolen. De liker skoleplanen, og ettersom de er innstilt på å gjøre framskritt, er de klar over betydningen av å fortsette å ta til seg kunnskap og forbedre sine evner som Ordets tjenere for Gud.

Hvor mye tid må Jehovas vitner benytte i forkynnelsen fra hus til hus?

Det finnes ingen bestemte krav hva dette angår. Hvor mye tid den enkelte bruker i forkynnelsesarbeidet, avhenger i virkeligheten av hva han føler seg tilskyndt til, og hvor mye tid han har til rådighet. Ingen blir utsatt for påtrykk. Den enkelte gjør det han kan gjøre. Mange benytter mellom ti og 15 timer i måneden til å besøke andre i deres hjem og undervise dem ut fra Bibelen. Andre bruker fra 100 til 150 timer til på en systematisk måte å lete etter dem som ønsker å få vite mer om Gud og hans rike. Ingen blir betalt på grunn av den andel de har i dette arbeidet. Alle tjener fordi de elsker Gud og sin neste.

Går ikke Jehovas vitner glipp av mange gleder ved å leve i samsvar med Bibelen?

Sann lykke eller glede er ikke et mål i seg selv, men noe de som lever på en rett måte, blir belønnet med å oppnå. Jehovas vitner er blitt belønnet på denne måten. De har fred i sinnet og er tilfredse. De er virkelig lykkelige mennesker. (Fil. 4: 7) Denne lykke er blitt dem til del fordi de er blitt kjent med den levende Gud og er hengitt til ham. (Sl. 144: 15) Det er sann lykke!

Jehovas vitner har mange gleder i livet. De gleder seg over samværet med hverandre. De gleder seg over sunn avkobling og over det å leve et moralsk rent liv. De vet ut fra Guds Ord at det å leve et umoralsk liv og gjøre seg skyldig i utukt eller ekteskapsbrudd ikke kan bringe sann glede, men at slike ting ofte fører til uønskede svangerskap, fryktelige sykdommer og til og med selvmord. De er lykkelige fordi de lever et sunt liv, og dette er igjen et resultat av at de tilber den sanne Gud, Jehova. — Gal. 5: 22.

I 1969 brukte 1 336 112 vitner for Jehova til sammen 239 769 076 timer i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. De har bestrebet seg på å innplante Guds Ord i andre menneskers sinn. På 12 måneder var det 120 905 personer som symboliserte sin innvielse til Jehova Gud ved vanndåpen. Jehovas vitner hadde en økning på 8,7 prosent i løpet av året, og det i en tid da interessen for religion avtar blant folk i sin alminnelighet jorden over.

Hva skyldes denne enestående tilveksten? Den religiøse skribenten Louis Cassels sier at den «er et resultat av en nidkjærhet for utbredelsen av evangeliet [som Jehovas vitner har] som gjør de store religionssamfunnene til skamme», men Jehovas vitner selv er klar over at deres økning skyldes Guds hellige ånd. (Sak. 4: 6; Es. 60: 22) Gud velsigner deres anstrengelser fordi de har hans sannhet og er hans representanter på jorden i vår tid.

I betraktning av at disse menneskene, som hevder at de har den eneste rette religion på jorden, har en slik rettskaffen oppførsel og slik nidkjærhet for Gud, burde alle oppriktige og sannhetssøkende mennesker undersøke hva de har å si, i lys av Guds Ord, Bibelen. For din evige velferds skyld oppfordrer vi deg til å gjøre det nå.

[Diagram på side 476]

(Se den trykte publikasjonen)

JEHOVAS VITNER I NYERE TID BEGYNTE SIN VIRKSOMHET I 1870-ÅRENE. DIAGRAMMET VISER DERES ØKNING I DE SISTE 40 ÅR

1 500 000

1970 1 345 111

1 000 000

1960

500 000

1950

1940

1930