Del 3

Hvem er «Ordet» ifølge Johannes?

 1. a) Hvem var Johannes, og hvem sa han at Jesus Kristus var? b) Hva hevder treenighetslærens tilhengere at Johannes 10: 30 betyr?

JOHANNES, som var sønn av Sebedeus fra byen Betsaida, kjente personlig Ordet. Han forteller at Ordet hadde vært sammen med Gud i himmelen, men at han «ble kjød» ved at han ble født av en jødisk jomfru i byen Betlehem for nesten 2000 år siden. Johannes omtaler ham som Jesus Kristus, Guds Sønn, og Johannes ble en av hans 12 apostler. I vår tid er det noen som benytter det Johannes har skrevet om Ordet, som bevis for at Jesus Kristus var mer enn Guds Sønn, at han var Gud selv, og at han ble et gudmenneske. En uttalelse av Jesus som tilhengerne av treenighetslæren bruker som bevis for at Jesus selv hevdet at han var Gud, finner vi i Johannes 10: 30, hvor det står: «Jeg og Faderen, vi er ett.» I den diskusjonen som fulgte mellom Jesus og jødene, viste han imidlertid at han slett ikke hadde sagt at han var Gud. Jesus forklarte: «Jeg sa: Jeg er Guds Sønn.» (Joh. 10: 36) Men hvis han ikke var Gud selv, hvordan kunne da han og hans Far være ett?

 2, 3. Hva ba jødene Jesus om å fortelle dem, og hva svarte Jesus dem?

² Jesus hadde nettopp fortalt en lignelse eller en illustrasjon hvor han omtalte seg selv som den gode hyrde og sine etterfølgere som får. Jødene flokket seg da om ham og sa: «Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!»

³ Jesus svarte dem at hans gjerninger viste hvem han var: «Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vitner om meg; men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får. Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg, og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Fader, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd; jeg og Faderen, vi er ett.» — Joh. 10: 24—30.

 4. Hvorfor kan ikke det at Faderen og Sønnen er ett, bety at de utgjør en treenighet, slik prestene lærer?

⁴ I hvilken forstand var de ett? Var de ett i legeme? Var de ett i person? Var de ett i den forstand at de i forening utgjorde én Gud? Var de ett som medlemmer av en treenighet eller en tre-i-én-Gud, hvorav det tredje medlem var den Hellige Ånd? Nei, det var de ikke! For hvis de tilhørte en treenighet eller en treenig Gud, da ville ikke Jesus og Faderen være ett eller én, men bare to tredjedeler, ettersom det er tre personer i treenigheten, nemlig: «Gud Fader, Gud Sønn og Gud den Hellige Ånd.»

 5. Hvordan var Faderen og Sønnen ett i forhold til hverandre og hva deres vitnesbyrd angår?

⁵ Jesus og hans Far var ikke en treenighet, men de var ett ved at de var i overensstemmelse med hverandre som Far og Sønn. Det har aldri vært noen uoverensstemmelse mellom dem. Faderens vitnesbyrd og Sønnens vitnesbyrd stemte overens. Jesus, Sønnen, sa til jødene: «Jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt meg; men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant. Jeg er den som vitner om meg, og Faderen, som har utsendt meg, vitner om meg.» (Joh. 8: 16—18) Jesus snakket her om seg selv og sin Far som to atskilte personer. Deres vitnesbyrd var tilstrekkelig til at jødene skulle kunne tro, ettersom de krevde minst to vitner. Til tross for at Faderen og Sønnen var to atskilte personer, var de ett i sitt vitnesbyrd, for deres vitnesbyrd stemte overens.

 6, 7. a) Hvilken hyrde lovte Jehova ifølge profeten Esekiel å sette over sitt folk av fårlignende mennesker? b) Hvordan var Jesus og Faderen ett hva disse fårene angår?

⁶ Faderen og Sønnen var også ett i sin omsorg for fårene. For lang tid siden hadde Gud lovt å sette en trofast hyrde over sitt folk av får-lignende mennesker. I Esekiel 34: 23, 24 sa Gud: «Jeg vil oppreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem — min tjener David; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. Og jeg, [Jehova], vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem; jeg, [Jehova], har talt.» Jehova Gud sørget derfor for at hans Sønn, Jesus Kristus, ble en etterkommer av kong David, slik at denne profetien om «en hyrde» som skulle være lik kong David, kunne bli oppfylt.

⁷ Som hyrde sa Jesus at han ikke ville la noen ulv-lignende fiende få rive fårene ut av hans hånd. Faderen, som hadde gitt disse fårene til sin Sønn, ville heller ikke la noen fiende få rive dem ut av sin hånd. Faderen og Sønnen var i overensstemmelse med hverandre når det gjaldt å beskytte og bevare fårene. De hadde en felles hensikt, nemlig å forhindre at disse fårene ble ødelagt, og å frelse dem, slik at de kunne oppnå evig liv. Ettersom Faderen og Sønnen hadde de samme interesser å ivareta, var de ett. Av den grunn sa også Jesus at han gjorde sine gjerninger i sin «Faders navn». Han handlet som en representant for sin Far når han utførte sine gjerninger.

 8. Hvordan var de ett med hensyn til hvis vilje det var som skulle gjøres?

⁸ For å vise at de alltid var ett, og at det aldri var noen uoverensstemmelse mellom dem, sa Jesus: «Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg, og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men oppreise det på den ytterste dag. For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.» (Joh. 6: 38—40) Han unnlot ikke å gjøre Guds vilje, men han levde i virkeligheten av å gjøre den. Han sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» — Joh. 4: 34.

 9. Hvordan var de ett med hensyn til hva som skulle gjøres?

⁹ Jesus gjorde aldri noe uavhengig av sin Far, men handlet alltid i forening med ham. Han sa: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» (Joh. 5: 30) Viser ikke dette at det hersker fullstendig enhet mellom Faderen og Sønnen? Det var imidlertid ingen grunn til at Jesus som følge av en slik enhet skulle si: Jeg er Gud; jeg er min Far.

10, 11. Hvilken bønn ba Jesus til sin Far som viser hva slags enhet som hersket mellom dem?

¹⁰ At det er på denne måten Jesus Kristus og Jehova Gud er ett, framgår av det Jesus sa da han ba til sin himmelske Far for sine får. I denne bønnen omtaler ikke Jesus seg selv som Gud, men han sier til sin Far:

¹¹ «Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker som du ga meg av verden; de var dine, og du ga meg dem, og de har holdt ditt ord. Men jeg ber ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg, at de alle må være ett, liksom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, for at de skal være ett, liksom vi er ett, jeg i dem, og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, liksom du har elsket meg. Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du har elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.» — Joh. 17: 3, 6, 20—24.

12. a) Hvorfor mente ikke Jesus at han og hans Far var «ett i vesen»? b) Hva viser at Jesus ikke stilte seg selv i klasse med Gud?

¹² I sin bønn til sin himmelske Far kalte Jesus ham «den eneste sanne Gud» og sa: «Du, Fader, i meg, og jeg i deg,» og «vi er ett». Mente Jesus at han og hans Far var en Gud, eller to personer som tilhørte en treenig Gud, hvorav den tredje person ikke er omtalt? Mente Jesus at han og hans Far var «ett i vesen», slik treenighetslærens tilhengere sier? Hvordan kunne han ha ment det i betraktning av det han ved en annen anledning sa mens han ennå var i kjødet, i sin bønn til Gud som er ånd? (Joh. 4: 24) I og med at han kalte sin Far den «eneste sanne Gud», utelukket han seg selv fra å være Gud eller endog en del av eller en person i Gud, for hvis Jesus var Gud, kunne ikke Faderen være den «eneste sanne Gud». Ifølge en ordbok betyr ordet «eneste» følgende: «Alene i sitt slag; uten andre av samme slag eller, art; ene; enslig; alene, på grunn av sin overhøyhet; forrang; ypperst.» Ifølge Jesus var hans Far ikke bare den «sanne Gud», men også den «eneste» sanne Gud. Det framgår således tydelig av Jesu ord at han ikke stilte seg selv i klasse med Gud.

13. Hvem var det som ga Jesus mennesker av verden?

¹³ Da Jesus sa at hans Far, «den eneste sanne Gud», ga ham disipler av verden, mente han ikke at han som Gud ga seg selv noe. Noen av Jesu apostler som lyttet til hans bønn, hadde tidligere vært døperen Johannes’ disipler, men Johannes overga dem til Jesus, brudgommen, som hadde krav på å få brudeklassen. Jesus omtalte imidlertid alle sine disipler som en gave, ikke som en gave han selv ga til seg selv, men som en gave den «eneste sanne Gud», hans himmelske Far, hadde gitt ham. «Du ga meg dem.»

14. a) Hva ville det bety at disiplene ble ett liksom Jesus og Faderen var ett, hvis treenighetslæren var sann? b) I hvilken forstand var så disiplene ett?

¹⁴ Vi legger dessuten merke til at Jesus ikke bare sa at han og hans Far var ett, men også at alle hans disipler var ett: «At de alle må være ett, liksom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, . . . for at de skal være ett, liksom vi er ett.» Da Jesus ba om at hans disipler «må være ett i oss», mente han på ingen måte at de skulle bli en del av en treenighet, slik at antallet av treenighetens medlemmer eller personer skulle økes fra tre til 144 000 og tre, og at det fra nå av ikke lenger skulle være en tre-i-én-Gud, men en mange-i-én-Gud. Noe slikt ville være meningsløst! Jesus sa at hans disipler skulle bli ett, liksom han og hans Far var ett. I hvilken forstand blir hans disipler ett? De blir ikke ett i den forstand at de blir en Gud, og heller ikke i den forstand at de blir ett vesen som består av mange personer. Nei, de blir ett i troen på den ene Gud og på ham Gud utsendte. De blir ett i og med at de frambringer den samme frukt ved den samme ånd; ett i og med at de utfører det samme arbeidet; ett i og med at de er i harmoni med hverandre og innbyrdes enige; ett i og med at de har den samme hensikt og det samme mål, som er herliggjørelsen av Jehova som «den eneste sanne Gud» og menneskeslektens frelse ved Jesus Kristus til ære for Gud.

15. a) Hvorfor er ikke Jesus og hans Far ett i den forstand at de er en treenighet? b) Hvordan er alle disiplene ett i Faderen og Sønnen?

¹⁵ De utgjør dessuten en familie, ettersom alle disse disiplene er født av Gud til å bli Guds åndelige sønner og derved Jesu Kristi brødre. Ettersom alle disse disiplene er ett på samme måte som den himmelske Far og hans Sønn, Jesus Kristus, er ett, er ikke både Faderen og Sønnen én Gud som består av mer enn én person. Den himmelske Far er derfor «den eneste sanne Gud», og Jesus Kristus, som han utsendte, er Sønn av «den eneste sanne Gud». Alle Jesu Kristi 144 000 åndsfødte disipler er ett i Faderen og Sønnen ved at de er i forening med dem i et spesielt, harmonisk familieforhold.

«Jeg er»

16, 17. a) Hvilket skriftsted i forbindelse med Abraham benytter treenighetslærens tilhengere som bevis for at Jesus er Gud? b) Hva sier Driouxs utgave av Bibelen om denne uttalelsen, og hva sier Knoxs utgave om den?

¹⁶ Det er også et annet skriftsted i Johannes’ skrifter som treenighetslærens tilhengere benytter som bevis for at Johannes’ skrifter lærer at Jesus Kristus er Gud. Dette skriftstedet finner vi i Johannes 8: 56—58, hvor Jesu samtale med jødene er gjengitt: «Abraham, eders far, frydet seg til å se min dag; og han så den og gledet seg. Jødene sa da til ham: Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham? Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham ble til, er jeg.»

¹⁷ Abbé Driouxs utgave av Bibelen har følgende kommentar til denne uttalelsen: «Før Abraham var, er jeg, i virkeligheten evig Gud, før Abraham ble født.»a Monsignor Ronald A. Knox sier: «Vers 58. ’Er jeg’; det ser ut til at vår Herre her med klare ord gjør krav på en guddommelig tittel; se til sammenligning 2 Mosebok 3: 14.»b Vi vender oss derfor til 2 Mosebok 3: 14, hvor det står: «Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er; og han sa: Så skal du si til Israels barn: ’Jeg er’ har sendt meg til eder.»

18. a) Hvordan blir uttrykket «Jeg er» brukt i 2 Mosebok 3: 14? b) Hvilke moderne oversettelser av Johannes 8: 58 viser at Jesus ikke påsto at han var Jehova Gud?

¹⁸ Uttrykket «Jeg er» blir her brukt som en tittel eller et navn, og dette uttrykket er oversatt fra det hebraiske ordet Ehyéh (אהיה). Jehova Gud talte her til Moses og sendte ham til Israels barn. Hevdet så Jesus i Johannes 8: 58 at han var Jehova Gud? Nei, ikke ifølge mange moderne bibeloversettelser, noe som framgår av følgende sitater: Lyder Brun og «Ungdomsoversettelsen»: «Før Abraham ble til, var jeg.» Moffatt: «Jeg har vært til før Abraham ble født.» Schonfield og An American Translation: «Jeg var til før Abraham ble født.» Stage (tysk): «Før Abraham ble til, var jeg.»c Pfaefflin (tysk): «Før det var noen Abraham, var jeg allerede der!»d George M. Lamsa, som har oversatt fra den syriske oversettelsen Peshitta, sier: «Før Abraham ble født, var jeg.» Dr. James Murdock, som også har oversatt fra den syriske oversettelsen Peshitta, sier: «Før Abraham var til, var jeg.» Den brasilianske oversettelsen Sacred Bible, som er utgitt av det katolske bibelselskap i São Paulo, sier: «Før Abraham var til, var jeg til.» — Bíblia Sagrada, Editora «AVE MARIA» Ltda., 2. utgave, av 1960.e

19. a) På hvilket språk sa Jesus dette til jødene? b) Hvordan viser moderne hebraiske oversettelser at Jesus ikke ga seg ut for å være den store «Jeg er»?

¹⁹ Vi må også huske at da Jesus snakket med disse jødene, snakket han med dem på den tids hebraisk, ikke på gresk. Hvordan Jesus sa til jødene det som står i Johannes 8: 58, er derfor gjengitt for oss i følgende moderne oversettelser, som er laget av menn som er kyndige i hebraisk, og som har oversatt de greske skrifter til hebraisk: Dr. Franz Delitzsch: «Før Abraham var, har jeg vært.»f Isaac Salkinson og David Ginsburg: «Da det ennå ikke hadde vært noen Abraham, har jeg vært.»g I begge disse hebraiske oversettelsene bruker oversetterne to hebraiske ord, både et pronomen og et verb, for uttrykket «har jeg vært», nemlig aní hayíthi. De bruker ikke det ene ordet: Ehyéh. De oppfatter det altså ikke slik at Jesus i Johannes 8: 58 forsøkte å etterligne Jehova Gud og gi oss inntrykk av at han var Jehova, «Jeg er».

20. a) Hva kan sies om det greske uttrykket Egó eimí som forekommer i det åttende kapittel av Johannes’ evangelium? b) Hvorfor gjengir mange bibeloversettelser ikke dette uttrykket i Johannes 8: 58 på samme måte som de gjengir det i de andre versene?

²⁰ På hvilket språk skrev Johannes sin beretning om Jesu Kristi liv? Han skrev den ikke på hebraisk, men på gresk. Det omstridte uttrykket i den greske tekst er Egó eimí. Når uttrykket Egó eimí står alene, og ikke står i en bestemt sammenheng, betyr det «jeg er». Dette uttrykket Egó eimí forekommer også i Johannes 8: 24, 28, og i den autoriserte engelske oversettelsen, King James Version, og i Douay Version og andre oversettelser blir dette uttrykket i disse versene gjengitt med «jeg er han», og pronomenet han står i kursiv for å vise at pronomenet han er tilføyd eller satt inn. (KJ; AS; Yg; den vanlige norske oversettelsen gjengir det med «det er meg».) I Johannes 8: 58 gjengir imidlertid ikke disse oversettelsene det samme uttrykket med «jeg er han», men med «jeg er». De ønsker tydeligvis å gi oss den tanken at Jesus ikke bare omtalte sin tilværelse, men at han også ga seg selv en tittel som tilhører Jehova Gud,h ved å bruke det samme uttrykket som forekommer i 2 Mosebok 3: 14.

21. a) Gjengir den greske oversettelsen Septuaginta Guds navn med «Egó eimí» i 2 Mosebok 3: 14? b) Hva kan derfor ikke treenighetslærens tilhengere med rette hevde at Johannes 8: 58 betyr?

²¹ Da apostelen skrev Johannes 8: 58, siterte han ikke fra Septuaginta, en gresk oversettelse av de hebraiske skrifter som ble utarbeidet av gresktalende jøder i Alexandria i Egypt før Kristi fødsel. De som kan lese gresk, kan sammenligne Johannes 8: 58 på gresk med 2 Mosebok 3: 14 i Septuaginta, og de vil finne at Septuaginta ikke gjengir Guds navn med Egó eimí i 2 Mosebok 3: 14, hvor Gud sier til Moses: «’Jeg er’ har sendt meg til eder.» Septuaginta bruker uttrykket ho Ōn, som betyr «Vesenet» eller «Den som er». Dette framgår tydelig av Bagsters oversettelse av Septuaginta som gjengir 2 Mosebok 3: 14 på følgende måte: «Og Gud talte til Moses og sa: Jeg er VESENET [ho Ōn]; og han sa: Så skal du si til Israels barn: VESENET [ho Ōn] har sendt meg til dere.» Charles Thomsons oversettelse av Septuaginta gjengir 2 Mosebok 3: 14 slik: «Gud talte til Moses og sa: Jeg er Den Jeg Er [ho Ōn]. Enn videre sa han: Så skal du si til Israels barn: Jeg Er [ho Ōn] har sendt meg til dere.»i Sammenligningen av de to greske tekster, nemlig 2 Mosebok 3: 14, slik dette skriftstedet er gjengitt i Septuaginta, og Johannes 8: 58 fjerner således hele grunnlaget for treenighetslærens tilhengeres påstand om at Jesus i Johannes 8: 58 prøvde å anvende 2 Mosebok 3: 14 på seg selv, som om han var Jehova Gud.

22, 23. a) Hvordan blir uttrykket ho ōn brukt og anvendt andre steder i Johannes’ skrifter? b) Hva var det derfor Jesus egentlig mente med det han sa i Johannes 8: 58?

²² Det er nok så at det greske uttrykket ho Ōn forekommer i apostelen Johannes’ skrifter, nemlig i Johannes 1: 18; 3: 13, 31; 6: 46; 8: 47; 12: 17; 18: 37, men på disse stedene blir det ikke brukt som en tittel eller et navn. I fire av disse versene blir det brukt om andre personer, ikke om Jesus. I Åpenbaringen bruker imidlertid Johannes uttrykket ho Ōn som en tittel eller betegnelse fem ganger, nemlig i Åpenbaringen 1: 4, 8; 4: 8; 11: 17; 16: 5, men i alle disse fem tilfellene blir det anvendt på Jehova Gud, den allmektige, og ikke på Guds lam, Ordet.

²³ I Åpenbaringen 1: 4, 8 står det: «Johannes — til de sju menigheter i Asia: Nåde være med eder og fred fra ham som er [ho Ōn] og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er for hans trone.» «Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er [ho ōn] og som var og som kommer, den Allmektige.» I Åpenbaringen 4: 8 blir ho ōn brukt om Herren Gud, den Allmektige, som sitter på sin himmelske trone, og Åpenbaringen 5: 6, 7 viser at Guds lam kommer til ham på et senere tidspunkt. Åpenbaringen 11: 17 bruker ho ōn om Herren Gud, den Allmektige, når han tar sin makt for å herske som Konge. Åpenbaringen 16: 5 bruker ho ōn om Herren Gud når han fungerer som Dommer. Johannes 8: 58 er derfor ikke noe bevis for prestenes påstand om at det finnes en «treenig Gud», for i dette verset, slik det blir gjengitt i Lyder Bruns oversettelse, «Ungdomsoversettelsen», dr. James Moffatts oversettelse, An American Translation og andre oversettelser, sa Jesus bare at han hadde hatt en førmenneskelig tilværelse i himmelen sammen med sin Far, og at hans førmenneskelige tilværelse begynte før Abraham ble født.

Lik Faderen, men likevel underordnet ham

24. Hva bruker treenighetslærens tilhengere Johannes 14: 9 som bevis for, men hva mente Jesus da han sa: «Den som har sett meg, har sett Faderen»?

²⁴ Men, innvender treenighetslærens tilhengere, glemmer dere ikke nå hva Jesus sa til apostelen Filip? Hva var det han sa til ham? Jo, dette: «Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Joh. 14: 9) Ja, han sa det, men det er ikke det samme som å si: ’Jeg er Faderen.’ Jesus hadde nettopp fortalt Filip og de andre trofaste apostlene at han skulle dra bort til Gud, sin Far. Hvordan kunne da Jesus i samme åndedrag si at når Filip så på Jesus, så han på Faderen? Det kunne ikke ha vært dette Jesus mente, for han skilte alltid mellom Gud, sin Far, og seg selv. Han sa for eksempel: «Tro på Gud, og tro på meg!» (Joh. 14: 1) Hvorfor sa Jesus «og tro på meg» hvis han selv var Gud? Filip hadde sagt til Jesus: «Herre! vis oss Faderen», og Jesus svarte at det var nettopp det han hadde gjort hele tiden, nemlig å vise dem Faderen. Han hadde forklart hvem hans himmelske Far var. Han hadde vist dem hvordan hans himmelske Far var. Han etterlignet sin Far. Han var lik ham i den grad at når noen så Jesus, så var det som om de så hans Far.

25, 26. a) Hvorfor kunne ikke Jesus mene at apostlene hadde sett Faderen, i betraktning av det som står i Johannes 1: 18? b) Hva sa Jesus til jødene i Johannes 5: 37 som beviser at Jesus ikke er Gud?

²⁵ Da Jesus sa: «Den som har sett meg, har sett Faderen,» kunne han ikke ha ment at apostlene hadde sett Gud, ham som han tiltalte eller omtalte som Far. Mange år etter at Jesus uttalte disse ordene, skrev apostelen Johannes: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet. . . . nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklart ham.» (Joh. 1: 14, 17, 18) Ettersom Jesus hadde forklart Gud, sin himmelske Far, hadde vitnet om ham, vært som ham og handlet som ham, kunne han si at når apostlene hadde sett Jesus, hadde de også sett Gud, hans Far.

²⁶ Av den grunn sa Jesus til jødene: «Faderen, som har sendt meg, han har vitnet om meg; hverken har I noensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse.» (Joh. 5: 37) Disse jødene så imidlertid Jesu skikkelse og hørte hans røst. Jesus sa også til dem at hvis de hadde trodd på profeten Moses, ville de også ha trodd på ham, og Jesus visste ut fra Moses’ skrifter at Gud hadde sagt til Moses mens han var oppe på fjellet: «Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se meg og leve.» (2 Mos. 33: 20) Men disse jødene så Jesus og levde, og det beviser at Jesus ikke var Gud. Johannes 14: 9 beviser følgelig ikke at Jesus er Gud.

27. Hvordan sammenlignet Jesus seg selv med en elev, og hvilken stilling viste han dermed at han hadde i forhold til Gud?

²⁷ Vi merker oss derfor på nytt at Jesus aldri omtalte seg selv som Gud eller kalte seg selv Gud. Han viste alltid at han var underlagt Gud, ikke likestilt med ham. Han satte seg selv i en disippels stilling i forhold til Gud da han sa: «Jeg [gjør intet] av meg selv, men taler dette således som min Fader har lært meg.» (Joh. 8: 28) Gud var Jesu Lærer, og som elev var ikke Jesus over sin Lærer, Gud, og han var heller ikke likestilt med ham. Jesus stilte således seg selv i klasse med de andre av Guds organisasjons, Sions, barn som han sa følgende om: «Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til meg.» (Joh. 6: 45; Es. 54: 13) Som sin Fars disippel eller elev lærte Jesus stadig av ham.

28. Hva sa derfor Jesus at han som sin Fars elev gjorde?

²⁸ Av den grunn står det i Johannes 8: 25—27: «Jesus sa til dem: . . . han som har sendt meg, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.» Senere sa Jesus til disse jødene: «Nå står I meg etter livet, et menneske [gresk: ánthropos] som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud [ho Theós].» Han sa til sine trofaste apostler: «Eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.» — Joh. 8: 40; 15: 15.

29. Hvem hadde sendt Jesus, og hva viser dette angående Jesu stilling i forhold til Gud?

²⁹ Som en som hørte og ble undervist, sa Jesus gjentatte ganger at hans himmelske Far hadde sendt ham. I Johannes 12: 44, 45, 49, 50 står det for eksempel: «Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg, og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. For jeg har ikke talt av meg selv, men Faderen, som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale, og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt meg.» Det at han var sendt, viser at han ikke var likestilt med Gud, men at han var ringere enn Gud, sin Far.

30. Hvordan viste Jesus ved den regel han kom med, at han ikke var så stor som sin Far?

³⁰ Denne slutning trekker vi av den regel Jesus kom med da han sa til sine apostler: «En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.» (Joh. 13: 16) Ettersom Gud var større enn Jesus fordi han sendte ham, var også Jesus større enn sine disipler fordi han sendte dem. Jesus trakk denne sammenligningen da han sa til dem: «Fred være med eder! Liksom Faderen har utsendt meg, sender også jeg eder.» (Joh. 20: 21) Den som er større, sender derfor den som er mindre.

31. Hva var mat for ham, selv om han var sulten fysisk sett?

³¹ Ettersom Jesus ble sendt for å utføre et oppdrag, kom han ikke for å gjøre sin egen vilje eller for å behage seg selv. Han kom for å gjøre Skaperens vilje, hans vilje som hadde sendt ham. Han gjorde Guds vilje selv om han var sulten legemlig sett, for han sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» — Joh. 4: 34.

32. Hvorfra ble Jesus sendt, og hvor var han følgelig lavere enn Gud?

³² Det var ikke først da Jesus var på jorden i kjødet, at han ble utsendt, men han ble sendt fra himmelen. Som bevis for dette sa han: «Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg, og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg.» (Joh. 6: 38, 39) Selv mens Jesus var i himmelen, var han derfor mindre enn sin Far. I løpet av den tid Jesus hadde til rådighet, var han stadig opptatt med å gjøre sin Fars gjerning. Han sa: «Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.» (Joh. 9: 4) Alt dette er ytterligere bevis for at Jesus ikke var Gud, hvis vilje han skulle gjøre, men var mindre enn Gud, idet han gjorde Guds vilje.

[Fotnoter]