Vær forstandig — oppfør deg som «en av de mindre»
Den som oppfører seg som en av de mindre blant dere alle, er den som er stor.» — Luk. 9: 48, NW.
1, 2. a) Hvem var noen av de mest begunstigede menn som noen gang har levd, og hvorfor? b) Men hvilket problem oppstod merkelig nok blant dem gjentatte ganger?
HVEM var blant de mest begunstigede menn som noensinne har levd? Jesu Kristi 12 disipler, som han valgte til å være apostler, hører uten tvil med blant dem. De fikk den enestående forrett å være med ham når han drog «omkring og forkynte i byer og landsbyer, og bar fram det glade budskap om Guds rike». (Luk. 8: 1) Hvor gledebringende må det ikke ha vært for dem å høre Jesu taler, for eksempel Bergprekenen, og å være vitne til at han utførte det ene miraklet etter det andre! I tillegg gav Jesus dem stadig privat veiledning.
2 Men disse begunstigede mennene trettet merkelig nok stadig om hvem som var den største eller den fremste blant dem. Det var ingen av dem som ville oppføre seg som «en av de mindre». Bidrog denne rivaliseringen til fred, harmoni og lykke? Behaget den Jehova Gud? Vitnet den om at de var forstandige? Neppe, for hva sa Jesus til dem ved en anledning? Han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg og sa til dem: «Enhver som tar imot dette lille barnet på grunnlag av mitt navn, tar også imot meg, og enhver som tar imot meg, tar også imot ham som utsendte meg. For den som oppfører seg som en av de mindre blant dere alle, er den som er stor.» — Luk. 9: 48, NW.
3. Nevn noen eksempler fra verden på at folk ikke er villige til å oppføre seg som «en av de mindre».
3 Finnes det noen i vår tid som er så forstandige at de er tilfreds med å oppføre seg som «en av de mindre»? Svært få! Det er derfor det er så stor forvirring og så mange stridigheter og kriger i denne gamle verden. Nasjoner og blokker av nasjoner kappes hele tiden om å være den største, den fremste, den mektigste. Nasjonenes militære opprustning medfører følgelig store økonomiske byrder for befolkningen. Og tenk på kvinnenes frigjøringsbevegelse. Er ikke dens agitasjon for en stor del et uttrykk for at kvinnene ikke vil oppføre seg som «mindre» enn mennene? Og er det ikke det samme som plager mange ungdommer i vår tid? De kjemper utålmodig for å overta de voksnes rolle og vil ikke oppføre seg som «de mindre» i forhold til sine foreldre og andre som er eldre enn dem. Har denne manglende villighet blant folk til å oppføre seg som «de mindre» gjort dem lykkelige? Er det en forstandig handlemåte? Overhodet ikke!
LÆR AV BIBELSKE EKSEMPLER
4. Hvem var den første som ville opphøye seg selv, og hva viser det?
4 Det er i virkeligheten dårskap å være uvillig til å oppføre seg som «en av de mindre». Alle problemene i verden begynte med at en engel ikke ville oppføre seg på den måten. Hvordan kan vi si det? Fordi denne engelen, som ledet våre første foreldre inn på syndens og dødens vei, avslørte sine sanne motiver da han tredje gang fristet Guds Sønn i ørkenen. Han tilbød Jesus alle verdens riker på den betingelse at Jesus falt ned og tilbad ham. Hva viste det? At Satan ønsket å være Jehova Guds like, at han ikke ville oppføre seg som en som var mindre enn ham. Det fremgår av det Jesus svarte Satan: «Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.» Fordi Satan ikke var villig til å oppføre seg som «en av de mindre», førte han skam og vanære over seg selv og kommer med tiden til å bli tilintetgjort. — Matt. 4: 8—10; Hebr. 2: 14.
5. a) Hvordan viste Eva at hun ikke var villig til å oppføre seg som «en av de mindre»? b) Hva er det som viser at Kain følte det på samme måte?
5 Var det ikke også fordi Eva ikke ville oppføre seg som «en av de mindre», at hun lot seg bedra av Satan og var ulydig mot Jehova Gud? Satan forsikret henne om at hun ville bli lik Gud og selv kunne skille mellom godt og ondt hvis hun spiste av den forbudte frukt. (1. Mos. 3: 5) Det at Eva ikke ville oppføre seg som «en av de mindre», kostet henne livet. Og hvordan gikk det med hennes førstefødte sønn? Er det ikke riktig at Kain myrdet sin bror Abel fordi han ikke ville oppføre seg som en som var «mindre» enn ham? Kain kunne rett og slett ikke tåle at Abel ble foretrukket. Denne stolte holdningen hos Kain førte til at han ble vist bort som den første morder blant menneskene. — 1. Mos. 4: 1—16.
6. Fortell hvordan følgende personer viste at de ikke ville oppføre seg som «en av de mindre»: a) Josefs halvbrødre. b) Aron og Mirjam. c) Korah, Datan og Abiram.
6 Så har vi Josefs halvbrødre. Fordi deres far, Jakob, foretrakk Josef — noe som skyldtes at Josef var sønn av hans yndlingshustru, Rakel — ble de så fylt av bittert hat til Josef at de ikke fikk fred før de hadde kvittet seg med ham. (1. Mos. 37: 3—35) De fikk også grunn til å angre senere. Mange år senere gjorde Mirjam og Aron opprør og nektet å oppføre seg som «de mindre» i forhold til sin yngre bror, Moses. De sa: «Er det bare Moses [Jehova] har talt med? Har han ikke talt med oss og?» Men som beretningen videre viser, hørte ikke Jehova Gud på dem. Deres kritiske holdning mishaget ham sterkt, for han sa til dem: «Hør hva jeg, Herren, sier: . . . min tjener Moses . . . er trofast i hele mitt hus. Jeg taler med ham ansikt til ansikt, . . . Hvordan kunne dere da våge å tale mot Moses, min tjener?» Dette mishaget Jehova Gud så sterkt at han slo Mirjam med spedalskhet. Og så har vi Korah, Datan og Abiram, som heller ikke ville oppføre seg som «de mindre». De gjorde seg skyldig i et enda alvorligere opprør og ble utryddet. — 4. Mos. 12: 1—15; 16: 1—35; 26: 9—11.
7, 8. a) Hvilke to konger i fortiden fikk angre på at de ikke ville oppføre seg som «en av de mindre»? b) Hvilke eksempler har vi fra apostlenes tid?
7 En annen tjener for Jehova Gud som hadde lignende problemer, var kong Saul. Han kunne simpelthen ikke tåle å høre kvinnene i Israel synge: «Saul slo tusener, men David har slått titusener.» Da Saul hørte denne sangen, ble han så rasende at han ’fra den dagen så skjevt til David’. Han jaget ham som en hund for å prøve å rydde ham av veien. Hvor tragisk ble ikke Sauls liv fordi han ikke var villig til å oppføre seg som «en av de mindre» i forhold til David! Og for et sørgelig endelikt han fikk! (1. Sam. 18: 7—9; 31: 3—6) Kong Ussia er et annet eksempel. Hans militære bedrifter, som virkelig var store, gjorde ham hovmodig. Han var ikke lenger tilfreds med bare å være konge og ta seg av statssaker og oppføre seg som «en av de mindre» i forhold til prestene. Han ville være prestenes likemann når det gjaldt tilbedelsen i templet. Fordi Ussia opptrådte overmodig, slo Jehova Gud ham med en hudsykdom. Han hadde denne sykdommen til han døde. — 2. Krøn. 26: 16—21; Ordsp. 11: 2.
8 I de kristne greske skrifter har vi allerede sett hvilket problem de 12 apostler hadde mens Jesus var iblant dem. Det var ingen av dem som var villige til å oppføre seg som «en av de mindre». Vi bør imidlertid merke oss at vi ikke leser noe slikt om dem etter at de hadde fått Guds hellige ånd på pinsedagen. Men andre kristne i det første århundre hadde dette problemet. Det ser ut til at de kristne i Korint, i hvert fall noen av dem, var misfornøyd med å oppføre seg som «de mindre» i forhold til apostelen Paulus. Og apostelen Johannes fant det nødvendig å irettesette Diotrefes strengt fordi han ville være den fremste og ikke respekterte det som apostelen Johannes måtte si til de kristne på den tiden. — 2. Kor. 10: 1—11; 12: 5—9; 3. Joh. 9, 10, NW.
ÅRSAKEN TIL PROBLEMET
9. Hva er den grunnleggende årsak til at noen ikke vil oppføre seg som «en av de mindre»?
9 Hva er årsaken til at dette problemet har vært så utbredt opp gjennom historien og ikke bare berørt verdslige nasjoner og enkeltpersoner, men også Jehova Guds tjenere? Det skyldes den nedarvede selviskhet. Som vi leser i 1. Mosebok 8: 21: «Menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av.» Bibelen sier derfor også: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det?» — Jer. 17: 9.
10—12. Hvilke eksempler viser hvor og hvordan dette problemet oppstår?
10 Jehovas vitner har som regel ingen problemer med å oppføre seg som «de mindre» overfor dem som helt åpenbart har en høyere stilling. Problemet oppstår når de skal oppføre seg som «en av de mindre» blant sine likemenn. Ingen av de 12 apostler hadde for eksempel noe problem med å oppføre seg som «en av de mindre» i forhold til deres Mester, Jesus Kristus. Problemet oppstod når de begynte å sammenligne seg med hverandre. Det var ingen av dem som ønsket å oppføre seg som «en av de mindre» i forhold til de andre 11!
11 I den kristne menighet i vår tid kan det likeledes være litt rivalisering eller litt misunnelse blant søstrene, særlig blant dem som kanskje har omtrent de samme evner eller fortrinn. Dette ser ut til å ha vært tilfelle med to kristne kvinner i menigheten i Filippi, noe som fikk apostelen Paulus til å skrive: «Jeg sier til Evodia og Syntyke: Kom til enighet, som kristne! Og så ber jeg deg, du som med rette heter Synzygus, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med . . . de andre medarbeiderne mine.» (Fil. 4: 2, 3) Det er sannsynlig at begge disse søstrene var spesielt dyktige og nidkjære forkynnere av det gode budskap, slik at det oppstod en rivaliserende ånd hos dem som var årsak til små uoverensstemmelser.
12 Fra tid til annen kan det likeledes oppstå problemer blant brødre som har de samme oppgaver. I den kristne menighet har menighetstjenerne stort sett ikke noe problem med å oppføre seg som «de mindre» overfor de eldste, de eldste overfor kretstilsynsmannen, kretstilsynsmennene overfor områdestilsynsmannen og så videre. Problemet oppstår i forholdet mellom likemenn, når menighetstjenere skal oppføre seg som «en av de mindre» i forhold til andre menighetstjenere, de eldste i forhold til andre eldste i en menighet og så videre.
JORDISK, DYRISK, DJEVELSK VISDOM
13—15. Hvorfor kan misunnelse og selvhevdelse omtales som a) jordisk visdom? b) dyrisk visdom?
13 Fordi mange på grunn av sin menneskelige ufullkommenhet ikke er villige til å oppføre seg som «en av de mindre», fant disippelen Jakob det nødvendig å skrive: «Bærer dere på bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da har dere ikke noe å rose dere av; lyv ikke mot sannheten. En slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, rent menneskelig [dyrisk, NW], ja, djevelsk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt.» — Jak. 3: 14—16.
14 Disippelen Jakob har så rett når han sier at misunnelse og selvhevdelse er jordisk, dyrisk, djevelsk! En slik ånd er jordisk og materialistisk og kjennetegner selviske, ufullkomne mennesker. Den står som en skarp kontrast til det som kommer ovenfra, det himmelske. Denne ånd er også dyrisk, for den kjennetegner dyrene. Etologene, som studerer dyrene i deres naturlige miljø, har oppdaget at visse dyr, deriblant kuer og høns, følger den såkalte hakkeloven, en tendens til å etablere en rangorden hvor visse individer alltid kommer foran andre.
15 For noen år siden kunne en for eksempel lese i avisen om et sirkusnummer i New York hvor 12 tigrer opptrådte samtidig. Da nummeret var ferdig, satte tigrene kursen mot den passasjen som førte til burene deres. Plutselig kastet den førende tigeren, Rajah, seg over hunntigeren Ila og bet seg fast i strupen på henne. Innen vaktene hadde klart å skille dem, var hunntigeren blitt dødelig såret. Hva var det som hadde skjedd? I stedet for å holde seg på plassen sin, bak Rajah, hadde Ila overmodig trengt seg foran ham. Rajah ble rasende og angrep henne. Det kostet henne livet at hun ikke var villig til å oppføre seg som «en av de mindre».
MOSES, JESUS OG PAULUS — GODE EKSEMPLER
16. Hvilket godt eksempel satte Moses som en som var villig til å oppføre seg som «en av de mindre»?
16 En av Jehovas tjenere i gammel tid som i sjelden grad oppførte seg som «en av de mindre», var Moses. Jehova Gud brukte ham som sitt redskap ved mange anledninger: han trådte fram for farao, han fremkalte de ti plager, han fikk Rødehavet til å dele seg, og han skaffet folket vann på overnaturlig vis. Men trass i alle disse privilegiene og den fremtredende stilling Moses hadde, leser vi at «Moses var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden». Fordi han var villig til å oppføre seg som «en av de mindre», gjorde Jehova Gud ham stor i verdens og i hans eget folks øyne. — 4. Mos. 12: 3.
17—19. Hva viser at Jesus oppførte seg som «en av de mindre» a) før han kom til jorden? b) mens han var på jorden? c) etter at han var blitt oppreist og hadde vendt tilbake til himmelen?
17 Og for et godt eksempel Jesus Kristus, Guds Sønn, satte med hensyn til å oppføre seg som «en av de mindre»! I motsetning til den engelen som ble Satan Djevelen, sies det om Ordet eller Logos at han, «skjønt han var til i Guds skikkelse, ikke tenkte på å foreta et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like». Han tjente med glede som en «mesterarbeider» i nært samarbeid med sin Far under skapelsen. — Ordsp. 8: 30; Joh. 1: 1—3, 14, NW; 1. Kor. 11: 3; Fil. 2: 6—8, NW.
18 Mens Jesus var på jorden, fortsatte han å oppføre seg som «en av de mindre» i forhold til sin Far. Han sa: «Faderen . . . er større enn jeg.» Og: «Bare én er god — det er Gud.» (Joh. 14: 28; Luk. 18: 19) Ja, Jesus oppførte seg også som «en av de mindre» overfor sine medmennesker og påtok seg en tjeners rolle. Som han selv sa: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» Han vasket til og med apostlenes føtter, noe som ble regnet som simpelt arbeid. Men hvor høyt ble han ikke opphøyd for sin ydmykhet! — Matt. 20: 28; Joh. 13: 2—16; Fil. 2: 9—11.
19 Etter at Kristus ble oppreist fra de døde og fór opp til himmelen, har han fortsatt å oppføre seg som «en av de mindre» i forhold til Jehova, hans Far. Han har vært villig til å vente tålmodig til Jehova har lagt hans fiender til skammel for hans føtter. Etter Jesu tusenårige styre, når Jehova har lagt alle hans fiender under hans føtter, «skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle». — Sal. 110: 1; 1. Kor. 15: 25—28.
20, 21. a) Hvordan viste apostelen Paulus at han etterlignet Jesus Kristus i denne henseende? b) Hva kommer den neste artikkelen til å henlede vår oppmerksomhet på?
20 Blant Jesu Kristi etterfølgere var apostelen Paulus en som utmerket seg når det gjaldt å følge Kristi eksempel i denne forbindelse. Han gjorde seg «til alles tjener» for det gode budskaps skyld. Det var virkelig ensbetydende med å oppføre seg som «en av de mindre». (1. Kor. 9: 19) Han oppførte seg som «en av de mindre» i forhold til det styrende råd i Jerusalem, når det gjaldt hans tjeneste i menigheten, distriktstildeling og lærespørsmål. (Apg. 15: 2; Gal. 2: 7—10) En gang følte han seg tilskyndt til å spørre den kristne menighet i Korint: «Var det kanskje en synd av meg at jeg . . . ydmyket meg selv for å opphøye dere?» Det er ikke rart at Jehova Gud så rikelig velsignet Paulus’ tjeneste! — 2. Kor. 11: 7.
21 Ettersom det er dårskap å være uvillig til å oppføre seg som «en av de mindre», mens det er et tegn på visdom å være villig til det, ønsker vi uten tvil å gjøre det som er vist og forstandig. På grunn av vår nedarvede ufullkommenhet trenger vi hjelp til det. Den neste artikkelen vil gjøre oss oppmerksom på noen av de ting som kan hjelpe oss til å få den rette innstilling.
[Bilde på side 17]
’Da Aron vendte seg mot Mirjam, var hun spedalsk’