Kan du ha fortrolig samfunn med Gud?
«[Jehova] har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning.» — Sal. 25: 14.
1. Hvilket forhold til Gud står alle mennesker i?
I KRAFT av sin stilling som Skaper har Gud i en viss forstand samfunn med alle mennesker. Apostelen Paulus sa følgende til en gruppe filosofer i Athen: «Det er jo ham som gir alle liv og ånde og alle ting.» (Apg. 17: 25) Men de som er overlagt onde, kan ikke stå i et fortrolig forhold til ham. (Ordsp. 3: 32, EN) Likevel lar han dem få barn, og han lar dem få nyte jordens goder og få anledning til å angre og omvende seg hvis de skulle føle trang til det. — Apg. 14: 16, 17.
2. Hva er betingelsen for å få Guds gunst, og kan menneskene oppfylle denne betingelsen?
2 For å få Guds gunst og ha ham som venn og stå i et nært forhold til ham er det imidlertid nødvendig å være knyttet til ham med sterkere bånd enn bare de som følger av å være en Guds skapning. Den som skal ha håp om å få evig liv, må være i harmoni med ham og hans hensikter. Det som er så storartet, er at alle og enhver kan ha samfunn med ham på denne måten, hvis de ønsker det når muligheten åpner seg for dem. Apostelen Paulus gjorde athenerne oppmerksom på at Gud har lagt forholdene til rette for at alle mennesker «skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss». — Apg. 17: 27.
3. Hva er det som utgjør en barriere mellom Gud og menneskene?
3 Hva innebærer det å søke Gud? Og hvordan forholder han seg til dem som oppriktig søker ham? Det som hindrer oss i å tre fram for Gud, er våre synder. Våre synder kan liksom tette skyer hindre oss i å ha forbindelse med ham. (Se Klagesangene 3: 44.) De kan dessuten bevirke at vi ikke engang ønsker å søke Guds hjelp. De kan få oss til å føle oss urene og uverdige til å tre fram for ham. Men hvis vi ikke erkjenner at vi alle er syndere og hver dag gjør gjerninger som til og med vår egen samvittighet fordømmer oss for, er vi ikke i en slik stilling at vi kan tre fram for Gud, og Gud vil heller ikke høre bønner fra dem som ikke erkjenner denne sannhet, som gjelder alle mennesker overalt. — 1. Pet. 3: 12.
KRISTI DØD OG OPPSTANDELSE ÅPNER VEIEN
4. Hvordan tok Gud det første skritt for å fjerne det som hindrer oss i å komme i et fortrolig forhold til ham?
4 Gud har selv tatt det første skritt for å muliggjøre at vi kan komme i et fortrolig samfunn med ham. Han har sørget for å fjerne det som hindrer oss i å ha forbindelse med ham og stå i et fortrolig forhold til ham. Hvordan har han gjort det? Apostelen Paulus svarer: «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.» (Rom. 5: 8) Kristus var et fullkomment, syndfritt menneske da han var på jorden, men han påtok seg straffen for alle syndere som om han selv var den skyldige. Til tross for at han var uskyldig, led han den fullstendige straff for menneskehetens synder. Apostelen Peter sier: «Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet [pelen, NW] . . . Ved hans sår har dere fått legedom.» (1. Pet. 2: 24) Dette hadde Gud bestemt mange hundre år tidligere. Profeten Jesaja profeterte: «Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.» (Jes. 53: 5) Jesu Kristi stedfortredende handling for menneskeheten oppfylte ethvert krav til rettferdighet i forbindelse med de synder som blir begått, og la grunnlaget for å fjerne fordømmelsen fra alle som erkjenner sine synder og viser tro på Guds ordning. — Rom. 8: 1.
5. Hvorfor var ikke bare Jesu død, men også hans oppstandelse av betydning for oss?
5 Den omstendighet at Kristus ikke fortsatte å være død, men ble oppreist og nå lever, er dessuten en garanti for at han alltid kan yte hjelp og gjøre det mulig for menneskene å stå i et nært forhold til Gud. Bibelen gir oss denne forsikring: «Han . . . ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige for Gud.» (Rom. 4: 25) Han trådte fram for Gud for å framstille verdien av sitt offer. Han er nå den herliggjorte Jesus, som Johannes så i et syn. Jesus befant seg da midt mellom sju lysestaker av gull, som var et symbol på de kristne menigheter, og han hadde sju stjerner eller gruppen av salvede tilsynsmenn i sin høyre hånd. (Åpb. 1: 12—16) Om ham, vår levende øversteprest, er det skrevet: «Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.» — Hebr. 7: 25.
6, 7. På hvilken måte var det Jesus døde for synden, men lever for Gud?
6 De som tror på Kristus, behøver derfor ikke lenger å være åndelig døde på grunn av sine synder og utestengt fra å ha forbindelse med Gud, men de kan være levende og tjene Gud på en positiv og oppbyggende måte og aktivt adlyde Guds bud og derved også virke oppbyggende på andre. Om dette sier apostelen til de «hellige» i Roma: «Vi vet at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, for døden har ikke lenger makt over ham. Gjennom sin død gjorde han opp med synden, én gang for alle. Det liv han lever, er et liv for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.» — Rom. 1: 7; 6: 9—11.
7 Her peker apostelen på at Kristus kom til jorden i den bestemte hensikt å gjøre opp med den avskyelige urenhet som kalles synd, og som både Gud og Kristus hater og forakter. (Hebr. 1: 9) Jesus fant alltid glede i å gjøre sin Fars vilje, men synden er en fiende, og for å kunne utrydde synden måtte Jesus bli utsatt for mange frastøtende og ubehagelige ting. Like før han døde, sa han: «Det er fullbrakt!» (Joh. 19: 30) Han led og døde altså for å gjøre opp med synden, for å fjerne synden. Men nå lever han «et liv for Gud». Han er herliggjort i himmelen for bestandig og er for alltid sammen med Gud, for hans offer trenger ikke å bli gjentatt. Da det var frambrakt, kunne han ta fatt på det oppbyggende arbeid å bringe mennesker inn i et nært forhold til Gud igjen og gjennomføre Guds vilje overfor alle som ønsker å leve. — Hebr. 7: 25; 8: 1; 9: 28.
GUD DRAR MENNESKER TIL KRISTUS
8, 9. Hva er det som skjer når Gud drar mennesker til Kristus?
8 Jehova Gud ga uttrykk for stor kjærlighet og ufortjent godhet overfor menneskene da han fikk denne ordningen i stand. Og hva mer er, Gud arbeider for å fremme sin hensikt. Det er Gud som drar rettsindige mennesker til Kristus. Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham.» Han sa om sine apostler at Faderen hadde gitt dem til ham. — Joh. 6: 37, 39, 44.
9 Hvordan blir menneskene dratt av Gud? Det skjer ikke på en tilfeldig eller partisk måte eller ved at Gud tvinger noen med makt. Egensindige og syndige mennesker har ikke noen naturlig tilbøyelighet til å underordne seg under Gud av egen drift. Men Gud kan frambringe en forandring i et menneskes vilje. Han vet hva som bor i dypet av et menneskes hjerte. Han kan la oss få høre om Kristus og veien til frelse, og han kan også gi oss forståelse av den ordningen han har brakt i stand. Han kan åpne blinde øyne. Når Gud drar menn og kvinner til Kristus i denne tingenes ordning og leder dem til å tro på ham enda de ikke ville ha gjort det av seg selv, foregår det ved at han bibringer deres hjerte kunnskap om Kristi godhet og om de store fordeler ved å være forent med ham.
10. Hvilken virkning har det at Gud drar menneskene på dem som er oppriktige?
10 Det neste som skjer, er da at slike mennesker av hjertet ønsker å følge Kristus og bli forent med ham, akkurat som vi føler trang til å nærme oss og bli venner med et godt menneske når vi blir klar over vedkommendes godhet. Et eksempel på hvordan Gud har dratt menneskers hjerter, kan vi finne i forbindelse med det som skjedde med fortidens Israels folk på Isais sønns, Davids, tid. Gud hadde lovt David riket. Da tiden var inne til at Gud skulle gi ham det, dro han folkets hjerte til David, slik at de villig gikk inn for å tjene under ham. (2. Sam. 2: 4; 3: 36; 5: 1—3) På en lignende måte drar Gud menneskers hjerte til Kristus.
DEN ENKELTE MÅ BRUKE SIN EGEN VILJE
11. Hvilken rolle spiller den enkeltes vilje når det gjelder å komme til Kristus og hvordan kan uopplyste mennesker forandre sin vilje?
11 Det er ikke så å forstå at den enkeltes egen vilje ikke har noe med saken å gjøre. Selv mennesker som opprinnelig ikke har hatt viljen til å gjøre noe positivt for å komme til Kristus, kan forandre sin vilje når de får ny lærdom — når deres «hjertes øye» blir åpnet. (Ef. 1: 18) Jesus kom med følgende sitat fra Jesajas profeti angående dem som blir barn av Jehovas himmelske kvinne, Sion, i løpet av den nåværende tingenes ordning: «Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg.» (Joh. 6: 45; Jes. 54: 1, 13) De som ser og forstår, forandrer sin vilje. Hvis de ikke ønsker å gjøre det, blir de ikke tvunget til det. Forståelsen fører til tro, og de som har tro, blir godtatt av Gud og hans Sønn. Som Jesus senere sa til sine etterfølgere: «Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham. . . . Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» — Joh. 14: 21—23.
12. Hvordan fører Kristus slike mennesker nærmere Gud?
12 Ettersom Faderen alltid har vært usynlig for menneskene, åpenbarer han seg gjennom Kristus, for da Jesus var på jorden, åpenbarte han Guds fine personlighet. Han kunne derfor si: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Joh. 14: 9) De som legger tro for dagen og kommer til Kristus, lærer derfor Faderen bedre å kjenne etter hvert som Kristus åpner deres hjerte og gir dem innblikk i Guds gode egenskaper.
13. Hvordan må et menneske se på seg selv for å kunne nærme seg Gud?
13 Hvilke skritt må da de enkelte mennesker ta for å kunne nærme seg Gud og komme i fortrolig samfunn med ham? De må føle et behov, ha en følelse av at ikke alt er fullt ut tilfredsstillende i deres liv. De må se på seg selv som ufullkomne og utilstrekkelige og erkjenne at de er syndere i en vanskelig situasjon som de ikke kan redde seg ut av ved egen hjelp. Hvis det er noen som ikke har full forståelse for den nødsituasjon de befinner seg i, kan et studium av den lov Gud ga israelittene ved Moses, overbevise dem om at de helt igjennom er syndere. Formålet med loven var å påvise at ikke noe menneske er rettferdig, og dessuten å hjelpe de oppriktige og søkende til å innse behovet for en gjenløser. — Gal. 3: 19, 24.
14. Hva må slike mennesker videre gjøre hvis de ønsker å komme i samfunn med Gud?
14 Rettsindige mennesker som føler et slikt behov, vil i oppriktighet og med alvor granske Bibelen og lære om den vei Gud har åpnet gjennom Kristus. Når det går opp for dem at de overhodet ikke står i noe personlig forhold til Gud, innser de også hvor skadelig synden er, og hvilket tap den har påført dem. De forstår at de faktisk er Guds fiender. Dermed ønsker de å foreta en forandring. (Rom. 5: 10) Dette fører til at de angrer og omvender seg og ber om tilgivelse. Hele tiden må de være klar over at det ikke er deres egen overlegne forstand eller godhet som fører dem framover, men at det er Gud som drar dem. De har oppfattet at de kan oppnå tilgivelse på grunnlag av Kristi sonoffer. Når de har fått kunnskap om og forståelse av Guds hensikt, gir de uttrykk for et ønske og en beslutning om å bli fullt innvigde tjenere for Gud, og de gjør denne tro og beslutning kjent for andre ved å be om å bli døpt i vann.
ET NYTT FORHOLD TIL GUD
15. Hva innebærer det når en som blir døpt, ber om en «god samvittighet»?
15 De som blir døpt, bønnfaller Gud om en god samvittighet. (1. Pet. 3: 21, NW) En «god samvittighet» vil si en samvittighet som ikke lenger tynges av skyldfølelse på grunn av tidligere synder. Det vil dessuten si at de kommer i et nytt og vennskapelig forhold til Gud og Kristus. (Joh. 15: 14, 15) Dette skjer fordi deres tro på Kristi offer fører til at de får tilgivelse for sine tidligere synder, ja, mer enn det.
16. Hvilket godt forhold til Gud får de som blir døpt og hvordan kan de opprettholde dette gode forhold?
16 La oss ta et eksempel: En forbryter blir benådet, og det blir dermed satt en strek over hans tidligere forbrytelser. Men dette betyr bare at forbryteren er tilbake ved utgangspunktet. Han har ingen sikkerhet for at han vil få ytterligere hjelp, eller for at han ikke vil bli stilt til ansvar for det gale han kan komme til å gjøre i framtiden. Men de som viser tro på Kristus, blir tatt imot som Guds venner, som Gud fortsetter å ta seg kjærlig av nå og i framtiden, helt til de til slutt blir fullkommengjort. (1. Pet. 5: 10) Så lenge de bevarer den samme tro og trofasthet, kan de be om tilgivelse for sine daglige synder og bevare dette fortrolige forhold. De må naturligvis ikke «ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den». (2. Kor. 6: 1, NW) De har ingen rett til å tro at de kan misbruke sitt gode forhold til Gud og fortsatt bevare det.
OVERLATT TIL KRISTI OMSORG
17. Hva gjør Kristus for dem som Gud har dratt til ham?
17 Hvilken situasjon befinner så et menneske seg i når Gud har dratt vedkommende til Jesus Kristus? Jesus erkjente at alle mennesker tilhører Faderen, og at de som Jehova drar, blir gitt til Jesus og overlatt til hans omsorg for at de skal vokse som kristne. (Joh. 17: 9, 10) Gud hadde gitt følgende løfte om Kristus ved profeten Jesaja: «Etter all sin møye og sjelenød skal han se lys og mettes.» (Jes. 53: 11) Jesus Kristus ventet derfor at Gud skulle la hans gjerning og offer bære frukt. Jesus sa også at Gud hadde gitt ham makt over alt kjød. (Joh. 17: 2, EN) Ved å utøve denne makt kan han beskytte dem som Gud drar til ham, og verne dem mot onde og ugudelige motstandere av sannheten. Jesus sa følgende om dem som var blitt gitt til ham: «Jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd.» (Joh. 10: 28, 29) De kristne bør derfor ikke frykte noen form for forfølgelse, sykdom, vanskeligheter eller motstand eller noe annet, ikke engang døden. — Rom. 8: 38, 39.
18. Hvordan går det med dem som trofast følger den gode Hyrde?
18 Alle som trofast følger den gode Hyrde, Jesus Kristus, kan være sikker på at de vil få evig liv. Jesus sa: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» — Joh. 3: 16.
19, 20. Hvor verdifullt er det altså å ha fortrolig samfunn med Gud?
19 Evig liv! Ikke engang hvis vi dør, er det ute med vårt håp. Jesus ga nemlig uttrykk for at det gode forhold som eksisterer mellom Sønnen og den «lille hjord», som Faderen fører til ham, er et varig og ubrytelig forhold. Han sa: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort.» — Luk. 12: 31, 32; Joh. 6: 37.
20 De som kommer til den gode Hyrde og får nyte godt av hans omsorg, kan derfor vente hjelp og veiledning på alle livets områder og ha håp om at et evig liv ligger foran dem. Hva kan da være bedre enn å komme i et godt forhold til Gud og hans Sønn? Men hvordan kan et slikt godt forhold ytre seg i det daglige liv og virkelig vise seg å være et nært, varmt og trygt forhold?