Vi trenger flere høstarbeidere!

«Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» — LUKAS 10: 2.

1. Hvilken oppfatning har du muligens av Jesu ord i Lukas 10: 2, men hva vil det være klokt av deg å gjøre?

FØLER du at disse ordene som Jesus uttalte, angår deg? Ettersom dette ble sagt for over 1900 år siden, mener du kanskje at det ikke lenger har noen betydning. Men det ville være å trekke en forhastet slutning. For å finne ut hva Jesus egentlig mente med det han sa, skal vi se på hva som skjedde da han kom med denne uttalelsen, og så granske vår situasjon i dag. — Jevnfør 1. Korinter 10: 11.

2. Hvilken situasjon som krevde øyeblikkelig handling, var Jesus i i år 32, og hva gjorde han?

² Da løvhyttefesten var blitt feiret i år 32, var det bare seks måneder til Jesus skulle lide døden på en torturpæl. For å sette fart i forkynnelsesarbeidet sendte Jesus ut 70 disipler, «to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke». De drog av sted med Jesu ord i friskt minne: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» — Lukas 10: 1, 2.

En stor høst følger

3. Beskriv noen av resultatene av den økte forkynnelsen i de siste månedene av Jesu tjeneste.

³ Hva førte denne økte innsatsen i forkynnelsesarbeidet til? Vi leser: «De sytti kom glade tilbake og sa: ’Herre, til og med de onde ånder adlyder oss når vi nevner ditt navn!’ Han svarte: ’Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.’» (Lukas 10: 17, 18) Jesus visste at Satan og hans demoner til slutt skulle bli kastet ut av himmelen, nemlig etter at det messianske rike var blitt født i himlene. Men da Jesus ennå var på jorden, var det at mennesker drev ut usynlige demoner, en ytterligere forsikring for ham om at dette skulle komme til å skje. Jesus omtalte derfor det at Satan skulle falle ned fra himmelen, som noe som allerede hadde skjedd. — Åpenbaringen 12: 5, 7—10.

4. Hva var hensikten med det innhøstingsarbeidet som Jesus og hans disipler utførte før den 14. nisan i år 33?

⁴ Den høsten Jesus snakket om, var verken en kornhøst eller en frukthøst, men en menneskehøst — en innhøsting av mennesker som villig gav akt på budskapet om Riket. Fruktene av denne høsten begynte allerede å komme til syne. Men den innhøstingen som Jesus og hans etterfølgere utførte i de få månedene før den 14. nisan i år 33, var bare grunnlaget for den langt større innhøstingen som skulle finne sted etter Jesu død og oppstandelse. — Jevnfør Salme 126: 1, 2, 5, 6.

5. Hvilke oppildnende begivenheter fant sted på pinsedagen i år 33, og hvordan innvirket de på det etterfølgende innhøstingsarbeidet?

⁵ Vi kommer så fram til pinsedagen i år 33. Omkring 120 av Jesu etterfølgere var da samlet i Jerusalem. «Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. . . . Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål ettersom Ånden gav dem å forkynne.» Dette var begynnelsen til en fenomenal innhøstning. «Den dagen ble tre tusen lagt til menigheten.» (Apostlenes gjerninger 1: 15; 2: 1—4, 41) «De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen . . . De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.» (Apostlenes gjerninger 2: 46, 47) Senere leser vi: «Flere og flere som trodde på Herren, sluttet seg nå til, menn og kvinner i stort antall.» Og videre: «Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen.» — Apostlenes gjerninger 5: 14; 6: 7.

6. Hva hadde motstanden mot forkynnelsesarbeidet å si for de frukter det bar?

⁶ Motstanden mot budskapet om Riket vokste seg etter hvert sterk. La det en demper på innhøstingsarbeidet? Nei, for «de som var spredt omkring, drog rundt og forkynte evangeliet». Filip drog til byen Samaria. Der var det mange som hørte oppmerksomt på ham, og demonbesatte, lamme og halte ble helbredet. Det er ikke rart at «det var stor glede der i byen». — Apostlenes gjerninger 8: 1—8.

7. I hvilken utstrekning fulgte Jesu disipler den befalingen han gav ifølge Apostlenes gjerninger 1: 8?

⁷ Den oppstandne Jesus hadde sagt til sine disipler: «Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» (Apostlenes gjerninger 1: 8) Et slikt stort arbeidsfelt krevde flere arbeidere — og det med en gang! Det forestod en gigantisk innhøsting av disipler, ja, den hadde allerede begynt. Alt dette skjedde under Guds hellige ånds ledelse. Etter at den morderisk innstilte Saulus var blitt omvendt, fortelles det: «Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den Hellige Ånd.» (Apostlenes gjerninger 9: 31) Mens innhøstingen av velvillige mennesker skjøt fart, husket disse første disiplene uten tvil Jesu ord: «Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Besvarte Jehova, «høstens herre», den bønnen? Ja, det gjorde han! Hvordan kunne det ellers ha blitt skrevet: «Evangeliet . . . er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen»? — Kolosserne 1: 23.

Det haster enda mer i dag

8. Hvorfor er det nå i 1980-årene større behov enn noensinne for flere arbeidere for Riket?

⁸ I dag, i 1980-årene, er det større behov for høstarbeidere enn noensinne. Hvorfor det? Jo, fordi arbeidsfeltet er så mye større; det omfatter nå bokstavelig talt hele verden. Derfor er det også en langt større avling som skal høstes inn. Dette stemmer med det Jesus forutsa. Han sa at hans etterfølgere skulle gjøre større gjerninger enn han hadde gjort på jorden hva forkynnelsen av det gode budskap angår. — Johannes 14: 12.

9. a) Hvordan understreker Johannes’ syn i Åpenbaringen 7: 1—3 at det haster med å få utført forkynnelsesarbeidet i vår tid? b) Hvilken viktig slutning kan vi trekke på bakgrunn av uttrykket «en første frukt for Gud og Lammet» i Åpenbaringen 14: 4?

⁹ Ja, det haster virkelig med å få utført forkynnelsesarbeidet i dag. Dette ble understreket i et dramatisk syn som Johannes fikk, og som står nedtegnet i Åpenbaringen 7: 1—3. Der fortelles det om «fire engler som stod ved jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder tilbake». Hvor lenge skal de fortsette å holde på disse «fire vinder»? Bare til det er blitt «satt et segl på pannen til vår Guds tjenere». Hvor lang tid vil det ta? En pekepinn om dette er at det ved feiringen av minnehøytiden den 15. april 1984 bare var 9081 som bekjente at de tilhørte de 144 000. De salvede i dag er de siste av dem som blir omtalt slik i Åpenbaringen 14: 4: «Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet.» Det er tydelig at det meste av denne «første frukt» er blitt samlet inn. Men betyr uttrykket «første frukt» at det også skal være andre ’frukter’? Ja, naturligvis. Den rikelige avlingen av andre frukter som ble høstet inn når det jødiske jordbruksåret sluttet, ved tiden for løvhyttefesten, var et passende symbol på dette. — 5. Mosebok 16: 13—15.

10. Hvilke to innhøstninger har pågått i vår tid, og hvordan gjør dette det klart at det er stort behov for flere høstarbeidere?

¹⁰ Vi forstår altså at det skulle begynne en annen innhøstning når innsamlingen av resten av de salvede gikk mot slutten. Fremgår ikke dette av det Johannes videre så i sitt syn? «Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål.» Det ble sagt til Johannes: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel.» (Åpenbaringen 7: 9, 14) Det er bare en begrenset tid igjen til å fullføre innsamlingen av den ’store skare’. Når «jordens fire vinder» først blir sloppet løs og «den store trengsel» begynner, er det for sent! Ser du ikke at det er stort behov for flere høstarbeidere som kan sanke inn alle dem som fremdeles venter på å bli funnet?

Tusener reagerer positivt

11. a) I hvilken utstrekning er Jesu «andre sauer» med på innhøstingen? b) Hva fremgår av antall til stede ved minnehøytiden i 1984?

¹¹ Jesus forutsa at innhøstingen av sauelignende mennesker skulle anta større dimensjoner. Han sa: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.» (Johannes 10: 14, 16) Det er allerede over 2 800 000 av disse «andre sauer» som aktivt viser at de tilhører denne ’ene hjord’. Av disse var det 179 421 som ble døpt i tjenesteåret 1984. Men antall til stede på minnehøytiden var 7 416 974. Hva sier dette oss? Jo, at det er mange andre som har hørt hyrdens røst, men som av en eller annen grunn hittil ikke har gitt akt på Jesu inderlige oppfordring: «Følg meg!» — Lukas 5: 27.

12. Hvilke viktige spørsmål bør vi nå stille oss selv?

¹² Hvordan stiller så du deg til dette livsviktige innhøstingsarbeidet i ’avslutningen på denne tingenes ordning’? (Matteus 13: 39, NW) Tilhører du den lykkelige skaren som nå opplever innhøstingsarbeidets gleder? Eller er du fremdeles bare en tilskuer, en som er tilbøyelig til å vegre seg for åpent å ta imot den gode hyrdes innbydelse: «Følg meg!»? Ingen i dag burde ønske å komme med unnskyldninger slik som de tre mennene i Lukas, kapittel 9, som ble omtalt i den forrige artikkelen. Tenk på hva disse gikk glipp av! De fikk ikke oppleve gleden ved tjenesten for Riket, noe som kunne ha innbefattet å frigjøre demonbesatte mennesker. — Lukas 9: 57—62; 10: 17.

13. Hvorfor er tro så viktig for at du skal kunne være en villig høstarbeider?

¹³ Apostelen Paulus sa: «Uten tro er det umulig å behage Gud.» (Hebreerne 11: 6) Ja, det krever tro av alle å skyve sine egne interesser til side og villig innvie seg til Gud for å være en høstarbeider. Det kan for eksempel være at du har dårlig helse, eller at noen i familien din er sterkt imot Jehovas vitner. Du synes muligens at du er for gammel til å gjøre de nødvendige forandringer i ditt liv, eller kanskje mener du at du ikke klarer å motstå gruppepresset på skolen. Uansett hvordan omstendighetene dine er, må du aldri glemme at Jehova forstår problemene dine bedre enn noen annen. Han er også rede til å nærme seg deg og styrke deg i din beslutning om å tjene ham, hvis du bare tar visse nødvendige skritt selv. — Salme 103: 13, 14; Jakob 4: 8, NW.

Tro flytter ’fjell’

14. Forklar hva Jesus mente med det han sa ifølge Matteus 17: 20.

¹⁴ Jesus sa: «Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.» Hundretusener av mennesker har selv opplevd dette når de har gitt akt på ropet om flere høstarbeidere i 1980-årene. Med Jehovas hjelp har de klart å overvinne personlige problemer og vanskeligheter som en gang fortonte seg som fjell for dem. (Matteus 17: 20; 19: 26) Ta for eksempel disse opplevelsene:

15, 16. Fortell hvordan en ung mann i De forente stater og en katolsk ektemann i Brasil overvant store vanskeligheter som hindret dem i å bli døpt.

¹⁵ En ung mann i California var sterkt handikappet på grunn av poliomyelitt, og han ble sørgelig forsømt av familien. Så traff et av Jehovas vitner ham på sin vei fra hus til hus, og det ble startet et bibelstudium. Men den unge mannen var så sjenert at da forkynneren kom for å lede studiet, trillet han rullestolen inn i et hjørne av rommet og satt med ansiktet vendt mot veggen. Det tok ham mange måneder å overvinne noen av problemene sine. Han klarte det imidlertid, og nå er han et lykkelig, døpt vitne for Jehova.

¹⁶ Et katolsk ektepar i Brasil var misfornøyd med sin religion og begynte med tiden å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. De syntes at de nå fikk dekket sitt åndelige behov, men de hadde et stort problem som kunne fortone seg som et fjell. Mannen, Antonio, var nemlig en innbarket røyker. Han hadde røykt i 48 år, helt siden han var sju år gammel! Han hadde forsøkt å slutte i årenes løp, men til ingen nytte. Denne gangen var det derimot annerledes, som Antonio selv forteller: «Nå fikk jeg vite at jeg måtte slutte å røyke hvis jeg ønsket å behage Gud og innvie meg til å gjøre hans vilje. Etter å ha bedt mye klarte jeg det til slutt.» Han var svært glad for å kunne symbolisere sin innvielse til Jehova ved vanndåpen. — Salme 66: 19; Markus 11: 24.

17. a) Hvilken ond innflytelse er i dag sterkere enn noensinne? b) Hvordan tok Jesus og hans disipler i det første århundre seg av demonbesatte, og hvordan gjøres dette nå?

¹⁷ Demonbesettelse var et problem som Jesus og hans disipler stadig støtte på blant jødene. Den samme onde innflytelsen gjør seg gjeldende i dag, og særlig nå når Satan og hans demonhærer er blitt kastet ut av himmelen og ned til jorden. (Åpenbaringen 12: 7—9, 12, 17) Men i våre dager har Jehova ikke gitt sitt folk den mirakuløse evnen til å drive ut demoner, slik han gjorde i kristendommens første tid. Den åndelige rustning han har gitt de kristne, kan imidlertid beskytte dem mot demonenes innflytelse, og den kan også brukes til å frigjøre andre fra demonenes kontroll. (Efeserne 6: 10—18) Fra Ghana kommer denne rapporten: «På grunn av brødrenes besluttsomme innsats blir mange befridd fra demonenes grep.» En forkynner traff en dame ute i tjenesten, og så snart de hadde begynt å drøfte Bibelen, «begynte damen å gråte». Hva var i veien? Forkynneren fortalte: «Hun var besatt av en ånd, og hver gang den var i henne, fikk den henne til å gråte, og alle pengene hun hadde på seg, forsvant.» Et regelmessig bibelstudium hjalp henne slik at hun ikke lenger ble plaget av denne demonen, og hun kunne innvie seg til Jehova. — Johannes 8: 32.

18. Hvilken opplevelse viser at englene leder forkynnelsesarbeidet?

¹⁸ Slike vanskeligheter som dem som er nevnt her, kan vokse seg så store hos enkelte at de tenker på å begå selvmord. Slik var det med en ung kvinne i New Zealand. Den forkynneren som først traff henne, la merke til at «nervene hennes stod på høykant, og at hun tydeligvis var opphisset over et eller annet». Senere innrømmet hun at «hun hadde tenkt å begå selvmord, men så hadde hun bestemt seg for å be til Gud om hjelp først». Det var da forkynneren banket på døren hennes, så vi kan forstå at hun «takket Gud for at han hadde besvart hennes bønn». Var dette en tilfeldighet? Hvorfor skjer da slike ting så ofte? Hva var det Jesus sa? Jo, «når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, . . . skal [han] skille dem [folkeslagene] fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene». (Matteus 25: 31, 32; se også Åpenbaringen 14: 6.) Englene hjelper Jesus i hyrdearbeidet, og de leder Herrens «medarbeidere» til dem som roper til ham om hjelp. — 1. Korinter 3: 6, 9; se Apostlenes gjerninger 8: 26—39; 16: 9, 10.

19. Hvordan er situasjonen verden over i dag, og hva krever det at vi gjør?

¹⁹ Uansett hvor vi bor, er det i dag tusenvis av mennesker som er nedtynget av de samme problemer som mange blant Jehovas folk allerede har overvunnet. Noen av dem bor kanskje rett ved siden av deg! De har behov for øyeblikkelig hjelp. Ja, det er som Jesus sa: «Høsten er stor.» Vi ber høstens herre om at han nå må sende ut flere arbeidere for å høste inn grøden hans i 1986. Måtte ditt hjerte drive deg til å gi akt på oppfordringen: Vi trenger flere høstarbeidere!

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvem er høstens herre?

◻ Hvilke to innhøstninger har funnet sted i vår tid?

◻ Hva er de større gjerninger som Jesus sa at hans etterfølgere skulle gjøre?

◻ Hvorfor må alle høstarbeiderne ha tro?