Vil det noen gang bli et fullkomment paradis?

«SANNELIG sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» Disse ordene, som ble uttalt for nesten 2000 år siden, viser at menneskenes interesse for paradiset ikke er noe nytt. Folk har snakket om det i lange tider.

Dette løftet ble imidlertid gitt til en som tilsynelatende hadde små utsikter til å få leve i paradiset, og ved en anledning som etter alt å dømme var høyst ugunstig. Den som gav dette løftet, var Jesus Kristus. Da han uttalte disse ordene, var han i ferd med å dø en langsom og smertefull død der han hang på en pæl. Han var blitt pælfestet slik det var vanlig blant romerne. Den han snakket til, var en dømt forbryter, som også var i ferd med å dø på en pæl.

Var dette løftet om paradiset bare et uttrykk for ønsketenkning? Eller er det mulig at hele jorden en dag kommer til å bli et fullkomment paradis? La oss ta for oss noen kjensgjerninger.

Mulighetene er til stede

Vår rundtur i Mikronesia har slått fast tre viktige kjensgjerninger. For det første har jorden de fysiske muligheter til å bli et paradis. Trass i menneskenes herjinger og feiltrinn er disse øyene fortsatt svært vakre. Og selv om det er noe spesielt vakkert ved en tropisk øy, kan vi finne skjønnhet over hele jorden. Tenk på de majestetiske, snødekte fjellene! Eller hva med praktfulle, bølgende grønne daler? Og hva synes du om den uforstyrrelige ro som preger den arktiske tundraen, eller om de frodige, tropiske junglene? Det finnes så mye vakkert på jorden at vårt hjerte blir fylt av takknemlighet ved tanken på det! Under de rette forhold kunne alt dette være et paradis.

Vi legger også merke til at jorden har en enestående evne til å lege seg selv, slik at den kan fjerne arr som menneskene har etterlatt seg. I Truk-lagunen blir for eksempel de stygge skrogene av krigsskip som har sunket, kolonisert og til og med forskjønnet av merkelige og vidunderlige livsformer i sjøen. Og mange steder legger vi merke til at når forurensningen av luften, vannet og jordsmonnet opphører, sørger naturlige prosesser på en forunderlig måte for at forholdene etter hvert blir normale igjen.

Og sist, men ikke minst, vet vi at det stort sett er menneskene som ødelegger sine omgivelser. Enten det dreier seg om en gradvis nedbrytning av miljøet ved forurensning, ved kriminalitet og vold, ved rovdrift på grunn av et ønske om materielt utbytte, eller om militær rivalisering mellom verdensmaktene, er det menneskene som står bak. Og dette gjelder ikke bare i Stillehavet, men overalt i verden.

Et spørsmål om styre

Hvis et paradis skal kunne bli en realitet, må derfor menneskene forandre seg. Deres urette tendenser må holdes under kontroll, og deres konstruktive egenskaper må ledes i riktig retning. Dette høres ut som om det skulle være en regjerings oppgave, men problemet er at ingen regjering har vært i stand til å sette en stopper for menneskenes gradvise ødeleggelse av jorden.

På denne bakgrunn er det interessant å tenke over at Jesu løfte om paradiset var et svar på en kommentar som gjaldt et styre. Den forbryteren som var pælfestet ved siden av Jesus, hadde lagt merke til denne innskriften over hodet hans: «Dette er jødenes konge.» Derfor sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Det var som svar på dette at Jesus lovte: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» — Luk. 23: 38—43, vers 43 fra NW.

Kan Jesus som konge utrette noe som ingen andre herskere kan? Kan han sørge for at hele jorden blir et paradis? Ja, for Jesus hersker som konge i himmelen, ikke på jorden. Og han har Guds støtte.

Hvis vi undersøker hvem Jesus egentlig er, kan vi bedre forstå dette. Bibelen sier at ved hjelp av ham skapte Gud jorden og alt liv på den. (Ordsp. 8: 22—31; Kol. 1: 15—17) Jesus forstår altså fullt ut dens økologi. Han vet hvordan dens ressurser skal brukes på rette måte. Da han var på jorden, viste han at han har kontroll over naturkreftene, da han stilte en storm, og da han forklarte sine disipler, som var ute og fisket, hvordan de skulle få en stor fangst, etter at de hadde gjort seg store anstrengelser hele natten uten resultater. (Mark. 4: 35—41; Joh. 21: 4—8) Med en slik konge som hersker vil menneskene helt sikkert ikke bli skadd av ødeleggende uvær, jordskjelv eller vulkaner. Det vil være den rette balanse mellom alt levende.

Menneskene vil også bli undervist i hvordan de skal leve sammen i fred. Angående det Gud skal utrette ved hjelp av Jesu kongedømme, sier Bibelen: «Han skal skifte rett mellom mange folk, felle dom for mektige folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» (Mi. 4: 3, 4) Under et slikt styre vil kriger ikke lenger få lov til å ødelegge jordens skjønnhet.

Kommer det virkelig til å skje?

«Men stopp litt,» sier du kanskje. «Jesus døde jo kort tid etter at han hadde gitt sitt løfte om paradiset.» Det stemmer, og en skulle tro at dette gjorde slutt på alt håp om at disse vidunderlige løftene ville komme til å bli oppfylt.

Men den tredje dagen etter Jesu død skjedde det noe forunderlig. Jehova Gud reiste ham opp til liv igjen. Hvor forbausende det enn kan lyde, er dette en godt dokumentert historisk kjensgjerning. Omkring 500 så ham etter at han var blitt oppreist til liv igjen. (1. Kor. 15: 3—22) På denne måten ble det utsikter til at håpet om et paradis under Kristi styre ville bli realisert. Det løftet han gav til den døende forbryteren, kunne nå bli oppfylt. — Apg. 17: 31.

Siden denne viktige begivenheten fant sted, har den tid ubønnhørlig nærmet seg da Jesus skal ha full kontroll over forholdene på jorden. (Dan. 2: 44) Vi kan bevise at de nåværende farlige verdensforholdene vitner om at vi nå lever svært nær denne tiden.a Som en oppfyllelse av profetien blir nå «evangeliet om riket» forkynt overalt på jorden, også på stillehavsøyene. (Matt. 24: 14) Mange som allerede nå lever under forhold som kan synes å være paradisiske, ser fram til å få leve i et fullkomment paradis, som vil omfatte hele jorden. Deres håp om at dette skal bli gjennomført, er knyttet til Guds rike med Kristus som konge.

Paradisets innbyggere

Jesu lære viser oss hva slags mennesker som kommer til å få leve i paradiset under hans styre. Først og fremst understreket han at de som ville komme til å oppnå liv, måtte ha sann kjærlighet til Gud. «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand.» (Luk. 10: 25—27) Et samfunn av mennesker med en slik kjærlighet til Gud vil adlyde alle hans bud. Ingen vil være alkoholmisbrukere eller umoralske. Heller ikke vil noen av dem i selviskhet ødelegge Guds skaperverk jorden for materiell vinnings skyld.

For det annet sa Jesus til sine etterfølgere: «Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» (Joh. 15: 12, 13) Jesus ofret sitt menneskeliv av kjærlighet til menneskeheten. Han ofret det for mennesker av alle raser og alle nasjoner. Han lærte sine etterfølgere å sette andres interesser foran sine egne. Over hele jorden er det nå allerede flere millioner som oppriktig forsøker å gjøre dette. I et samfunn av mennesker med denne egenskapen vil kriminalitet, tankeløs støyforurensning og lignende problemer snart høre fortiden til. Heller ikke fattigdom vil vare lenge hvis alle viser uselvisk interesse for andre.

Men du innvender kanskje: «Det finnes alltid en slange i paradiset. Uansett hvor gode resultater Kristi styre bringer, vil det komme noen og ødelegge det hele.» Ja, det er nok tilfelle når det gjelder menneskenes reformer. Men vi snakker om det Guds himmelske regjering med Kristus som konge skal utrette. Ingen kommer til å ødelegge det paradiset som dette styret kommer til å innføre.

Husk at Gud kan forandre mennesker. Saulus fra Tarsus var en motstander av kristendommen som gjorde bruk av vold i sin motstand. Men da han tok imot det kristne budskap og innså at det var sannheten, forandret hans personlighet seg på en drastisk måte. Han ble den kristne apostelen Paulus. Lignende forandringer finner sted i dag. —  Apg. 22: 1—11; Kol. 3: 9—14; 1. Tess. 2: 5—12.

En mann i Nauru følte for eksempel stor sorg da de tre barna hans døde på grunn av underernæring under japanernes okkupasjon av den øya han bodde på. Dette hendte under den annen verdenskrig. Kan du forestille deg hva han syntes om japanerne? Men han begynte å studere Bibelen med Jehovas vitner, og da han fikk lære om Guds rike med Kristus som konge, forandret han holdning. Da en japansk turist nylig gikk på grunn med båten sin, tilbød denne mannen, som nå er oppe i årene, ham husly hjemme hos seg. Han sa at han ikke hadde hatt noe ønske om å gjøre gjengjeld etter at han begynte å studere Bibelen.

Guds rike får folk over hele verden til å forandre sin personlighet. Menn som har brukt vold, blir fredelige. Tidligere forbrytere blir lovlydige. Folk som har vært bitre eller desillusjonert, finner trøst og glede. Alle slags mennesker — noen som bor i vakre omgivelser, og noen som bor i fattige og skitne strøk — opplever dessuten nå det som er blitt beskrevet som et åndelig paradis.

Hvordan kan vi si det? Jo, på grunn av deres samvær med sanne kristne, mennesker som setter Jehova Gud på førsteplassen i sitt liv og blir velsignet av ham. De er sammen med mennesker som ser hen til Jesus Kristus som jordens nye konge, og som er kjent for å snakke med andre om Guds rike og for å vise hverandre kjærlighet. Uansett hvilke fysiske omgivelser de lever i, har de fått del i «Guds fred, som overgår all forstand». (Fil. 4: 7; Ef. 4: 20—32) Tenk på hvordan livet på jorden vil bli når jorden i fysisk forstand blir et paradis og blir befolket av slike mennesker!

Du vil kanskje innvende at ikke alle kommer til å forandre seg. Det er sant. Men det er bare de som ønsker å forandre seg, som vil få leve på jorden under Guds rikes styre. Gud vil «ødelegge dem som ødelegger jorden». Bibelen sier uttrykkelig: «Om en liten stund er den ugudelige borte; ser du etter på hans sted, så er han der ikke. Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred.» (Sal. 37: 10, 11; Åp. 11: 18) Hvor lykkelige vil ikke disse tålsomme være!

Et realistisk håp

Men de ville ikke være fullt ut lykkelige hvis de og deres kjære fortsatt ble syke og ble rammet av døden, ville de vel? Det er derfor verdt å merke seg at da Jesus var her på jorden, helbredet han alle former for sykdommer, drev ut demoner og til og med oppvekte døde. (Matt. 8: 28—32; 11: 2—5; Joh. 11: 43, 44) Ved å drive ut demoner ved hjelp av Guds ånd viste Jesus at han er mektigere enn onde åndemakter. I det framtidige paradiset vil det følgelig ikke være grunn til å frykte trolldom og demonisme. Og ved å helbrede syke og oppvekke døde viste Jesus klart og tydelig at det er Guds hensikt at han som jordens nye konge for alltid skal befri menneskeheten for sykdom og død. — Jes. 25: 8.

Den forbryteren som døde samtidig med Jesus, kommer derfor til å få erfare at Jesus holder sitt løfte: «Du skal være med meg i Paradis.» Hvis han ønsker å fortsette å leve i paradiset, vil han selvsagt måtte forandre sin oppførsel og leve i samsvar med Jehovas vilje.

Ønsker du å få leve i paradiset? Det har du mulighet til. Og du behøver ikke å komme helt fra den andre siden av jordkloden hit til disse tropiske øyene for å få oppleve det. Snart vil både det bokstavelige og det åndelige paradiset omfatte hele jorden. I mellomtiden kan du, uansett hvor du bor, glede deg over det åndelige paradiset som finnes nå.

Hvorfor ikke lese Bibelen og få dette bekreftet? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg. Forviss deg om at dette håpet er realistisk. Undersøk hva Gud vil at du skal gjøre for å få oppleve det. Da vil du få oppleve oppfyllelsen av denne storslagne profetien: «Gud . . . skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» (Åp. 21: 3, 4) Da vil hele jorden være et fullkomment paradis.

[Fotnote]