Apostelen som ble en tyv

Denne artikkelen er skrevet spesielt med tanke på at foreldre skal lese den for sine barn

HAR noen stjålet noe fra deg noen gang? Hva syntes du om det? Den som stjal, var en tyv, og det er ingen som liker tyver.

Visste du at en av Jesu apostler ble en tyv? Han het Judas Iskariot.

Judas visste hva som var riktig å gjøre. Allerede mens han var en liten gutt, hadde han hørt Guds lov. Han visste at Gud en gang hadde talt fra himmelen med høy røst og sagt til sitt folk: «Du skal ikke stjele.» Judas visste at Guds lov var rett. — 2 Mos. 20: 15.

Da han var blitt voksen, møtte han den store Lærer. Judas likte det Jesus sa. Han ble en av Jesu disipler. Senere utvalgte Jesus ham til og med til å være en av hans 12 apostler.

Jesus og hans apostler var mye sammen. De reiste sammen. De spiste sammen. Pengene deres ble oppbevart i en pung. Jesus ga pungen til Judas for at han skulle ta vare på den.

Pengene tilhørte naturligvis ikke Judas. Det var Jesus som bestemte hvordan han skulle bruke dem. Men vet du hva Judas gjorde da det hadde gått en tid? Han begynte å ta penger fra pungen når det ikke var meningen at han skulle gjøre det. Han tok dem når de andre ikke så det. Han ble en tyv. Nå begynte han å tenke på penger hele tiden. Han prøvde å finne ut hvordan han kunne få flere penger.

En gang var det en kvinne som salvet Jesu føtter med en fin salve for at han skulle føle seg vel. Men Judas likte ikke dette. Han sa at salven burde ha blitt solgt, slik at de hadde fått flere penger å gi til de fattige. Det han i virkeligheten ville, var å få flere penger i pungen, slik at han kunne stjele dem. Hva synes du om en slik mann? — Joh. 12: 1—6.

Jesus sa ikke til Judas at han var en tyv, denne gangen. Men han sa til ham at han ikke skulle skape vanskeligheter for denne kvinnen, som hadde vært så vennlig mot ham. Judas likte ikke det. Hva ville han nå gjøre?

Han burde ha blitt lei seg. Han burde ha sagt til Jesus at han hadde stjålet, og lagt pengene tilbake i pungen. Men i stedet gjorde han noe forferdelig.

Han gikk til yppersteprestene, som var fiender av Jesus. De ville arrestere Jesus. Men de ville gjøre det om natten, slik at folk ikke kunne se det. Judas sa til dem: ’Jeg skal fortelle dere hvordan dere kan få tak i Jesus, hvis dere vil gi meg penger for det. Hvor mye vil dere gi meg?’ Prestene sa: ’Vi vil gi deg 30 sølvpenninger.’ Det var mange penger. — Matt. 26: 14—16.

Den onde Judas tok imot pengene. Det var akkurat som om han solgte den store Lærer til disse menneskene. Kan du tenke deg at noen kunne gjøre noe så forferdelig? Slik går det med en som blir en tyv. Han er mer glad i penger enn i Gud.

La oss nå se om vi virkelig forstår dette. For å forstå hva en tyv er, må vi vite hva det vil si å eie noe. Folk eier ting som de har arbeidet for, eller som de har kjøpt for penger. De eier også ting som de har fått som gave.

Når far arbeider, får han penger som lønn. Eier han de pengene? Ja, det gjør han, for han har arbeidet for dem. De er ikke dine. De er hans.

Han bruker disse pengene til å kjøpe ting til huset. Han eier dem. Fordi det er han som eier dem, har han rett til å si hvem som kan bruke dem. Det er han som bestemmer om du kan leke med dem eller ikke. Og han lar sannsynligvis mor få bestemme det også.

Av og til leker du med andre barn hjemme hos dem, ikke sant? De tingene som er der, tilhører faren deres. Ville det være riktig å ta noe derfra og ta det med hjem? Ikke hvis ikke faren eller moren deres sier at du kan gjøre det. Hvis du tar noe med hjem uten at du har fått lov av dem, er det det samme som å stjele.

Hvorfor stjeler folk? En gutt ser kanskje noe som tilhører en annen. La oss si at han ser en sykkel. Jo mer han ser på sykkelen og tenker på den, jo bedre liker han den. Hvis han ikke er snill, bryr han seg ikke om hva den andre synes. Han slår kanskje den andre og prøver å ta sykkelen fra ham. Eller kanskje han venter til den andre ikke er der. Så tar han sykkelen. Hva er det egentlig han gjør? Han stjeler.

Det kan hende at den andre ikke får vite at det er han som har stjålet sykkelen. Men det er en som vet det. Vet du hvem det er? Jehova Gud så at han gjorde det. Gud ser at han er en tyv.

Det spiller ingen rolle om den andre har mange ting eller bare noen få. Noen går i forretninger og ser en mengde ting der. De ser noe som de har veldig lyst på. De sier kanskje til seg selv at det er ingen som vil savne denne ene tingen. Så tar de den, uten å betale for den. Er det riktig? Nei, det er å stjele.

Når folk gjør det, er de lik Judas. Judas var en tyv! La oss passe på at vi aldri er lik ham.