’Vis dere som mine disipler’

«Ved dette blir min Far herliggjort: at dere bærer megen frukt og viser dere som mine disipler.» — Joh. 15: 8, LB.

 1. Hvordan kan det sies at Jesus var alene i sitt arbeid da han begynte å gjøre mennesker til vitner, og hvordan må hans dyktighet bedømmes?

EN ARBElDERS resultater blir bedømt etter hans produksjon, etter dens kvalitet, dens kvantitet eller begge deler. Hvis man bedømmer Jesus etter fruktene av hans arbeid, må det sies at han hadde enestående gode resultater, at han var en arbeider hvis dyktighet viste seg både i kvaliteten og kvantiteten av hans arbeid. Det var fremragende i begge disse henseender. Da han gikk i gang med å fornye menneskers sinn for å gjøre dem til sine etterfølgere, var han helt alene, for han var den første av en ny slags vitner for Jehova, de som hadde et himmelsk kall. Døperen Johannes, som hadde beredt veien for Jesus, var naturligvis et vitne, men han kom ikke til å tilhøre den nye nasjon av åndsfødte medlemmer, og hans disipler, som kom til Jesus for å følge ham, måtte først gjøres til kristne vitner for Jehova av Jesus. I denne henseende var således Jesus helt alene da han begynte sitt arbeid.

 2. Hvor mange mennesker gjorde Jesus til vitner i de tre og et halvt år hans tjeneste varte, og hvilken profeti uttalte Jesus om sine etterfølgeres gjerninger?

² På pinsedagen tre og et halvt år senere, ikke lenge etter at Jesus var blitt drept på en torturpel, talte Peter til en stor menneskemasse. Mange av disse menneskene hadde hørt Jesu prekener, og hans budskap var allerede blitt dypt innprentet i deres sinn. Noen av dem hadde trodd at Jesus var Messias, men nå var de usikre, fordi han så plutselig var blitt drept som en forbryter. Under innflytelse av Guds ånd forklarte så Peter disse menneskene hvordan profetiene var blitt oppfylt ved det som hadde funnet sted. Da de forsto hvorfor Kristus hadde måttet dø, og fikk vite at det nå ville være rett av dem å innvie seg til Gud gjennom Jesus Kristus hvis de ønsket å stå på Jehovas side, så lot 3000 mennesker seg døpe i Jesu navn den samme dagen. Noen dager senere viser beretningen at dette tallet var kommet opp i 5000. Alle disse israelittiske troende var indirekte fruktene av Jesu arbeid i de foregående tre og et halvt år. Det må imidlertid ha vært atskillige tusen flere, for beretningen sier senere at «flere troende ble vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall». Mange var for øvrig blitt døpt med Johannes’ dåp i den tiden Jesus utførte sin tjeneste, så det er god grunn til å tro at mange flere enn de 5000 som ifølge Apostlenes gjerninger 4: 4 ble døpt i Jesu navn, indirekte ble gjort til vitner som følge av Jesu forkynnelse. Som Jesus hadde sagt: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.» (Joh. 12: 24) Hvor megen frukt frambrakte ikke Jesus ved å dø trofast! Men da Jesus talte om sine etterfølgere, sa han: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse.» Hvordan skal vi forstå dette? — Joh. 14: 12.

 3. Hvordan skal vi forstå Johannes 14: 12?

³ Det er ikke rimelig å vente at et ufullkomment menneske noensinne skulle kunne måle seg med Mesteren og slå hans rekord i å gjøre mennesker til vitner. Hvis et vitne for Jehova ble sendt til et distrikt hvor det ikke fantes andre vitner, ville det høyst sannsynlig ikke på langt nær føre til slike resultater som Jesus hadde, som kom sammen med 500 vitner i Galilea etter sin oppstandelse, ja, ikke engang til at det ble såpass mange vitner der som 120, som var tallet på dem som ble i Jerusalem etter hans himmelfart. (1 Kor. 15: 3—6; Matt. 28: 16—18; Ap. gj. 1: 15) En slik økning ville heller ikke svare til det som Jesu ord krever. Hans ord i Johannes 14: 12 er snarere en profeti som den store profet uttalte, og de må senest få sin oppfyllelse nå i «endens tid» så lenge som innsamlingsarbeidet fremdeles pågår. Den rette forståelse må derfor være at disse ordene ble sagt særlig med tanke på hans etterfølgere som lever nå, ikke som enkeltindivider betraktet, men som et samfunn av mennesker som samarbeider harmonisk i å gjøre de gjerninger han ga sine etterfølgere å gjøre. Det er som et slikt samfunn hans etterfølgere i dag oppfyller den profetien.

 4. Hvilket bevis har vi for at Jehovas vitner oppfyller Jesu profeti i Johannes 14: 12, og hvordan berører denne profetien oss individuelt?

⁴ Ved Jehovas vitners internasjonale sammenkomst i New York sommeren 1953 ble 4640 mennesker døpt på en dag. Ved de sammenkomster Jehovas vitner holdt samtidig i Nürnberg og Berlin i august 1955, ble det døpt 5203 mennesker på to dager, og ved Jehovas vitners internasjonale sammenkomst i New York i juli 1958 ble det døpt 7136 på én dag. Det er atskillig flere enn det noen gang ble døpt ved samme anledning på Jesu og apostlenes tid, etter hva beretningene viser. I løpet av de siste ti år har Jehovas vitner økt fra 283 532 forkynnere over hele verden i 1948 til 717 088 i 1958, det vil si 153 prosent, og det beviser at Jehovas vitner i vår tid oppfyller Jesu profeti. De har oppnådd langt større resultater og utfører arbeidet med å gjøre mennesker til vitner i samsvar med hans veiledning i en langt større målestokk enn noensinne før i historien, og enden er ennå ikke kommet. Alt dette gir et klart svar på følgende spørsmål: Når Jesus var så produktiv, og det ventes at menigheten av de sanne kristne i dag skal være enda mer produktiv, hvor meget produktivt arbeid vil det da bli ventet av de enkelte medlemmer av denne menigheten? Det beviser at dette er den tiden da Kristus Jesus venter at hans etterfølgere skal kunne vise frukter av sitt personlige arbeid.

Hemmeligheten

 5. Hva er hemmeligheten ved den framgang Jehovas vitner har?

⁵ Hva er hemmeligheten ved den iøynefallende framgang Jehovas vitner har hatt, og som har ført til at de er blitt kalt «det hurtigst voksende religiøse samfunn», relativt sett? Kommer det av at det er en slik «lett» religion, som folk liker å slutte seg til fordi de tror den tillater dem å gjøre som de vil, og likevel få beroliget sin samvittighet? Kommer det av at folk blir betalt for å ta del i Jehovas vitners arbeid, slik at de får økonomisk fordel av det? Kommer det av at folk blir drevet av frykt til å bli Jehovas vitner når de har hørt budskapet om det kommende Harmageddon-slag? Disse og andre grunner er blitt holdt fram av mennesker som ikke forstår hvorfor Jehovas vitner har slik framgang overalt. Det rette svar er at det arbeid Jehovas vitner utfører, er en gjenopplivelse og fortsettelse av det arbeid med å gjøre mennesker til vitner som Jesus satte i gang på jorden for om lag 1930 år siden og som viste seg å gi så gode resultater dengang. Det blir gjort i lydighet mot en guddommelig befaling og som en oppfyllelse av en profeti, og det er derfor under ledelse og støtte av Guds hellige ånd eller usynlige kraft. Det er den viktigste hemmelighet ved den raske vekst Jehovas vitner har hatt i den siste menneskealder. — Matt. 24: 14; 28: 19, 20; Es. 60: 1—22.

 6. Hvilke andre årsaker er det til vitnenes framgang?

⁶ Men det finnes også en mer håndgripelig grunn som har med de rent praktiske forhold å gjøre, og det er det faktum at vitnene har tatt Jesu ord «følg meg» helt bokstavelig, også hva forkynnelsesmetodene angår. De har gjort seg stor umak for å etterligne så nøyaktig som mulig den metoden som deres Leder og Mester, Jesus Kristus, brukte da han var på jorden og gjorde det samme arbeidet. De har lyttet til hans veiledning om hvordan det skal gjøres, slik det blant annet blir beskrevet i Matteus, kapitel 10. Når man dertil tar i betraktning at Jehovas vitner også bringer det samme budskap som Kristus Jesus gjorde, budskapet om at Guds rike er en virkelig regjering som skal utøve et bokstavelig herredømme over menneskeheten og løse dens problemer, så forstår man hvorfor vitnene har slike uvanlig gode resultater, og det på begge sider av jernteppet

 7. a) Hvilke synsmåter og hvilket arbeid viser at Jehovas vitner lever i samsvar med sin påstand om å være Kristi etterfølgere? b) Nevn noen av de resultater de har hatt av å følge i Kristi fotspor c) Hvem får æren for de frukter som er frambrakt?

⁷ Jehovas vitner har ikke forsøkt å ta noen snarvei når de utfører sitt arbeid, som om de skulle vite bedre enn Mesteren selv hvordan det skal gjøres. De lovpriser ham ikke i det ene øyeblikk som det viseste menneske som noen gang har vært her på jorden, for så i neste øyeblikk å forakte hans veiledning. De mener ikke at hans arbeidsmetoder er gammeldagse nå i masseproduksjonens tidsalder. De har som sanne kristne fulgt sin Mester også i forkynnelsesarbeidet fra dør til dør, og hatt del med ham i den hån, latterliggjøring og forfølgelse som dette bringer, selv blant folk som kaller seg kristne. Men de har også hatt del med ham i de vidunderlige frukter i form av hundretusener av rettsindige mennesker som er blitt funnet i årenes løp, mennesker som har gjort seg fortjent til det. I lydighet mot sin store Lærers veiledning har de blitt hos slike mennesker, og har gått tilbake til dem gang på gang for å bringe dem den fred med Gud som de ønsker dem av hele sitt hjerte, og det gjør de ved å studere Guds Ord, Bibelen, med disse menneskene i deres hjem. I løpet av 1958 ledet Jehovas vitner slike studier i 508 320 forskjellige hjem over hele verden med en eller flere deltagere i hvert studium i kortere eller lengre tid. Fruktene av alt dette arbeidet, en økning på gjennomsnittlig 43 000 innvigde kristne vitner hvert år i de siste ti år, viser at Jehova Gud har godkjent deres arbeidsmetoder og har velsignet deres planting og vanning av Guds Ords sæd i hjertene til mennesker som har gjort seg fortjent til det. Jehovas vitner tiltar seg ikke æren for dette. Det undergjørende budskap de bringer, er ikke oppfunnet av dem, og den metode de bruker når de planter det i menneskenes sinn, er heller ikke oppfunnet av dem. All ære tilkommer derfor Jehova Gud, som har undervist dem gjennom Kristus Jesus, og som også gir sæden vekst. Det er Han som bygger opp den nye verdens samfunn. — Joh. 15: 1.

Kvantitet kontra kvalitet

 8. a) I hvilken utstrekning bør de kristne være interessert i å øke sitt antall? b) På hvilke betingelser kan Jehovas vitner godta andre som vitner? c) Hvordan viste Paulus at kvalitet er viktigere enn kvantitet?

⁸ Et av de karakteristiske trekk ved den sanne menighet nå i «endens tid» er dens vekst. Sanne kristne er derfor interessert i kvantitet, men ikke for enhver pris, ikke på bekostning av kvalitet. I mange land kunne Jehovas vitner oppvise meget større tall hvis de ville godta og døpe alle de mennesker som ønsker å bli godtatt og døpt av dem. Men ettersom disse menneskene ikke har fornyet sitt sinn på rette måte ved hjelp av bibelstudium, blir de ikke regnet som Jehovas vitner, og kan ikke bli det før de har gitt bevis for at de virkelig har antatt den tenkemåte som er i harmoni med Guds Ord, og er blitt aktive forkynnere. Det er i virkeligheten ikke mulig å vite hvor mange mennesker det er som tror det samme som Jehovas vitner. Alle som blir regnet som Jehovas vitner, er aktive forkynnere av det gode budskap og tilfredsstiller Bibelens moralske krav, for en uvirksom kristen eller en som ikke tilfredsstiller de moralske krav, er ikke en kristen i det hele tatt. Han er ikke et vitne for Jehova. De samme bibelske krav må selvfølgelig tilfredsstilles i alle land i verden. Da Paulus fikk vite om et tilfelle av umoral i menigheten i Korint, utstøtte han den skyldige kristne fra menigheten, og tillot ham ikke å bli opptatt i den igjen før han hadde gitt bevis for en fullstendig forandring i sinn og handlemåte. Det var ikke kvantiteten som betydde mest for Paulus, selv om han var interessert i økning. Kvaliteten var av større betydning. Vi må aldri glemme at mennesker blir kristne ved å forvandle sitt sinn, og at dette igjen uvegerlig vil føre til at de forandrer sin oppførsel. — Åpb. 7: 9, 14, 15; 1 Kor. 5: 1—5; 2 Kor. 2: 6, 7; Rom. 1: 13; 12: 2; Ef. 4: 22—24.

 9. a) Hva er en av de påtagelige grunner til at kristenhetens kirkesamfunn er interessert i å få flere medlemmer? b) Hva er det som beviser at den katolske kirke helt fra begynnelsen av aldri har vært interessert i å sørge for at dens tilhengere virkelig ble omvendt til kristendommen, og hvorfor var det slik?

⁹ Kristenhetens kirkesamfunn er også av forskjellige grunner interessert i økning. De fleste av dem tror at de kan bringe Guds rike til menneskene ved å påvirke politikerne i denne verden, og det krever den slags makt som et stort antall stemmegivere kan gi, både politisk og økonomisk. Det er særlig den katolske kirke som er kjent for å bruke sine tilhengere til å dreie avstemningsresultatene i den retning den ønsker. Dette krever kvantitet, men ikke nødvendigvis kvalitet. Det krever fromme kirketilhengere, men ikke bibelske kristne. Når den katolske kirke har vunnet sine tilhengere, har den således aldri vært nøyeregnende med at folk skulle fornye sitt sinn, kvitte seg med hedensk lære og tilegne seg de kristne trossetninger i stedet. Den franske professor Louis Réau sier følgende om dette i bind I, side 50, i sitt verk Iconographie de l’Art Chrétien (Ikonografi i den kristne kunst): «For å kunne få bukt med hedenskapen, som var så rotfestet i oldtiden, måtte Kristi kirke [dvs. den romersk-katolske kirke] velge mellom to metoder: avskaffe eller erstatte, ødelegge eller fortrenge. Den fulgte sine sikre politiske og psykologiske instinkter og valgte å erstatte og fortrenge. Det er utvilsomt meget farlig og nesten alltid virkningsløst å gå til frontangrep på gamle trosformer og utrydde dem med makt, mens det er forholdsvis lett å erstatte dem med nye trossetninger og skikker, forutsatt at man respekterer de gamle skikker og lar dem fortsette under et annet navn. . . . Denne erstatningsprosessen, som ikke alltid straks resulterte i en grundig omvendelse av sjeler, men som i betydelig grad lettet kristningen av den hedenske verden, egnet seg også like godt for: trossetninger . . .; steder for gudsdyrkelse; religiøse helligdager . . .; og til slutt ikonografi.»

10. Hvordan skaffer kirkesamfunnene seg tilhengere i dag, og hva er følgen av dette?

¹⁰ I dag skaffer kristenhetens forskjellige kirkesamfunn seg fremdeles disipler på sin egen måte. De skaffer seg dem ved å stenke vann på spebarn i en såkalt dåpsseremoni, og deretter blir barna regnet som medlemmer av deres kirkesamfunn. Eller også anerkjenner de voksne mennesker som kristne, slik som i tidligere tider, uten at disse først har fornyet sitt sinn og kvittet seg med hedenske forestillinger så de kan tjene Gud på en forstandig måte og behage ham, og uten at de har fått lære de kristne moralnormer. Følgen av dette er at millioner av katolikker fremdeles tror på trolldom og lever i åpenlyst flerkoneri uten å vite at slike ting er i strid med Guds bud, og uten at kirken gjør noe med det.

11. a) Hvilke metoder har prestene foretrukket i arbeidet blant sine tilhengere? b) Hvem får det faktum at de ikke følger Jesus i sin arbeidsmåte, oss til å tenke på?

¹¹ Kristenhetens prester har ikke gjort noe forsøk på å gjøre sine kirkemedlemmer til sanne kristne ved å følge det eksempel som ble satt av ham de sier er deres Mester og Lærer. De har ikke besøkt sine sognebarn og gått fra hus til hus, slik Jesus sa hans etterfølgere skulle gjøre, og de har ikke gitt de millioner av mennesker som av en eller annen grunn aldri går i kirken, undervisning i Guds Ord. Den metoden de har brukt, er å ringe med kirkeklokkene for å få folk til å komme til seg, og på den måten har de som oftest bare nådd en liten prosentdel av befolkningen. Ifølge oppgaver fra Det lutherske verdensråd i Genève er det bare 14 prosent av lutheranerne i Storbritannia som går regelmessig i kirken, mellom 5 og 13 prosent i Vest-Tyskland, 2,7 prosent i Norge og 1,03 prosent i Sverige. I Norge og Sverige er praktisk talt alle innbyggerne lutheranere. Man har benyttet seg av sosialt arbeid, offentlige møter, konferanser, vekkelser, basarer og reklame for å prøve å få folk interessert i religion og få dem til å komme i kirken, ja, alt har vært forsøkt uten den ene metoden som Jesus anviste: «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» (Matt. 16: 24) Men prestene har ikke fulgt Jesus Kristus, den gode Hyrde. Deres snarveier i forbindelse med å vinne disipler får en til å tenke på dem som ble kalt «tyver og røvere» av ham som er den uovertrufne mester i å gjøre mennesker til kristne disipler: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennom døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver; men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde. Alle de som er kommet før [i stedet for, NW] meg, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem. Jeg er døren; den som går inn gjennom meg, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde. Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod. Jeg er den gode hyrde.» — Joh. 10: 1, 2, 8—11.

Et mindreverdig produkt

12. a) Hvordan kan det sies at medlemmene av kristenhetens kirkesamfunn er et forfalsket produkt som kristne betraktet? b) Hvilke beviser er det for dette hva katolikkene angår?

¹² Alt kristenhetens trossamfunn kan oppvise, er et stort antall medlemmer, og det gjør ikke inntrykk på Jehova i det hele tatt, for som kristne betraktet er de et forfalsket produkt. De er ikke blitt kristne ved å fornye sitt sinn; de er ikke et produkt av hans ånd, hans budskap eller arbeidsmåte, så de må nødvendigvis bli et forfalsket produkt. De har ikke samme sinn som de sanne kristne som er lært av Gud gjennom hans Ord, og som «når fram til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde», men de er lik «spebarn, og kastes omkring som av bølger og drives hit og dit av enhver lærdoms vind ved menneskers bedrag, ved listig utpønsket villfarelse». Deres sinn, som ikke er oppøvd i kristen tenkemåte, blir et lett bytte for ubibelske filosofier, og således er millioner av mennesker blitt ateistiske kommunister i katolske land både på den andre siden og denne siden av jernteppet. — Ef. 4: 13, 14, 20—24, NW.

13. Hva er det som viser at protestantene er et like forfalsket produkt som kristne betraktet?

¹³ Protestantene frambringer et like forfalsket produkt. Når de blir stilt på prøve, forlater de sin kirke og svikter de kristne prinsipper, slik som de 20 000 menneskene i Leipzig i Den demokratiske tyske republikk som forlot den lutherske kirke i løpet av bare to år på grunn av kommunistisk propaganda og press, ifølge Berlin-avisen Telegraph-Wochenspiegel for 14. desember 1958. I den samme delen av Tyskland underkaster såkalte kristne seg selv og sine barn kommunistiske, ateistiske seremonier som de lar tre i stedet for deres egen kirkes seremonier. Ifølge en opplysning som er gitt av biskop Dibelius og gjengitt i Telegraph-Wochenspiegel for 2. november 1958, er det «i en by med 20 000 innbyggere, ’ikke særlig langt fra Berlin’, bare tre av de 200 barn som er ferdig med skolen, som skal bli konfirmert til våren. Foreldrene til resten av barna i de evangeliske samfunn hadde ikke lenger mot og styrke til å motstå det press som blir øvd i forbindelse med kravet om deltagelse i den ateistiske ungdomsinnvielsen».a

14. a) Hvordan kommer prinsippet i loven om formering til anvendelse i forbindelse med arbeidet med å gjøre mennesker til vitner? b) Hvordan vet vi at det må være slike vitner på jorden i dag som det var i bibelsk tid?

¹⁴ Den metoden Jesus foreskrev, frambringer ikke den slags frukter. Hans arbeidsmetoder er i harmoni med den gudgitte lov for formering som vi kan iaktta i naturen, og som er omtalt i 1 Mosebok 1: 11—13, 20, 21, 24, 25. Alt levende, planter, dyr og mennesker, må formere seg «etter sitt slag». Før Adam kjente til virkemåten av denne loven, som Jehova hadde uttalt, kan han ha spekulert på hva formeringen ville kunne føre til. Men han behøvde ikke å spekulere lenge. Det kom tydelig fram hvordan loven virket: Løver frambrakte løver, hunder frambrakte hunder, aper frambrakte aper og så videre. Det var alltid slik. Alt levende frambrakte uten unntagelse sitt eget slag. Når Jehovas vitner frambringer frukt av et åndelig slag, er de underlagt den samme loven, og også de må frambringe frukt ’etter sitt eget slag’. Når de har sådd sæden, Guds Ord, og de begynner å se hva som skjer når de studerer Bibelen med mennesker som gjør seg fortjent til det, og disse så fornyer sitt sinn, behøver de aldri spekulere på hva som kommer ut av alt dette. De kan være forvisset om at det ikke blir en kommunist, en katolikk eller en protestant! Den frukt som frambringes, vil i sin tid bli et ekte vitne for Jehova som ikke går på akkord, slik de selv er. Ved sin egen vidunderlige metode til å frambringe nye vitner til ære for sitt navn har Jehova sørget for at hans aller første ekte slag av vitner fra bibelsk tid fortsatt finnes på jorden. Ved hjelp av denne åndelige formering er det fremdeles slike bibelske vitner her på jorden i dag, akkurat som vi er naturlige barn av vår forfader Adam, hans «slag». Ifølge den samme lov for formeringen må derfor fortidens og nåtidens falske religionsledere nødvendigvis rammes av Jesu ord: «Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvetes [Gehennas, NW] barn, to ganger verre enn I selv er!» — Matt. 23: 15.

15. a) Hvorfor kan Jehovas vitner aldri anta prestenes arbeidsmåter? b) Hva vil deres forkynnelsesarbeid til slutt føre til?

¹⁵ «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter,» sa Jesus til de skriftlærde og fariseerne. Han sa til sine etterfølgere: «Min Far blir herliggjort i dette at dere fortsetter å bære mye frukt og viser dere som mine disipler.» Jehovas vitner har et inderlig ønske om å være det folket som bærer Guds rikes frukter, og de kan derfor aldri anta de skjødesløse arbeidsmetoder som kristenhetens kirkesamfunn benytter seg av. De må vise at de er Kristi disipler, og det kan de bare gjøre ved de frukter de frambringer, både hva kvalitet og kvantitet angår. Uansett hva andre gjør, må de derfor fortsette å vandre omhyggelig i Kristi fotspor og utføre sitt arbeid med å gjøre mennesker til vitner nøyaktig på den måten han lærte dem. De må finne de mennesker som gjør seg fortjent til det, gå på gjenbesøk til dem og studere Guds Ord med dem, slik at de fornyer sitt sinn, og på den måten frambringe de samme slags kristne vitner for Jehova som Kristus Jesus og hans apostler frambrakte. Bibelens profetier lar oss ikke være i tvil om det endelige resultat av alt dette. Når det blir så mange sanne kristne i verden som alle sammen forkynner Guds rike som menneskenes eneste håp, kommer det til å framtvinge en avgjørelse som vil få Jehova Gud til å gjøre ende på alle de dårlige frukter som den falske religion har frambrakt. — Matt. 21: 43; Joh. 15: 8, NW; Matt. 7: 15—20.

[Fotnote]