Herskere sammen med «løven av Juda stamme»

«Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten [Silo, NW] kommer, og folkene blir ham lydige.» — 1 Mos. 49: 10.

 1. Hvorfor ble ikke folkene lydige mot pave Leo XIII trass i den tittelen han tiltok seg, og hvem tilhører denne tittelen ifølge Bibelen?

DA ITALIENEREN Gioachino Pecci ble valgt til pave av den romersk-katolske kirkes kardinalkollegium og besteg pavetronen den 3. mars 1878, tok han tittelen Leo XIII. Det latinske ordet leo betyr «løve». Kort tid etter at han var blitt kronet som pave, underskrev han seg på latin som «Leo de tribus Juda», det vil si «Løven av Juda stamme». Ble så folkene lydige mot pave Leo XIII, i det minste i religiøs forstand? Historien svarer nei! Dette var bare hva man kunne vente seg, for paven var ikke jøde. Han tilhørte ikke Juda stamme. Det var derfor ikke ham alle folkene på jorden skulle bli lydige. Bibelens siste bok, som ble skrevet av apostelen Johannes, viser at denne tittelen tilhørte ham som virkelig ble født som jøde i Juda stamme og i kong Davids ættelinje, nemlig den herliggjorte Jesus Kristus.

 2. Ved hvilken anledning ble denne tittelen nevnt og ble det også gjort kjent hvem som var verdig til å ha den?

² Apostelen Johannes forteller at han gråt da han i det synet han fikk under inspirasjon, så at det på det tidspunkt ikke var noen i himmelen eller på jorden som var verdig til å ta den profetiske bokrullen av Guds høyre hånd og åpne den for å lese den og la det som sto skrevet i den, bli oppfylt. Johannes sier så videre: «Og en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju segl på den.» Johannes ble trøstet da han så at Guds Lam, Herren Jesus Kristus som han 66 år tidligere hadde kjent som menneske på jorden, kom og tok den profetiske bokrullen og lot det som sto skrevet i den, få sin oppfyllelse. — Åpb. 5: 1—10.

 3. Hvorfor vil det ikke føre til noe godt for et menneske å tilta seg denne tittelen?

³ Det er følgelig ikke noe menneske på jorden i vår tid som har rett til å tilta seg tittelen «Løven av Juda stamme», uansett hvilken religiøs eller politisk stilling han måtte ha. Det vil ikke føre til noe godt for et menneske å gjøre det, for folkene blir ham ikke lydige, og kommer aldri til å bli det. Det er bare den herliggjorte Jesus Kristus som nå er innsatt som Konge på den himmelske trone, som alle folkene skal bli lydige.

 4. a) Hvorfor ble denne tittelen med rette anvendt på Jesus Kristus? b) Hvorfor er det på sin plass at en Juda stamme finnes i det åndelige Israel og inntar en slik ledende stilling?

⁴ I den profetien den gamle patriarken Jakob kom med på sitt dødsleie, sa han: «En ung løve er Juda.» Det var derfor helt på sin plass at Jesus, som ble født i Juda stamme og i kong Davids ættelinje, skulle bli kalt «løven av Juda stamme». Han overvant Satan Djevelens onde verden, selv om det kostet ham hans jordiske liv. (Joh. 16: 33) Det er også på sin plass at det blant de 144 000 kristne som utgjør det åndelige Israels 12 stammer, er en stamme som blir kalt «Juda stamme». Ettersom patriarken Jakob i sin profeti på dødsleiet ga Juda lederstillingen, selv om han var hans fjerde sønn, blir Juda stamme nevnt først av det åndelige Israels 12 stammer. — Åpb. 7: 4, 5.

 5. Hva betyr det ikke for denne stammen at den bærer dette navnet men hvorfor er det viktig at en stamme med dette navnet finnes i det åndelige Israel?

⁵ Dette betyr ikke at den åndelige Juda stamme er blitt utnevnt til å herske over de 11 andre åndelige stammene, og det betyr heller ikke at det bare er de 12 000 i den åndelige Juda stamme som er blitt utnevnt til å regjere med «løven av Juda stamme» i det himmelske rike. Nei, alle de 144 000, alle de 12 stammene i det åndelige Israel, er Jesu Kristi medarvinger. Åpenbaringen 20: 4, 6 sier om alle de 144 000: «Og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. Salig og hellig et den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» En stamme som er oppkalt etter Juda, er derfor tatt med i det åndelige Israel, for hvis det ikke hadde vært tilfelle, ville det ha manglet et meget viktig grunnlag for å kunne sammenligne det åndelige Israel med fortidens kjødelige Israel.

 6. Hvordan var tida som en løve som steg opp fra sitt rov?

⁶ Legg nå merke til hvordan den døende patriarken Jakob i året 1712 f. Kr. pekte framover til den tiden da denne symbolske «løven av Juda stamme» skulle framstå. Etter å ha sammenlignet sin sønn Juda med en ung løve sa Jakob: «Fra rov er du steget opp, min sønn! Han legger seg ned, han hviler som en løve, som en løvinne [løve, NW]; hvem våger å vekke ham?» (1 Mos. 49: 9) Ved å ta del i Jehovas kriger og være med på å bekjempe Jehovas fiender og ta hærfang fra dem skaffet Juda stamme seg i likhet med en løve sitt rov. Ettersom Jerusalem til sist ble erobret av kong David, og ettersom en stor del av Juda stammes område lå oppe i fjellene, kunne det godt sies om den at den steg opp fra rov når den vendte tilbake til sitt hjemsted.

 7, 8. a) Hvordan var Juda som en løve som la seg ned for å hvile, og som ingen burde vekke, og hvordan fikk dette sin oppfyllelse? b) Hva bør vi derfor ikke etterligne nasjonene i å gjøre nå i tiden etter 1914?

⁷ Krigføring var ikke det eneste Juda stamme skulle være beskjeftiget med, men i likhet med en aryéh (det afrikanske ordet for «løve») ville den også oppleve tider med fred og hvile. Når Juda stamme gledet seg over å ha fred og nøt fruktene av sitt arbeid, hvem var det da som våget å vekke den opp til krig, ettersom den var kampberedt og fryktløs i likhet med en lebí (asiatisk ord for «løve»)?

⁸ En tilfreds løve som fredelig legger seg ned, er et godt bilde på den vise kong Salomos fredelige styre i de 40 årene som fulgte etter at hans far, David, var død. Han som er større enn kong Salomo, nemlig «løven av Juda stamme», skal opprette et tusenårig fredelig styre. I den tiden som har gått siden hans himmelske styre begynte i 1914 e. Kr., har nasjonene i Satans onde verden stikk i strid med Jakobs advarsel for lang tid siden våget å vekke ham ved å motsette seg hans rett til å herske over alle folkene på jorden. I det nær forestående Harmageddon-slaget skal «løven av Juda stamme» sønderslå nasjonene og seierrikt stige opp fra sitt rov. Måtte derfor aldri noen av oss våge å vekke ham!

 9. Hva ble Jakob inspirert til å si om grunnen til at de andre stammene skulle være lojale og underdanige overfor Juda, men hvorfor måtte Juda først ha tålmodighet?

⁹ I sin profeti om Juda kom Jakob også med en inspirert uttalelse om grunnen til at de 11 andre stammene i Israel skulle være lojale og underdanige overfor Juda stamme. Han sa: «Ikke skal kongespir [septeret, NW] vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten [Silo, NW] kommer, og folkene blir ham lydige.» (1 Mos. 49: 10) Juda stamme kan i særlig grad ha undret seg da Gud valgte en mann av Benjamins stamme, nemlig Saul, Kis’ sønn, til å være Israels første menneskelige konge. Likevel kjempet de som tilhørte Juda stamme, lojalt på benjaminitten Sauls side, for de var klar over at Juda stamme i Guds rette tid ville komme i besittelse av septeret og herskerstaven, og at disse tingene skulle være hos dem helt til den evige Hersker utgikk fra deres stamme, og da skulle de for alltid tilhøre ham. Juda stamme hadde derfor tålmodighet.

Silo

10. Hvorfor blir denne evige Hersker profetisk omtalt som Silo?

¹⁰ Hvorfor blir denne evige Hersker kalt Silo? Jo, det er fordi dette navnet understreker den rett han har til å herske, ettersom det betyr «han som eier den» eller «han som den tilhører». Michelet, Mowinckel og Messels oversettelse gjengir derfor dette verset slik: «Til han kommer som den tilhører.» Det er så visst ingen annen som retten til å bli vist lydighet tilhører.

11. Hvilket navn hadde den lovte Silo i virkeligheten, og hvordan fikk han denne retten, og hvordan ble den bekreftet?

¹¹ Han som viste seg å være denne lovte Silo, hadde i virkeligheten navnet Jesus, Guds Sønn. Han kom fra himmelen og ble født som jøde i kong Davids ættelinje. Gjennom sin mor, Maria, hadde han i kjødelig henseende rett til Davids kongedømme, og gjennom sin fosterfar, Josef, hadde han en lovmessig rett til Davids septer og herskerstav. Da Gud salvet Jesus med hellig ånd fra himmelen, var dette både en bekreftelse av den rett Jesus hadde, og en utnevnelse av ham til å bli konge i et rike som var større enn Davids rike, nemlig himlenes rike.

12. Når ble det et avbrekk i at Juda fikk sitte med septeret og herskerstaven, men hva viser Esekiel 21: 26, 27?

¹² I og med David begynte Juda stamme å svinge septeret, og i nesten 500 år befant herskerstaven seg mellom Davids og hans sønners knær etter hvert som de satt på tronen. I 607 f. Kr. ble det et avbrekk i at Davids slekt fikk sitte med septeret og herskerstaven. Da var det at verdensmakten Babylon inntok riket og ødela dets hovedstad, Jerusalem, og templet som var blitt bygd av kong Salomo for tilbedelsen av Jehova, og Israel mistet sin nasjonale suverenitet. Dette betydde ikke at Juda aldri mer skulle få septeret og herskerstaven. Retten til å ha disse tingene forble fremdeles hos Juda, i Davids kongelige slekt. Dette ble vist av Jehova Gud da han inspirerte sin profet Esekiel til å si til Sedekias, den siste regjerende konge i Jerusalem:

«Ta huen bort og løft kronen av! Det som nå er, skal ikke være mer; det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres. Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» — Esek. 21: 26, 27.

13, 14. a) Hva sa engelen Gabriel angående hvem Gud ville gi Davids rike til? b) Hva kunne Jesus etter sin dåp si angående Guds rike, men når kom han til sitt rike som en oppfyllelse av Daniel 7: 13, 14?

¹³ Da engelen Gabriel kunngjorde Jesu kommende fødsel for den jødiske jomfru Maria, erklærte han at Gud skulle gi Jesus hans forfader Davids trone. (Luk. 1: 31—33) Da Jesus var 30 år gammel, ble han døpt i vann og salvet med Guds ånd, og av den grunn kunne han til og med si til sine jødiske fiender: «Guds rike er midt iblant dere.» (Luk. 17: 21, NW) Da Jesus etter sin død som martyr ble oppreist og opphøyd til himmelen, satte han seg ved Guds høyre hånd for å vente til Guds tid var inne til å krone ham som himmelsk konge og gi ham myndighet til å bruke septeret og herskerstaven.

¹⁴ Ifølge Bibelens tidsregning kom han i året 1914 til sitt himmelske rike, og stikk imot sine himmelske og jordiske fienders ønske begynte han da å herske. (Heb. 10: 12, 13; Sl. 110: 1, 2) Daniel 7: 13, 14 forutsa hans komme med disse ordene:

«[Jeg fikk] . . . se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.»

15. a) Hvem bør vi derfor være lydige mot og hvem er det på jorden i vår tid som viser ham sin lydighet? b) Hva vil skje med dem som ikke er lydige mot ham, og hvorfor?

¹⁵ I betraktning av at han ble innsatt på tronen i himmelen i 1914, er han den som vi bør anerkjenne som den Hersker som vi bør være lydige mot. De få tusen av de 144 000 medlemmer av det åndelige Israel som fremdeles er på jorden, viser ham lojalt sin lydighet. De adlyder hans befaling om at «dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag». (Matt. 24: 14) Hundretusenvis av fårlignende mennesker som hører evangeliet om Riket bli forkynt, anerkjenner denne Silo som den de må være lydige mot. De tar derfor lydig del i å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike. Alle de som nå ikke er lydige mot ham, kommer til å bli ødelagt når denne onde verden får sin ende i Harmageddon. Denne Silo, «løven av Juda stamme», skal herske inntil han har lagt alle sine fiender under sine føtter. — 1 Kor. 15: 25.

16. Hvordan fikk Jakobs profetiske uttalelse om et asen sin oppfyllelse i forbindelse med Jesu jordiske liv, og hvilken betydning hadde det?

¹⁶ I overensstemmelse med det som ble forutsagt av den døende patriarken Jakob, spilte et asen og et vintre en fremtredende rolle i Jesu Kristi jordiske liv. Bare noen få dager før Jesus ble drept fordi han forkynte om Guds rike, red han inn i Jerusalem på en aseninnes fole, mens skarer av jøder hyllet ham som konge. I tidligere tider hadde fremtredende israelitter, både dommere og profeter, ridd på aseninner. (Dom. 5: 10; 10: 3, 4; 4 Mos. 22: 22—33) Da Salomo, Davids sønn, skulle salves til konge, kom han ridende på sin fars muldyr. (1 Kong. 1: 33—40) Som en oppfyllelse av Sakarias 9: 9 red Jesus likeledes inn i Jerusalem på en aseninnes fole og ikke på en hest. Den politisk innstilte jødiske yppersteprest nektet imidlertid å salve ham i templet som den lovte Silo. Senere forlangte han at Jesus skulle dø.

17. a) Hvordan bandt eller knyttet Jesus sitt asen til et vintre? b) Hvordan «tvetter [han] i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel»?

¹⁷ Jesus bandt ikke sitt asen til et bokstavelig vintre. Han bandt eller knyttet sine krav om kongeverdighet til et symbolsk vintre, til et åndelig vintre, nemlig til Guds rike. Han sammenlignet seg selv med et åndelig vintre og sine salvede etterfølgere med greiner på dette kongelige vintre. (Joh. 15: 1—8) Han fortalte de jødene som forkastet ham, en lignelse om en vingård. Han viste så hva lignelsen betydde, ved å si til dem: «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» (Matt. 21: 33—43) Dette himmelske rikes trofaste arvinger kan imidlertid sammenlignes med et meget fruktbart vintre som skaffer til veie mye druesaft til å lage vin av. Han vil bevare dette symbolske vintre som bærer så rikelig med Rikets frukter, men han vil ødelegge den falske religions vintre som frambringer sure druer. Når han ødelegger dette falske vintre og dets store mengde av dårlige druer, vil det bli så mye saft eller blod fra disse druene at han så å si «tvetter i vin sitt kledebon og i druers blod sin kjortel». Det at hans kledning blir tilsølt, viser at seieren er hans. — Åpb. 14: 19, 20; Es. 63: 1—6.

18. Hva betyr det at hans øyne er mørkerøde av vin og hans tenner hvite av melk?

¹⁸ Slik 1 Mosebok 49: 12 er gjengitt i den greske Septuaginta, den latinske Vulgata og den syriske bibeloversettelse, skulle Judas øyne være rødere enn perlende vin og hans tenner hvitere enn melk. I Esaias 55: 1—4 blir vin og melk forbundet med den pakten om Riket som Jehova Gud opprettet med kong David. Jakobs profeti sikter derfor tydeligvis til den åndelige velstand og den glede de kristne får erfare som er tatt inn i denne pakten om Riket for å herske sammen med «løven av Juda stamme». Når profetien taler om øyne som er mørkerøde av vin, siktes det derfor ikke til drukkenskap, og når den taler om tenner som er hvite av melk, siktes det ikke til noen slags umodenhet eller barnslighet. Ettersom vin betegnet glede og melk betegnet rikdom og velstand, måtte ’løven av Juda stammes’ rike være et rike som var forbundet med gudfryktig glede og åndelig velstand. Det er dette lydige mennesker skulle få del i.

Sebulon

19. a) Som hvilket nummer i rekken av Jakobs sønner ble Sebulon født? b) Hvorfor var det som Jakob profeterte om Sebulon, i overensstemmelse med betydningen av Sebulons navn?

¹⁹ Issakar ble født som den niende og Sebulon som den tiende av de sønnene Jakob fikk med sine to hustruer og to medhustruer. Blant de stammene som utgjør det åndelige Israel eller Rikets klasse, er Sebulons stamme oppført som den tiende. (Åpb. 7: 8) Da patriarken Jakob kom med sin siste profeti, omtalte han Sebulon før Issakar til tross for at Issakar var hans femte sønn med hans første hustru, Lea, mens Sebulon var hans sjette sønn med henne. I Esekiels syn om oppdelingen av landet under Guds regjering i den nye verden blir Issakar som den eldste nevnt før sin yngre bror Sebulon, og det samme er tilfelle i forbindelse med portene i den symbolske byen Jehova-Shammah (som betyr «Jehova selv er der»). (Esek. 48: 25, 26, 33) Navnet Sebulon betyr «Bolig; boende». I sin profeti på dødsleiet forutsa Jakob hvor Sebulon skulle bo i det lovte land, da han sa:

«Sebulon — ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skipene lander; hans side er vendt mot Sidon.» — 1 Mos. 49: 13.

20. Hvordan ble Jakobs profeti oppfylt i forbindelse med beliggenheten av Sebulons område i Israels land?

²⁰ Her forteller Jakob hvor Sebulons stamme skulle bo i det ’landet som fløt med melk og honning’. Da landet etter seks år med krig ble delvis erobret, kastet dommeren Josva det tredje lodd for Sebulon, men de byer og landsbyer som ble tildelt Sebulon, grenset ikke direkte til havet eller sjøen. Hans område lå mellom Gennesaret-sjøen i øst og Middelhavet i vest. Det var lett for ham å komme både til Gennesaret-sjøens og Middelhavets strender. (Jos. 19: 10—16) Ettersom den fønikiske havnebyen Sidon lå nord for Israel, og ettersom Sebulons side skulle være vendt mot Sidon, ville Sebulons område komme til å ligge nord i landet. Andre stammers områder skilte Sebulons område fra havet eller sjøen, men den gamle internasjonale hovedveien som var kjent som «veien ved havet», gikk gjennom Sebulons land. Sebulons område lå således i den delen av landet som ble kalt «hedningenes Galilea». — Es. 9: 1; 1 Kong. 9: 11; Jos. 20: 7.

21. Hva skulle ifølge Esaias 9: 1, 2 komme til Sebulons land, og hvordan kom det?

²¹ Da profeten Esaias forutsa fødselen til den lovte Silo, hvis skulder herredømmet skulle hvile på, omtalte han spesielt Sebulon som et område hvor det skulle komme et stort lys som skulle få dødens skygge til å forsvinne. Dette lyset som skulle føre til befrielse fra synd og død, kom da den lovte Silo, Jesus Kristus, forkynte i hedningenes Galilea og sa: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» (Es. 9: 1, 2, 6, 7; Matt. 4: 12—23) Jesus dro til og med nord for Sebulon og kom «til landet ved Tyrus og Sidon», hvor han utførte et mirakel for en kananeisk eller fønikisk kvinne. (Matt. 15: 21—29) Sebulon bodde således på et meget gunstig sted i Israels land.

22, 23. Hvordan omtales Sebulon i Bibelen på en fordelaktig måte a) på Baraks tid, b) på Gideons tid og c) på kong Davids tid?

²² Sebulon blir flere ganger fordelaktig omtalt i Bibelen. Da Jehova på dommeren Baraks og profetinnen Deboras tid kjempet for sitt undertrykte folk ved «Megiddos vann», sluttet Sebulons menn seg frivillig til frigjøringshæren. Barak og Debora sang av den grunn anerkjennende om dem: «Av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar fram med hærførerstav [de som gjør bruk av en skrivers utstyr, NW (for å telle og innrullere krigsmennene)]. Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden.» (Dom. 5: 14, 18, 19; 4: 16) Mange år senere oppreiste Gud dommeren Gideon til å befri Israel. Gideon «sendte bud til Aser og til Sebulon og til Naftali, og de dro dem i møte». Noen av de 300 utvalgte menn som Gideon benyttet seg av da han jaget de midianittiske angriperne på flukt, var sannsynligvis fra Sebulons stamme. — Dom. 6: 34, 35; 7: 1—7.

²³ Da den tiden kom da alle stammene skulle overgi kongemakten til David, forsynte Sebulons stamme ham med en stor avdeling krigsmenn, som 1 Krønikebok 12: 33 sier følgende om: «De fylket seg til slag [de fylket seg om David, NW] med hjerter uten svik.»

24. Hva fikk de som tilhørte Sebulons stamme, mulighet for å tilhøre, og hvordan?

²⁴ Da Jesus i det første århundre forkynte i det området som hadde tilhørt Sebulon, var det mange av menneskene der som fylket seg om ham og fikk mulighet for å tilhøre det åndelige Israels 12 stammer.

Issakar

25. Hvorfor var det passende at Jakob pekte fram til den tildeling av land som Issakar skulle få?

²⁵ I Israels land grenset Issakars område delvis mot Sebulons østlige grense og strakte seg helt fram til elven Jordan. Det lå på den fruktbare sletten som ble kalt Esdrelon, og den internasjonale hovedveien Via Maris eller «veien ved havet» gikk gjennom det før den nådde Sebulon. Da det på dommeren Josvas tid ble kastet lodd for å utdele de forskjellige arvelodder, kom det fjerde lodd ut for Issakar, og det ble nevnt ti byer som lå innenfor hans område. (Jos. 19: 17—23) Den døende patriarken Jakob pekte i sin profeti fram til denne tildelingen av fruktbart land da han ifølge 1 Mosebok 49: 14, 15 sa:

«Issakar er et sterkbygd asen, som hviler mellom sine hegn [mellom de to sal-vesker, NW]. Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert; da bøyde han sin rygg under byrden og ble en ufri trell.»

26. Med hensyn til hva hadde således Issakar ikke noe å klage over, og hva sammenlignet hans far ham med?

²⁶ Navnet Issakar betyr «han er lønn» eller «han kommer med lønn», og det sikter til hvordan hans mor, Lea, fikk det privilegium å føde Jakob denne sønnen. (1 Mos. 30: 14—18) Han var Jakobs niende sønn, og han blir også nevnt som nummer ni under oppregningen av det åndelige Israels 12 stammer. Hans far, Jakob, sammenlignet ham med et kraftig, hardt arbeidende lastdyr, som ikke kaster av seg sin byrde, og som kan hvile med sine to sal-vesker på ryggen. De to salveskene kan være et bilde på de byrder av fred og krig som Issakar bar i løpet av Israels historie. Han var villig til å arbeide, for han så at hans område i Israel var godt. Han hadde ikke noe å klage over med hensyn til det området han var blitt tildelt i det lovte land. Han var klar over at hans hvile var god, og at hans land var fagert.

27. a) Hva kan Issakars navn antyde? b) Hvordan ble dommeren Barak som Issakars menn?

²⁷ Issakars navn kan antyde at han ville ta arbeid mot lønn. I alle fall var han villig til å bøye sin rygg for å bære byrder i form av ansvar. I den tiden da Israel hadde dommere som sine gudgitte, synlige herskere, var det en dommer som het Tola, som tilhørte Issakars stamme. Han tjente som dommer i Israel i 23 år. (Dom. 10: 1, 2) Mange år før dette hadde dommeren Barak og profetinnen Debora i sin seierssang sunget anerkjennende om Issakars menn: «Jehovas folk kom ned til meg mot de mektige. Og Issakars fyrster var med Debora, og som Issakar, så også Barak.» (Dom. 5: 13, 15, NW) Fyrstene gikk i spissen for Issakars stamme da folket ble oppfordret til å gjøre sin plikt ved å være med i Jehovas folks frigjøringskamp. Alle Issakars menn satte et godt eksempel hva det å vise mot og iver angår, slik at dommeren Barak ble som dem i krigen.

28. a) Hva slags stridsmenn sørget Issakar for? b) Hvordan viste Issakars menn at de var klar over hva som skulle gjøres til bestemte tider?

²⁸ Deres tapperhet ga seg også til kjenne på kong Davids tid. Det er således skrevet om den ovennevnte dommer, Tola: «Fra Tola, veldige stridsmenn i sine ætter; deres tall var i Davids dager tjueto tusen og seks hundre. . . . krigsrustede flokker, . . . Og deres brødre i alle Issakars ætter var veldige stridsmenn; i alt var de åttisju tusen mann som var oppskrevet.» (1 Krøn. 7: 1—5) Issakars menn la merke til hva Gud ønsket skulle gjøres til bestemte tider. De lot således David få en militæreskorte da tiden var inne til å overgi kongedømmet over hele Israel til ham. Vi leser: «Issakars barns menn . . . forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet seg etter deres ord.» — 1 Krøn. 12: 23, 32.

29. Hva var det at Issakar bøyde sin rygg under byrden, et uttrykk for, og hvordan la han villighet for dagen?

²⁹ Da Issakar bøyde sin rygg under byrden, var det derfor et uttrykk for hans lojalitet mot Guds utvalgte folk og mot de ledere Gud hadde oppreist, for eksempel David. Han viste også sin lojalitet ved sin villighet til å påta seg de oppgaver som alle de som tilhørte den nasjonale organisasjon, skulle utføre i fellesskap. Det var nettopp slik som den døende patriarken Jakob forutsa det, nemlig at Issakar «ble en ufri trell».

30. Hva menes det så med det at han skulle bli en ufri trell?

³⁰ Dette hadde ikke noe å gjøre med det å komme i fangenskap og bli en trell under fremmede politiske organisasjoner. Det siktet til de tider i Guds folks historie da det var nødvendig at alle utførte spesielle tjenester, da det måtte skaffes arbeidere til å utføre et spesielt arbeid som måtte gjøres på en bestemt tid og innenfor en bestemt tidsperiode i en kritisk situasjon, eller for å sette i verk et spesielt prosjekt som ikke kunne utsettes eller strekkes ut over lengre tid. Det måtte skaffes arbeidere, og de som utførte arbeidet, ville være som frie treller. Issakar ville imidlertid være fornuftig. Han ville være klar over at det var nødvendig. Han ville ikke handle opprørsk, som om det ble krevd mer av ham eller påtvunget ham å gjøre mer enn det var rimelig å forlange. Han ville utføre sin del av arbeidet, for han ville forstå at det til sine tider var forskjellige arbeidsoppgaver som straks måtte utføres, og han ville med glede være med på å utføre dem til beste for alle sine brødre.

31, 32. a) Hvis trell var Issakar, og hvorfor? b) Hvor var det godt å ha mennesker som var som Issakar, og hva er blitt forutsagt angående dem?

³¹ Issakar forsto at han var en trell for Jehova, og at han ville få sin lønn av ham. Issakar visste at han måtte elske sine brødre. Guds organisasjon undertrykte ham ikke. Det var bare spesielle forhold som gjorde at Issakar og alle andre måtte utføre ekstraordinært arbeid.

³² Blant det åndelige Israels 12 stammer var det derfor godt å ha mennesker som var som Issakar, en «Issakars stamme». (Åpb. 7: 7) Det var blitt forutsagt at Issakar skulle glede seg i sine telt, og vi kan forstå hvorfor hans bolig ville være fylt av glede. — 5 Mos. 33: 18.

Dan

33. a) Hvilke ord benyttet Jakob da han profeterte om Dan, ord som har tilknytning til Dans navn? b) Hva kan sies om hans landområde i Israel?

³³ Da patriarken Jakob profeterte om sin femte sønn, Dan, benyttet han ord som hadde tilknytning til hans navn. «Dan» betyr «dommer», og Jakob sa på hebraisk: «Dan yadín,» som betyr «Dan skal dømme» eller «dommer skal dømme». Dan var den første sønnen Jakob fikk med sin medhustru Bilha, som var trellkvinnen til Jakobs elskede hustru Rakel. Ved loddkasting, nemlig da det sjuende lodd ble kastet i Palestina, ble Dans stamme tildelt et lite landområde i Israel. Det grenset i vest mot Middelhavet og på de andre sidene mot tre stammer. (Jos. 19: 40—49) Senere gikk medlemmer av Dans stamme med på å flytte langt mot nord og slå seg ned ved foten av Hermon-fjellet, i nærheten av elven Jordans utspring. I Esekiels profetiske syn er det derfor interessant å legge merke til at Dans område lå lengst mot nord, i nordenden av landet. (Esek. 48: 1, 2) Ifølge 1 Mosebok 49: 16—18 profeterte patriarken Jakob følgende med hensyn til den rolle Dan skulle spille i Israel:

«Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer. Dan skal være en slange på veien, en hoggorm [en hornslange, NW] på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover. Etter din frelse bier jeg, [Jehova]!»

34. Hvilken andel hadde Dans stamme i det å dømme Israels folk?

³⁴ Hvem kjenner ikke beretningen om Samson, den sterkeste mann som noen gang har levd på jorden, og som til sist rev ned templet til den falske guden Dagon og derved førte en brå død over om lag 3000 fiendtlige filistere? Denne Samson tilhørte Dans stamme. Han dømte Israels folk i 20 år. Han var den eneste av Israels dommere som falt i fiendens hender, men til slutt vant han den største seier. Han var den siste av Israels dommere som ble spesielt oppreist av Jehova. Den neste fremtredende personlighet i Israel var profeten Samuel. — Dommernes bok, kapitlene 13—16; Ap. gj. 3: 24.

35. Var det for å stille Dan i et dårlig lys at Jakob sammenlignet ham med en hornslange, og på hvilken måte kom denne likheten med en hornslange fram?

³⁵ Jakob sammenlignet Dan med en hornslange. Dette ble imidlertid ikke gjort for å stille Dan i et dårlig lys, som om han var en avskyelig slange i gresset som en bare burde få knust under sin hæl. Det var snarere slik at Dan i egenskap av slange skulle gjøre noe som var til stort gagn for hele nasjonen. Selv om han var liten sammenlignet med en krigshest, kunne han kaste rytteren av hesten. Ved å ligge på lur kunne han bite hesten i hælene og få den til å steile og kaste av seg sin rytter så han falt bakover. Ved å kaste rytteren av hesten kunne Dan utsette ham for et stort fall. Selv om Dan var liten, ville han derfor være farlig som en hornslange for fredsforstyrrere. Da de 12 stammene marsjerte gjennom ørkenen til det lovte land, Kana’an, var Dans stamme så å si hælen ved at den dannet baktroppen. Den var «hele togets [Israels togs] baktropp», noe som ikke var noen lett oppgave. — 4 Mos. 10: 25.

36. Hvem sa Jakob at full frelse skulle komme fra, selv om Dan skulle dømme til gagn for sitt folk?

³⁶ Dan skulle dømme sitt folk. Det skulle være til dets gagn, men fullstendig befrielse skulle ikke komme ved Dan. Full frelse fra alle fiender skulle komme fra Israels Gud. For å understreke dette vendte Jakob sin oppmerksomhet bort fra Dan og til Gud og sa: «Etter din frelse bier jeg, [Jehova]!» Ifølge det Jehovas engel sa til foreldrene til dommeren Samson, skulle han begynne å frelse israelittene fra de hedenske filisteres hånd. (Dom. 13: 5) For å bli fullstendig frelst måtte imidlertid både Israel og alle andre folkeslag bie eller vente på en større Dan, en større dommer, nemlig på Jesus Kristus, Jehova Guds Sønn. — Ap. gj. 10: 38—42.

37. Hva kan vi si om det åndelige Israels 12 stammer hva Dan angår, og hvilken plassutskiftning må ha funnet sted?

³⁷ Jesus Kristus, «løven av Juda stamme», er overhodet for det åndelige Israels 12 stammer. Blant de 12 stammene som er nevnt i Åpenbaringen 7: 4—8, er ikke Dans stamme tatt med. I stedet finner vi at Manasse stamme er tatt med. Manasse var en nevø av Dan og ble født i Egypt som Josefs sønn. Han var således Jakobs sønnesønn. Jakob sa imidlertid at Manasse skulle få et eget område i Israels land i likhet med Jakobs virkelige sønner. (1 Mos. 48: 13—20) Blant det åndelige Israels 12 stammer er Josefs stamme oppført. Josefs sønns, Manasse, stamme må derfor ha tatt plassen til Dans stamme.

38, 39. a) Hvorfor var det ikke ment som noen kritikk av Dans stamme at den ble skiftet ut med Josefs stamme? b) Hvorfor var ikke det at Dan ble sammenlignet med en hornslange, grunnen til at han ikke ble tatt med blant det åndelige Israels stammer, og i hvilke henseender bør vi etterligne Dan?

³⁸ Vi må imidlertid ikke tolke dette som noen kritikk av Dans stamme. Det er bare i samsvar med en ordning som Gud har truffet. Jakobs førstefødte, Ruben, mistet de rettigheter han hadde som den førstefødte sønn, og Josef fikk den førstefødtes privilegier. (1 Krøn. 5: 1, 2) Som den førstefødte hadde Josef rett til å få to deler i Israel, og hans far, Jakob, ga ham derfor ’et stykke land framfor [mer enn, NW] hans brødre’. (1 Mos. 48: 21, 22) I harmoni med dette blir det også i forbindelse med det åndelige Israel vist at Josef har to deler, en førstefødts rettigheter. Ettersom Josefs yngste sønn, Efra’im, ble mer fremtredende i Israel enn Manasse, representerte Josef med rette den mest fremtredende av sine sønner, nemlig Efra’im, i det åndelige Israel, mens den eldste, førstefødte sønnen, Manasse, representerte Josefs annen del. For at dette skulle bli vist i forbindelse med det åndelige Israel, kunne derfor Dan ikke bli tatt med.

³⁹ Selv om Dans stamme er utelatt, er likevel antallet av det åndelige Israels stammer det samme som antallet av de opprinnelige stammer i det kjødelige Israel, nemlig 12. Dan ble ikke utelatt på grunn av at patriarken Jakob hadde sammenlignet ham med en hornslange, ettersom dette ikke var ment som noen bebreidelse av Dan. Jakob kunne ikke godt sammenligne Dan med en løve, for han hadde allerede sammenlignet Juda med en løve. Jakob sammenlignet derfor Dan med et annet farlig dyr som fienden fryktet, nemlig en slange som modig kastet seg ut i en kamp med en stor krigshest. Da profeten Moses tok avskjed med Israels stammer og velsignet dem før de gikk over Jordan og inn i det lovte land, sa han imidlertid: «Dan er en løveunge som springer fram fra Basan.» (5 Mos. 33: 22) Det ble således forutsagt at Dan skulle spille en rolle i Israel som viste at han var både edel og modig. Det er derfor rett av de åndelige israelitter å betrakte Dan som en de bør etterligne hva egenskaper og gjerninger angår.

Gad

40. a) Hvorfor fikk Jakobs sjuende sønn navnet Gad? b) Hva talte Jakob tydeligvis om i forbindelse med Gad, da han kom med sine siste ord?

⁴⁰ Jakobs sjuende sønn fikk navnet Gad, og det var den første sønnen som hans medhustru Silpa fødte ham. Navnet antas å bety «hell; lykke». Det var det Lea betraktet det for å være da hennes trellkvinne, Silpa, fødte denne sønnen som en ytterligere gave til hennes mann, Jakob, ettersom Lea traktet etter å bli elsket av sin mann. (1 Mos. 30: 9—11) Da den døende Jakob kom med sine siste ord om Gad, talte han tydeligvis om den utsatte beliggenhet som Gads stamme ville få i Israels land. Dens område lå langs Jordans østlige bredd og var derfor utsatt for å bli angrepet av de fiendtlige ammonittene fra øst. Men dette var det område som de som tilhørte Gads stamme, hadde bedt om å få før israelittene gikk over Jordan og inn i det lovte land, ettersom de var kvegoppdrettere. (4 Mos. 32: 1—5; 34: 13—15) Jakob kom derfor med rette med følgende profeti:

«Gad — en fiendeflokk hogger inn på ham, men han hogger dem i hælene.» — 1 Mos. 49: 19.

41, 42. Hvordan viste Gads stamme at den ikke besto av kujoner, etter at de fikk sitt landområde?

⁴¹ Gad var ikke en stamme som besto av kujoner, som var redde fordi dens landområde lå åpent for fiendeflokker på den ene siden. De som tilhørte Gads stamme, valgte ikke å bo på høysletten i øst bare for å slippe å være med å kjempe for Kana’ans land. I lydighet mot Guds vilje sendte de sin avdeling av stridsmenn over Jordan for å hjelpe sine medbrødre i de andre stammene til å innta det lovte land. I denne henseende gjorde de seg ikke skyldig i noen unnlatelsessynd. (4 Mos. 32: 6—36; Jos. 4: 12, 13; 13: 24—28; 22: 1—9) Av den grunn holdt de seg i god kampform og kjempet side om side med sine brødre.

⁴² Jakobs avskjedsord til Gad var som en befaling til ham om tillitsfullt å drive tilbake dem som overfalt ham og overtrådte hans grenser. På dommeren Jeftas tid kjempet de som tilhørte Gads stamme, uten tvil under ham mot de aggressive ammonittene, som gjorde krav på landet. De høstet gagn av at Jefta bekjempet disse fiendene ved grensen. De hogg på sin side dem i hælene som hadde hogd inn på dem, det vil si, drev dem på flukt og forfulgte deres baktropp. (Dom. 11: 1—33) Da en gruppe menn som hadde flyktet og gjort opprør og fått i stand uroligheter og kjempet mot sine brødre, skulle slås i hjel, var de stridsmenn som tilhørte Gads stamme, i stand til å uttale passordet «sjibbolet» riktig. De ble derfor ikke slått i hjel av henrettelsens sverd. — Dom. 12: 1—6.

43. Som hvilket nummer i rekken blir Gad nevnt i Esekiels syn om oppdelingen av landet og i Johannes’ syn av det åndelige Israel?

⁴³ I Esekiels syn om oppdelingen av landet ble Gads område igjen liggende åpent, nemlig på den siden som lå mot sør, for det var det sørligste område av de tildelinger stammene fikk. Gads område var det tolvte, men Gads port i byen Jehova-Shammah er nevnt som den tiende. (Esek. 48: 27, 28, 34) Gads stamme fikk også den ære å bli nevnt som den tredje av de 12 stammene i det åndelige Israel, for Gad var i besittelse av egenskaper som også er gode å ha for åndelige israelitter. — Åpb. 7: 5.

Aser

44. Hvorfor fikk Jakobs åttende sønn navnet Aser, og hva var Jakobs siste ord til Aser?

⁴⁴ Jakobs åttende sønns fødsel brakte lykke, særlig for hans mor, Silpa, og hennes husfrue, Lea. Hvilket bedre navn kunne han få enn Aser? Navnet betyr «lykke; lykkelig». (1 Mos. 30: 12, 13) På sitt dødsleie hadde Jakob et lykkens budskap å forkynne for denne sønnen da han sa:

«Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger [en konge, NW] har han å gi.» — 1 Mos. 49: 20.

45. Hvordan kom fedmen fra Aser, slik det også ble vist av Moses’ ord?

⁴⁵ Profeten Moses uttalte seg i samsvar med denne forutsigelsen om fedmen av Asers del i landet da han sa: «Velsignet framfor sønner være Aser! han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe i olje sin fot!» (5 Mos. 33: 24) Uansett hvor stor befolkningen i Asers del ville bli, ville den bevare sin fedme eller fruktbarhet. I Israels land lå Asers område langs kysten av Middelhavet, sør for den fønikiske havnebyen Tyrus. Aser grenset i øst mot Sebulons og Naftalis områder. Hans land frambrakte rikelig med mat. — Jos. 19: 24—31.

46. a) Hvordan hadde Aser «lekre retter som for en konge» å gi? b) Hva falt Aser som offer for på Baraks og Deboras tid, og hvordan?

⁴⁶ På grunn av sin beliggenhet kunne Aser drive eksporthandel. Han kunne således skaffe til veie lekre retter som passet for en konge. Av den grunn var det fare for at de som tilhørte Asers stamme, kunne falle som offer for materialismens last og bli selviske og ta det behagelig og la sine brødre sørge for seg selv som best de kunne. Den trellbindende makt materialismen har, ble tydelig vist på dommeren Baraks og profetinnen Deboras tid. Da det utgikk en oppfordring til stammene om å stille frivillige til rådighet, fulgte ikke Asers stamme denne oppfordringen. Den mistet derfor det store privilegium å få del i Jehovas seier i slaget ved «Megiddos vann». Det måtte ha fått Asers stamme til å skamme seg da Barak og Debora sang sin seierssang og sa: «Aser ble sittende ved havets bredd, og ved sine bukter ble han i ro.» (Dom. 5: 17) Aser satt i ro, ikke når det gjaldt å jage etter materiell vinning, men når det gjaldt å utføre direkte tjeneste for Jehova.

47. a) Hvem bør vi gi «lekre retter som for en konge», og hvordan? b) Hva vil vi i den forbindelse få erfare i samsvar med betydningen av Asers navn?

⁴⁷ For å vise at en setter pris på den fedme eller overflod av «mat» som en mottar fra Gud, bør en gi tilbake «lekre retter som for en konge», for Jehova Gud er den store «evige konge». Han hersker nå ved sin Sønn Jesus Kristus, «løven av Juda stamme». Det at Asers stamme blir nevnt som nummer fire av det åndelige Israels 12 stammer, vitner om den fedme og store fruktbarhet som i åndelig henseende skulle særmerke de åndelige israelitter. De ville frambringe produkter av spesiell god smak for sin Gud, Jehova, og for hans salvede Konge, Jesus Kristus, åndelige «lekre retter», ikke alltid bare alminnelige retter. De ville få oppleve den lykke og de saligprisninger som er beskrevet av Herren Jesus Kristus i Bergprekenen. — Matt. 5: 1—12.

Naftali

48. a) Hvorfor ble Jakobs sjette sønn kalt for Naftali? b) Hva sammenlignet Jakob Naftali med?

⁴⁸ Da profeten Jakob fortalte sine sønner hva som skulle hende dem i de «siste dager», var Naftali den tiende han rettet sin oppmerksomhet mot. Naftali var i virkeligheten Jakobs sjette sønn. Han var sønn av Bilha, Jakobs medhustru som var trellkvinnen til Rakel, Jakobs kjære hustru. Fram til da hadde ikke Rakel født noen barn. Da hennes trellkvinne fødte sin annen,sønn, Naftali, var det for Rakel som om hun hadde oppnådd noe ved sin kamp for å frambringe frukter av sitt ekteskap med sin mann, Jakob. Som et uttrykk for det kalte hun gutten for Naftali, som betyr «den jeg har vunnet ved kamp». (1 Mos. 30: 7, 8) I forbindelse med ham kom hans far med en vakker sammenligning da han sa:

«Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler [han kommer med vakre ord, NW].» — 1 Mos. 49: 21.

49. a) Hvordan var Naftali stamme som et slikt dyr? b) Hva var den først og fremst interessert i på Baraks tid?

⁴⁹ Jakob sammenlignet ham med et dyr som beveger seg både hurtig og grasiøst. Ettersom Naftali stamme frambrakte stridsmenn, var dette egenskaper som var gode å ha for krigere. De som tilhørte Naftali stamme, var dyktige, i krig og raske til å forfølge fienden. Dommeren Barak var fra denne stammen, for profetinnen Debora kalte ham ut fra den nordlige byen Kedes i Naftali for at han skulle ta opp tjenesten for Gud mot fienden. De som tilhørte Naftali stamme, støttet opp om Barak i denne kampen for frigjøringen av Jehovas folk og for Jehovas navns ære. De tenkte ikke først og fremst på seg selv. Dommeren Barak og profetinnen Debora gjør oppmerksom på denne beundringsverdige innstillingen da de i sin seierssang sa: «Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell. Konger kom, de stred, dengang stred Kana’ans konger ved Ta’anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk [tok, NW] de ikke. Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera.» (Dom. 5: 18—20) I dette slaget var de som tilhørte Naftali stamme, uten tvil raske som hinder.

50, 51. a) Hvordan ble det talt «vakre ord» i «Naftalis land» for 1900 år siden? b) Hvilken stamme er det meget passende å ha også i det åndelige Israel?

⁵⁰ Naftali skulle ikke bare være en lekende hind med en vakker gang, men han skulle også komme med «vakre ord». I tjenesten for Gud er det høyst ønskverdig å tale «vakre ord», og i Naftalis område ble det for 1900 år siden talt ord som var særlig vakre. En del av Naftalis område lå langs den vestlige bredd av Gennesaret-sjøen, som også ble kalt for den Galileiske sjø. Her ble Esaias’ profeti, kapittel ni, versene en og to, delvis oppfylt. Apostelen Matteus beretter om dens oppfyllelse og sier:

«Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker, for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea, det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys opprunnet. Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» — Matt. 4: 13—17.

⁵¹ Hva det å komme med «vakre ord» angår, har ikke noe menneske overgått Jesus Kristus når han forkynte om Guds rike. Han ble som en innfødt i området, for selv om han var blitt oppdratt i Nasaret, gjorde han Kapernaum i Naftalis område til «sin egen by». (Matt. 9: 1) Det var ikke Jesu venner, men tjenere som var utsendt for å arrestere ham, som sa om hans tale: «Aldri har noe menneske talt således som denne mann.» (Joh. 7: 46) For en opplysning de som søkte Gud, fikk ved de vakre ord han talte, slik at de kunne se den veien som førte ut av mørket, det vil si bort fra Guds mishag og hans fordømmelse til død! Det er derfor meget passende at Naftali stamme er regnet med blant stammene i det åndelige Israel, som den femte stammen som blir nevnt. (Åpb. 7: 6) Dette minner oss om at alle åndelige israelitter er opplyst av budskapet om Guds rike, og at de må forkynne det med slike «vakre ord» som Naftali talte.

Josef

52. a) Som hvilket nummer i rekken av Jakobs sønner kom Josef? b) Hva slags liv hadde Josef levd, til tross for de vanskeligheter som møtte ham, og som Jakob gjorde oppmerksom på i sine avskjedsord?

⁵² Patriarken Jakobs 11. sønn var Josef. Han var en sønn Jakob fikk da han var gammel, og han elsket ham høyt. Jakob profeterte imidlertid om ham først som den 11. for at han ikke skulle gi etter for sentimentalitet. Josefs navn betyr «han som øker; han som legger til», og han var Jakobs første sønn med sin yndlingshustru, Rakel. (1 Mos. 30: 22—24) Josef hadde levd et ulastelig liv. Både hans far og hans 11 brødre sto i takknemlighetsgjeld til ham, ettersom han nå var statsminister og matvareforvalter i det hungerherjede Egypt. Da den døende Jakob profeterte om Josef, gjorde han oppmerksom på hvordan Josef hadde overvunnet vanskeligheter, da han sa:

«Sideskudd på et fruktbærende tre, Josef er sideskuddet på et fruktbærende tre ved kilden, som strekker sine greiner opp over en mur. Og de egger ham og skyter på ham, de forfølger [bærer nag mot, NW] ham — de pileskyttere. Men fast står han der med sin bue, og hans hender og armer er raske — ved Jakobs Veldiges hender, fra ham, fra hyrden, Israels klippe [derfra er hyrden, Israels stein, NW], fra din fars Gud, og han hjelpe deg, fra den Allmektige, og han velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med brysters og morslivs velsignelser! Din fars velsignelser stiger høyt opp over mine forfedres [de evige fjells, NW] velsignelser, de når opp til de evige høyders grense [over de evige høyders pryd, NW]; De skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding [er tatt ut, NW] blant sine brødre.» — 1 Mos. 49: 22—26, vers 22 fra NW.

53. a) Hvem var dette «fruktbærende tre ved kilden»? b) Hvordan ble Josef en av dets greiner som strakte seg opp over en mur?

⁵³ Jakob, som var far til 12 sønner og en datter, er selv det symbolske «fruktbærende tre» som Josef er sideskuddet på. Ettersom dette «tre» sto ved kilden hvor det fikk rikelig med vann, strakte det sine greiner opp over den omliggende mur. Josef ble en av disse høye, betydelige greinene i likhet med Juda, som fikk kongedømmet over Israels folk. Josef fikk imidlertid førstefødselsretten av Jakob på grunn av at Ruben, Josefs eldste halvbror, begikk en meget umoralsk handling. Josef var således arving til to deler av farsarven, og han oppnådde en fremtredende stilling gjennom sine to sønner, Manasse og Efra’im, som patriarken Jakob utnevnte til å bli to stammer i Israel, og de fikk derved det samme som Jakobs egne sønner. Manasses og Efra’ims områder lå ved siden av hverandre på vestsiden av elven Jordan, men Manasses område strakte seg også østover på den andre siden av Jordan og innbefattet Gilead. — Jos. 16: 1 til 17: 11.

54. Hvordan blir den framskutte stilling Josef skulle få i Israel, vist i Esekiels syn a) om oppdelingen av landet og b) av byen Jehova-Shammah og c) om gjenforeningen av Israel og d) i Sakarias’ profeti?

⁵⁴ I Esekiels syn om oppdelingen av landet er ikke Josef nevnt, men han er representert ved sine to sønner, Manasse og Efra’im, som fikk henholdsvis det fjerde og det femte lodd. I byen Jehova-Shammah er imidlertid en port nevnt ved Josefs navn og ingen ved hans sønners navn. I Esekiels syn om gjenforeningen av Jehovas folk blir Josef omtalt som den fremste blant den ene delen av folket og Juda som den fremste blant den andre delen. (Esek. 48: 4—6, 32; 37: 15—26) Og i Sakarias’ profeti, som angår vår tid, sier Jehova Gud: «Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus og gi dem et bosted; for jeg forbarmer meg over dem.» (Sak. 10: 6) Josef hadde derfor alltid en framskutt stilling blant Israels folk. Han var som en høy grein.

55. a) Hvordan skjøt «pileskyttere» på Josef? b) Hvordan var Josefs styrkes arm kraftig nok til å spenne hans «bue»?

⁵⁵ Da Josef var en ung mann, var det mange som i figurlig betydning skjøt på ham for å ødelegge ham fordi Gud viste ham sin gunst. Dette var særlig tilfelle med hans halvbrødre. Men selv om de bar nag til ham, handlet ikke Josef på samme måte overfor dem. Han viste dem barmhjertighet og kjærlig godhet, og dette var som piler som drepte deres nag. Hans styrkes arm var kraftig nok til å holde buen for å skyte slike piler som barmhjertighet, langmodighet og tilgivelse, som ikke drepte mennesker, men førte til frelse for dem. Det var således ikke bare det at de fiendtlige pileskyttere ikke klarte å drepe Josef, men de klarte heller ikke å få Josefs kjærlighet til rettferdighet og hans godhet mot brødrene til å bli mindre. Fordi Josef lot seg lede av Guds ånd, sto han fast for rettferdigheten, og han overvant det onde med det gode. — Rom. 12: 21.

56. a) Hvordan kom «hyrden fra Jakobs Veldiges hender? b) Hvordan kommer også «Israels stein» fra ham?

⁵⁶ Jehova Gud var Jakobs, Josefs fars, ’Veldige’. Hans mektige hender styrket Josef. Fra disse hender kommer folkets hyrde. Josef ble en hyrde eller en tilsynsmann for Israels folk. Jesus Kristus, Guds Sønn, er den gode hyrde som ga sitt liv for alle Guds får. (Joh. 10: 11—16) Fra den allmektige Jehova kommer også «Israels stein». Det var dette Josef ble da han ikke søkte å hevne seg, men tok seg av Israels 12 stammer i Egypt under hungersnøden og ga dem mat og beskyttelse. Fra Jakobs veldige Gud kommer også det åndelige Israels symbolske stein, Jesus Kristus. Han er hjørnesteinen for Guds åndelige tempel hvor alle mennesker som søker liv, må tilbe Gud. (Ef. 2: 20—22; 1 Pet. 2: 4—6) Hyrden, Israels stein, er derfor en gave fra Jakobs, Josefs fars, Gud. Denne hyrde er hos den allmektige Gud. Han er ved den allmektige Guds side og vandrer med ham. Vi kan trygt overgi oss til denne hyrde.

57. a) Hva skulle Josef bli velsignet med i Israels land? b) Hvor storslagne skulle disse velsignelsene være som skulle komme over Josefs hode, og hvor lenge skulle de komme over ham?

⁵⁷ Patriarken Jakob forsikret Josef om at i Israels land ville den allmektige Gud velsigne hans sønners stammer, Efra’ims og Manasse stammer, med nok vann, fra himmelen der oppe og fra dypet der nede, slik at de fikk nok å drikke og spise. Den allmektige Gud ville også velsigne dem med en stor befolkning ved å la deres kvinners morsliv bli meget fruktbare og la deres bryster gi die til mange barn. Det ville være som en pryd for de to stammene som utgikk fra Josef å få del i slike velsignelser som Josefs far, Jakob, gledet seg over, og i de velsignelser som Jakob sa at hans elskede sønn Josef skulle få glede seg over. Disse velsignelser ville være en langt større pryd enn de velsignelser i form av skoger og vann som pryder de evige fjell og høyder. Det ville være evige velsignelser som ville fortsette å komme over Josefs hode og hans etterfølgeres hode like lenge som fjellene og høydene fortsatte å bestå.

58, 59. a) Hvordan ble Josef tatt ut blant sine brødre og hvorfor? b) Hvordan ble han begunstiget i forbindelse med det åndelige Israel?

⁵⁸ Josef fortjente å få slike velsignelser på grunn av sin livsførsel. Han fikk dem ikke på grunn av noen partiskhet. Det var ikke bare fordi hans far elsket ham høyt som en sønn han fikk med sin yndlingshustru på sine gamle dager, at han ble «tatt ut blant sine brødre», men han ble det også fordi Gud utvalgte ham til å danne et vakkert profetisk bilde. Josef trakk seg ikke bort fra sine brødre men det var de som for en tid kvittet seg med ham. Det var derfor ikke ved å handle som en som er lite omgjengelig, men som en som la en god ånd for dagen og kunne lede og føre tilsyn og organisere, at Josef utmerket seg framfor sine brødre. Det var bare rett og riktig at det skulle komme spesielle velsignelser over hans hode.

⁵⁹ Det var sikkert på grunn av berettiget respekt for Josef at en av de 12 stammene i det åndelige Israel fikk navn etter ham og ikke etter Josefs annen sønn, Efra’im. — Åpb. 7: 8.

Benjamin

60. Hvordan var forholdet mellom Benjamin og Josef, og hvordan forholdt det seg med deres landområder i Israel?

⁶⁰ Josefs helbror, Benjamin, var patriarken Jakobs 12. og siste sønn. Josefs mor, Rakel, var også Benjamins mor. Det var derfor naturlig at Josef hadde en inderlig kjærlighet til sin yngre bror, Benjamin. Det var hans far som kalte ham Benjamin, som betyr «min høyre hånds sønn». (1 Mos. 35: 16—18) Når Israels 12 stammer blir omtalt, er disse helbrødrene, Josef og Benjamin, vanligvis omtalt etter hverandre. (Se 5 Mosebok 33: 12, 13; Esekiel 48: 32; Åpenbaringen 7: 8.) I det lovte land grenset Benjamins område mot hans nevø Efra’ims, Josefs yngste sønns, område, som igjen lå ved siden av Manasses, Josefs eldste sønns, område.

61. a) Hvem holdt Benjamin seg til da Israels rike ble delt, og hvorfor? b) Hvilken tildeling fikk Benjamin i Esekiels syn om oppdelingen av landet, og hvor bodde Benjamins stamme i virkeligheten i Israels land?

⁶¹ Da Israels rike ble oppdelt etter kong Salomos død, holdt imidlertid Benjamins stamme seg lojalt til Juda stamme og ikke til Efra’ims og Manasse stammer som gjorde opprør. Hvorfor det? Jo, fordi det var fra Juda «løven av Juda stamme», den lovte Silo, skulle komme. (1 Mos. 49: 9, 10) I Esekiels syn om oppdelingen av landet under Guds rike var det derfor i full overensstemmelse med Benjamins lojale handlemåte at Benjamins stamme fikk sin tildeling like sør for «den hellige gave» med dens tempel og byen Jehova-Shammah, mens Juda stamme fikk sin tildeling på den andre siden, like nord for «den hellige gave». (Esek. 48: 8, 22, 23) I det lovte land, Palestina, hadde likeledes hovedstaden Jerusalem med sitt kongelige palass og tempel ligget mellom Juda og Benjamins stammer. — Dom. 1: 21; 1 Sam. 17: 54; 2 Sam. 5: 4—9.

62. Hva var det å vente at Jakob ville profetere angående Benjamin, og hvorfor?

⁶² Navnet «min høyre hånds sønn», tyder på at Benjamin var en begunstiget sønn, og han hadde også helt til Jakob kom med sin profeti på dødsleiet, vært en sønn som var høyt elsket. Inntil da hadde det ikke vært noe å utsette på Benjamin. Det var derfor å vente at Jakob ikke ville profetere noe angående Benjamin som var ufordelaktig for ham, og som ville kunne få oss til å verdsette ham mindre. Jakob sa:

«Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han opp rov, og om aftenen deler han ut hærfang [deler han byttet, NW].» — 1 Mos. 49: 27.

63, 64. a) På hvilken måte var Benjamin som en ulv, og blant hvem? b) Hvordan var Benjamin som en slik ulv på Israels dommeres tid?

⁶³ Jakob hadde sammenlignet Juda med en løve og Dan med en hornslange, og nå sammenlignet han sin elskede sønn Benjamin med en ulv. Dette var det samme som å si at Benjamin eller hans stamme skulle være som en ulv, ikke blant Jehova Guds folk, men blant Guds folks fiender. Dette betydde at benjaminittene ville kjempe for tilbedelsen av Jehova Gud og for den styreform som var blitt opprettet av ham. Men for Guds fiender ville de være så glupske som ulver om aftenen og rive dem i stykker. (Hab. 1: 8) En av benjaminittenes ferdigheter var at de kunne slynge steiner like godt med venstre som med høyre hånd, og de feilte ikke. (Dom. 20: 14—16; 1 Krøn. 12: 1, 2) Den kjevhendte dommer Ehud var fra Benjamins stamme, og han brukte sin venstre hånd da han drepte Israels feite undertrykker. — Dom. 3: 15—21.

⁶⁴ Etter slaget ved «Megiddos vann» sang dommeren Barak og profetinnen Debora sin seierssang, og de tok med disse ordene om opprinnelsen til dem som hjalp dem i slaget: «Jehovas folk kom ned til meg mot de mektige. Fra Efra’im [Benjamins nevø] var deres opprinnelse på sletten, med deg, o Benjamin, blant dine folk.» — Dom. 5: 13, 14, NW.

65. Hvordan kunne det sies at Benjamin var som en slik ulv om morgenen og om aftenen?

⁶⁵ I likhet med en ulv som får tak i det bytte den jakter på, skulle også Benjamin være en jeger som ville fange sitt bytte. I likhet med en ulv som om morgenen eter sitt rov, skaffet Benjamins stamme til veie Israels første konge da Israels rike var i sin morgen. Det var Saul, Kis’ sønn, og han kjempet med stor kraft mot filistrene. (1 Sam. 9: 15—17) I likhet med en ulv som om aftenen deler sitt bytte, tilveiebrakte Benjamins stamme da Israels rike var i sin aften, dronning Ester og statsminister Mordekai for det persiske rike på kong Ahasverus’ tid. Disse to benjaminittene ble brukt til å føre ødeleggelse over de siste av de fiendtlige amalekittene som forsøkte å få utryddet alle israelittene som fantes omkring i hele riket. — Ester 2: 5—7.

66. Hvem av Benjamins stamme var det som i særlig grad kjempet for «løven av Juda stamme», og hvor har Benjamins stamme fått en fortjent plass?

⁶⁶ Etter at Jesus Kristus, «løven av Juda stamme», hadde dødd og var blitt oppreist, var det mange av Benjamins stamme som ble hans etterfølgere. Blant disse var Saulus fra Tarsus, som ble apostelen Paulus. (Rom. 11: 1; Fil. 3: 5) Han som engang hadde kjempet med stor kraft mot kristendommen, ble nå en av dens dyktigste forkjempere. Han ikledde seg «Guds fulle rustning» og svingte med stor kraft «Åndens sverd, som er Guds ord». (Ef. 6: 11—17) Som en løve rev benjaminitten Paulus i stykker kristendommens fienders falske læresetninger og menneskelige overleveringer. Benjamins stamme fortjente å bli regnet med blant det åndelige Israels stammer. (Åpb. 7: 8) Benjamin er i mange henseender et godt eksempel for de kristne.

«Israels stammer, tolv i tallet»

67. a) Hva kan altså vi i dag være klar over at Jakob var? b) Hva gjorde så Jakob til slutt, etter at han hadde profetert om sine sønner?

⁶⁷ Jakobs profeti som hadde åpnet med å berette om en umoralsk handling, sluttet således med en sammenligning som inneholdt et løfte om en strålende seier for Jehovas folk. Vi som lever over 3000 år etter Jakobs død, er klar over at han var en sann profet og et trofast vitne for Jehova. Han endte sine dager idet han forkynte sannheten, sanne profetier, som har fått sin fullstendige oppfyllelse i forbindelse med det åndelige Israel, som er bygd på en som er større enn Jakob, nemlig Jesus Kristus. Etter at Jakob hadde profetert om sine sønner, ga han dem sin avskjedsvelsignelse. Om dette kan vi lese: «Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet, og således var det deres far talte til dem; han velsignet dem, hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham.» Han bød dem deretter at de skulle begrave ham sammen med Abraham og Isak i det lovte land. «Da Jakob var ferdig med de pålegg han ville gi sine sønner, trakk han føttene opp i sengen; og han oppga sin ånd og ble samlet til sine fedre.» (1 Mos. 49: 28—33) Han sover fremdeles og venter på å bli oppreist til liv igjen i Guds nye verden.

68. a) Hva ble Israels 12 stammer et forbilde på? b) Hvordan blir de framstilt som herskere sammen med «løven av Juda stamme»?

⁶⁸ De 12 Israels stammer som Jakob etterlot seg, ble et profetisk forbilde på det åndelige Israels 12 stammer, som består av 144 000 medlemmer som står under ledelse av sin himmelske Fører, Jesus Kristus, «løven av Juda stamme». Da det kjødelige Israel for lang tid siden befant seg ved fjellet hvor De ti bud ble gitt, ga Gud dette folket anledning til å bli «et kongerike av prester og et hellig folk» for ham. (2 Mos. 19: 1—6) Nå har imidlertid det åndelige Israels 12 stammer vist seg verdige til å bli dette kongerike av prester under sin Yppersteprest, Jesus Kristus, Guds Lam. Apostelen Johannes, som var en av de 12 apostler som ble det åndelige Israels grunnsteiner, så de 12 åndelige stammer, som til sammen hadde 144 000 medlemmer, befinne seg på det himmelske regjeringssete, Sion, sammen med Lammet. De blir således framstilt som herskere sammen med «løven av Juda stamme». De 144 000 følger ham ’hvor han går’. — Åpb. 14: 1—4.

69. Hva gjør levningen av dem som skal herske med denne Løven og som fremdeles lever på jorden, i overensstemmelse med Jakobs profeti?

⁶⁹ I dag er det bare en levning av de 144 000 som fremdeles lever på jorden og følger i hans fotspor. De vet at ’løven av Juda stammes’ tusenårige rike er meget nær. De forkynner derfor «dette evangelium om riket» over hele jorderike, slik Jesus forutsa det i Matteus 24: 14. De peker på ham som den forutsagte Silo som alle folkene skal bli lydige, for han har retten til å få Riket, en rett som han har fått av Jehova Gud. Enten nasjonene synes om det eller ikke, skal han regjere over alle mennesker på jorden.

70. Hvordan kan nå jordens folk være forstandige, og hvorfor bør de være det?

⁷⁰ Vær derfor forstandige, alle dere folk. Ta imot «dette evangelium om riket» og vis fullstendig lydighet mot ham som dette rike med rette tilhører, nemlig «løven av Juda stamme». Det at dere gjør det, vil bety evig liv, fred og lykke for dere på jorden når den blir forvandlet til et paradis under det tusenårige styre som skal utøves av «løven av Juda stamme» og dem som hersker sammen med ham.

[Kart på side 513]

(Se den trykte publikasjonen)

Kart over ISRAELS 12 STAMMER

Det stort hav

ASER

NAFTALI

SEBULON

MANASSE

ISSAKAR

MANASSE

GAD

EFRAIM

Jordan

DAN

BENJAMIN

Jerusalem

Salthavet

RUBEN

SIMEON

JUDA