’Vi lever ikke lenger for oss selv’
«For Kristi kjærlighet tvinger oss idet . . . han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død . . . for dem.» — 2 Kor. 5: 14, 15.
1. Hva er en vanlig oppfatning med hensyn til frihet og slaveri?
HVOR høyt blir ikke frihet verdsatt! På alle hold snakkes det om frihet og likhet. Frihets- og uavhengighetsbegrepet er så fremtredende at mange til og med gjør opprør mot tanken på å bli ledet av noen eller å skulle leve for noen annen. Du har sikkert hørt noen si: ’Jeg vil leve slik jeg vil.’ De vil ikke være slaver for noen. Bare ordet «slave» får de fleste til å tenke på tidligere tider, da menn uten håp satt ved årene om bord på galeiene, arbeidet og slet i steinbruddene eller tjente grusomme herrer.
2. Er slaveri noe som bare berørte folk før i tiden?
2 De dårlige virkninger av slaveriet — av at noen utelukkende har eksistert som andres eiendom — har holdt seg helt fram til vår tid. En FN-rapport i 1972 sa at ’de sosiale stridigheter i mange land i vår tid kan spores direkte tilbake til forskjellige former for slaveri. Omfattende massakrer i en rekke land i den senere tid er blitt forøvd av mennesker som før var slaver, mot dem som en gang var deres herrer’.
3. Hvorfor kan det sies at slaveri er mer utbredt i vår tid enn folk flest er klar over?
3 ’Dette berører ikke meg på noen måte; jeg er ikke noen slave,’ tenker du kanskje. En kjent skribent som selv var vitne til slaveriet i Romerriket, viste imidlertid at hvert eneste menneske i hele riket på en måte var en slave. Hvis vi følger hans tankegang, må vi si at hele menneskeheten i vår tid er slaver. Denne skribenten, apostelen Paulus, unntok ikke seg selv, men han skrev til de kristne i Roma: «Jeg . . . er kjødelig, solgt under synden; . . . jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.»’ — Rom. 7: 14, 23.
Er vi virkelig frie og uavhengige?
4, 5. Hva er det som viser at vi alle er i trelldom?
4 Apostelen Paulus mente ikke at hans foreldre hadde solgt ham til å være fange under synden; det har heller ikke våre foreldre gjort med oss. Men Paulus forsto at da vår felles stamfar, Adam, med fullt forsett valgte å synde, solgte han seg selv og alle sine framtidige etterkommere — hele menneskeheten — til trelldom under ufullkommenhet, synd og død. (Rom. 5: 12) Dette gjelder uten tvil også alle oss som lever nå, for overalt omkring oss og i vårt eget liv ser vi beviser for at menneskeheten er i trelldom — beviser i form av sørgelige feil, synd og sykdom.
5 Ikke desto mindre finnes det mange i vår tid som hevder at de har frihet. Noen erklærer at de har seksuell frihet. Men tyder deres livsførsel på at de virkelig er frie? Det kan nok være at de lever for seg selv og tilfredsstiller sine egne lyster. Men det understreker bare det faktum at de er slaver under ufullkommenhet og synd. Hva så med en som er grisk og trakter etter penger, eiendeler eller prestisje? Han blir også eldre og svakere, bukker under for en eller annen sykdom og dør. Dette er tilfelle også med lederne for borgerrettighetsbevegelser, kvinnenes frigjøringsbevegelser og bevegelser som kjemper for minoritetenes rettigheter. Enden er den samme for alle — døden. Dette viser at alle er slaver under synd og død. — Rom. 5: 21.
6. Hvilke spørsmål kan vi stille i betraktning av at vi er i trelldom?
6 Betyr dette at mennesket er i en håpløs situasjon? Er det ingen mulighet for å bli utfridd av synd og død? Og hvis det finnes en mulighet for å bli utfridd, betyr da det at en bare kan leve som en selv vil, eller kreves det noe av en for at en skal ha gagn av denne foranstaltning?
7. Hvilken foranstaltning er blitt truffet for at vi skal bli utfridd av denne trelldommen?
7 En grunnleggende lære i Bibelen er at Gud i sin barmhjertighet har truffet foranstaltning for at menneskene skal bli utfridd av trelldommen under synd og død. Dette blir gjort mulig ved hjelp av Guds enbårne Sønn, som ble det fullkomne mennesket Jesus. I samsvar med det som var Guds hensikt med ham, ofret han sitt liv som «en løsepenge for alle’. (1 Tim. 2: 5, 6) Selv om løsepengen ble betalt «for alle», er det ikke alle som vil høste fullt gagn av den. Hvorfor ikke?
8. Hvorfor får ikke alle mennesker nyte godt av denne foranstaltning?
8 Det er bare de som står i et godkjent forhold til Skaperen, som vil få fullt ut gagn av gjenløsningen, det vil si, som for bestandig vil bli utfridd av synd, sykdom, alderdom og død. Muligheten til å komme i en slik godkjent stilling blir holdt fram for alle, men ikke alle vil ta imot den, på grunn av det ansvar det medfører. Det er mange som ikke ønsker å handle i harmoni med det faktum at det er blitt betalt en løsepenge for dem. De vil ikke innse at de er blitt kjøpt, og at Jehova Gud og Jesus Kristus er deres rettmessige eiere eller herrer og fortjener å bli vist full lydighet. Alle som fortsetter å være ulydige, eller som senere fornekter Jehova Gud og Jesus Kristus som sine eiere, går glipp av de goder gjenløsningsofferet kunne bringe dem. — Matt. 10: 33; Joh. 3: 36; Heb. 10: 26, 27; 2 Pet. 2: 1—3.
9. Hvilket valg står alle overfor?
9 Det spørsmål alle mennesker står overfor, er derfor: Hvem ønsker jeg å tjene? Vil jeg tjene synden og bare ha døden å se fram til, eller vil jeg tjene Gud og Kristus og ha liv å se fram til? (Rom. 6: 16) ’Det er ikke noe valg,’ sier noen. ’Jeg vil heller dø enn å være slave i all evighet.’ Men er det fornuftig å tenke slik når det gjelder det å tjene Gud og Kristus? Sa ikke Jesus at «sannheten skal frigjøre eder»? (Joh. 8: 32) Skulle vi ikke derfor vente at tjenesten for Gud og Kristus vil gi oss den form for frihet som alle ærlige og oppriktige mennesker ønsker? Tenk over følgende:
Forskjellige herrer
10. Hva slags «herrer» har de kristne i himmelen?
10 Vi har god grunn til å ønske å være Guds og Kristi slaver. Gud og Kristus er ikke lik de grusomme herrer i tidligere århundrer, som var harde og brutale mot slavene sine og ikke brydde seg om deres ve og vel og deres lykke. Det Jehova Gud og hans Sønn har gjort for menneskeheten, viser hvor uendelig stor kjærlighet de har til oss.
11, 12. På hvilke måter står vi i gjeld til Gud?
11 Vi har alle fått livet fra Jehova Gud. ’Han har skapt alle ting, og fordi han ville, var de til og ble de skapt.’ (Åpb. 4: 11) Han kunne ha fullbyrdet dødsdommen over Adam og Eva med en gang de hadde vært ulydige, før de hadde fått anledning til å sette barn til verden. Ingen av oss ville da ha blitt født. Men av hensyn til deres ufødte etterkommere lot Jehova Gud dem leve videre og formere seg. Trass i den utakknemlige innstilling de fleste av deres etterkommere har lagt for dagen, har han ikke latt være å gi dem de ting de trenger for å kunne opprettholde livet. (Matt. 5: 45) Ikke engang «hedningefolkene» kunne benekte at Gud, som Paulus sa, «ga eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede». — Ap. gj. 14: 17; Sl. 104: 13—15, 24.
12 Men det var ikke bare på denne måten Gud viste kjærlighet og ufortjent godhet. For at syndige mennesker skulle få anledning til å komme i et godkjent forhold til ham og bli utfridd av trelldommen under synd og død, «sparte» Gud ikke sin kjæreste Sønn fra å lide en vanærende død. (Rom. 8: 32) Det store flertall av menneskene vil få denne anledning til å oppnå liv og frihet fra døden ved å bli oppreist fra de døde. (Ap. gj. 24: 15) Tenk på at Jehova Gud gjorde dette for mennesker som ikke engang erkjente at han har makt over deres liv! Som apostelen Paulus skrev til de kristne i Roma: «Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» — Rom. 5: 8.
13. Hvorfor står vi i gjeld til Jesus Kristus?
13 Også Jesus ga på en enestående måte uttrykk for sin store kjærlighet da han kjøpte den syndige menneskehet med sitt «dyre blod». (1 Pet. 1: 19, 20) Som han selv sa: «Jeg setter mitt liv til for fårene. . . . Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv.» (Joh. 10: 15—18) «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» (Joh. 15: 13) Jesus gjorde i virkeligheten mer enn det. Han døde ikke bare for sine venner, men for menneskeverdenen i sin alminnelighet, for mennesker som ikke ville vedgå at de var ansvarlige overfor hans Far. (1 Joh. 2: 2) Hvem annen ville ha vært villig til å gjøre det for mennesker som ikke hadde noen respekt for hans far? Vi står virkelig i stor gjeld til Jesus Kristus fordi han har kjøpt oss med sitt liv og derved gitt oss mulighet til å oppnå frihet fra synd og død.
14. Hvordan bør vi reagere på at vi står i gjeld til Jehova Gud og Jesus Kristus?
14 Når du tenker på den store kjærlighet Gud og Kristus har vist oss, får du ikke da et sterkt ønske om å tjene dem? Føler du det på samme måte som enkelte menn i gammel tid, som da de ble tilbudt friheten frivillig valgte å fortsette å være slaver for sine gode og kjærlige hebraiske herrer? (2 Mos. 21: 2—6) De som verdsetter det som Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort til gagn for dem, vil reagere på den måten. Som Paulus skrev: «Kristi kjærlighet tvinger oss.» (2 Kor. 5: 14) Legg merke til at han ikke sa at Gud eller Kristus tvinger noen til å tjene dem. Det som tvinger oss er «Kristi kjærlighet». Og ettersom Jehova Gud har den samme kjærlighet til oss som hans Sønn har, har også Guds kjærlighet en slik virkning.
15 Hva slags forhold står de kristne i til Jehova og Jesus Kristus?
15 Det forhold du kan komme i til Gud og Kristus, hvis du da ikke allerede har oppnådd det, er ikke et formelt eller upersonlig forhold, men et varmt og nært forhold. Den siste natten Jesus var sammen med sine disipler før han ble pelfestet, sa han til dem: «Jeg kaller eder ikke lenger tjenere [slaver, NW]; for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.» (Joh. 15: 15) Jesus sa ikke med dette at de i virkeligheten ikke lenger var slaver, for de hadde fortsatt fått livet av Gud, og Kristus skulle snart betale ’løsepengen’ for dem. Han mente at han ikke bare behandlet dem som slaver, som slike som herren bare gir oppgaver, men ikke betror seg til. Nei, han behandlet dem som «venner», som sine fortrolige.
16 Hvorfor er det ikke en tung byrde å tjene Gud og Kristus?
16 Vi skjønner av dette at det ikke er noen tung byrde å være Guds og Kristi slaver. Deres befalinger er basert på kjærlighet og tjener til å beskytte dem som er lydige, mot skade og hjelper dem til å oppnå varig lykke. (1 Joh. 5: 3) Det er ikke noe undertrykkende åk som venter dem som av kjærlighet velger å gi avkall på eiendomsretten over seg selv for å bli Guds og Kristi slaver. «Kom til meg,» sa Jesus Kristus, «alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 28—30) Hvilken mann eller kvinne med en rett innstilling vil vel velge å være uavhengig framfor å ha slike kjærlige herrer?
Hvis vilje kommer først?
17. Hvilken virkning bør Guds og Kristi kjærlighet ha på vår livsførsel?
17 Hvis Guds og Kristi kjærlighet tvinger deg til å tjene dem, vil dette komme til uttrykk i den måten du lever på. Du vil ikke leve for deg selv. Som apostelen Paulus skrev: «[Kristus] døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som er død og oppstanden for dem.» (2 Kor. 5: 15) Nøyaktig hva innbefatter dette?
18—20. a) Hva kommer først når et menneske ikke lenger lever for seg selv, slik Jesus viste i en lignelse? b) Mente Jesus at vi ikke kan brukes til noen ting?
18 Tenk over hvordan forholdet er mellom en bokstavelig slave og hans herre. Vil en trofast og pålitelig slave la være å tjene sin herre eller betrakte denne tjenesten som ubetydelig? Vil han først og fremst tenke på det som er behagelig for ham selv, eller på sine egne interesser? Absolutt ikke! Hvordan er det så med dem som er slaver for Gud og Kristus?
19 En lignelse som Jesus Kristus benyttet, gir svar på dette spørsmålet. Jesus tok utgangspunkt i det faktum at de slavene som arbeidet ute på marken, også kunne få i oppdrag å servere aftens for sin herre. Dette ble sett på som noe som herren hadde krav på. Jesus sa: «Vil han [herren] ikke heller si til ham [slaven]: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind opp om deg og gå meg til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke? Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.» Jesus sa så til disiplene at når de hadde gjort det som de var pålagt, skulle de si: «Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.» — Luk. 17: 7—10.
20 Jesus anbefalte ikke her at de kristne skulle undervurdere seg selv og betrakte seg selv som individer som ikke kunne brukes til noe. Nei, det han rådet dem til, var at de hele tiden skulle tenke på sitt forhold til Gud og hans Sønn. Som kristne kan de ikke la sine personlige ønsker og lyster komme først, for Kristus døde for at de «ikke lenger skal leve for seg selv».
21. Hvorfor er det av og til vanskelig ikke å leve for seg selv?
21 Det er naturligvis ikke alltid lett å tjene Gud og Kristus, men det er aldri selve tjenesten som er årsaken til problemene. Den er i seg selv en kilde til glede og oppmuntring. Det er mennesker uten tro og onde åndemakter som gjør det vanskelig for de kristne. (Ef. 6: 11, 12; 2 Tess. 3: 1—3) Jehovas kristne vitner i nyere tid har erfart dette, spesielt i land med diktatorisk styre. De er ofte blitt forfulgt fordi de adlyder Jesu befaling om å forkynne og undervise andre ut fra Guds Ord. (Matt. 28: 19, 20) Noen ganger er de blitt forfulgt fordi de vil være trofaste mot Gud og nekter å blande seg opp i verdens politiske og militære anliggender. (Joh. 6: 15; 17: 16) Den «minste motstands vei» ville være å gi etter, å «gjøre rett og skjel for seg og leve et rent, moralsk liv» og samtidig etterkomme de totalitære styremakters krav. Men disse kristne vitnene lever ikke for seg selv. De er Guds og Kristi tjenere. Fordi de verdsetter den uendelig store kjærlighet de er blitt vist, er de villige til å lide, ja, til å dø i sin trofaste tjeneste.
22, 23. a) Hva utholdt unge vitner i Tsjekkoslovakia? b) Hva var det som satte dem i stand til å være trofaste?
22 I boken Even Under the Sky There Is Hell (1971, side 117) forteller en tsjekkisk journalist om den grusomme behandling Jehovas vitner fikk i en kommunistisk arbeidsleir i 1951: «Jeg kommer alltid til å huske jehovistene [Jehovas vitner] med beundring og anerkjennelse. De fleste var unge gutter som nektet militærtjeneste og ble dømt for det. Selv her bevarte de sin tro . . . og de nektet å arbeide i urangruvene. Leirkommandantene brukte alle de midler de hadde til rådighet, for å prøve å tvinge dem til å utføre dette arbeidet, men alt var forgjeves; de fleste av dem ville heller dø enn å arbeide for å bygge opp Sovjet som atommakt. Sjefen i Palacekleiren lot dem stå i dagevis foran hovedbygningene i snødrev i 30 graders kulde mens det ble helt vann over dem til de hadde frosset i hjel. Det var et forferdelig syn, et syn som kommer til å forfølge meg til jeg dør.»
23 Hva var det som gjorde disse unge mennene i stand til å bevare sin trofasthet? De verdsatte at de var blitt kjøpt med Jesu «dyre blod», og ville ikke fornekte sine eiere, Jehova Gud og Jesus Kristus. De var overbevist om at selv om mennesker tok deres liv, ville Gud og Kristus ikke glemme dem, men gi dem liv igjen. De trodde på disse inspirerte ordene: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn.» (Heb. 6: 10) «Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.» — Luk. 17: 33.
24. I hvilke situasjoner kan vi vise at vi ikke lever for oss selv?
24 Du vil kanskje aldri selv bli stilt på en så hard prøve, men spørsmålet er: Setter du Gud først nå? Din trofasthet blir kanskje satt på prøve ved at andre i din familie spotter deg og sier at du tar din religion altfor alvorlig. Eller kanskje dine skolekamerater eller arbeidskamerater øver press på deg for å få deg til å bryte kristne prinsipper. Hva gjør du, og hva vil du gjøre, når du møter slike vanskeligheter? Det vil kanskje virke som om livet vil bli lettere hvis du gir etter for forfølgelse eller press, mens det å være trofast mot Gud kan medføre vedvarende og til og med økte vanskeligheter for en stund. Hvis du husker på den takknemlighetsgjeld du står i til Gud og Kristus, vil du treffe den rette avgjørelse. Du vil fortsette å ’ære Gud’. — 1 Kor. 6: 20.
Bruk din fritid
25. Hva foruten trofast utholdenhet under forfølgelse omfatter det at vi ikke lenger lever for oss selv?
25 Det at vi ikke lenger skal leve for oss selv, innbefatter imidlertid mer enn at vi må holde ut når vi blir forfulgt. De kristne får denne oppfordringen: «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for I vet at I skal få arven til lønn av Herren. Tjen den Herre Kristus!» (Kol. 3: 23, 24) Det at vi ikke lenger lever for oss selv, griper således inn i alle sider av vårt liv — vår moral, hvordan vi tenker og handler, hva vi sier og gjør, for hustruers vedkommende om de underordner seg under sin mann, for ektemenns vedkommende om de ivaretar sin oppgave som familiens overhode, og for barnas vedkommende om de er lydige mot foreldrene. — Kol. 3: 5—22.
26. Hvordan lever mange som kaller seg kristne?
26 Men du har sikkert lagt merke til at mange som sier at de er kristne, ikke lever opp til dette. Det er en kjent sak at selv såkalte kristne som har en viss sans for hva som sømmer seg, under festligheter som er knyttet til kirkelige helligdager, ofte kaster alle hemninger over bord og drikker seg fulle, begår umoralske handlinger og ødelegger andres eiendom. Ferietiden, kveldene og week-endene er også tider da stadig flere mener at de har frihet til å leve akkurat slik de selv vil.
27, 28. a) Hva vil sanne kristne ikke gjøre eller tenke selv om det også er på sin plass med atspredelse? b) På hvilken fin måte bruker de sin fritid?
27 Atspredelser og fornøyelser tjener til å bringe mer likevekt i ens liv og gjøre en mer avbalansert. Og sanne kristne bruker med rette noe av sin tid til gjøremål som er hyggelige og avslappende. Men de lever ikke bare for å søke fornøyelser. De setter ikke av en bestemt del av sitt liv som «min tid» og mener at det er en tid da de kan glemme at de tjener Gud.
28 At dette er tilfelle, framgår av den fine måten Jehovas kristne vitner bruker sin fritid på. Høyt på listen over de ting de finner glede i å gjøre, er ting som har direkte tilknytning til deres tilbedelse. De liker å snakke om sin Skaper og overvære kristne møter hver uke. Den gode omgang og den sunne veiledning som blir gitt på disse møtene, gjør dem til hyggelige sammenkomster. Selv når kristne familier er ute og reiser, prøver de å flette møtene inn i sine planer. På den måten får de anledning til å treffe nye venner, åndelige brødre og søstre, i andre byer og andre land. Når de befinner seg langt borte fra en Rikets sal, kanskje på campingtur, finner de glede i å tenke på sin Skaper og drøfte forskjellige bibelske spørsmål. Mange av Jehovas vitner planlegger også sin ferie slik at de får størst mulig utbytte av et av de store kristne stevnene som blir arrangert hvert år.
29. Hva bør vi ta i betraktning når vi skal planlegge vår fritid?
29 Når du tenker på hva du skal gjøre om kveldene og i week-endene og i ferien, så ta ditt forhold til Gud og Kristus i betraktning. Bestreb deg på å gjøre noe som vil bygge deg opp i fysisk, mental eller åndelig henseende. Sett deg som mål å oppnå styrke som du kan bruke til å fortsette å tjene Gud med når den tiden da du har fri, er over. Verden sier kanskje: «Dra bort en stund og glem den daglige rutine,» men du må vise at du setter pris på det Gud og Kristus har gjort for deg. Avhold deg fra alt som kan gi deg dårlig samvittighet og få deg til å tenke med sorg tilbake på stunder da du kunne ha gjort noe gagnlig og oppbyggende.
30. Hvilke spørsmål kan stilles angående dem som sier at de tror på Gud, men som bare lever for å tilfredsstille sine lyster?
30 Guds tjenere vil ønske å gjøre alt til sin Skapers ære. (1 Kor. 10: 31) De bør bestrebe seg på å få herredømme over sine syndige tilbøyeligheter og ikke by seg fram som tjenere eller slaver for synden, selv om det på grunn av deres ufullkommenhet vil være vanskelig. (Rom. 6: 16) Men du har kanskje lagt merke til at enkelte som sier at de tror på Skaperen og hans Sønn, er mest opptatt av å søke fornøyelser og skaffe seg alle de goder som de kan få her og nå. Hva er det som mangler? Kan det være at de ikke har noe håp for framtiden? På hvilken måte blir ditt daglige liv påvirket av ditt syn på framtiden? Dette skal vi redegjøre for i den neste artikkelen.