jeg den største; men derfor fikk jeg miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skulle tro på ham til et evig liv.» — 1 Tim. 1: 15, 16.

Hva er så utilgivelig synd? De som med vitende og vilje motstår Gud og Kristus, skjuler sannheten og gjør seg til talsmenn for falsk lære, synder mot Guds ånd — en synd som ikke blir tilgitt. Det var nettopp det noen av fariseerne gjorde da Jesus virket her på jorden. De var øyenvitner til de mirakler og kraftige gjerninger Jesus Kristus utførte ved hjelp av Guds ånd. De nektet imidlertid å gi Jehova Gud æren. Av selviske grunner tilskrev de Satan de gjerninger Gud gjorde ved Kristus. Ved å gjøre det syndet de mot Guds ånd. — Matt. 12: 24—32.

Bibelen forteller også om andre tilfelle da de religiøse ledere med fullt overlegg gikk imot den tydelige tilkjennegivelse av Guds hellige ånd. Etter at Jesus hadde oppreist Lasarus fra de døde, bestemte de seg for å slå Jesus i hjel. (Joh. 11: 47—53) Det var imidlertid ikke alt. Bibelen forteller: «Men yppersteprestene la råd opp om også å drepe Lasarus, fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.» — Joh. 12: 10, 11.

Bibelen forteller også at da de soldater som var blitt satt til å vokte Jesu grav, kom og fortalte at Jesus var blitt oppreist fra de døde, besluttet yppersteprestene seg for å skjule kjensgjerningene. Hva var det de gjorde? Beretningen sier: «Da kom disse sammen med de eldste og rådslo, og de ga stridsmennene mange penger og sa: I skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov. Og om det skulle komme landshøvdingen for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage det så at I kan være trygge.» — Matt. 28: 11—14.

Bibelen viser derfor at synd mot ånden vil si at en med fullt overlegg går imot tydelige beviser for den hellige ånds virksomhet, noe yppersteprestene og noen av fariseerne gjorde på Jesu tid. Hvis noen derimot i uvitenhet gjør seg skyldig i bespottelse mot Gud og Kristus, kan han få tilgivelse under forutsetning av at han oppriktig angrer. Muligheten for at en kan komme til å spotte Guds ånd, understreker imidlertid hvor viktig det er å holde seg så langt borte som mulig fra syndig tale. (Jak. 3: 2—10) Vi bør bestrebe oss på å etterligne det eksempel apostelen Paulus satte etter sin omvendelse. Han sa: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» — 1 Kor. 9: 27.

Besluttsomhet i Honduras

EN UNG mann i Honduras hadde et sterkt ønske om å overvære et kommende stevne for Jehovas vitner, for han hadde ikke gått glipp av et eneste slikt stevne siden han ble et vitne. Men før stevnet ble han syk, og da han var blitt frisk, fikk han ikke arbeid, så han visste ikke hvordan han skulle få tjent penger til reisen. To dager før stevnet hadde han fremdeles ikke de pengene han trengte.

Dagen før stevnet gikk han ut i skogen og fikk til sin store overraskelse se en papegøye i et tre. Da han så seg omkring, fikk han se to papegøyeunger også. Den besluttsomme unge mannen klatret opp i treet og fanget de tre papegøyene, som han så solgte. På denne måten fikk han så mange penger at ikke bare han selv, men også hans mor og hans bror kunne reise til stevnet.